+ Veldedige garasjesalg

I helga er det to parallelle garasjesalg på Sandneset ved Aursunden. Hos begge to går inntektene til foreningen Moanguttan.

Liv Marit Bekkos og datteren Elisabeth Bekkos Holm er ildsjeler og pådrivere i foreningen Moanguttan og bestemte seg for å arrangere garasjesalg for å gi inntektene til foreningen.

– Det er to grunner til at jeg har garasjesalget. Den ene grunnen er at jeg har ganske mange ting som jeg har tenkt meg å kvitte meg med, man har jo alt for mye etter hvert. Jeg er også leder for foreningen som heter Moanguttan, og Moanguttan er de Afghanske guttene som var på Moan gård på Røros. Foreningen hjelper først og fremst de av dem som ikke har fått opphold i Norge, sier Bekkos.

På grunn av koronasituasjonen har de ikke hatt mulighet til å ha loddsalg som før sier hun.

– Vi har tidligere brukt og hatt loddsalg men nå har det vært vanskelig på grunn av koronaen. Dette er ikke i regi av foreningen Moanguttan, men datteren min og jeg gjør det på privat initiativ men gir alle pengene til foreningen, sier Bekkos.

Mye fine ting og spennende gjestander på garasjesalget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Foreningen Moanguttan ble stiftet i 2018 etter at de første guttene ble sendt tilbake til Afghanistan i 2017 og når Liv Marit og datteren Elisabeth fant ut at de trengte mer hjelp for å kunne hjelpe på det nivået de ville.

– Til å begynne med var det bare datteren min og jeg som sendte penger men så fikk vi ordnet en forening med et styre. Vi er fem stykker som er i styret og ellers så er det noen få som gir et fast beløp i måneden, sier hun.

Hver måned sender foreningen ned penger til tre av guttene som var på Moan gård.

– Tre av guttene ble sendt tilbake til Afghanistan, og det er først og fremst dem vi hjelper. Vi sender penger hver måned slik at de har penger til mat, klær og vi betaler husleie og utdannelse for dem. Uten det så er jeg 100% sikker på at de ville lagt ut på en ny flukt, det gjør omtrentlig 60 % av dem som blir sendt tilbake og det er jo veldig risikabelt, sier Bekkos.

Hun og datteren selger mye forskjellig, noe av det fra gården og noe av det som de har fått fra andre.

– Jeg selger mye forskjellig, mjølkspann, gamle sykler, noen litt nyere sykler, noe trau og noen antikviteter fra gården blant annet servise, glass, fat og dekketøy. Krukker og filleryer, mye forskjellig, sier hun

Eva Katrine Sandnes har også garasjesalg i helga. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Hundre meter lenger øst på Sandneset har Eva Katrine Sandnes også garasjesalg til inntekt for samme veldedige sak.

– Min mor gikk bort i november i fjor og hun etterlot seg veldig mye ting som da mødre da ofte gjør. Klær og mye bøker, smykker og saker og ting hele huset fullt. Så dette salget er et forsøk på å finne noen som er interessert i tingene i stedet for at de skal kastes, sier hun. 

Siden det er sommerkonsert på Elensetra og naboene Liv Marit og Elisabeth skulle ha garasjesalg samme dag så tenkte Eva at det kunne være et gunstig tidspunkt for henne å gjøre det også.

– Så når Liv Marit og Elisabeth bestemt seg for å ha loppemarked og jeg gikk med det i tankene, så tenkte jeg at da kommer det kanskje mye folk, så jeg slengte meg med og arrangerte i samme tidsrom, sier hun.

Det ser ut til å være et godt valg for når vi var der var det mye folk allerede. Sandnes er glad for å støtte foreningen og hun vet at pengene blir brukt til gode formål.

– Det er fint å kunne støtte en god sak, jeg støtter dem fast økonomisk og er bestevenninna til Elisabeth og hun brenner jo for saken ordentlig og har fortalt meg mye om det arbeidet de gjør i foreningen, hun kjenner jo guttene personlig. Jeg vet at pengene går til veldig gode formål i organisasjonen og så er jeg glad for å kunne støtte dem, sier hun.

Begge garasjesalgene fortsetter i morgen.

Garasjesalget til Eva Katrine Sandnes var også gosdt besøkt når vi var der. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

+ Elgpåkjørsel i Femundsveien

I natt klokken 01:32 ble det påkjørt elg ved Evjemoen i Femundsveien.

– Det var ingen personskader etter påkjørselen men bilen fikk en del skader i front. Elgen stakk til skogs etter påkjørselen og viltnemnda er varslet, sier operasjonsleder Rune Brandmo ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.

+ Rundtur i nybygget med Rotary

Om 14 dager tas Øverhagaen Bo- helse- og velferdssenter i bruk. Bygget er ferdig, og overlevert fra entreprenør til Røros kommune. I dag fikk Rotarys medlemmer en omvisning i lokalene ledet av kommunens koordinator på byggerosjektet Mads Tamnes

https://vimeo.com/445330021
Mads Tamnes intervjuet av Tore Østby

Medlemmene i Rotary lot seg imponere av nybygget, og noen av dem la allerede inn «bestillinger» på rom.

https://vimeo.com/445329989
Arne Solli intervjuet av Tore Østby

Rotaryguvernør Ole Jørgen Kjellmark var også imponert av det han fikk se i nybygget, selv om han uttrykte bekymring for Røros kommunes økonomi. Som politiker var han bekymret over om kommunen klarer å bære den økonomiske byrden, men konstaterte at pasientvinsjen klarer å bære ham.

https://vimeo.com/445330086
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby

Her er noen bilder fra nybygget.

Vinduskorridoren Foto: Tore Østby
Varmesentralen. Det er bannbåren oppvarming, og varmen hentes fra grunnen. Foto: Tore Østby
Kjøkken i nybygget. Foto: Tore Østby
Det blir flott utsikt fra balkongen i andre etasje også når gravemaskinen er fjernet. Foto: Tore Østby
Oslo har Rådhuset….. Foto: Tore Østby

+ Overskudd på skolebygg

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Ni årig gutt kom bort fra turfølget

En ni år gammel gutt kom bort fra turfølget sitt på fjelltur i Brekken. Hovedredningstjenesten ble varslet og politiet dro for å starte leteaksjon. Gutten kom til rette etter en drøy time og før leteaksjonen kom ordentlig i gang. Gutten er gjenforent med sin familie melder politiet på Twitter.

+ Inviterer Raja til FN-dagen

Virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningsjeneste Tonje Sjøvold inviterer statsråd Abid Q. Raja til Røros for å åpne FN-dagen.

– Det er vel fullt mulig at FN-dagen allerede er booka for Abid Raja men jeg prøver allikevel.
Vi skal på FN-dagen i år lage et stort og flott arrangement på Røros med mange små arrangementet. Kino, mat, små historier fra flyktningene, musikk m.m. sier Sjøvold i brevet til Kulturdepartementet.

Dette er den andre invitasjonen på relativt kort tid fra Røros kommune til Raja. Tidligere i sommer fikk kultur- og likestillingsministeren en invitasjon fra ordfører Isak Busch.

– Vi ønsker i den forbindelse å invitere Abid til Røros for åpning av dagen med en appell/foredrag ect. samt at vi håper han vil delta på store deler av dagen. Dette er en dag som arrangeres på tvers av virksomheter i kommunen og frivilligheten. Vi hadde blitt så utrolig glad om Abid hadde tatt turen til Røros, avslutter Sjøvold i brevet til Kulturdepartementet.

FN-dagen som i år er lørdag 24. oktober skal rette oppmerksomhet mot FNs mål og prestasjoner. Dagen har blitt feiret siden 1948, og markerer at FN-pakten (Charter of the United Nations) trådte i kraft 24. oktober 1945.

+ Etterlyser klimagassregnskap

I et brev til prosjektleder Mads Tamnes etterlyser miljødepartementet klimagassregnskap for det nye bygget på Øverhagaen.

I forbindelse med at Røros kommune leverte en sluttrapport for Klimasats‐prosjektet «Nytt Øverhagaen bo‐, helse‐ og velferdssenter» etterlyses klimagassregnskapet for prosjektet av miljødepartementet.

– Et av kravene i tilsagnet er at det skal levers en dokumentasjon av beregnet klimagassreduksjon av tiltaket. Vi trenger derfor at dere leverer et klimagassregnskap eller tilsvarende, som viser klimaeffekten ved tiltakene. Dette kan eksempelvis gjøres ved å sammenligne det nye bygget i massivtre med et tilsvarende referansebygg. Her kan man benytte www.klimagassregnskap.no eller andre etablerte metoder eller standarder. Andre prosjekter har fått denne oppgaven utført av entreprenøren. Har lagt ved tre eksempler på klimagassregnskap, sier rådgiver Kristian Ebnes i miljødirektoratet i brevet til Tamnes.

I tillegg setter Ebnes spørsmål ved beløpet som kommunen ønsker å få utbetalt. Ut fra regnestykket han referer til vil Røros kommune få utbetalt 103 662 kroner mer enn det de regner med i rapporten til miljødepartementet, og dermed komme over en million kroner. Siden utbetalingen fra miljødepartementet til kommunen overstiger denne grensen må regnskapet fra Røros kommune bekreftes av en revisor.

– I sluttrapporten har dere skrevet at kommunen regner med å få utbetalt kr 950 000. I henhold til tilsagnet av 19.06.2018, vil Miljødirektoratet støtte merkostnader ved klimavennlig materialbruk i prosjektet med inntil 1 775 000 kr, maksimalt 75% av dokumenterte merkostnader uten mva. Med utgangspunkt i regnskapet av 29.11.2019 kan den totale utbetalingen (delutbetaling og sluttutbetaling) være kr 1 053 662 (75 % av 1 404 883 kr). Da kommunen har fått en delutbetaling på kr 500 000 av 04.12.2019, vil denne sluttutbetalingen tilsvare kr 553 662. Da den totale utbetalingen for prosjektet blir over 1 million kroner er det krav til at regnskapet er bekreftet av revisor, sier Ebnes.

+ Nostalgisk-ferie er populært

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

+ Historisk vandrerute – Malmveien

I løpet av 2020 skal Den historiske vandreruten «Malmveien» ferdigstilles. Det var planlagt at ruta skulle åpne i september 2020, men på grunn av coronasituasjonen er åpningen utsatt til juni 2021.

Malmveien skal si noe om det som har foregått i området i forhold til bergverksdrifta. Ruta i seg selv er ikke en gammel malmvei, men ruta fra Røros til Langen vil gi et bilde av hva som foregikk med industrihistorien som bakteppe. 

Malmveien

Ei historisk vandrerute må ikke tilpasses det rutenettet som DNT har i området, men det ble slik på Røros. Ruta vil gå fra Småsetran til Marenvollen, som er ei DNT selvbetjent hytte. Deretter går den videre til Fjølburøsta. På Fjølburøsta blir det muligheter for overnatting, som et selvbetjeningsopplegg som på Marenvollen. Siste dagen går ruta fra Fjølburøsta til Langen Gjestegård. Der kan man eventuelt overnatte og få litt informasjon om området, eller ta retur til Røros og avslutte der. 

Den naturlige begynnelsen til Malmveien er på Småsetran, der skal det komme opp ei informasjonstavle som sier litt om den historiske vandreruten. Det blir ei tilsvarende informasjonstavle på Langen. Det er også mulig å gå motsatt vei. Malmveien er ei sommerrute. 

Samarbeid

DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter. Begge organisasjonene ønsker å løfte frem opplevelsene som man får når man er ute på tur. De utvalgte rutene gir flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med spennende kulturarv. 

En tur langs en Historisk vandrerute varer fra en til fem dager, og det er mulig å overnatte i DNT-hytter eller andre overnattingssteder underveis. Ruta, som er godt merket og skiltet, er knyttet til et bestemt historisk tema. Langs rutene er det mange ulike kulturminner, og turgåere skal før og under turen kunne lære om rutas opprinnelse og historie. 

I arbeidet med rutene har både kjente og glemte historier og kulturminner blitt samlet inn og gjort tilgjengelige på informasjonstavler langs rutene. I tillegg kan man lære om kulturminner og andre severdigheter underveis på Riksantikvarens Kulturminnesøk, Lokalhistoriewiki og i DNTs SjekkUT-app.

Kilde: Intervju med Siri Storrøsten som er område kontakt for DNT Oslo og omegn for Femundsmarka og prosjektkoordinator for Historiske vandreruter fra Røros til Femundsmarka, og brosjyren Historiske vandreruter.

Foto: Tove Østby