+ Programmet for Trøndersk Matfestival Røros

Trøndersk Matfestival åpner torsdag kl. 11 på Torvet i Trondheim. Men i år kommer også festivalen til Røros. Over 100 festivalaktiviteter foregår over hele Trøndelag denne helga. I Røros blir det lokalmatmarked med 20 produsenter i sentrum, du kan hilse på en bidronning og være med på lokalmatsafari.

Dette kan du oppleve på Trøndersk Matfestival Røros:

Gårdsbesøk på Galåvolden Gård – besøk gården og gårdsmatutsalget

Besøk hos Rørosrein og Koia, opplev stemningen, maten og historien

Matfest på Røros – mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Tørresvangen Gård – demo av brunostproduksjon, fra fersk melk til ost

Hils på bi-dronninga – se bier i mange stadier, kanskje også bidronninga

Lokalmatsafari i Bergstaden – unik vandring i Røros, der mat og smak har fokus

Guidet omvisning på Galåvolden Gård – opplev de mange aktivitetene på gården

Stage Dolls skaper liv i Bergstaden – utekonsert med Stage Dolls

Gårdsbesøk hos Kalsa Gårdsbakeri – kafè og utsalg på Kalsa Gårdsbakeri

– I år måtte Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. Nå kommer festivalen til deg. Sammen med venner og familie kan folk finne fram til lokalmatopplevelsen og lage sin egen festivalstemning. Vi oppfordrer vårt publikum til å oppsøke de lokale arrangementene denne helga. Vi har laget en egen oversikt over hva som skjer i vår aktivitetskalender på matriketmidt.no, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som arrangerer Trøndersk Matfestival.  

– I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag. Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik. 

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.

+ Samarbeid ble suksess

I 2018 startet snekkerne Steinar Tamnes, Rune Buraas og Amund Bromstad Røros Entreprenør AS sammen med gravemaskinentreprenør Morten Evavold. Tidligere hadde de hatt hvert sitt enkeltpersonforetak. Det å satse sammen viste seg å bli en suksess. 

Etablering

Amund Bromstad hadde lengst fartstid selvstendig. Han startet eget firma i 2007. Da gikk han fra å være ansatt, til å lage enkeltpersonforetak som snekker. Amund hadde samarbeid med flere andre enkeltpersonforetak. Det begynte å bli så stort, at etablering av firmaet var eneste utvei. Det måtte gjøres slik, for å få det i former etter lover og regler. I stedet for å sitte hver for seg med papirarbeid på kveldstid, var det bedre å ha en paraply for å samle opp alt. 

Steinar Tamnes har mesterbrev, det var naturlig at han ble daglig leder. Han skulle egentlig ut i feltet og jobbe 50%, men det skjedde ikke. Firmaet ekspanderte bare. Blant annet fikk de tak i Kristian Hustad Vaa som var nyutdannet byggingeniør. Da hadde bedriften allerede et prosjekt med ei egendesignet hytte, som de kaller «Dialoghytta». Bygget blir formet i samarbeid med kunden. Røros Entreprenør koordinerer alt sammen. 

Kristian kommer inn først for å sette rammen for bygget, etter kundens ønsker. Han tegner et forslag, deretter blir det møte med kunden. Når kunden har godkjent forslaget, søker Kristian kommunen om byggesak. Evavold Maskin graver, Røros Entreprenør har ansvaret for muring og snekkerarbeidet. De koordinerer også elektriker og rørlegger; er en totalentreprenør.

Kunden kan komme til Røros Entreprenør, der tegneprogrammet blir tatt opp på storskjerm, og det tegnes sammen med kunden mens han er der. 

Ansatte

Det er 16 ansatte i Røros Entreprenør. Etter Hvert skal de få inn designhjelp, som skal jobbe med fargevalg, møblering og smarte løsninger sammen med tegneren. En maler er også på vei inn i bedriften. Dermed kan de tilby maling av hus både innvendig og utvendig, samt legging av gulvbelegg. Røros Entreprenør har kjøpt en eiendom i Hånesåsen, slik at de snart har tomter til salgs. 

En av bedriftens ansatte kom på jobbintervju en torsdag. Han hadde kjørt fra Rogaland. Han var klar til å begynne neste dag, hadde sagt opp hus og hadde med hele flyttelasset i bilen som sto parkert utenfor. Han var klar til å begynne med en gang, gikk rett i jobb. 

Dialoghytte

Røros Entreprenør har stor fokus på kvalitet, og ønsker å bygge en sterk merkevare, samtidig som de skaper trygge arbeidsplasser for sine ansatte. De har utviklet et konsept som heter «Dialoghytte». Hytta til kunden har blitt til i dialog med Røros Entreprenør.

God dialog med kunden fører alltid til et godt resultat. Røros Entreprenør ønsker å være en totalentreprenør som tilbyr kunden alt fra tegning, byggesak, grunnarbeid, trearbeid, forskaling/betongarbeid. Kunden slipper å tenke på alle små og store ting underveis. Det tar Røros Entreprenør seg av. Røros Entreprenør mener at det trenger ikke å være dyrere å skreddersy en hytte kontra det å bestille ei ferdighytte.

Sommer

Årets sommer er hektisk. Som alltid på Røros er sommeren kort. Vanligvis er de tre – fire første månedene i året rolige i byggebransjen, men for første kvartal har Røros Entreprenør hatt en stor omsetningsøkning i år, kontra i fjor. Dermed har de jevnt trøkk hele året. 

Røros er en hyttekommune. Det er mye oppdrag på fritidsboliger. I tillegg betjenes den lokale befolkningen med rehabilitering, oppussing og vedlikehold av hus, og bygginger av garasjer. Lokalbefolkningen har bestandig vært veldig viktig for Røros Entreprenør. 

De fleste oppdragene er i Røros kommune. I tillegg har det vært noen oppdrag ellers i Fjellregionen. Vyer fremover, er å utvide hyttedesignbiten. Det trenger ikke å skje på Røros. Røros Entreprenør kan godt levere ei hytte som settes opp av et annet byggelag i resten av Norge. 

Byggesaksavdeling

Røros Entreprenør har tatt inn en byggingeniør til, og skal lage en prosjektering- byggesaksavdeling. 

– Vi er etterhvert blitt gode på det med byggesak. Kanskje det er vanskelig for menigmann å få det til selv, derfor ser Røros Entreprenør et marked der de kan tilby hjelp til både private og entreprenører, sier Steinar Tamnes som er daglig leder i Røros Entreprenør. 

Tilflytting

Bedriften bidrar med tilflytting til Røros. Fire-fem av deres ansatte, som er fra midten av 20-årene og opp til 40 år, har flyttet til Røros fordi de har fått jobb hos Røros Entreprenør. De har etablert seg på Røros med familie. 

Lærlinger

Da bedriften startet opp tok de inn fire lærlinger. Noen av lærlingene er ferdige nå, og det blir tatt inn nye til høsten. 

– Lærlinger må vi ha, sier Amund Bromstad som snekker og medeier i Røros Entreprenør. 

Røros Entreprenør har god kontakt med Røros Videregående skole. Det er viktig å sjekke ut ungdommene mens de er på skolen. Hver gang det er utplassering har Røros Entreprenør to – tre ungdommer hos seg. 

– Dersom du skal bygge deg hytte på Røros, og velger ei hytte fra Røros Entreprenør så velger du lokalt. Du støtter lokalt næringsliv. Vi kjøper byggevarer lokalt. Når du er ferdig med å bygge hytta, og bor her, så er vi her fremdeles, sier Amund.

+ 60-åringer drakk medbragt

I forbindelse med skjenkekontroll på Røros den 18.07 rapporterer skjenkekontrollen om drikking av medbragt på Erzscheidergården. Fire besøkende i sekstiårene satt og drakk i kjellerstuen. På spørsmål om dette var kjøpt på hotellet eller medbragt, svarte de at det var medbragt.

De fire satt og pratet sammen med en del glass på bordet der et av disse inneholdt en rød veske. Kontrolløren spurte om det var alkohol personene hadde i glassene, noe de bekreftet. De fire sa til kontrolløren at de synes det var hyggeligere å sitte nede i kjellerstuen enn å sitte oppe på rommene sine å drikke.

De fire fortalte samtidig at de hadde fått beskjed fra hotellets ansatte om at dette ikke var lov, men at de ikke tenkte noe mer over dette. Døren inn til hotellet var åpen slik at kontrollørene og hvem som helst kunne komme inn. Kontrollørene påtraff ingen ansatte under kontrollen. Rapporten legges nå fram for kommunen, som avgjør om det som skjedde skal føre til prikkbelastning for Erzscheidergården, og hvor mange prikke det i såfall blir.

+ Gitarfestivalturne til Røros

Lørdag kommer orkesteret Norchestra til Røros og spiller i Bergstadens Ziir. Konserten er del av en miniturne i forkant av Gitarfestivalen på Ringve Musikkmuseum i Trondheim 2. – 4.oktober med Knut Reiersrud som en av de store navnene.

Dette kan bli de første konsertopplevelsen på Røros på en stund. 
Norchestra kombinerer Brahms gitar med 8-strenger og Viola Da Gamba fransk versjon med 7-strenger, som her i vår tolkning av J. S. Bach sin «Air» hvor orkesteret improviserer over musikken til Bach: 

Norchestra med Air.


– Vi er også veldig allsidige i instrumenteringen da undertegnede også er pianist som man kan se i videoen over, og vi har også booket en av de beste pianostemmerne i Midt-Norge til å stemme flygelet rett før konserten på lørdag. Det er første gang vi gjør offentlig konsert i Røros, jeg har kun spilt der i et bryllup for noen år siden, så dette blir stas, sier Alf Wilhelm Lundberg i Norchestra til Rørosnytt.

+ Nedgang på Rørosbanen

Covid 19 har naturligvis snudd opp ned på situasjonen, med færre avganger og passasjerbegrensinger på togene, men før pandemien var det sterk vekst. Bane NOR har sendt ut en pressemelding med overskriften Eventyrlig vekst, basert på tallene for 2019. Rørosbanen var imidlertid ikke med i eventyret.

Rørosbanen hadde 428.054 passasjerer i 2019, mot 447.089 året før. Det er en nedgang på 19.000. I hele Norge reiste rekordmange 80 millioner med tog i Norge i fjor. Størst økningen var det på Vestfoldbanen, Jærbanen og Gjøvikbanen. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Det er fantastisk å se den kraftige passasjerveksten. Det viser at satsingen på jernbane gir resultater, sier Bjørn Kristiansen som er konserndirektør for Kunde og trafikk i Bane NOR.

Sterk passasjervekst. Foto: Thor Erik Skarpen, Bane NOR

Det er de tre banene Vestfoldbanen (med Drammenbanen), Jærbanen og Gjøvikbanen, som tre står for nesten hele passasjerøkningen det siste året. Det er satt inn flere rushtidsavganger på disse strekningene, og det ligger også store investeringer bak. Fra 2012 til 2018 økte antall passasjerer i Norge fra 62 til 77 millioner. Fra 2018 til 2019 har passasjerøkningen fortsatt til over 80 millioner.
De siste årenes jernbaneutbygging og utbedring av flaskehalser har gjort det mulig med flere tog på linjene.

– På enkelte linjer er det nå kun få minutter mellom hver avgang, slik som i Stavanger- og Oslo-området. Flere avganger og kortere reisetid gjør det mulig for flere å velge toget og se fordelen av å bruke tog i stedet for bil. Vi ser frem til ytterligere vekst etter hvert som nye banestrekninger blir ferdigbygget de neste årene, sier Bjørn Kristiansen.

Rørosbanen har ikke fått noe løft gjennom investeringer. Det er heller ikke innført noen nye avganger. Nedgangen i antall togpassasjerer har kommet samtidig som busstilbudet mellom Røros og Trondheim er betydelig redusert.

Når tog og skinneganger er bedret på mange jernbanestrekninger, hever det forventningene til tog. Det er gjort en del utbedringer på skinnegangen på Rørosbanen, men det er fortsatt de samme togene som trafikkerer banen. I sum bidrar dessverre ikke dette til å gjøre Rørosbanen mer attraktiv. Nå har togene fått nye operatør, som maler dem togene om. Så spørs det om nye farger er nok til å gi passasjertallene et løft. Det er kjøpt inn nye tog, som går både på strøm og diesel. Noen av disse togene vil trolig bli satt inn på Rørosbanen.

+ Urmakerens minnesmerke på fjellet

Ved Gråhøgda ikke langt fra Kvernskardet står det en minnestein til minne om urmaker Magnus Giset. Magnus døde under en jakttur 31.oktober 1937. Minnesteinen står på stedet der Magnus døde.

På minnesteinen står det:

Magnus Giset, 31 – 10 – 1937

Magnus Olsen Giset var født 21.mai 1882 i Aure i Nordmøre. Foreldrene het Oline Olsdatter Giset født Sæter og Ole Iversen Vik. Magnus var gift med Sofie Samuelsen.

I 1903 avla Magnus svenneprøven som urmaker, han flyttet til Røros og startet som svenn hos urmaker Jacob Sættem. I 1909, like før Sættem døde overtok Magnus urmakerforretningen. Ti år senere kjøpte han gården i Kjerkgata 35, hus nr. 66. Han flyttet urmakerforretningen sin dit. Han utvidet også virksomheten til å omfatte optikk, som senere ble hans spesialitet. Etter at Magnus døde drev familien forretningen frem til 1967.

Magnus Giset studerte optikk ved Jena-verker i Tyskland. Fagkunnskapene ble også utvidet ved stipendiereiser i Danmark og Tyskland. Han hadde opparbeidet seg en vel anskrevet forretning, og hadde stor kundekrets i Bergstaden og distriktet. Han hadde anerkjennesle som en dyktig håndverker. Ved sin død var Magnus formann i Røros håndverkerforening. Han var også varamann i Bergstadens herredsstyre (kommunestyre).

Arbeidets Rett skrev 1. november 1937 om at urmaker Giset plutselig døde under fjelltur. «Døden inntrådte øieblikkelig antagelig som følge av hjertelammelse». Giset var en ivrig jeger og friluftsmann, han dro avsted på en jakttur til Skardet ledsaget av sin yngste sønn. De tok bil til Aasvollen og gikk derfra oppover fjellet. Det var avtalt at de skulle hentes ved skistua om kvelden.

Ingvar Svendsen som jaktet i Skaret-traktene ble ble rundt middagstider oppmerksom på rop om hjelp fra Gråhøgda. Ingvar gikk etter ropene som kom fra sønnen til Magnus, som fortalte at at faren hadde satt seg på en stein, idet han sa at han følte seg svimmel og dårlig, litt etter falt han sammen og var død.

Dette var avtalt at kona til Magnus skulle komme etter inn i fjellet rundt middagstid. De skulle treffes inne ved Gråhøgda. Hun hadde ikke vært langt unna da Giset døde.

Sønnen dro ned til Ryen, og fikk med seg folk med hest derfra som hjalp til med å få den døde ned fra fjellet. Samtidig ble det varslet til Djupdalen for å få med mere hjelp. Totalt åtte – ti mann ble med inn på fjellet, og fikk transportert den døde ned til Ryen. Doktor Mikkelsen kom dit og undersøkte Giset.

Slekten til Magnus driver optiker på Hamar fortsatt. Optiker Giset ble etablert høsten 1957.

Kilde: Røros Museums- og historielag sin nettside, Hemneslekt.net, digitalmuseum.no og Arbeidets Rett.

+ Inspirert av Afrika

Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.

Fargerikt

Kolleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også.

Design

Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet.

– Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.

Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden.

Systue

Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt.

– Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.

Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve.

Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet.

Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.

– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.

Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.

Inger på jakt etter stoffer på Zanzibar. Foto: Bjørn Salvesen

+ Skifter panel på Rådhuset

De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Nå er nødvendige tillatelser for tiltak for å utbedre skadene på plass. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, skal nå skiftes ut.

Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget: 

Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre.

Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting.

Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning.

Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår.

Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata.

Tiltak 6: Istandsetting av vinduer.

Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting.

Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det skal benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler. Valg av av type ventiler, evt. andre tiltak som blir synlige fra utsiden av bygningen skal avklares med fylkeskommunen før igangsettelse.

Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende:

De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv.

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet.

Manglende vedlikehold over tid har gjort at bygningens status som rådhus og tidligere direktørbolig ikke gjenspeiles i bygningens uttrykk. Uheldige tekniske løsninger både mht. maling og takrenne/nedløp utgjør en fare for dypere råteskader. Det omsøkte prosjektet har mål om å bedre både teknisk-konstruktive forhold og bygningens estetiske uttrykk som en sentral stasgård i Røros sentrum.

Prosjektet vurderes derfor på overordnet nivå å imøtekomme kravet om særlig tilfelle. Slik det framgår i søknadsdokumentene, og oversiktene i dette vedtaksbrevet, vurderer vi at tiltakene ikke er et vesentlig inngrep i kulturminnet. Bygningen har gjennomgått to store ombygginger; på slutten av 1800-tallet og i 1940-årene (etter fredningen, utført av ark. A. L. von Krogh).

Aktuell restaurering tar utgangspunkt i bygningens byggeår i 1780-årene. Det vurderes at dette er i tråd med fredningens formål, der det er denne tidens kulturhistoriske verdi som blir særlig trukket fram. Tilbakeføringen skjer på dokumentert grunnlag bl.a. ved hjelp av eldre foto, dokumentsøk og fargeundersøkelser.

Tilstanden på vest- og nordveggen er dokumentert i tilstandsvurderingen gjennomført av «Vel bevart» (ved malerikonservator Jon Brænne), og ved Rørosmuseet avd. for bygningsvern. Manglende vedlikehold over tid, samt uheldige tekniske løsninger i konstruksjon og takrenner har ført til punktvise råteskader, malingsavskaling og generell slitasje. Noe av arbeidet er planlagt utført med hjelp av kurs.

Det er positivt at kommunen tar initiativ til å dele kunnskapen som arbeidet vil bidra til å bygge opp. Det er imidlertid viktig at arbeidet følges opp av samråd med og under ledelse av bygningsvernhåndverker.

Panelet fra ombyggingen i 1950 skal skiftes ut og erstattes med ny, høvla kledning (del av ovenfornevnte kurs). Dette aksepteres fordi kledninga er tilført etter fredningstidspunkt, men også fordi den fete grunninga må fjernes for å få skikkelig hefte for ny maling. Malingslagene er godt dokumentert både ved hjelp av fargetrapp og stratigrafi, og dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon av malingsvalg fra 1950-åra til i dag. 

+ Ingen frisørutdanning i år

Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.

I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.

– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Den første klassen i nye frisørlokaler i 2018, Laila Soltani, Julie Haanes, Mari Hjertmoen, Victoria Rodum, Martyna Kamratowska med lærer Aina Engan Døhl. Foto: Tove Østby