Slider

Svindlere tar seg inn til eldre

av

Politiet har fått melding om at det fredag 7.3.25 ca kl 18:30 har vært minst fire tilfeller der selgere har tatt seg inn til eldre på Røros. De har fremvist tegninger som de ønsker å selge, og gått inn i leilighetene og tatt kontakt. I det ene tilfellet, har selgeren gått rundt i huset og sett seg om. I det andre tilfellet ba selgeren om å få låne toalettet. Det var en kvinne og en mann som var ute på fredag kveld. Kvinnen var iført en mørk jakke eller kåpe som gikk ned til knærne, og ei lue med ei hvit stripe rundt på kanten. Mannen var helt sortkledd.

Det er ikke meldt om noe som er stjålet fra leilighetene. Politiet har en bekymring om at omfanget av en slik type virksomhet vil øke.

Fremgangsmåten er at de helst oppsøker eldre mennesker, vil selge tegninger eller andre gjenstander. I tillegg ønsker de å låne toalettet for å få tilgang til badet der de kan få tilgang til både medisiner, smykker eller andre verdisaker. 

Politiet er interessert i å komme i kontakt med vitner som har observasjoner av disse personene, og eventuelt et kjøretøy. Det er ingen sikker observasjon av kjøretøy, men politiet utelukker ikke at de kjørte en mørk stor kassebil. 

Tips til politiet kan gis på tlf 02800 eller 47979724.

Stenges en periode

av

Veiledningssenteret ved NAV Røros, Os og Holtålen i Kjerkgata 15 vil holde stengt fra mandag 17. mars og i ca to måneder framover. Lokalene skal bygges om slik at de holder NAV sine krav til sikkerhet.

NAV er fortsatt tilgjengelig digitalt og på telefon alle virkedager mellom 09.00 og 15.00. Det oppfordres til bruk av «ditt Nav» på www.nav.no. Dette krever innlogging med BankID.

Det kan søkes om økonomisk sosialhjelp digitalt på NAVs nettsider. De som trenger å komme i kontakt med NAV eller for å få en avtale. ta kontakt på vakttelefon 46906249 for å få en avtale.

Dette betyr at alle avtaler med NAV i utgangspunktet blir telefonmøter eller videomøter i denne perioden.

Klare for landsmøte

av

Hilde Danielsen og Christian Elgåen er klar for landsmøte i SV, som er i Oslo i helga. Begge er delegater til møtet. På møtet er det ventet at Rørosvenn Lars Haltbrekken blir valgt som SVs nye nestleder.

– Jeg gleder meg stort til å kunne diskutere vår politikk, og få på plass et arbeidsprogram som vil være vårt verktøy inn i valgkampen. Med et høyt arbeidstempo som er på landsmøtet, så er det også det å treffe våre politiske kamerater alltid et høydepunkt. Vi trenger slik politisk påfyll før vi starter valgkampen for alvor, sier Hilde Danielsen.

Hilde Danielsen er første vara til Stortinget, og hun har møtt en rekke ganger som var for Lars Haltbrekken. Varaordfører Christian Elgåen sier flere viktige saker for Røros skal opp på møtet.

Landsmøtet i helga er en utrolig viktig møteplass for å vedta politikk og kjempe for saker som vi er opptatt av. Landsmøter består av lange dager, mange forslag og mye folk, men det er utrolig givende, sier Christian Elgaaen. I år vil jeg være opptatt av både jernbane, kommuneøkonomi og gode økonomiske vilkår for verdensarvstedene i Norge, sier Christian Elgåen.

Både Danielsen og Elgaaen ser fram til å stemme på Lars Haltbrekken som ny nestleder i SV. Han er enstemmig innstilt av valgkomiteen.

– Lars vil bli en god nestleder for SV. Han er en profilert og solid miljøpolitiker, men han ivaretar også andre sentrale saker for SV på en veldig bra måte. I saker som har stor betydning for vår region har han et stort engasjement for både Rørosbanen og den meningsløse utkastelsen av vår innbygger Nagga Hailemichael, for å nevne to eksempler. Det er helt nødvendig med gode forbindelser mellom lokalpolitikere og stortingspolitikere for å få gjennomslag for saker, sier de to i en felles uttalelse til Rørosnytt.

Sommer i Bakgården med Tre små kinesere

av

Lørdag 28. juni kommer Tre Små Kinesere til Røros for å spille intimkonsert i Lars-Persa-Gården, en av Røros fineste bakgårdsperler.

Bakgårdskonsert. Foto: Røros Konserter

Sommer i Bakgården 
Sommer i Bakgården ble arrangert for første gang i fjor sommer, hvor Røros Konserter arrangerte sine første konserter utendørs i Lars-Persa-Gården. Begge kveldene ble en stor suksess med utsolgte konserter med Sondre Lerche og Anders Jektvik. 

I år blir det nye konserter å samme sted, den idylliske Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå.

Første artist som er klar er selveste visemestrene i Tre Små Kinesere, skriver Røros Konserter i en pressemelding.


Tre Små Kinesere
Kineseran har holdt det gående helt siden 1988 og har med låter som Soleplassland, Klassebildet, Hjertemedisin og dørstokkmila skrevet et godt stykke norsk musikkhistorie. 

Stadig flere oppdager musikkskattene til Tre Små Kinesere som har hatt litt av et comeback de siste årene. Etter at de slapp albumet ««Nærbilda av oss» i 2023 har de turnert over hele Norge, hatt utsolgt konsert i Trondheims storstue Olavshallen med Trondheimsolistene, og 25.000 publikum kom på deres VM-konsert på Torget nå nylig. 

Når de kommer til Røros blir det i et mer intimt og eksklusivt format, hvor de skal fylle Lars-Persa-Gården med sitt varme og akustiske lydbilde, lune tekster på Trondheimsdialekt og en solid dose «tullprat» og gode historier mellom låtene i regi Ulf Risnes. 

Røros Konserter ønsker velkommen til en unik konsert i unike omgivelser. Det er 250 billetter som legges ut for salg. 18 års aldersgrense og servering. Det er både sitte- og ståplasser i bakgården.

Sommer i Bakgården. Foto: Røros Konserter

Førerkortbeslag etter kontroll

av

Politiet har gjennomført en trafikkontroll i Røros sentrum i går kveld og i natt. Ved midnatt ble en mann i førtiårene målt til 79 kilometer i timen i 50-sonen. Mannen fikk førerkortet beslaglagt. Grensen for førerkortbeslag er 76 kilometer i timen i 50-sone.

Utgangspunktet her er at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr veibane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt. I mørket, dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser.

Beltebilen – ein viktig del av kulturarven vår

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk kulturminnefond

Beltebilen har vore eit viktig framkomstmiddel i Noreg, særleg i snørike område og på utilgjengelege strekningar i høgfjellet. Dette er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv, som må takast vare på gjennom aktiv bruk.

Frå dei første beltedrivne kjøretøya tidleg på 1900-talet til dei ikoniske Bombardier Muskeg – og Snow-Trac-modellane, har desse farkostane vore uunnverlege for transport av folk og varer i krevjande vinterlandskap. Dei har vore nytta av alt frå post- og helsevesen til forsvar, industri og reiseliv. Dei har såleis spelt ei viktig rolle i utviklinga av mange lokalsamfunn.

Vinteren 1953 låg Edmund Hillary i Leirvassbu og testa Ferguson TE20 traktorar som vart nytta under samveldets trans-antarktiske ekspedisjon i 1955. Dei kryssa det antarktiske kontinent og var den fyrste ekspedisjonen som nådde Sørpolen sidan Amundsen og Scott i 1911. 

Mange beltebilar har stor kulturhistorisk verdi. Denne kulturarven må takast vare på slik som bygningar og fartøy.

Beltebilar kan køyre i terreng der vanlege hjuldrevne bilar ikkje kjem fram, som i djup snø, myr, sand eller på islagde flater. Dei er framleis viktige i mange arktiske og utilgjengelege område

I dag er mange av desse historiske beltebilane i ferd med å forsvinne. Slitasje, mangel på reservedelar og høge vedlikehaldskostnader gjer at dei ofte blir sette til side. Men heldigvis finst det moglegheiter for å bevare desse viktige delane av vår transporthistorie.

For eigarar av eldre beltebilar som ønskjer å sette dei i stand, kan Kulturminnefondet vere ei moglegheit. Kulturminnefondet gjev støtte til private eigarar av verneverdige kulturminne, inkludert historiske køyretøy, for å sikre at desse kan takast vare på og brukast i framtida.

Som i alt anna bevaringsarbeid er det viktig med ein aktiv bruk av kulturminne som vert sett i stand. Dersom bruken vert borte, misser vi handlingsboren kunnskap som det er umogleg å erstatte.

Dersom du har ein eldre beltebil som treng restaurering, kan du søkje om støtte til tiltak som:

  • Reparasjon av motor og drivverk
  • Rekonstruksjon av originale delar
  • Bevaring av historiske fargar og merking
  • Dokumentasjon og formidling av beltebilens historie

For å få støtte er det viktig at beltebilen har historisk verdi og blir sett på som eit kulturminne. Det kan vere lurt å dokumentere bilens historie, tidlegare bruk og kvifor den er viktig å bevare.

Å ta vare på ein beltebil handlar ikkje berre om nostalgi – det er ein måte å sikre at komande generasjonar kan oppleve og lære om korleis folk i Noreg før i tida tok seg fram i krevjande terreng. Restaurerte beltebilar kan brukast til alt frå museum og arrangement til praktisk bruk ved historiske transportløysingar.

Har du ein gammal beltebil og ønskjer støtte til istandsetting? Sjekk ut www.kulturminnefondet.no for meir informasjon om søknadsprosessen. 

Det er ingen søknadsfrist og vi handsamar søknadane etter kvart som dei kjem inn.

Saman kan vi ta vare på denne viktige delen av norsk transporthistorie!

Interessert i oppvarmingsvaner

av

NTNU/SINTEF kjører for tiden en spørreundersøkelse om oppvarmingsvaner i Norge. De trenger svar fra forskjellige regioner i Norge, også kalde steder som Røros.

– Hvis du bor i Norge, inviterer vi deg til å delta i undersøkelsen vår om oppvarmingsvaner i husholdninger. Spørreskjemaet har som mål å samle viktig informasjon om hvordan du varmer opp huset ditt, inkludert type varmesystem og innetemperatur, sier Laurent Georges, Professor ved NTNU. Han legger til at spørreskjemaet er anonymt og ved å delta får man sjansen til å vinne et gavekort.

Laurent Georges har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag om spørreundersøkelsen. Intervjuet kan du høre nedenfor.

Her er lenken til å svare på spørreundersøkelsen:

https://www.ntnu.no/ept/oppvarmingsvaner

Jazz hos Fjøsakademiet

av

Hva er jazz? Dette er ikke enkelt å svare på. Nå håper de på Fjøsakademiet og kunne gi, om ikke fasiten, men et innblikk i hva jazzen kan være. 

I løpet av våren/sommeren vil det være tre jazzkonserter i ulike sjangre på Høylemmen. Artistene vil i løpet av konserten gi et innblikk i hvor de selv ligger i dette store og fargerike landskapet.

Hayden Powell Sekstett lørdag 22. mars

Trompetist Hayden Powell forener seks musikere fra ulike generasjoner og musikkmiljøer, med bakgrunn innen jazz, folk, tidligmusikk, elektronisk musikk og improvisasjon. Resultatet har blitt musikk rik på teksturer, farger og detaljer, og som er både enkel og kompleks på samme tid – som underskogen selv. 

Hayden Powell har tidligere har gitt ut fire album i eget navn og er en kjent stemme i det norske jazzlandskapet. Det første albumet med denne nye besetningen, ‘Undergrowth’, kom i november 2024, og nå er de klare for relaese-konsert på Høylemmen.

«Dette er musikk som er egna til å grave seg ned i og la seg forføre av: her er det mulig å finne sjelefred underveis.» Sier den kjente jazzkritikeren Tor Hammerø i sin anmeldelse av Haydens nye plate, ‘Undergrowth’ .

Øystein Skar

I juni er det klart for et nytt plate-slipp og konsert, denne gangen med med anerkjente pianisten og komponisten Øystein Skar. 

Øystein Skar er kanskje mest kjent som tidligere medlem av det prisvinnende bandet Highasakite, men hans nye album HEM avdekker en ny side av hans kunstneriske uttrykk. Med en klassisk pianobakgrunn og utdannelse innen jazz og improvisasjon fra Norges musikkhøgskole, skaper Skar en unik musikalsk verden. Her smelter melodiske pianokomposisjoner sammen med improvisasjon og elektronisk musikk på en måte som få kan matche. 

Fint Fransk Orkester kommer til Høylemmen i august. 

Det er umulig å ikke la seg sjarmere i senk av Fint Fransk Orkester. Denne gjengen er til sine virtuose fingerspisser så franske at de kan få den mest arrogante kelner i Lyon til å rødme av forlegenhet…

Med stil, eleganse og humor tar de deg med dypt inn i den franske chanson-tradisjonen og innvier deg i en særegen verden av originale låter og fargerike karakterer. Et must for de frankofile! Orkesteret byr på chansons og cabaret, string-swing og hip hop, cœur et douleur (hjerte og smerte), nypolert trombone og nystemt trekkspill, skjønn solosang og deilige duetter. 

På alle konserter, som vanlig, kan man nyte noe godt å drikke og spise på Høylemmen før konsertstart.

Hayden Powell. Foto: Oddrun Lilja.

Storstuggu blir arena for storslagen 30-årsfeiring av lokal mat og bærekraft

av

Den 19. mars samles lokale matprodusenter og publikum til en historisk markering når Mat-Helse-Miljø-Alliansen feirer sitt 30-årsjubileum på Storstuggu Røros. Arrangementet kombinerer også Rørossymposiet og markering av Verdens forbrukerdag – en tradisjon som i tre tiår har vært drevet framover av ildsjelen Reidun Roland.

På kvelden 19. mars vil Storstuggu fylles med det beste regionen har å by på av lokalmat, kulturopplevelser og faglig innhold som fremhever det unike ved Røros-traktene og Nord-Østerdalen, står det i en pressemelding.

«Dette jubileet handler om mer enn bare mat – det handler om identitet, stolthet og bærekraftig utvikling i regionen vår,» sier arrangørene. «Gjennom 30 år har vi sett hvordan lokal matproduksjon har bidratt til å styrke både helse, miljø og lokal økonomi.»

Publikum inviteres til smaksopplevelser, hvor de kan møte produsentene i regionen, høre historiene bak produktene og kjøpe med seg smakfulle godbiter hjem. Etter mingling og mat fortsetter kvelden med et inspirerende program som inkluderer kulturopplevelser og innslag som fremhever regionens særpreg.

Arrangementet samler både etablerte medlemmer av Rørosmat, frittstående produsenter og nyoppstartede virksomheter under samme tak, og bygger videre på filosofien om at «sammen er vi sterke». Dette nettverket av lokale matprodusenter har gjennom årene blitt et eksempel til etterfølgelse for andre regioner i Norge.

Flere av områdets mest anerkjente matprodusenter vil være til stede, og arrangørene lover et program som både ser tilbake på tre tiårs utvikling og framover mot nye muligheter for lokal matproduksjon.

For detaljert program og mer informasjon, besøk www.mhma.no. Programmet oppdateres 

Om Rørossymposiet:
Det III. Internasjonale symposium for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling», som ble holdt 10-16. mars 1995 på Røros med 250 deltakere fra 17 land. En arena for kompetanseutveksling og nettverksbygging for matprodusenter og andre interessenter innen lokal mat og bærekraft. Reidun Roland ble i 1993 ble valgt inn i hovedkomiteen for dette internasjonale symposiet. «Rørossymposiet var så viktig, det var alt for få lokale som opplevde det, livet kan aldri bli det samme etterpå, det må følges opp, vi må danne Mat-Helse-Miljø-alliansen!» sa hun etter på og MHMA ble etablert med formål om å fremme bærekraftig matproduksjon og styrke koblingen mellom mat, helse og miljø i Røros-regionen og Nord-Østerdalen. 

Reidun var allerede i gang med planene for 30- årsjubileet til MHMA. Hun hadde bestilt Storstuggu til mars 2025 før hun døde. Vi ønsker nå i Reiduns ånd og arranger dette jubileet, som også er en heder til henne, står det i pressemeldingen fra Mat-Helse-Miljø-Alliansen.

Torsdag fordeles partistøtten

av

I sitt møte torsdag skal formannskapet behandle partistøtten de neste fire årene. I høst er det stortingsvalg, og torsdag skal dermed Rørospartienes økonomiske muskler fordeles. Lokalpolitikerne står langt fra fritt i fordelingen av partistøtten. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven, og totalrammen for støtteordningen i 2025 er 70 000,- kroner.

Ifølge loven skal kommunen finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Når et parti ikke vinner representanter i kommunevalget medfører det at det heller ikke blir noen partistøtte de neste fire årene. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget. I vinne valg medfører mer penger til valgkamp de fire neste årene.

Partiene bestemmer selv hvordan støtten skal brukes. Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten.

Innenfor dette har kommunene litt frihet i hvordan støtten skal prioriteres. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet fordeles med 90% som stemmestøtte og 10% som grunnstøtte. 

Stemmestøtten for 2025 tar utgangspunkt i antall stemmer i siste kommunevalg, som var i 2023. Grunnstøtten ytes som et likt kronebeløp til de partier som ved siste kommunevalg fikk minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret. Valgresultatet i stortingsvalget påvirker ikke den lokale partistøtten.

Partistøtten blir da slik:

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.