Kommunedirektøren går inn for at 180.000 kroner gis i støtte fra kommunens næringsfond til utarbeidelse av ny landbruksplan. Planen skal omfatte jordbruk og reindrift. Forslaget fra Kommunedirektøren er i samsvar med tidligere vedtak i Formannskapet.
I saksutredningen heter det at «Røros er en lokalmathovedstad med de forpliktelser dette gir, og det er viktig at satsningen opprettholdes for å kunne beholde denne statusen. Dette gjøres med et levedyktig og bærekraftig landbruk både i form av miljø og økonomi. Ringvirkningene fra landbruket er store, og ser man dette sammen med bl.a. industriell produksjon, lokalmathovedstad, reiseliv osv., så er dette noe som genererer et stort antall arbeidsplasser på Røros».
Formannskapet behandler saken i sitt møte 6. februar.
Neste skoleår får Røros Videregående skole et nytt programområde; frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. I den forbindelse starter skolen et samarbeidsprosjekt med blomsterbransjen på Røros. Denne uken har Atelier fjellpryd og Bergstadbuketten vært på besøk på skolen, og hatt et samarbeid med elevene som i dag går vg1 Design og håndverk.
Lene Smestu fra Atelier fjellpryd var på besøk hos Design og håndverksklassen i går. Med det nye tilbudet ved Røros Videregående skole, blir det mulighet til at Lene får lære elevene om blomstenes muligheter.
https://vimeo.com/388003050
Lærer på Design og håndverk, Anita Nordbrekken og blomsterdekoratør hos Atelier Fjellpryd, Lene Smestu.
Lærer på Design og håndverk, Anita Nordbrekken synes det var artig å ha et prosjekt sammen med næringslivet. Lene kom med blomster og forskjellige materialer til skolen dagen før. I løpet av skoledagen har elevene laget en fancy bukett og en stor bohemsk bukett, i vårlige farger. I tillegg har de laget blomsterkrans til å ha på hodet, og pyntet håret på dukker. Elevene fikk dermed kjenne på forskjellige materialer. Ikke bare en type. Lene hadde med mye blomster til skolen. Hun tror at elevene koset seg da de jobbet med blomstene.
Foto: Tove Østby
– De har nå gjort det jeg har sagt at de skal gjøre, og det virker som en interesse. Det er veldig bra, sier Lene, som brenner for faget sitt og ønsker at andre ungdommer skal se at det er mange muligheter.
Lene har jobbet med blomster i 15 år. Det å jobbe med blomster gir henne muligheten til å være kreativ.
– Jeg får utfordret meg hver dag selv. Hver dag er forskjellig. Vi har både brud og sorg, og scenedekor, det er mye vi kan gjøre. Det er veldig artig, sier hun.
Lærling
Atelier Fjellpryd tar imot lærlinger, og kanskje blir ei av jentene som Lene møtte på skolen lærling hos dem en gang i fremtiden.
Lærer Anita synes det er spennende å jobbe med blomster. De har ikke gjort det tidligere på Design og håndverk, selv om det har vært en mulighet videre fra studiet.
– Fra neste år skal vi jo bruke tid på å fordype oss mer i blomsterfaget, sier Anita.
Blomsterskap
Blomsterskapet. Foto: Tove Østby
Et stort blomsterskap er allerede på plass på skolen. Det kom på plass i forbindelse med byggingen av ny skolen, da det var klart at det nye tilbudet med blomsterdekorasjon kom til skolen fra neste skoleår.
Anita har vært rundt hos 10.trinn på skolene og informert og det nye tilbudet. Nå håper hun at det er mange som søker programområdet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign på Røros Videregående skole.
Elevene synes det var morsomt og kreativt å jobbe med blomster.
– Vi fikk prøvd litt forskjellig, og har sett at det er mer med det å holde på med blomster enn bare lage buketter, sier elevene.
En av elevene ønske om å jobbe med blomster i fremtiden. Hun liker å jobbe med hendene, og hun liker blomster. I tillegg er hun veldig glad i farger.
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten støtter Røros Pride. Helsesykepleiere og legen som jobber på helsestasjonen er opptatt av barnas psykiske helse.
– Det å være synlig og lage et opplegg rundt Pride-uken vil være veldig viktig, for å vise at vi er tilstede for barn og unge som har lyst til å prate om det med kjønnsidentitet, og følelser rundt det om å kanskje føle seg homofil, lesbisk og usikker på hvilke følelser det her er. Komme med litt informasjon om akkurat det, og bare vise at vi er tilstede og støtter opp om likeverd i mennesket, sier helsesykepleier ved Røros Helsestasjon, Elisabeth Undhjem.
Skolene
Den uken Pride er skal helsesykepleierne som har ansvaret for skolene fra 1. trinn til videregående, ha et undervisningsopplegg på skolene. De skal snakke om Pride og likeverd. På helsestasjonen blir også Pride markert.
– Vi har med en mannlig lege som jobber på helsestasjonen for ungdom, som også skal være involvert i Pride-uka, sier Elisabeth.
Spørsmål
Helsestasjonen får spørsmål om Pride-temaet.
– Vi som jobber i skolehelsetjenesten har noe som kalles for «Åpen dør». Det er barn som kommer og lurer på at man er forelsket i en gutt og så er man en gutt selv. Er dette normalt? Er det her noe som vil gå over? Noen kommer med spørsmål i forhold til at man ikke føler seg vel i den kroppen man har. Vi snakker litt rundt det, og prøver å normalisere det på best mulig måte. At følelser gitt det her med identitet, kjønn og kropp, det er normalt. Vi vil være med på å ufarliggjøre det, sier Undhjem.
Glad
Leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes er glad for at helsestasjonen støtter Pride. Helsesykepleierne og legen har en unik mulighet til å møte alle fra 0 – 20 år. Alle ungdommene og barna i skolen og på helsestasjonen.
Hans Oddvar synes at de som jobber på helstasjonen er flinke til å snakke med barn og unge om temaet, som for noen er vanskelig å ta opp. Men på helsestasjonen er muligheten, og det er Stuenes kjempeglad for, og at de ønsker å bidra inn i Pride og hjelpe med dette.
Hans Oddvar tror at det er kjempeviktig at helsestasjonen er med.
– Det er helse, og det med psykisk helse. Alle kjenner til helsetasjonen og vet arbeidet de står for. Jeg tenker det er en veldig god og bra samarbeidspartner under den uka, sier Hans Oddvar Stuenes. Røros Pride blir arrangert 25. – 31. mai i år.
Gry Kristin Holden, Bjørg Todalshaug, Hans Oddvar Stuenes, Kristine Røttereng, Marius Kaland og Elisabeth Undhjem. Foto: Tove Østby
Resolusjon til årsmøtet i Trøndelag Høyre fra Røros Høyre:
«Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det, dette er god distriktspolitikk», Røros Høyre
I Røros Kommune opplever vi, i tråd til mange andre distriktskommuner i Norges land, utfordringer med befolkningsutviklingen. Særlig den prognostiserte befolkningssammensetningen for distriktskommunene og spesiell den for Røros bekymrer oss. Vi er likevel så heldig at det fødes ca. 50 barn per år i Røros. Noen foreldre klarer å treffe bra med fødselsdatoen, andre er langt mindre heldig.
Det er nemlig slik at fødselsdagen avgjør når barna har rett til barnehageplass! Er barna født i perioden januar – juli har barna ikke rett før 15. august året etter. Økonomien i en distriktskommune er dessverre ikke slik at tjenestene som tilbys innbyggere kan overgå det lovpålagte. Slik er det også på Røros, lovkravet oppfylles og ikke mer. Men dette fører til store utfordringer for foreldrene og kommunen; ventelister, ulønnet permisjon og utfordringer på arbeidsplassen. I tillegg er alternative løsninger vanskelig å finne i en relativ liten kommune. Alt i alt fører dette til at fraflytting øker eller i beste fall, tilflytting uteblir.
Derfor vil Røros Høyre:
Lovfeste barnehageplass fra og med at barna fyller ett år uavhengig av måneden barna er født i.
At overføringene til kommunene økes tilsvarende kostnadsøkningen for å sikre 1-åringene barnehageplass.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil arbeide for en tredobling av Kulturminnefondet. I dag besøkte stortingsrepresentanten Kulturminnefondet sammen ved varaordfører Christian Elgaaen. Haltbrekken begrunner forslaget med at fondet i dag bare kan innvilge omlag en tredjedel av søknadene som kommer inn.
https://vimeo.com/388263223
Simen Bjørgen liker forslaget fra SV, og sier en så stor økning i fondet ville gitt mye igjen for pengene.
https://vimeo.com/388265562
Kulturminnefondet har i dag 130 millioner å dele ut. Summen på søknadene kommer trolig opp mot 400 millioner kroner. Pengene fra fondet utløser store investeringer fra private, og tilskudd også fra andre instanser.
Kulturminnefondet har nå 19 ansatte, og to av dem er i 80% stilling etter eget ønske. Staben utvides nå med to stillinger, slik at det snart vil være 21 ansatte.
Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.
-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.
Påsøndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.
-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Drømmefanger
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Materialer
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
Farger
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Vårslepp
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.
Hjem til jul sesong 1 hadde premiere i parken under julemarkedet.
Foto: Tove Østby
En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.
The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.
En mann bosatt i England, er dømt til 90 dagers fengsel etter en voldsepisode utenfor Nilsenhjørnet 02.00 natt til Søndag 10. desember 2017. Voldshendelsen ble filmet, og video ligger litt lengre ned i saken.
Som videoen viser, sparket den dømte en en mann bosatt på Røros, slik at han mistet bevisstheten og pådro seg en hjernerystelse. Han ble i ettertid sykemeldt i en uke.
https://vimeo.com/247955056
Video anonymt tilsendt Rørosnytt.
Den dømte har i følge dommen ikke samarbeidet med politiet i etterforskningen, og møtte heller ikke i retten.
Politiet etterlyste vitner til hendelsen, og gjennomførte etterforskningen uten samarbeid fra den nå dømte mannen. Mannen møtte heller ikke i retten, og retten avsa kjennelse om at hovedforhandlingen skulle fremmes i tiltaltes fravær. Retten fant hendelsesforløp bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, og avsa dom. Dom uten tiltalte til stede i slike saker, er svært uvanlig i Norge.
I dommen fremgår det at tiltalte befant seg på Røros, for å administrerte en salgsbod satt opp i forbindelse med julemarkedet. Han administrerte boden sammen med to bekjente, hvorav den ene vitnet i rettsaken. Etter at julemarkedet stengte, dro tiltalte og de to bekjente etter hvert til et diskotek i Røros sentrum. Tiltalte inntok alkohol.
Fornærmede ville hjelpe
Omtrent klokken 02:00, natt til søndag befant tiltalte og de to bekjente seg på gaten utenfor diskoteket. Tiltalte kom her i klammeri med en person som håndterte en sparkstøtting. Tiltalte dyttet vedkommende slik at han falt overende over sparkstøttingen. Fornærmede kom da straks til stedet. Han dyttet tiltalte bort fra vedkommende som lå over sparkstøttingen, og ville hjelpe ham opp. Deretter skjedde det som vises på videoen.
Retten dømte tiltalte til fengsel i 90 dager. Han er også dømt til å betale 15.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede. Den dømte befinner seg i Storbritannia. Personer som er siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak, kan etterlyses av norsk politi enten via Interpol med tanke på pågripelse og utlevering til Norge.
I dag er det tre uker til Rørosmartnan 2020 åpner. Årets martna er nr. 167 i rekken. Martnassjef Lillian Sandnes håper at det blir solskinn på Malmplassen også tirsdag 18. februar, slik som det var midt på dagen i dag.
https://vimeo.com/387704951
Martnassjef Lillian Sandnes ble intervjuet av Tove Østby
– Vi har kontroll på det som vi kan ha kontroll på. Jeg føler at vi er i rute, men det er klart at det er veldig mye detaljer som skal på plass nå de siste tre ukene, sier martnassjefen.
Snø til amfi og snøscene. Foto: Tove Østby
I disse dager blir det kjørt snø til Malmplassen. Av snøen skal det lages både snøscene og snøamfi, som skal være ferdig til åpningsdagen, når 90 hesteekvipasjer skal kjøre inn på Malmplassen, under åpningsseremonien.
Hvem som skal åpne Rørosmartnan 2020 er fortsatt et stort spørsmål, etter at det ble endringer i Regjeringen. Torbjørn Røe Isaksen hadde takket ja til oppdraget tidlig i fjor høst.
– Vi venter faktisk på beskjed om hvordan det blir, sier Lillian. Kanskje blir det ordfører Isak V. Busch som både ønsker velkommen til årets martna og som åpner den.
Rørosmartnan er tradisjon, handel, kultur og folkefest. Konserter, musikk, spell og dans blir det over alt under årets martna, slik som det pleier å være. Bakgårdene er oppe. Hver kveld blir det forskjellige konserter i Røros kirke.
Snart skal snøhaugen på Malmplassen bli til snøamfi og snøscene. Foto: Tove Østby
