Slider

Populær elgbørs

av

Pressemelding fra Statskog:

Flere tusen elgjegere i gang på Statskogs eiendommer. Svært mange følger spent med fra sofakroken.

Digitaliserte rapporteringssystemer hos Statskog har forenklet systemet rundt jakta. De samme tallene kan selskapet bruke til å gi alle innsyn i elgfall på fellesskapets grunn.

Flere millioner oppslag

– Hver sesong er det faktisk flere millioner av oppslag i børsen. Antall unike brukere vet vi ikke, men aktiviteten på børsen er høy, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

Elgbørsen viser hvor det skytes elg og hvilke typer dyr som faller. Fra skudd til visning på børsen tar det gjerne noen timer, særlig dersom jegerne er ute av mobildekning.

Alltid diskusjoner

Norge har verdens tetteste elgstamme, og jegerne bidrar til å regulere bestandsutviklingen gjennom den årlige jakta. Gjennomsnittlig slaktevekt på elgen er om lag 135 kilo. Statskogs jegere skaffer over 200 tonn prima viltkjøtt i løpet av høsten.

– Det er alltid diskusjoner rundt elgforvaltning, og åpenhet gjennom elgbørsen vår er bare positivt, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Veien til børsen

Elgbørsen finner du på http://elgbors.statskog.no. I tillegg til å vise området hvor elgen er felt, kommer det også informasjon om type dyr og vekt. 

2016: Nakenfotografering ved kirkekontoret

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2016.

Pornomodell og skuespiller Samantha Bentley har gjennomført nakenfotografering i Røros sentrum i natt til i dag. Gatene på Røros er kulisser i fotoserien, som blant annet er tatt ved kirkekontoret.

– Norge er mitt favorittland, og Røros må være et av verdens vakreste steder. Vi er på en runde i Norge nå, og tar bilder. Det var fint å ha en foto-shoot på Røros, selv om det var litt kaldt, sier Samantha Bentley til Rørosnytt.

SamanthaSamantha Bentley har jobbet som pornoskuespiller siden 2010. Hun har spilt inn en lang rekke pornofilmer, og er kjent i bransjen som en av de skuespillerne som går lengst. Hennes filmer er lastet ned fra nettet 23 millioner ganger. Hun har mottatt en rekke priser som pornoskuespiller.

Samantha Bentley har også hatt en rolle i de to siste sesongene av Game of Thrones.  I en berømt scene i Game of Thrones, går hun i en kjole som ikke når helt ned til rumpa.

Opptredenen på Røros i 2016 ble den siste som pornoskuespiller for Samantha Bentley. Hun har nå stiftet familie, og skriver en blogg der temaet er livet som småbarnsmor. Her er det mann og barn som er mest avbildet. Hun satser ellers på musikk, og har komponert sanger som er nominert til priser.

2015: Trailer kjørte inn i NM løypa

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest det NM-året 2015.

En trailer kjørte rett inn i NM-løypa nå i ettermiddag. Løypa krysser riksvei 30, ved Fjellheimen. Der er det bygd opp en solid såle for skiløypene. Traileren kjørte seg fast på løypa, men kom seg løs etter ei stund.

Veien er stengt under NM. Det er skiltet omkjøring, og satt opp fysiske sperringer. Det var tydeligvis ikke nok, for å få føreren av traileren til å velge en annen vei.

Åpner avdeling i Hattfjelldal

av

Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.

I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.

Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.

Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.

2014: Sang-sjokk på Rema

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2014.

Se hva som skjedde på Rema 1000 i ettermiddag:

https://vimeo.com/113100737

Dette ble starten på en sangkarriere for Nils Martin Tidemann, som siden dette har sunget i røros sangforening.

60 år i dag

av

I dag, 25. september er det 60 år siden biskop Arne Fjellbu vigslet Hitterdal kapell. Under gudstjenesten som skal være 20. oktober blir det en enkel markering av jubileet.

Arkitekt for kapellet var John Tverdahl. Kirkerommet har plass til 100 personer. Altertavlen og øvrig dekor i kirken er utført av Roar Matheson Bye. Over kordøren henger et krusifiks fra Italia fra 1700-tallet.

Åpen kirke

I sommer har det vært åpen kirke i Hitterdal kapell. Alle søndagene i juli har kapellet vært åpent for publikum. De fleste som var innom ønsket å se kapellet innvendig. En person har vært tilstede for å fortelle om kapellet. Det var også mulighet for de som ønsket en stille stund å sette seg ned i en av benkene, samt tenne et lys i lysgloben.

Peder Angel i Norske Talenter

av

Førstkommende fredag er Peder Angel Lundquist Langen en av deltakerne i Norske Talenter på TV2. Det var et veddemål som førte til at Peder Angel meldte seg på Norske Talenter.

Peder Angel synes det var kjempe gøy å være på audition til Norske Talenter.

-Du får møte mange nye folk som har andre forskjellige talenter. Det er kjempe koselig, sier han.

Peder Angel sin audition som vises på fredag ble tatt opp i april. Det er ikke mulig for seerne å stemme på deltakerne enda, det er det først i semifinalen. Nå er det dommerne som avgjør hvem som går videre.

– Dersom jeg kommer meg til semifinale så kan folk begynne å stemme på meg, sier Peder Angel, som synes det var gøy å stå på scenen i Norske Talenter. Han var spent på hva dommerne sa etter at han hadde opptrådt.

Peder Angel Lundquist Langen. Foto: Michael Schult Ulriksen/Norske Talenter

Takker parkeringsvakt Korssjøen

av

Da Frøydis Korssjøen ringte Ellen E. Thoen lørdag morgen ante hun uråd. Bilen hennes sto parkert i Bergmannsgata, og om kort tid skulle det strømme folk til Barnas lørdag. Bilen måtte flyttes var beskjeden, og Ellen befant seg i Oslo. En reservenøkkel gjemt i en hundebæsjpose i en vedstabel, og en meget servicevennlig parkeringsbetjent ble redningen.

Frøydis Korssjøen.

– Kanskje ikke helt vanlig prosedyre for oss, men det er bare fint å bidra litt ekstra service for Barnas lørdag, sier parkeringsvakt Frøydis Korssjøen til Rørosnytt

Ellen E. Thoen har drevet Pensjonatet Frøyas hus i Ålengården de siste 16 årene. Hun har beboerrett til parkering i sentrumsgatene.

Epledagen – en dag for å feire de norske eplene

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.

Norsk frukt trass i engelsklydende navn

Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.

Kort sesong

Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.

Sundt og godt

Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.

Epletips

  • Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
  • Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
  • Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
  • Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
  • Eplet bør lagres i kjøleskap.
  • Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.

Jaktlue for sikkerhetsskyld

av

Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.

– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Til tusenvis av jegere

Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.

– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.

Avverger ulykker

De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin. 

– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.

Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.