+ Isak inn i Fylkesstyret

Etter tidenes mest turbulente valgprosess, og etter et dramatisk valg, har Trøndelag Arbeiderparti valgt nytt styre, der Ingvild Kjerkol fra Stjørdal er ny leder. Marit Bjerkås fra Rennebu var valgkomiteens forslag. Ordfører i Røros, Isak Busch, er nytt styremedlem. Oppdraget fra årsmøtet er ikke mindre enn å gjenreise fylkespartiet, og snu en ukultur til en vinnerkultur. Det nye styret skal sitte i seks måneder til ordinært årsmøte 2021.

Isak Busch har i prosessen kommet i søkelyset, fordi han aldri trakk sin støtte til Trond Giske. Etter det har Trond Giske trukket seg fra politikken. Forhåndsfavoritt til å bli ny leder da Trond Giske ble vraket var Ingvild Kjerkol. Hun ble vraket av valgkomiteen etter at det kom varsel om at hun angivelig skal tilhøre den fryktkulturen det nå tas et oppgjør med.

Ingvild Kjerkol åpnet valgdebatten med å ta kraftig avstand fra håndteringen av varselet som skal ha kommet mot henne. Hun sa fra talerstolen at reglene for håndtering av varsel er brutt på det groveste. Hun fikk støtte fra Arbeiderpartilag i Nord-Trøndelag som fremmet Kjerkhol som motkandidat, og krevde skriftlig valg.

+ Brann varslet av nabo

Det var naboen som oppdaget røyk i et bolighus ved Klasvollen i kveld. Han så også flammer gjennom et vindu på loftet. Naboen tilkalte brannvesenet som var raskt på stedet, og fikk kontroll over brannen etter kort tid. Det ser ut til at brannen startet i eller ved et sikringsskap. Årsaken til brannen er ikke kjent.

-Skadene på huset ser ikke ut til å være så omfattende. Rask reaksjon fra nabo og rask innsats fra brannvesenet hindret en større brann. Jeg ønsker ikke å spekulere i årsaken til brannen før vi har undersøkt dette nærmere, sier skadestedsleder til Rørosnytt.

Beboeren i huset var ikke hjemme da brannen oppstod.

+ Kontroll på brannen

Alle nødetetane er på plass ved huset på nordsiden på Aursunden ved Klasvollen der det oppstod brann i kveld. Det ser ut til å være full kontroll på brannen, og det virker å være en rolig steming blant brannvesen og politi. Skadestedsleder er opptatt med aksjonen og har så langt ikke hatt tid eller mulighet til å snakke med media.

Det er redusert fremkommelighet på Aursundveien i forbindelse med slukningsarbeidet. Brannvesenet dirigerer trafikken forbi.

https://vimeo.com/452686017
Video fra Aursundveien der det har vært brann i et bolighus. Video: Tore Østby

+ Brann i bolighus i Aursundveien

Politiet melder at det er brann i et bolighus i Aursundveien. Ingen personer skal være skadd i følge operasjonsleder Frank Brevik i Politiet i Trøndelag.

– Det er mye røykutvikling og brann i andre etasje i et bolighus. Nødetater er på vei til stedet. En person skal ha forlatt stedet i ettermiddag så det er ingen personskade, sier han.

+ Kultur i skolesekken

I går gikk startskuddet for Den kulturelle skolesekken (DKS) i Røros kommune, med forfatterbesøk gjennom Litteraturfest Røros. I løpet av skoleåret 2020 – 2021 får skolene i kommunen 15 forskjellige kunst- og kulturproduksjoner på besøk. I tillegg får de nyutviklede digitale produksjoner som er klare i september.

Gjennom ordningen DKS blir elevene kjent med kunst og kulturuttrykk av alle slag. Dette skoleåret får elevene også digitale produksjoner, som er et nytt innslag i skolesekken. De forskjellige DKS-tilbudene er spredt utover hele skoleåret. Utøverne er både lokale kunstere/artister og utøvere som kommer fra andre steder i landet. Noe av programmet setter Røros kommune sammen selv, mens andre deler produseres av Trøndelag fylkeskommune.

Både digitale og analoge produksjoner

Da skolene stengte i mars, ble DKS-turneer i hele Norge avlyst. DKS utviklet da flere digitale produksjoner. De fleste skoler har i dag gode tekniske løsninger som gjør det mulig med visninger hvor utøveren selv ikke er fysisk tilstede, men formidler enten i et opptak eller på streaming.

Selv om det finnes gode løsninger for kulturformidling på skjerm, er det i de faktiske, fysiske møtene mellom utøver og elev at magien skjer. De aller fleste forestillingene, workshopene og formidlingene skjer derfor fremdeles “på ordentlig” og “på stedet”. Elevene får besøk både i klasserom og i gymsal, samt at noen av forestillingene vises på Storstuggu.

DKS-program skoleåret 2020 – 2021

  • Litteraturfest Røros: forfatterbesøk av Simon Stranger og Bjørn Rørvik (Utvalgte trinn)
  • Fortæleran kjem: Fortellere dukker plutselig opp i skoletimen (Alle trinn)
  • Drømmefanger/Lykkebein: Samisk duetjie med Meerke Krihke Leine Biente (7. trinn Røros)
  • Lydworkshop med lydkunstner Tulle Ruth Jespersen (5.-7. trinn Brekken og Glåmos oppvekstsenter)
  • Historiekista: Kulturarv med formidlere fra Stiklestad nasjonale kultursenter (1.-4. trinn)
  • Antifestkomiteen: forfatterbesøk med Bjørn Ingvaldsen (5.-7. trinn)
  • Laget i verden: Kulturhistorie, visuell kunst (8. og 9. trinn)
  • I tråd med musikken: Figurteater og musikk (1.-4. trinn)
  • Moderne dans: danseworkshop (valgfag scene)
  • Pols: Levende kulturarv, dans med Røros folkedanslag (9. trinn)
  • Når mamma blir et monster: teaterforestilling om skilsmisse (5.-7. trinn)
  • Arkitektur for 10.trinn: arkitekturworkshop (10. trinn)
  • Den store skolekinouka: film (alle trinn)
  • Tråante: musikk (8.-10. trinn)
  • Sommerles: kickoff for bibliotekenes lesekampanje med forfatterbesøk (utvalgte trinn)

Den kulturelle skolesekken er et samarbeid mellom kultursektoren og oppvekstsektoren. Et viktig mål for Den kulturelle skolesekken er å bidra til en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Med de nye læreplanene, hvor estetiske fag og -læringsprosesser har fått en tydelig plass, ligger det også godt til rette for dette!

+ Kortsvindel pågår

Rørosbanken har i dag tidlig avdekket en rekke e-poster som er sendt på vegne av Eika med mål om å innhente kort-informasjon. Dette er svindel e-poster som forsøker å lure kunder til å oppgi sensitiv kort-informasjon. De har mottatt en mistenkelig epost, klikket på lenke i eposten og bekreftet sin kort-informasjon, må sperre kortet med en gang.

Kort kan sperres og nytt kort bestilles i nett- og mobilbanken via menypunktet Kort. BankID på Mobil dialoger som kommer opp uten grunn må kanselleres.

Sørsamiske kulturfestivaler bytter år

Pressemelding fra Tjaktjen Tjåanghkoe og Raasten Rastah:

Annen hvert år arrangeres de sørsamiske kulturfestivalene Raasten Rastah og Tjaktjen Tjåanghkoe på henholdsvis Røros og Snåsa. Raasten Rastah skulle egentlig arrangeres denne høsten. Men covid-19 sørget for at festivalen måtte avlyses.

I stedet for å måtte vente til 2022 med ny festival på Røros, bytter festivalene år. Det vil si at Raasten Rastah blir arrangert 30. september til 3. oktober 2021 og at Tjaktjen Tjåanghkoe blir flyttet til 2022.

Dette er en god løsning for begge festivaler, mener Toini Bergstrøm, styreleder for Raasten Rastah og arrangørene for Tjaktjen Tjåanghkoe Birgitta Fossum, direktør ved Saemien Sijte og Hanne-Lena Wilks, daglig leder ved Gielem nastedh.

– Det var en tung beslutning å avlyse Raasten Rastah høsten 2020, og vite at det skulle bli to år før vi kunne arrangere festivalen neste gang. Så når muligheten å bytte år kom var det ikke en vanskelig beslutning å ta, sier Toini Bergstrøm.

Saemien Sijte står samtidig midt i en byggeprosess og etterhvert flytting til nytt museumsbygg.
– Det vil være en hektisk periode høsten 2021. Dermed tenkte vi at det hadde vært perfekt for oss å arrangere i åpningsåret for det nye bygget, sier Fossum.
Saemien Sijte og Gielem nastedh har pleid å leie lokaler for å få plass til å arrangere høstfestivalen. Fra 2022 vil det meste kunne arrangeres i det nye museumsbygget. Tanken er også at festivalen kan være en del av åpningsårets arrangementer.

Kai-Rune Hætta er ansatt som koordinator for festivalen. Han sier at de nå vil ha god tid til å videreutvikle og lage en strategi for Tjaktjen Tjåanghkoe. – Med nytt bygg kan vi videreutvikle og skape vekst for høstfestivalen. Det at åpningen av det nye museet og høstfestivalen faller på samme år tror vi vil føre til økt interesse for å delta på både Tjaktjen Tjåanghkoe og for å komme å se på det nye museet, avslutter Hætta.

Velkommen til Raasten Rastah på Røros 30. september til 3. oktober 2021, står det i pressemeldingen.


+ Vil rive Litjmoen

Idrettslaget søker om permanent drift av bobiloppstilling og riving/flytting av Litjmoen for å gi plass til servicebygg. Røros Idrettslag har søkt Røros kommune om permanent dispensasjon fra detaljreguleringsplan Øra/Øya. Bobilparkering på Øra/Øya har blitt svært populært, og plassen var full mange av dagene i sommer.

I søknaden skriver idrettslaget at de ønsker å fortsette driften av oppstillingsplass for bobiler og campingvogner, og flytte eller rive Litjmoen i den hensikt at idrettslaget ønsker å gjøre plass for et servicebygg og eventuelt klubblokaler. Det er uklart for idrettslaget om dette vil kreve omregulering av området eller om virksomheten går innenfor tidligere bestemmer. I først omgang ber idrettslaget om et møte med Røros kommune for avklaring av spørsmål rundt dette.

Røros Idrettslag har i store deler av tiden etter byggingen av Idrettsheimen som ungdomsherberge i 1953 drevet turistvirksomhet på Øra.

I 2017 innvilget Røros kommune en midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Øra/Øya, for etablering av oppstillingsplass for bobiler og campingvogner. Tillatelsen ble fornyet i april 2020. I søknaden skriver Røros IL at de har fulgt opp alle vilkår som ble satt for den midlertidige tillatelsen. Videre vedtok idrettslagets årsmøte i 2020 at det skal søkes om lov til permanent drift av bobiloppstilling, samt bygging av servicebygg for blant annet å øke kvaliteten på tilbudet. Røros IL har investert mye for å etablere et godt tilbud til tilreisende med mobile boenheter, og er hittill fornøyd med de resultatene dette prosjektet har gitt idrettslaget og mulighetene Røros kan tilby som turiststed.

Spesielt viktig ser idrettslaget at bobiltilbudet har vært under store arrangement som Julemarked og Rørosmartnan, og ikke minst de travle sommermånedene. Oppstilling ved en sentrumsnær oppstillingsplass har blitt meget godt mottatt av bobilturistene, og har etterhvert gitt en kjærkommen inntekt til Røros IL. Det er derfor ønskelig å drive denne virksomheten på permanente basis, samt utvikle fasilitetene slik at de kan gi et attraktivt tilbud til en sterk og voksende kundegruppe, står det i søknaden. I den forbindelse ønsker idrettslaget en rivingstillatelse på Litjmoen, og erstatte den med et servicebygg. Eventuelt med klubbkontor og publikumsfasiliteter ved arrangement. Røros IL har mottatt to henvendelser vedrørende interesse for bygget hvor det er ønske om å flytte det til en annen eiendom på Røros.

+ Stilte spørsmål om klimagassregnskap

Per Arne Gjelsvik fra Venstre stilte spørsmål til ordføreren i kommunestyret i går kveld om klimagassregnskapet for det nye bo- helse- og velferdssenteret på Øverhagaen.

Spørsmålet til ordføreren er gjengitt i sin helhet under:

Røros kommune ved prosjektleder Tamnes skal sende inn klimagassregnskap for prosjektet til Miljødepartementet. Dette etterlyses av departementet etter at sluttrapport for Klimasatsprosjektet «Nytt Øverhagaen bo-helse- og velferdssenter» alt er innsendt. I nybygget er det valgt miljøvennlig massivt tre og generelt klimavennlige løsninger. Dette blir verdsatt av departementet og ifølge en artikkel i Rørosnytt, ligger Røros kommune an til en refusjon derfra på vel 1 million kroner som kompensasjon for merkostnader. Kr 500 000 alt er utbetalt i des 2019; resten skal utbetales etter at regnskapet er revisorbekreftet.

Røros Venstre verdsetter de valgte miljøvennlige løsninger i nybygget. Men totalprosjektet inkluderer også sanering/rivning av hele det gamle sykehjemmet. Denne delen av prosjektet utgjør et sterkt negativt bidrag til det totale klimagassregnskapet.

Røros Venstre ber ordføreren svare på følgende spørsmål:

Er sanering av det gamle sykehjemmet inkludert i søknaden til miljødepartement eller er søknaden basert kun på nybygget?

Svaret fra fungerende ordfører Christian Elgaaen (Sv):

Utvikling og bygging av nytt bo-, helse- og velferdssenter på Øverhagaen er et historisk løft for eldreomsorgen i Røros kommune. Første byggetrinn er ferdig, og ansatte og beboere har nettopp flyttet inn. Dette er en helt nødvendig omstilling og endring av hele omsorgstjenesten vår.

Røros kommune har søkt om og har fått innvilget klimasatsmidler for bruk av massivtre. Dette ble valgt fremfor bruk av betong eller bindingsverk i store deler av konstruksjonen. Tilskuddet skal dekke merkostnaden med bruk av massivtre sammenliknet med mer tradisjonell materialbruk som er energikrevende i fremstillingsprosessen. Dette støttes med inntil 1 775 000 kroner.

Rivekostnaden er en del av totalkostnaden, og er derfor en del av grunnlaget i prosjektkostnaden som gir utmåling av tilskudd fra Husbanken. Det gis ikke direkte støtte til rivningen av eksisterende sykehjem. Husbanken har gitt tilsagn på 52,4 millioner kroner for byggetrinn 2, med grunnlag i investeringskostnader på 114 millioner, hvor kostnader med rivning av det gamle sykehjemmet inngår.

Rivning vil isolert sett nødvendigvis gi et negativt bidrag til klimaregnskapet, men det er høy grad av sortering, gjenbruk og gjenvinning, og det stilles krav til hvordan dette skal gjennomføres. Rene knuste betongmasser vil kunne gjenbrukes som fyllmasser, armering tas ut og gjenvinnes i likhet med stålplatefasaden på bygget. Det gamle sykehjemmet hadde høyt energiforbruk og oppvarming med fyring av pellets som ble fraktet fra Sverige.

I det totale bildet gir et nytt og moderne bygg på Øverhagaen et langt bedre miljøregnskap med tanke på at det er passivhusstandard, ny energipark og bruk av massivtre. Å oppgradere det gamle sykehjemmet til dette nivået ville blitt svært omfattende, kostbart og lite hensiktsmessig med tanke på krav til utforming som denne type bygg har i dag.

Ordføreren er svært glad for det store miljøfokuset både i planleggingen, byggingen og driften av nybygget. Dette er viktig og nødvendig når Røros kommune skal bidra til å løse klima- og miljøutfordringene.

+ Unødig mye bambus i fjellet

Friluftskar Rune Høsøien reagerer på at det ligger igjen mye bambusstikker i fjellet. Stikkene er trolig brukt for å merke løyper eller lignende. Da snøen smeltet ble de liggende på bakken, og noen steder ligger det flere årganger med bambusstikker.

– Et lite hjertesukk fra en friluftskar. For tiden mye ute å trener fuglehund og ser mye bambusstikker ligger rundt omkring i fjellet. Jeg synes ikke dette er noe særlig pent å se på og hører ikke fjellet til, sier Rune Høsøien til Rørosnytt.

I går plukket Høsøien opp stikker på Bersfjellet. Bambusstikkene brytes ned i naturen, men det tar ganske lang tid. Høsøien skjønner at de kan være fine å merke løyper med, men synes det er unødig at de ikke ryddes etter bruk.

– Min henstilling og bønn er at de som setter ut disse må bli mye flinkere å plukke opp etter seg, sier Høsøien til Rørosnytt.

Unødig bra bambusfangst på Bersfjellet. Foto: Privat