Slider

En stor ære å være første utstiller

av

En av utstillerne i utstillingen «Et dukkehjem» i Fondahuset under Nora-dagene er kunstneren Ulf Nilsen (75). Et av bildene som han stiller ut er kunstverket «Fuge», som er en musikalsk betegnelse. Ulf Nilsen forteller at grunnstammen i bildet er målstemt. Det er en følelse av en ventende uro, en ventende klang av at det har skjedd noe der, det har vært noe der.

Maleriet ble valgt ut til å være med på utstillingen. Først var Nilsen usikker på om det skulle være med. Det var ikke laget opp til Nora, men det som har opptatt Ulf Nilsen mest med Et dukkehjem og Ibsen er hvor barna er. I stykket er ikke barna med på scenen. De er i andre etasjen hos en guvernante som tar vare på dem mens mamma og pappa krangler. Og skal skilles og mamma skal gå.

Ulf Nilsen intervjuet av Tore Østby

– Kunst har jo evnen til å gå utover kunstnerens egne forutsetninger eller hvorfor man gjør det man gjør. Men jeg har følt at den ladenheten og den merkelige stillheten i det verket har litt med et fravær av noe som har skjedd, så jeg følte at det var riktig å si ja til å ha med det bildet, sier kunstner Ulf Nilsen.

Frihet til å reise

I maleriet ser man at det blant annet står igjen en lekebil og en lekebåt. Båten representerer frihet til å reise.

– Det er utrolig hva man kan få ut av et verk dersom man våger å ha en dialog med det, sier 

Ulf maler store malerier. Kunstverket Fuge er 250 x 200 cm. Han ønsker å fysisk bli en del av elementene han jobber med. Dersom han skal male en realistisk stol så ønsker han å ha den i samme størrelse og at det er noe fysisk nervær.

– En gang får man ikke den fysiske evnen til å mestre store verk fordi kroppen har sitt språk. Jeg prøver så godt jeg kan å male bare store verk nå frem til jeg en dag sier at nå Ulf må du slappe av. Nå må du gå ned i mindre formater. Jeg gjør det nå også, men det jeg bruker mest tid på er disse store verkene, sier Nilsen.

Stor ære

Ulf er fornøyd med å være en av de første kunstnerne som stiller ut under Nora-dagene. I tillegg til Ulf stiller kunstnerne Elisabeth Werp og Reidun Osvik Wunderbaldinger ut sine kunstverk i Fondahuset under Nora-dagene.

– All respekt for hva Trygve og Rolf gjør. Det er en stor ære det å starte og det er viktig for Ibsen og Nora er et aktuelt tema. Dersom dette kan være en drivkraft videre til at de får dette på kartet og får mer og mer støtte for å invitere folk og lage til byen pulserende og en tankefull hendelse her på Røros så er jeg glad for det, sier Ulf Nilsen.

Ulf Nilsen (f. 1950, Trondheim) er utdannet ved Statens Kunstakademi (1973-78) og etablerte seg tidlig i fronten av denne generasjonen av norske malere.

NSR lanserer ny plan for å få de unge hjem igjen

av

Norske Samers Riksforbund (NSR) lanserer i dag ny politikk for å få samer til å flytte tilbake til sine hjembygder. Det skjer i form av en oppdatert hjemflyttingsplan, med planer for hvordan NSR vil skape attraktive hjemplasser. 

– Vi trenger levende samiske bygder! Den beste måten er å skape bygder som de unge vil hjem til. Dette har vi en velutviklet politikk for, som vi ønsker å følge opp i neste valgperiode om vi får tillit ved sametingsvalget, sier NSRs presidentkandidat ved sametingsvalget, Silje Karine Muotka. 

Planen har 10 punkter og omfatter temaer som bolig, skoler, barnehager, helse, treningssentre, næringsliv, infrastruktur, transport, møteplasser og politikk for primærnæringer. 

– For at de unge skal komme hjem igjen trenger de en jobb, men også et sted å bo og et godt lokalsamfunn. Derfor tenker vi helhetlig i vår tilbakeflyttingspolitikk. Vi trenger gründere som skaper jobber, muligheter for å bygge hus, gode veier, billige fly, treningssentre og tilgang til vakker og uberørt natur, sier Muotka. 

Tilflyttingsplanen fra 2021 har NSR fulgt opp på Sametinget. 

– Arbeidet vårt har blant annet bidratt til gratis barnehager i alle samiske barnehager og en bedre nasjonal boligpolitikk, avslutter Muotka. 

Her er NSRs hjemflyttingsplan: 

NSRs hjemflyttingsplan 2025: Flytt hjem, lev samisk – i levende lokalsamfunn

1. Boligdrømmen i Sápmi
Nye ordninger for nybygg og leie-til-eie-modeller gjør det mulig å flytte hjem og etablere seg i sin samiske bygd – uansett livsfase. Det skal også gis støtte til «hus for samelivet» – generasjonsboliger og hjem tilpasset vår kultur og våre næringer.

2. Skoler og barnehager med samisk kvalitet
Trygge og gode barnehager og skoler med samisk språk og innhold – også i små bygder. NSR vil sikre offentlige investeringer i skolebygg og satse på å rekruttere og beholde samisktalende ansatte.

3. Næringshager og samisk gründerskap
Vi skal etablere næringshager og tilby risikokapital, innovasjonsmidler og oppstartsveiledning. Det samiske innovasjonsfondet må på plass. Primærnæringene skal styrkes videre gjennom reindrifts- og jordbruksavtalene.

4. Helse og fellesskap – i samarbeid med kommunene
NSR vil samarbeide med kommunene om trygge helsesentre, fastlege- og jordmortjenester, eldreomsorg og psykologtilbud – med samisk språk- og kulturkompetanse. Frivillighet, kulturskoler, treningssentre og møteplasser må sikres og styrkes. Vi trenger også veterinærvakt i hele Sápmi.

5. Samiske unge skal kunne velge bygda
Gratis kulturarrangement og gode fritidstilbud skal gjøre det attraktivt å vokse opp og flytte hjem. Tilbakeflyttingsstipend og etableringsstøtte skal gjøre det mulig å satse på framtida i bygda.

6. Infrastruktur og transport i hele Sápmi
Vi krever tryggere veier, bedre og billigere flytilbud, og flere hurtigbåtavganger. Mobildekning og fibernett skal være en selvfølge i alle bygder.

7. Levende bygder med mat, fisk og natur
Vi vil sikre retten til å kjøpe fisk på kaia og støtte lokal foredling av kjøtt og fisk. Leveringsplikten må gjeninnføres og etterleves. Sápmi-vennlig friluftsliv uten vindturbiner skal vernes, og turistskatt skal komme lokalsamfunnene til gode.

8. Trygge og hetsfrie lokalsamfunn
Sápmi skal være trygt – for alle. Vi krever styrket politi- og krisesenterdekning, og innsats mot vold, overgrep, rasisme og netthets.

9. Samiske møteplasser og institusjoner – overalt
Hver bygd skal ha en trygg kulturell hånd å holde i. Vi skal etablere nye samiske møteplasser, duodjilokaler og institusjoner i alle deler av Sápmi, og sikre tilbud for dem som ønsker å ta tilbake sin identitet, språk og kultur.

10. En ny start – for folk og fellesskap
Vi vil gjøre det mulig for flere å flytte hjem. Det handler ikke bare om bygninger og veier – men om fellesskap, framtidshåp og samisk livskraft. Det skal være lett å flytte hjem – og godt å bli.

Sikring av dagraset på Øvre Storwartz

av

Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset. 

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.

Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.

Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:

– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.

Fakta:

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet

Byggherre: Statsbygg 

Utførende: Kraft Anlegg AS

Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner. 

Ferdigstillelse: Oktober 2025.

Håper på over 50 % forhåndsstemmer

av

I dag startet forhåndsstemmingen til høstens stortings- og sametingsvalg. Nå blir det forhåndsstemming i fire uker frem til valgdagen 8. september. Lokalet for forhåndsstemming i Røros kommune er i Øverhagaen BHVS i 1. etasje i kafeen. I tillegg er det planlagt en dag med forhåndsstemming i Brekken, en dag i Glåmos, en dag på Røros videregående skole, en dag på Domus kjøpesenter og institusjonsstemming ved Gjøsvika sykehjem. Valgdagen blir som vanlig ute i Verket Røros den 8. september.

– Vi har masse dager med forhåndsstemming som vi skal holde. Og vi håper at vi får et godt oppmøte da. At folk kommer og benytter stemmeretten sin også i denne perioden, sier Mads Bukkvoll som er valgansvarlig i Røros kommune.

Ved valget i 2023 var det 49% forhåndsstemmer i Røros. Nå håper Mads Bukkvoll at det tallet blir slått. Fra 1. juli til 8. august har det vært tidligstemming og i år har det vært en betydelig økning i tidlig stemming. Mads er spent på hva det egentlig betyr.Om folk er utålmodige eller om de virkelig har lyst til å stemme i år. Det kan være så mangt. Men det er en spennende trend, og han håper at den fortsetter i forhåndsstemmeperioden som de nå skal inn i. 

Denne uken og neste uke er det åpent for forhåndsstemming tre dager, mandag, onsdag og fredag. De siste to ukene økes det til åpent hver dag og noen dager med lengre åpningstid. Slik at det er mulighet til å nå enda flere.

Øverhagaen

Øverhagaen BHVS er blitt et knutepunkt på Røros. Selv om legesenteret er flyttet er det en del aktivitet der, og folk kommer for å være sosiale og drikke kaffe med hverandre. Bukkvoll tror at de kan nå flere på Øverhagaen BHVS enn på Storstuggu. Det var kjempegode fasiliteter der også med parkering osv, men Øverhagaen BHVS er mer en plass der folk er innom. Det er pårørende, mange ansatte og mye næringsliv på Øverhagaen. Mads Bukkvoll er også glad for at de fikk god respons fra Coop Røros om å komme dit. Dette er første året med forhåndstemming på kjøpesenteret. Det er vanlig i de store byene at kommunene arrangerer forhåndsstemmevalg på kjøpesenter.

– Det kan være noe vi kan gjøre i fremtiden også, men vi må evaluere etterpå og se hvordan det ble. Men jeg håper at vi kan nå til noen flere som ikke har planlagt innom oss, men ønsker å stemme, sier Mads Bukkvoll.

50 %

Mads er fornøyd med over 50 % forhåndsstemmer, men håpet er oppunder 55 %. Det er et personlig mål som valgansvarlig. Men alt over 50% tas imot med glede uansett. Dit tror Bukkvoll at de kommer, for det virker som folk er ivrige på å få benyttet stemmeretten sin.

Tradisjonelt er folk i Røros flinke til å forhåndsstemme. Nasjonalt øker det for hvert valg og Røros kommune er i takt med det.

– Det går bare oppover. Så det er spennende når det stagnerer, men jeg tror vi har litt å gå på enda. Det tror jeg. Det er greit å stemme når du har tida selv, og stort sett slipper du å stå i kø. Det er det ingen garanti for på valgdagen i Verket, da blir det mer trøkk og køer slik er det bare. Vi håper de kommer, sier Mads Bukkvoll.

En valgkrets

Valgstyret besluttet fra januar at det skal være en valgkrets i Røros kommune. Det betyr at det kun blir valgdag på Røros, men som en kompanserende løsning skal de ha forhåndsstemming i Glåmos og i Brekken henholdsvis 2. og 4. september. Begge dagene blir på Coop Markedene.

– Så vi håper at vi klarer å få det til å bli en liten valgdag likevel for brekkingene og Glåmosingene så det blir en grei løsning selv om vi ikke har en fullskala valgdag på Glåmos og i Brekken. Men jeg har trua på at det blir bra. Det var veldig godt mottatt av de som driver butikkene, at vi kommer. Håper at folk kommer ekstra og handler og gjør det til bra for flere, sier Bukkvoll.

Spennende

Siste forhåndsstemmedag er fredag 5. september. Og Mads Bukkvoll synes det blir en spennende tid fremover.

– Det er den største tiden i året. Det er det absolutt. Det er første gangen jeg har denne rollen, så jeg gleder meg veldig til å komme i gang og håper at vi lykkes uten at det blir noe feil osv, det er jo den store skrekken. For valg det skal være rett. 100 % rett og det skal være trygge og hemmelige valg. Det skal det være, sier Bukkvoll.

Nye valgavlukker

I år har Røros kommune investert i to nye valgavlukker. Det var ifølge Bukkvoll en nødvendig investering for at de må ha valgavlukker som er universelt utformet slik at alle skal kunne stemme selv på egen hånd. Blant annet har hyllene lapper med blindeskrift på de ulike partiene slik at de som er svaksynt skal kunne lese godt og det er godt lys. Dersom man er svaksynt skal man kunne se. I tillegg er det god plass slik at dersom man sitter i rullestol skal man kunne komme bort til hyllene og samtidig kunne lukke igjen forhenget slik at det blir et hemmelig valg.

– Vi må henge i takt med lovverket som vi står overfor også. Det skal være universal utforming når vi har valg. Det må vi ta på alvor, sier Mads Bukkvoll.

Åpningstidene for forhåndsstemming står på Røros kommune sine hjemmesider.

Noradagene er åpnet

av

I ettermiddag åpnet Trine Skei Grande historiens aller første Noradagene på Røros. Samtidig åpner kunstutstillingen «Et dukkehjem», der de tre kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder.

Under Noradagene åpner Trygve Hovdal og Rolf Johnsen dørene til sitt private hjem på Røros; den store funkisvillaen i Konstknektveien. Huset har tidligere vært representasjonsbolig for HÅG, og det var også her Jane Fonda bodde under innspillingen av filmen Et dukkehjem i 1972. Derfor kalles huset Fondahuset.

Med historien som bakteppe er det Noradager med arrangementer i Fondahuset fram til 17. august. Nora-dagene er et samarbeid mellom de to kulturaktørene Fondahuset og Kunst & Kaos på Røros. Mellom 150 og 200 mennesker møtte fram til åpningen av Noradagene.

Trine Skei Grande briljerte i sin åpningstale, og slutten på talen kan du se i TV-vinduet under.

Det handler om tillit og retning

av

11 august åpner forhåndsstemmingen, og valget er i gang. Når vi går til valgurnene, handler det i bunn og grunn om to ting: tillit og retning. Politikerne ber om din tillit til å styre landet på vegne av oss alle, og de ber om støtte til den retningen de mener er best for samfunnet vårt. Det er dette som ligger til grunn for ethvert valg – en avgjørelse om hvem vi tror kan lede oss klokt og rettferdig videre.

I valgkampens hete får enkeltsaker ofte stor og dominerende plass. Det er forståelig – konkrete saker engasjerer, skaper debatt og gir tydelige skillelinjer. Men det er også litt synd. For politikk handler om mer enn enkeltsaker. Det handler om verdier, visjoner og langsiktig retning. Det handler om hvordan vi er som samfunn, og hvordan vi ønsker å ha det.

For meg handler politikk mest av alt om tillit og retning. Tillit til at de som styrer, gjør det med omtanke og ansvarsfølelse. Retning, fordi vi alle er en del av det samme fellesskapet, og vi må spørre oss selv: hvilken vei ønsker vi at Norge skal ta?

Jeg tror på et samfunn der fellesskapet står sterkt. Et samfunn der den med sterkest rygg bærer den tyngste børa. Der vi bidrar etter evne og får etter behov. Der verdier må skapes før de kan deles. Det er en rettferdig samfunnskontrakt – en kontrakt som har tjent oss godt gjennom generasjoner. Den gir flest mulig like muligheter til å skape seg et godt liv, uavhengig av hvem man er, hvor man bor, eller hva man kommer fra. 

Før du stemmer, håper jeg du tar deg tid til å stille deg selv det viktigste spørsmålet: hvilken retning ønsker du deg for Norge? Hvem har verdiene og visjonene som best speiler dine håp for fremtiden? Hvem tror du kan styre landet vårt klokt i den tiden vi lever i – Jonas og Jens, eller Sylvi og Erna?

Uansett hva du kommer frem til, håper jeg du bruker stemmeretten din. Den er et enormt privilegium – et uttrykk for frihet, ansvar og medbestemmelse. Den må aldri tas for gitt.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag 

En måned til avgjørelsen faller

av

I dag er det en måned til valget, og det er mange politikere som vente spent på utfallet. Tre Rørosinger er høyt plassert på stortingslistene til tre forskjellige partier. Forhåndsstemmingen starter på mandag.

Hilde Danielsen står på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag. Guri Heggem står på tredjeplass på Senterpartiets liste og ordfører Isak V. Busch står på tredjeplass på Arbeiderpartiets liste.

Slik det ser ut nå, er det Isak V. Busch som ligger best an til å kapre en plass.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Ønsker økt aktivitet ved Unicare Røros

av

Ingvill Dalseg fra Oppdal ble kåret til årets folkehelsepolitiker av organisasjonen “Nettverk for helsefremmende samfunn” i 2018. Nå står hun på tredjeplass på Høyres liste til stortingsvalget om en måned, og hun går til valg for et parti som vil gjøre helse til en hovedsak i valgkampen. Høyre går til valg på å raskere og bedre helsehjelp.

Dalseg er spesielt opptatt av rehabilitering, og hun reagerer kraftig på at halve kapasiteten ved Unicare Røros ikke er i bruk.

Ingvill Dalseg intervjuet av Tore Østby

Unicare Røros er et rehabiliteringssenter som tilbyr tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Unicares rehabiliteringsprogram er en del av spesialisthelsetjenesten og Unicare har avtale med Helse Midt-Norge. Denne avtalen fyller halvparten av kapasiteten på rehabilitering ved senteret.

Utkastelsen tema under Arendalsuka

av

Under Arendalsuka legges det fram en rapport, om hvordan det gikk med Nagga Hailemichael og de andre etioperne som ble kastet ut av Norge etter å ha vært lenge i Norge. Rapporten, som er utarbeidet av Yemanenettverket, handler om asylsøkere fra Etiopia med endelig avslag som er tvangsreturnert etter mange år i Norge.

Lemma Desta skal tale om utsendelsen av Nagga Hailemichael under Arendalsuka.
Foto: Tore Østby

Alle asylsøkerne rapporten omhandler har levd lenge i Norge som papirløse flyktninger. Rapporten tar for seg hvordan livet var i Norge før utkastelsen, og hvordan det har gått etterpå. I februar/mars 2024 ble 21 etiopiske asylsøkere internert på Politiets utlendingsinternat på Trandum. De fleste som ble internert hadde vært i Norge i over 10 år eller lengre, en etiopier i 22 år. Blant disse var tre familiefedre med til sammen fem barn født i Norge. I 2024 ble 17 etiopiske asylsøkere med endelig avslag sendt ut av landet. Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) ble totalt 236 tidligere asylsøkere med endelig avslag returnert i 2024 .

Blant der som ble returnert er Samuel, spilte Gatefotball i Ålesund, 16 år i Norge. Alemayehu (Alex), musiker, 19 år i Norge. Dawit, 16 år i Norge. Daniel, 14 år i Norge. Ezana, far til Jerusalem 9 år, 22 år i Norge. Daniel, bussjåfør og far til tre barn, 16 år i Norge. Amha, 19 år i Norge. Mulalem, kom alene til Norge 15 år gammel, 16 år i Norge. Zerihun, stefar til en 16 år gammel gutt, 16 år i Norge. Shibeshi, 19 år i Norge. Sara, 20 år i Norge. Zinash, appellant i Heimdal kirke på Yemanedagen i 2023, 6 år i Norge. Nagga, bonde på Røros, 23 år i Norge.

Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem midt på natta 31. oktober 2024. Rørosnytt var i kontakt med Nagga Hailemichael etter at han kom fram til Etiopia. Han var da redd, blant annet på grunn av trusler han mottak fra etiopiske tjenestemenn, som avhørte ham i cellen på Trandum, før tvangsutsendelsen.

Etter noen dager mistet Rørosnytt kontakten med Nagga Hailemichael. Så, etter 14 dager uten noen kontakt, fikk Rørosnytt et lydopptak med Nagga Hailemichael, som viste at han var i live. På lydopptaket forteller han om en dramatisk flukt fra Etiopia, der han ble forsøkt tatt av dage. Han kom seg ut av landet, og til Kenya via Sudan. Han satt en periode fengslet, før han ble løslatt. Han lever nå som flyktning i Kenya, og drømmer om å få komme tilbake til gården sin i Høsøien i Røros kommune.

Nagga Hailemichael ble sendt ut av Norge etter 23 år. Han livnærte seg i Norge som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. Det er uklart hva som vil skje videre med ham. Naggas sak skal opp til ny behandling i UNE og i det norske rettssystemet. 

Nagga Hailemichael håper å få komme tilbake til livet som grisebonde i Høsøien i Røros kommune. Foto: Tore Østby

Stiller ut egne maleri i kårstuggu

av

Lørdag 9. August åpner årets sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Denne gangen er det flere av Oddvar Siksjø sine egne malerier som stilles ut. Galleri Kårstuggu er kårhuset på gården der Anne Åssveen og Oddvar Siksjø bor. I årenes har det vært mange kunstutstillinger i kårstuggu. Ofte har de hatt gjesteutstillere i tillegg til det de har laget selv. Før var det også mer brukthandel enn i år. Oddvar har malt ganske mye det siste året, derfor er det stort sett hans maleri som er i fokus i år.

Det er Anne Åssveen som er butikkstyrer. Hun har blant annet vært med å planlegge utstillingen. Hun liker å planlegge og organisere.

– Det er trivelig å ha slike helger der oss har åpent. Mye trivelig folk som kommer på besøk. Det setter vi stor pris på begge to, sier Anne Åssveen.

To helger

Årets sommerutstilling blir åpen i to helger. Førstkommende helg og neste helg igjen. Begge helgene blir det åpent lørdag og søndag. Anne og Oddvar er stort sett hjemme i uken også, men da blir det ikke åpent med faste åpningstider. Utstillingen er salgsutstilling.

– Det er dumt dersom alt blir stående på lageret. Så vi håper at noen finner noe de liker. Men altså det er ingen som trenger å føle seg forpliktet til å kjøpe noe fordi om de kommer. Må først være noe som de liker og som de har plass til. Ja, faller for, så slik sett så er vi jo takknemlige og glade dersom noen finner noe som de gjerne vil ha, sier Åssveen.

Tradisjonelt

Oddvar Siksjø forteller at bildene han skal stille ut er tradisjonelt i samme stilen som han har malt mange ganger før. Det er jordfargene som dominerer mye. Oddvar maler mye høst og Røros. Han er lokalhistorisk interessert og maler mye fra gamle dager i Røros. På utstillingen er det bilder fra Kongens, fra bygningsmassen på Røros, fjell og vinterbilder.

Oddvar har laget en del nye bilder til sommerutstillingen. Han har malt jevnt den siste tiden. Han tar en økt om morgenen og kanskje en liten økt om kvelden også. Lokalhistorien er til stor inspirasjon for Oddvar når han maler. Lokalhistorie er en interesse som han har hatt lenge. Han er også opptatt av naturen.

– Jeg har vært mye i naturen. Jeg har løpt i mange år og nå går jeg og jogger kanskje litt enda. Særlig er jeg opptatt av høsten og fargene der som jeg liker veldig godt. Prøver å få inn lyset litt. Selv om det er dystert på et vis så er det fint å få inn lyset inn i bildene slik at det blir en stemning. Det er ikke alle som er så opptatt av at det trenger å være stemning i bildene. Men jeg er ute etter det på et vis, sier Siksjø.

Høstfarger

Når høstfargene snart kommer blir det mye inspirasjon å hente for Oddvar. Har tar foto som han har som litt utgangspunkt selv om han ikke maler akkurat som fotoet. Oddvar maler også en del vinterbilder. Om vinteren er det skiftende farger og lys på Røros. Det prøver Oddvar å få ned på lerretet.

Oddvar bruker fantasien når han maler. Et av maleriene som skal være med på utstillingen er fra Malmplassen og inneholder Røros kirke og ei smie. Bildet skal være fra først på 1800-tallet. Oddvar forteller at det kanskje er først på november eller sist på oktober. Det har så vidt kommet litt snø. Det er på ettermiddagen eller tidlig på morgenen. Det er fyrt opp inne i smia. Først på 2000-tallet hadde kunstlaget et galleri på Malmplassen, Galleri Låven. Der er smia i maleriet. Under sommerutstillingen kommer det til å henge bilder på alle veggene i kårstuggu. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.