Barnehagesaken: Ordfører Isak Busch sitt svar til Rob Veldhuis

Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.

Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.  

Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?

Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.

De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.

Søker plass fra januar                  5
Søker plass fra februar                1
Søker plass fra mars                    5
Søker plass fra april                     1
Søker plass fra mai                      2

Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).

Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020

Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros.  Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.

Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.

Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.

Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.

Et av norges mest romantiske hotell

Erzscheidergården på Røros er et av hotellene som står på Nettavisen reisetips sin liste over de mest romantiske hotellene i Norge. Erzscheidergården har fått 9. plassen på listen.

– Røros er noe for seg selv, og dette strålende lille hotellet ligger særdeles godt plassert inne i den sjarmerende byen. Hotellet i seg selv er også sjarmerende, og en klar romantisk anbefaling for den som ønsker en retroinspirert romantisk aften, skriver Nettavisen om Erzscheidergården.

Britannia Hotel har fått plassen helt på toppen av listen. Hotelldirektør for Britannia Hotell er tidligere direktør for Røros Hotell, Mikael Forselius.

Formannskapet: Valg av medlemmer til utvalg og komiteer

Formannskapet i dag innstilte forslag til representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Det endelige valget foretas på kommunestyremøtet neste torsdag.

Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.

I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.

For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.

For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant.

Til Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og
sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.

Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.

Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Hilde Fjorden og Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.

Tog sørover innstilt

Toget fra Røros til Hamar, som skulle gått 08.18 er innstilt. Vy organiserer busstransport på den innstilte strekningen. Siden tog nordover var innstilt i går kveld, var Hamar Bussreiser allerede på Røros, og kjørte buss for tog sørover i dag.

– Tog fra Røros til Hamar er dessverre innstilt på grunn av personalmangel. Vi beklager dette, sier Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, til Rørosnytt.

Vy tapte anbudskonkurransen om å kjøre tog på Rørosbanen, og SJ tar over fra første juni. Blant de ansatte i Vy er det mange som er fortvilet over anbudstapet, og aktivt søker andre jobber. Bemanning kan derfor bli et problem i slutten av perioden Vy trafikkerer ruta.

Skapende ungdommer samles i Verket

Onsdag 5. februar samles skapende ungdommer i Verket Røros. Da blir Skapende ungdomsmesse – SUM 2020 arrangert. I følge arrangøren er SUM en av de viktigste bitene for opprettholdelse av entreprenørskapsånden i regionen.

Messa har blitt arrangert av Regionrådet for Fjellregionen hvert år siden 2004. Messa alternerer mellom Tynset og Røros, og tiltrekker seg om lag 150 utstillere og 1500 – 2 000 besøkende. Her stiller Fjellregionens ungdoms- og elevbedrifter sammen med næringsliv og offentlig sektor.

-Kombinasjonen av ungt og etablert næringsliv, gjør messa unik i sitt slag i Norge, sier rådgiverne Kristin Aas-Berntsen og Ørjan Lønningen.

I forbindelse med messa startes det i Fjellregionens kommuner om lag 100 elev/ungdomsbedrifter hvert år. I prosessen bygges sterke bånd til det lokale næringslivet, blant annet gjennom mentorering.

-Å delta på SUM gir ungdomsbedriftene god trening til Fylkesmessa på Hamar og øker sjansene for Gullbillett til NM. Men viktigst av alt, det gir dem inspirasjon til, og tro på at det nytter å drive entreprenørskapsarbeid. Vi tør påstå at SUM syder av ung skaperkraft og gammel erfaring, hvilket gjør det til en stor smeltedigel hvor alt kan skje, sier rådgiverne. De legger til at for å opprettholde denne satsingen er de avhengig av hjelp fra det lokale næringslivet. Årlig stiller i snitt mellom 20 og 30 bedrifter med en eller flere av sine ansatte for å vise elevene at det lar seg gjøre å starte egne bedrifter i regionen. De ønsker derfor å invitere næringslivet med på SUM 2020.


Restaurering av Rådhusgården

Siden 1939 har Rådhusgården vært Røros kommunes rådhus. I 1940 ble den fredet. Nå skal bygningen settes i stand på en håndverksmessig forsvarlig måte og tilbakeføres til originalen. Utvendig kledning skal demonteres, og gammel isolasjon fjernes. Ny kledningen skal overflatebehandles på tradisjonell måte med linoljemaling, og listverket mot sokkel og gesimstakrenne skal tilbakeføres til slik det var originalt.

Deler av arbeidet skal gjennomføres som kurs for håndverkere for å bygge kompetanse lokalt. Dette gjelder produksjon av 1700-talls listverk og montering av deler av kledningen.

Arbeidet med restaureringen er allerede i gang. Vinteren 2018/19 laget Rørosmuseet-Bygningsvernsenteret en tilstandsrapport over de eldre vinduene i Rådhuset. Fargene på panelet på gavlveggen mot Leighgaarden, over portloftet, ble undersøkt av Jon Brænne våren 2019. Dette er den eneste delen av bygningen som har original panel og som kan gi kunnskap om fargehistorikken til bygningen.

Vinteren 2018/2019 ble et felt med kledning demontert like ved porten inn til gården. Dette har gitt ny kunnskap om hvordan det originale eksteriøret har vært, og bedre kunnskap om oppbyggingen av dagens utvendige kledning på huset. Blant annet hvor mye plass det er bak kledningen.  Røros kommune har fått bistand fra blant annet arkitekt Dag Nilsen, tidligere førsteamanuensis i arkitekturhistorie og bygningsvern ved NTNU, til å utarbeide forslag til ny oppbygging av eksteriøret. Det inkluderer en forbedring av gesimstakrenna mot Bergmannsgata. En av konklusjonene fra kartleggingen er at hele kledningen mot Bergmannsgata må demonteres og at det må bygges opp en ny og bedre konstruksjon. Dette arbeidet pågår fortsatt, og kommunen venter å få de siste tegningene i slutten av januar 2020.

Sommeren 2019 ble de to murte trappene inn mot gårdsrommet satt i stand. Hoveddøra mot gata og døra inn til Borgstuggu ble satt i stand. Til våren skal dørene males.

Arbeidet med utbedring av kledningen på Rådhuset og Borgstuggu startet senhøsten 2019. Partiet mot Proviantskriverveta er det som sannsynligvis vil bli satt i stand først. Den nåværende panelet på denne delen av bygningen stammer trolig fra 1960-tallet. Planen er å tilbakeføre kledningen til slik den var originalt.

Informasjon om restaureringen er lagt ut på Røros kommune sin hjemmeside.

Klar for et år i Sør-Afrika

I disse dager reiser Linn Charlotte Jamt (29) til Sør-Afrika som misjonær. Hun har vært ute seks ganger tidligere, men ikke over så lang tid som denne gangen. 

Opprinnelig kommer Linn Charlotte fra Oslo. Familien flyttet til Røros da hun var åtte år gammel, så hun kaller seg rørosing. De siste årene har Linn Charlotte bodd på Tynset, der har hun drevet Tron Ungdomssenter, før hun utdannet seg til barnehagelærer. Nå har hun sluttet i yrket og reiser ut i verden som misjonær. I høst solgte hun bilen og er klar for et år i Sør-Afrika. Hun skal til et lite sted som heter Greytown, som ligger to timer unna Durban.

– Det er litt som Røros og Tynset, bare i Afrika. Det er ikke så veldig stort, det er på landsbygda. Men det er litt som å reise tilbake i tid. Akkurat der jeg bor i Greytown er det en by, så her har du alt. Men bare du reiser en eller to mil unna så kommer du til jordhytter og fyring midt på gulvet; Mye fattigdom, sier Linn Charlotte Jamt.

Besteforeldrene var aktive innenfor Pinsemisjonen. Da Linn Charlotte var 11 år gammel fikk hun en reise av mormor og morfar. På reisen møtte hun misjonær Elin Nordby. Linn Charlotte fikk se hennes arbeid og det hun gjorde. Så kom Linn Charlotte tilbake til Norge, og tenkte ikke mer på det at det var dette hun skulle gjøre videre.

Folkehøyskole

Linn Charlotte har gått på Hedmarktoppen Folkehøyskole. Gjennom skolen var hun ute å besøkte et land med bistand i en måned. Hun tenkte at dette hadde hun lyst til å gjøre mer av. Ta to måneder et sted. Hun tok kontakt med Elin Nordby, og reiste til henne i to måneder. Etter det ballet det bare på seg.

– Jeg opplevde at det er jo her jeg skal være. Nå er alt gått i boks, så jeg er på vei dit, sier hun.

I høst var hun ute en liten tur da huset som hun skal bo i ble bygd. Linn Charlotte skal bo sammen med Elin Nordby, som er blitt 70 år gammel. Elin har drevet misjonsarbeid der i 24 år. Linn Charlotte skal hjelpe til med arbeidet, og ta over det på sikt. Arbeidet består i å hjelpe foreldreløse og fattige barn på bygda og følge dem opp.

– Vi jobber ute på landsbygda med å følge opp, om de kan bo hos mor eller fra. Om de bor hos besteforeldre så følger vi opp med mat, for å komme seg på helseklinikk og skole, sier Linn Charlotte. Hun legger til at skolen er gratis, men skoleuniform koster. Det er ikke så veldig gode skoler. Elevene må bestå hvert år for å komme til neste klasse. Det er eksamen fra første klasse. Ofre er ikke barna mer enn fire år gamle da de starter på skolen. De har hørt at det er veldig viktig med utdannelse og komme i gang tidlig. Linn Charlotte synes det er litt trist, det er viktig med lek.

– Vi er der og hjelper dem. Vi har menigheter på flere steder, der det også er leksehjelp og barnehage, så vi kan følge dem opp. Gjennom leksehjelpen har alle bestått i år. Barna har hatt sommerferie mens jeg har vært her, så begynner de på nytt skoleår når jeg kommer ned, sier Linn Charlotte.

Kultur og miljø

Det er et helt annet miljø og kultur i Sør-Afrika enn her hjemme i Norge. Linn Charlotte skal ikke til Sør-Afrika for å få norsk kultur dit, men hun skal prøve å forstå dem på best mulig måte.

– Sør-Afrika er et I-land der det er mye som fungerer. Det var der den første hjerteoperasjonen ble utført. Men det er så korrupt. De som egentlig skulle hatt får ikke, og dermed er det et land med store forskjeller. Du ser folk rundt deg som er veldig, veldig rik, har store tomter og mange flotte biler, og rett ved siden av er det et skur, der det bor noen som ikke har penger til mat engang, sier Linn Charlotte.

Gjennom tid har kommunen bygd nye boliger slik at alle skal få et hjem, et lite murhus. Men det er ikke alltid de faller til de som skal ha husene, de kommer til folk som heller leier ut.

– Det er nettopp bygd opp et stort sted med mange like hus bortover. Det er lagt inn rør og elektrisitet i huset, i det ene rommet. Rett før folk skulle flytte inn var alle rør og ledninger stjålet. Det er et land med høy kriminalitet og voldtekt, forteller Linn Charlotte.

Det er ikke trygt å være Linn Charlotte i Sør-Afrika. Det lyser «minibank» av henne, og i tillegg er hun kvinne. Hun bor med høye gjerder rundt seg. Hun kan ikke reise ut uten å ha noen med seg eller kjøre bil, så hun føler seg trygg når hun er der. Linn Charlotte har vært der flere ganger og befolkningen er blitt kjent med henne og vet hvem hun er. Befolkningen ser det arbeidet som Elin Nordby har gjort, og er veldig takknemlig for det. Derfor er det mange som beskytter Linn Charlotte.

Tre år

Denne uken reiser Linn Charlotte nedover til Sør-Afrika, og blir der frem til mars neste år. Hun har lagt et løp på tre år, men ser for seg flere år som misjonær enn det. I første omgang har hun visum for tre år, og må søke på nytt etter det. Det er dette hun ønsker å holde på med, men kunne ikke gjort det dersom hun ikke hadde fått hjelp og støtte fra Norge. Her har hun flere støttemuligheter og enkeltpersoner som gjøre det mulig at hun kan være der nede. Ellers hadde det bare blitt et år og så tilbake og jobbe.

– Det er mange her som gjøre mye der nede, sier Linn Charlotte. Hun vet hva hun går til siden hun har vært der flere ganger tidligere.

Linn Charlotte og misjonær Gunvor Westgård har vært i samme menighet og hatt god kontakt i gjennom årene. Men det er en annen tid å reise ut i nå enn da Gunvor reiste ut for 50 år siden. Linn Charlotte kan sitte på Facetime og ringe hjem til familien, og ha dem nær. Og hjem er ikke lenger enn et døgns flyreise unna. Da Gunvor reiste ut første gang, var hun flere uker på båt, og hun var ute i fire år. Da hun dro ut visste hun ikke om hun noen gang kom tilbake til Norge.

– Gunvor har alltid vært en god venninne å ha, jeg har vært flere ganger hos henne. Så jeg har hørt om det arbeidet også. Det har nok vært med på å forme at jeg skal ut, sier Linn Charlotte.

– Jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon, men jeg kan nok aldri helt sette meg inn i deres situasjon, fordi jeg har jo et nettverk. Dersom det skjer noe så tar de meg ut fra landet, mens de har ikke et slik nettverk, men det er det vi prøver å være for dem da. Det arbeidet vi gjør med å være deres nettverk, sier Linn Charlotte. Hun legger til at det er et veldig gjestfritt og åpent folk. Det lille de har er de glade for. 

Røros kommune: Ikke gode nok svar på tilsyn

Røros kommune må sende nye og bedre svar til Arbeidstilsynet etter tilsynet av kommunen i august.

Røros kommune har frist til 20. januar for å forbedre rutinene når det gjelder kontroll av leverandørers lønns- og arbeidsvilkår, og krav til opplysninger i kunngjøringer eller konkurransegrunnlag og om krav til dokumentasjon på forespørsel.

Kommunens svar på påleggene som ble sendt arbeidstilsynet den 10. september og 18. november er ikke funnet av arbeidstilsynet å oppfylle kravene.    

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 6 tredje ledd jf første ledd fastsetter at konkurransegrunnlag eller kunngjøring skal inneholde informasjon om at det vil stilles krav til dokumentasjon av at krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.

For å oppfylle kravene og at påleggene skal lukkes må arbeidstilsynet motta innen 20. januar ha mottatt følgende.

Pålegg – Offentlig oppdragsgiver – krav til opplysninger i kunngjøringer eller konkurransegrunnlag.

– Kopi av konkurransegrunnlag for tjenestekontrakt som viser at oppdragsgiver opplyser om i kunngjøringer eller konkurransegrunnlag at det vil stilles krav til at lønns- og arbeidsvilkår dokumenteres og eventuelle brudd vil sanksjoneres, sitat brev fra Arbeidstilsynet til Røros kommune.

Pålegg – Offentlig oppdragsgiver – krav til dokumentasjon på forespørsel

– Kopi av en tjenestekontrakt der oppdragsgiver stiller krav om innsending av dokumentasjon på forespørsel, sitat brev fra Arbeidstilsynet til Røros kommune.

Pålegg – Offentlig oppdragsgiver – kontroll   

– Rutine for kontroll med leverandørers lønns- og arbeidsvilkår, og beskrivelse av hvordan denne vil implementeres i de ulike delene av kommunen, sitat brev fra Arbeidstilsynet til Røros kommune.

Nye hovedsponsorer i Femundløpet

Outdoormotor Tynset  AS og CF Moto går inn som nye hovedsponsorer i Femundløpet. De to firmaene går inn med penger og utstyr. Hovedsponsorene går også inn med rabatt til alle frivillige og deltakere som ønsker å kjøpe ATV eller UTV fra CF Moto, på henholdsvis fem og sju prosent. 

Outdoormotor Tynset, tidligere Tynset Bil & MC og deres leverandør CF Moto har valgt å gå inn som ny hovedsamarbeidspartner i Femundløpet 2020.

– Tynset Bil & MC har jo vært med på laget i mange år, og CF Moto kom inn som sponsor første gang i 2019-løpet. I år inngår vi en avtale som er vesentlig høyere, både i kontanttilførsel og i form av premier. I år blir det ATV i premie både til vinneren av F650 og F450. Bare det er store verdier, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll. 

Rabattering til involverte i løpet er ment å øke engasjement og loajalitet.

– Vi ønsker å gi en grei rabatt til alle som er involverte i løpet, og ønsker å benytte seg av muligheten. Det er viktig for oss å ikke bare være med og finansiere løpet, men også gi noe tilbake til deltakere og frivillige. Det er morsomt å være med, og Femundløpet setter regionen vår på kartet. Det er fint for hele næringslivet, og det er mye trafikk i hele området i den perioden. Det gir ringvirkninger til alle, sier Nilsen. 

Jon Anders Kokkvoll er også enormt takknemlig for å ha friluftskjøretøyforhandleren med på laget videre. 

– Outdoormotor Tynset og CF Moto er sammen om dette, og det er ikke å legge skjul på at det er et vesentlig bidrag til å arrangere Femundløpet. De passer også godt inn i vår visjon og strategi å samarbeide med. At de i tillegg er lokale er bare en bonus, sier Kokkvoll.

Snart premiere på Nye Rødruss Skole

Førstkommende torsdag, 16. januar er det premiere på årets russerevy. Revyen har fått navnet «Nye Rødruss Skole». Publikum får bli med inn i skolehverdagen på nye Røros Videregående skole, der tekniske duppedingser, dobesøk og intriger finner sted. Russen gir også publikum skråblikk på viktige hendelser som har funnet sted i Bergstaden det siste året, samt møter med lokale kjendiser og bedrifter.

Russen er klar for å innta Nye Rødruss Skole og vise den fram for alt den er verdt. Regissører for årets russerevy er Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes Røste.

I går flyttet russen inn på Storstuggu, og den siste finpussen til premieren er i gang. Russ Norvald Sundan Meland, sier at de siste dagene før premieren er hektiske.

Norvald Sundan Meland ble intervjuet av Tove Østby.

Russerevyen Nye Rødruss Skole skal ha tre forestillinger på Storstuggu i løpet av dennne uken.