2019 ble et meget godt år for den utflytta Rørosingen Frode Røste. Hans to eiendomsselskaper, Beauty eiendom AS og Midgard Eiendom AS kom begge ut med overskudd på mer enn 30 millioner kroner. Det viser regnskapene til de to selskapene, som Rørosnytt har fått innsyn i.
Midgard eiendom AS kom ut med et årsoverskudd på 30.461.785,- kroner, mens Beauty eiendom AS endte året med et overskudd på 30.174.967,- kroner. De to selskapene eies av Frode Røste og Hanne Westgaard. Frode Røste er styreleder i Midgard eiendom AS, og Hanne Westgaard er styreleder i Beauty eiendom AS, der Frode Røste er daglig leder.
– 2019 har vært et bra år for våre eiendomsselskaper. Vi har solgt bra og pløyer hele overskuddet inn i nye prosjekter. Akkurat som vi har gjort hele veien siden vi startet for 12 år siden. Vi har aldri vært tilhengere av store private utbytter men beholder kapitalen i selskapene. Dette er en fin måte å balansere verdikjeden på også når markedet går andre veien. Nå som covid 19 tok alle er jeg meget glad for en god og solid egenkapital som trygger virksomheten i lang tid. Vi satser videre og kjøpte et prosjekt selv når Covid 19 var et faktum og Norge stengte ned. Vi tenker langsiktig, sier Frode Røste til Rørosnytt.
Høringsuttalelse/leserinnlegg fra bønder i Brekken og Glåmos skolekrets.
Vi viser til kommunedirektørens anbefaling om nedleggelse av Brekken Oppvekst- og lokalsenter og Glåmos Skole. Vi ønsker å belyse vårt syn i denne saken.
Vi er alle aktive bønder Brekken og Glåmos skolekrets. Totalt er vi 27 som produserer mjølk og 13 kjøttprodusenter. Røros Kommune hadde i 2018 totalt 36 mjølkebønder. Antallet her har i alle fall ikke steget …
Vi er fryktelig bekymret for hvordan matproduksjonen vil utvikle seg om grenda-skolene blir lagt ned. Flere av oss har et generasjonsskifte i nær fremtid. Hvem ønsker å ta over gården, når det ikke finnes noen skole i nærheten. Er det ønskelig at barna skal dra hjemmefra opptil 90 minutter før skola starter? Og hva med barnehage??? I dag er det et foreldrepar som jobber på Røros, de resterende har arbeid i Brekken. Skal de først kjøre opptil 8 mil, tur retur i bil både morgen og kveld? Er det da meningsfullt å ta over gårdsdrifta??? Det er ikke mulighet å få til en god hverdag. I dag har begge skolekretsene stor aktivitet gjennom hele året. Hvis ungene må bruke så mye tid og energi, bare på reising til og fra skola hver dag, har de aller færreste ork til fritidsaktiviteter på kveldstid.
Det er merkelig at kommunen som har anstrengt økonomi, ikke tar innover seg risikoen for at skatteinntekter kan forsvinne fra innbyggerne i bygdene.
Vi viser til et innlegg i Arbeidets Rett datert, 05.05.2019:
Her snakker rådmannen, nå kommunedirektør om landbruksplanen fra 2019-2029, skulle vedtas av kommunestyret våren 2020.
Her vises det til at, sitat: -Den bærende volumproduksjonen er blitt sårbar, som følge av små fagmiljøer, redusert aktivitet og liten investeringsgrad. Dette har medført vansker med rekruttering og nyutvikling. For at også fjellområdene skal bidra til å oppnå målet om økt matproduksjon, må dagens utviklingstrend i landbruksnæringa snus», skriver rådmannen i saksutredningen. Hun sier videre: –I arbeidet med planen må det derfor settes fokus på synliggjøring av ressursene og mulighetene, samt igangsetting av tiltak rettet mot aktive produsenter og potensielle nye produsenter. I tillegg må det være fokus på bruk av de lokale ressursene som næringa rår over, som grunnlag for landbruksutviklingen.
Brekken oppvekst og lokalsenter
Foto: Tore Østby
I saksutredningen pekes det på at Røros har en liten andel økologisk dyrkamark.
–Nærheten til Rørosmeieriet kan være en mulighet til å satse på økologisk mjølkeproduksjon. Dette kan være et potensielt grunnlag og bidrag til målet om at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk produksjon» skriver rådmannen.
Det ligger et potensial i økt verdiskaping innenfor kvalitetsmat og reiseliv i fjellregionen.
-Uten lokale matprodusenter vil det ikke være mulig å produsere kvalitetsmat. Det er derfor naturlig å ha fokus på den lokale matproduksjonen slik at dette kan gi større grunnlag for økning av produkter innenfor kvalitetsmat og reiseliv, heter det i saksutredningen
Det vises også til Røros Kommune sin næringsplan for 2017-2029 der det er et eget kapittel om lokalmathovedstaden. Det står at Røros Kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen.
Målet i næringsplanen er at matproduksjonen skal økes med 10 prosent i planperioden.
Dette er fine og fornuftige målsetninger, men det er jo stikk imotden anbefalingen som nå kommer fra kommunedirektøren som kommer et år senere!
Om en nedleggelse blir utfallet, kan det sammenlignes med: «En person som går ut en kald høstdag, men har ikke giddet å finne fram stillongsen. Etter en stund blir det kaldt. Da velger han å pisse i buksa i stedet for å forsøke å finne fram stillongsen.»
SKAL VI HJELPE TIL MED MATPRODUKSJONEN, MÅ VI HA SKOLE OG DA MÅ KOMMUNEN I SAMARBEID MED INNBYGGERNE LEGGE TIL RETTE FOR BOSETTING!!!!!! De må være løsningsorienterte og behjelpelige
Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke blir gjort.
HVA KAN KOMMUNEN GJØRE FOR Å STIMULERE TIL TILFLYTTING?
DEN VIKTIGSTE JOBBEN KOMMUNEN GJØR ER Å BEHOLDE SKOLA. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTNING TIL BREKKEN OG GLÅMOS. BEGGE BYGDENE TRENGER BARNEFAMILIER OG DA ER DET VIKTIG AT DET LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTTING.
Arealplanen er ennå ikke ferdig, det er visstnok en del tomter inntegnet på denne i Brekken. Disse må kommunen reklamere for. Det må legges til rette for interesserte, som ønsker å etablere seg. I dag har vi mange hus med eldre folk i sentrum. Hva om vi sammen kan bygge leiligheter som kan huse både yngre og eldre. Det vil også frigjøre hus, fra de som ønsker en enklere hverdag.
På Glåmos er tomteprisene så høye at det er vanskelig å selge dem. Hva om kommunen setter ned prisen. Kommunen tjener mer på at noen tross alt etablerer seg, enn at de ligger der ubebygd.
Vi har hørt at flere velger å etablere seg i Os kommune, fordi det er enklere å komme inn på boligmarkedet der. Røros har alt å vinne på å legge til rette for unge voksne. Kommunen må være en pådriver, behjelpelig og positiv!
En nedleggelse av grendaskolene vil gi store konsekvenser både for landbruket og resten bygdasamfunnet. Det vil bety den stille død for bygdene. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudet opprettholdes.
Driver av Hummelfjell catering, Magnus Häggblom har søkt næringsfondet i Røros kommune om 25 000 kroner til elte og kjevlemaskin. Hummelfjell catering driver med cafedrift, catering og helårscampingen Hummelfjell caravan. I tillegg har selskapet en avtale med Søberg Gård på Alvdal der de samarbeider om produksjon/tilberedning av mat og kokkeutleie.
Magnus Häggblom.
Foto: Tore Østby.
Som følge av endringer i markedet og tidligere planer, ser selskapet på mulighetene for å utvide virksomheten til også å omfatte et konsept med «food-truck». Dette er en videreutvikling av konseptet de har i dag med matservering, men omsetningen foregår på en mer «mobil» måte.
En food-truck en ombygd varebil, gjerne av en større modell der man har et kjøkken med nødvendige fasiliteter til produksjon eller tilberedning av «forhåndspreppet» mat. I tillegg har bilen en salgsluke der salg foregår direkte ut til kunde fra der bilen er plassert. Til sammenligning er det samme konseptet som et gammeldags gatekjøkken, men mobilt.
I følge søknaden til næringsfondet er det inngått avtale med Rema 1000 Røros om oppstillingsplass på Rema Øverhagan som fast utgangspunkt for food-truck’en. I tillegg er det tenkt at den skal kunne bidra med serveringsløsninger på ulike typer arrangement i regionen.
Omleggingen er også en delvis konsekvens av koronapandemien som hadde sitt utbrudd i mars, og søknaden var opprinnelig stilet til kommunens Korona-midler. Søknaden ble den gangen vurdert dithen at den faller innunder det ordinære næringsfondet ut fra vurdering av føringene som ble lagt for disse midlene.
Det søkes spesifikt om tilskudd til en elte og kjevlemaskin og et beløp på 25.000, -. Den totale kostnaden på innkjøp av av denne er 31.427, -. På grunnlag av mottatte opplysninger i søknad og saksutredning er det innstilt på at Hummelfjell catering innvilges kr 15.700, – i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken blir behandlet i formannskapet førstkommende torsdag.
Rørosregionen Næringshage har ansatt Kristin Bendixvold (36) som ny daglig leder. Kristin overtar ledelsen av næringshagen etter nåværende daglig leder Hans Petter Kvikne som ønsker å fratre lederstillingen. Hans Petter vil fortsette å jobbe i næringshagen som rådgiver.
– Vi er svært glad for å få en kapasitet som Kristin Bendixvold til å lede næringshagen, sier Arnt Sollie, styreleder i Rørosregionen Næringshage AS. Kristin har jobbet 8 år i Rørosmat og virkelig bidratt til å løfte Rørosmat og alle dets medlemmer og styrket merkevaren Røros. Nå får hele næringslivet i fjellregionen glede av hennes erfaring og kapasitet, sier Arnt Sollie.
Rørosregionen Næringshage AS er et innovasjons- og utviklingsselskap som skal arbeide for vekst og nyskaping for og i næringslivet i fjellregionen. Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen.
– Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Behovet for omstilling og hjelp til å sikre og skape arbeidsplasser har økt etter Covid-19 pandemien. Styret i Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med å jobbe med medlemsbaserte organisasjonsformer, erfaring med innovasjon og endringsledelse og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for næringslivet. I tillegg ønsket vi å finne en kandidat som hadde tilstrekkelig med erfaring, men samtidig mange yrkesaktive år foran seg, og som ønsket å utvikle både næringshagen og seg selv som leder, sier Arnt Sollie.
Kristin er i dag daglig leder i Rørosmat og det er svært viktig for oss at vi finner en god overgangsordning til beste for både Rørosmat, Næringshagen og Kristin, sier Sollie. Hun tiltrer jobben 1. januar 2021.
– Kristin har gjort en kjempejobb for Rørosmat i de 8 åra hun har vært daglig leder, sier styreleder i Rørosmat SA Ingulf Galåen. Hun har vært svært viktig for den positive utviklingen Rørosmat SA og hele matmiljøet i regionen har hatt de senere åra. Røros – Mat fra Rørostraktene som merkevare har fått en unik posisjon, og vi har tatt hevd på betegnelsen Lokalmathovedstaden. Under Kristin sin ledelse er omsetningen av lokal mat og drikke gjennom Rørosmat SA nesten firedoblet. Vi er derfor lei oss for å miste Kristin som daglig leder. Men vi kan glede oss over at hennes kompetanse og kapasitet nå kommer hele næringslivet i regionen til gode. Vi tror stillingen som daglig leder i Rørosmat SA vil være en svært interessant stilling for mange, og vi regner med å ha en ny kvalifisert daglig leder på plass innen Kristin fratrer, sier Ingulf Galåen.
I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.
– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.
Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.
Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.
– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.
Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.
– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.
Da pandemien slo til i vår, var det mye som ble satt på vent. Det skjedde også med det som skulle vært vårens lønnsoppgjør. Da forhandlingene kom i gang igjen, var det tydelig at partene, som er Frontfaget, Fellesforbundet og Parat på den ene siden, og Norsk Industri på den andre, står et stykke fra hverandre. Nå kan det gå mot storstreik, og Flokk, Røros Metall og Røros Produkter er blant bedriftene som tas ut i streik.
De frivillige forhandlingene brøt sammen 4. august, og Riksmeglingsmannen kom inn i bildet. I helgen var det klart at det heller ikke ble noen løsning partene kunne enes om under den frivillige meklingen. I dag starter tvungen megling, som skal vare i fire dager. 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter er på varslingslisten over plassfratredelse fra arbeidstidens begynnelse fredag 21. august.
Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
Personale fra slakteriet har nå skutt den rømte oksen i boligfeltet utenfor Røros helsesenter. Oksen rømte fra Røros slakteri, i forbindelse med flytting fra lastebil til mottaket på slakteriet. Politiet ble varslet, og deltok i jakten.
– Oksen hadde en heller vilter oppførsel, og den ble skutt for å hindre skade på personer eller annet. Det var kyndig personell fra Røros slakteri, som skjøt oksen, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Ole Petter Hollingen til Rørosnytt.
Politiet jakter nå på en rømt okse i Røros sentrum. Det dreier seg om en okse, som har har rømt fra Røros slakteri og har kurs for sentrum. Flere politikonstabler og andre er på jakt etter den. Den er sist sett ovenfor helsehuset.
Oksen skal ha rømt i forbindelse med henting fra transportbil som sto parkert inn til lasterampa inn i slakteriet.
I går kveld ble et rådyr påkjørt på mellomriksveien ikke langt fra Brekken og Aursunden.
– Vi fikk melding i går kveld klokken 22:35 om at et rådyr var påkjørt ved Aursunden på det som kalles mellomriksveien. Det ble noen materielle skader på bilen, blant annet på en støtfanger. Rådyret stakk av etter påkjørselen og viltnemda ble kontaktet for sporing, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Stig Roger Olsen til Rørosnytt.
I helga er det to parallelle garasjesalg på Sandneset ved Aursunden. Hos begge to går inntektene til foreningen Moanguttan.
Liv Marit Bekkos og datteren Elisabeth Bekkos Holm er ildsjeler og pådrivere i foreningen Moanguttan og bestemte seg for å arrangere garasjesalg for å gi inntektene til foreningen.
– Det er to grunner til at jeg har garasjesalget. Den ene grunnen er at jeg har ganske mange ting som jeg har tenkt meg å kvitte meg med, man har jo alt for mye etter hvert. Jeg er også leder for foreningen som heter Moanguttan, og Moanguttan er de Afghanske guttene som var på Moan gård på Røros. Foreningen hjelper først og fremst de av dem som ikke har fått opphold i Norge, sier Bekkos.
På grunn av koronasituasjonen har de ikke hatt mulighet til å ha loddsalg som før sier hun.
– Vi har tidligere brukt og hatt loddsalg men nå har det vært vanskelig på grunn av koronaen. Dette er ikke i regi av foreningen Moanguttan, men datteren min og jeg gjør det på privat initiativ men gir alle pengene til foreningen, sier Bekkos.
Mye fine ting og spennende gjestander på garasjesalget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foreningen Moanguttan ble stiftet i 2018 etter at de første guttene ble sendt tilbake til Afghanistan i 2017 og når Liv Marit og datteren Elisabeth fant ut at de trengte mer hjelp for å kunne hjelpe på det nivået de ville.
– Til å begynne med var det bare datteren min og jeg som sendte penger men så fikk vi ordnet en forening med et styre. Vi er fem stykker som er i styret og ellers så er det noen få som gir et fast beløp i måneden, sier hun.
Hver måned sender foreningen ned penger til tre av guttene som var på Moan gård.
– Tre av guttene ble sendt tilbake til Afghanistan, og det er først og fremst dem vi hjelper. Vi sender penger hver måned slik at de har penger til mat, klær og vi betaler husleie og utdannelse for dem. Uten det så er jeg 100% sikker på at de ville lagt ut på en ny flukt, det gjør omtrentlig 60 % av dem som blir sendt tilbake og det er jo veldig risikabelt, sier Bekkos.
Hun og datteren selger mye forskjellig, noe av det fra gården og noe av det som de har fått fra andre.
– Jeg selger mye forskjellig, mjølkspann, gamle sykler, noen litt nyere sykler, noe trau og noen antikviteter fra gården blant annet servise, glass, fat og dekketøy. Krukker og filleryer, mye forskjellig, sier hun
Eva Katrine Sandnes har også garasjesalg i helga. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Hundre meter lenger øst på Sandneset har Eva Katrine Sandnes også garasjesalg til inntekt for samme veldedige sak.
– Min mor gikk bort i november i fjor og hun etterlot seg veldig mye ting som da mødre da ofte gjør. Klær og mye bøker, smykker og saker og ting hele huset fullt. Så dette salget er et forsøk på å finne noen som er interessert i tingene i stedet for at de skal kastes, sier hun.
Siden det er sommerkonsert på Elensetra og naboene Liv Marit og Elisabeth skulle ha garasjesalg samme dag så tenkte Eva at det kunne være et gunstig tidspunkt for henne å gjøre det også.
– Så når Liv Marit og Elisabeth bestemt seg for å ha loppemarked og jeg gikk med det i tankene, så tenkte jeg at da kommer det kanskje mye folk, så jeg slengte meg med og arrangerte i samme tidsrom, sier hun.
Det ser ut til å være et godt valg for når vi var der var det mye folk allerede. Sandnes er glad for å støtte foreningen og hun vet at pengene blir brukt til gode formål.
– Det er fint å kunne støtte en god sak, jeg støtter dem fast økonomisk og er bestevenninna til Elisabeth og hun brenner jo for saken ordentlig og har fortalt meg mye om det arbeidet de gjør i foreningen, hun kjenner jo guttene personlig. Jeg vet at pengene går til veldig gode formål i organisasjonen og så er jeg glad for å kunne støtte dem, sier hun.
Begge garasjesalgene fortsetter i morgen.
Garasjesalget til Eva Katrine Sandnes var også gosdt besøkt når vi var der. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
