Pressemelding fra politiet
Politiet ønsker å komme med en presisering vedr anmeldelsen om karikaturtegninger i det offentlig rom på Røros.
Politiet har tidligere gått ut med informasjon om at alle de tre impliserte har anmeldt forholdet.
Dette stemmer ikke, og vi ønsker å presisere at redaktørene i Arbeidets Rett og Rørosnytt ikke har anmeldt forholdet til politiet.
Leder av Tore Østby
De siste dagene har jeg vært en nyttig idiot, og det er ikke for noen god sak heller. Nå er jeg i meget godt selskap. Vi er veldig mange nyttige idioter i den samme saken. Underveis har vi fått massiv kritikk for å ikke være nyttige nok. Kritikken kommer da fra andre nyttige idioter. Jeg er likevel den største idioten, fordi jeg hele tiden har vært klar over at jeg er en nyttig idiot og likevel ikke klart å finne gode løsninger som begrenset nytten. Det verste er at jeg i ettertid ikke ser hva jeg kunne gjort annerledes.
Det startet med at noen hengte opp noen plakater. Man trengte ikke være Einstein for å forstå at det lå en agenda bak, at noen ville manipulere oss til å skrive om noe langt utenfor den delen av verden vi har tatt på oss å dekke. Rørosnytt, skal som navnet faktisk tilsier, være en lokalavis for Røros.
Så hendte alt som ikke skulle skjedde, og våre venner i Fjell-ljom hentet til og med inn Norges medieguru Per Edgar Kokkvoll for å få fram at Rørosnytt ikke hadde vært nyttig nok idiot. Premissene som ble lagt for den gamle mediekjempen var helt feil. Det var at vi skulle ha anmeldt plakatopphenging med mål om å straffeforfølge noen for det. Det medfører ikke riktighet. Det er opprettet en undersøkelsessak, for å finne ut om det lå en trussel bak.
Jeg er helt overbevist om at konklusjonen etter disse undersøkelsene vil være at noen trussel foreligger ikke. Dette handler om to ting:
1 Utvide arenaen for politisk agitering rettet mot islam.
2. Skaffe penger.
Human Rights Service har fylt sine sider med saker basert på sakene de har vært så heldig å få på trykk i Nett i Røros, med oppfordring under om å gi penger til dem gjennom Vips eller på andre måter. Under hver eneste artikkel skriver organisasjonen:
Du kan støtte HRS ved å dele artikkelen, ved å følge oss på Facebook og ved å gi en gave.
Det de driver med er nokså sleipt, og det er provoserende for en liten avis-sliter uten pressestøtte, å se på at HRS får 1,8 millioner i støtte fra staten for å drive sin nettside. Jeg skjønner at noen fra Røros sikkert har sendt penger til HRS etter vårt bidrag i deres kampanje i helga. Etter min mening ville disse pengene kommet langt bedre til nytte om de hadde blitt sendt med FIAS sine flotte plastdunker til gjenvinning. Et enda bedre formål synes selvfølgelig jeg det ville være å bruke pengene til å abonnere på en av de tre gode lokalavisene som kommer ut i Røros. (Om nyttige idioter fortjener å bli abonnert på da).
Ulovlig er plakatopphengingen knapt. Plakatopphengingen strider nok mot skiltreglene i vernesonen på Røros, og hullene etter stiftene har gjort ubetydelig skade på bygninger. Noe lovverk om plakaters innhold finnes ikke i Norge. Slik går nå dagene……
På torsdag skal kommunestyret ta stilling til om skolene i Glåmos og Brekken skal legges ned, eller om de skal drives videre. Dramaet kan være avgjort før møtet, i partimøtene som foregår tidligere i uka. Forslaget om nedleggels kom etter en faglig rapport fra kommuneledelsen, men det er ventet at kommuneøkonomi blir en viktig faktor når beslutningen skal tas.
Etter det Rørosnytt kjenner til, er flere av partiene delt, og det kan bli avgjørende om partiene stemmer samlet, eller om representantene stemmer fritt etter egen overbevisning. Skjebnemøtet blir åpent som vanlige kommunestyremøter, men med et begrenset antall plasser.
På grunn av smittevern er det begrenset med plass på Storstuggu. Det blir ca. 40 publikumsplasser inne i salen hvor kommunestyret sitter, i tillegg vil møtet bli strømmet til et annet rom hvor det er plass til 50 publikummere. Navn og telefonnummer vil bli registrert ved oppmøte for eventuell smittesporing.
Produsert med støtte fra Fritt ord
I løpet av natten ble en gravemaskin stjålet, og etterlatt på tvers av An-Magrittsveien. Etter det Rørosnytt kjenner til ble maskina brukt for å taue opp en bil som hadde kjørt i grøfta. Bilen som havene utfor veien, var trolig stjålet.
Gravemaskina sto parkert ved en privat eiendom, der det pågår gravearbeid. Tyvene har kjørt tvers over plenen og knust et tørkestaiv på ferden ned mot veien.
Politiet ble varslet av vitner, og rykket ut til stedet. Da politiet kom fram var bilen borte og gravemaskina sto igjen tvers over veien. Politiet søkte etter bilen, og den skal være funnet.
— Politiet etterforsker saken, og forsøker å få klarhet i hva som har skjedd. Vi vil finne ut hva som er motivet for handlingene og hvem som står bak. Vi etterforsker også tyveri av en bil fra hjemmetjenesten. Det er opprettet sak på forholdet, sier operasjonsleder vet Trøndelag politidistrikt Trond Hangaas til Rørosnytt.
Gravemaskina som sto og sperret veien ble fjernet ved 04.30-tiden i natt.
Rørosnytt har fått flere tips og varsler om at det var hengt opp karikaturtegninger på flere hus i sentrum . Det fleste ev de som fant slike tegninger i morgentimene har revet dem ned uten å gjøre noe mer med det. Dette kan tyder på at tegningsaksjonen var langt mindre målrettet mot de tegningene ble hengt opp hos, enn tidligere antatt. Det er svært sannsynlig at de ble hengt opp der folk flest ferdes, for at folk flest skulle se dem.
Det forsterker mistanken om at opphenging av tegningene var ment som en provokasjon, for å få oppmerksomhet og debatt. Rørosnytt er også kjent med at det er gjennomført lignende aksjoner flere steder i Norge de siste dagene, i etterkant av et brutalt mord i Frankrike. Aksjonen kan være et forsøk på bruke tragedien i Frankrike til å skape hat og frykt rettet mot menneske som åpenbart ikke har noe som helst med forbrytelsen begått flere hundre kilometer unna.
Tegningen er forøvrig en karikaturtegning av en gammel mann. Det står ingenting på tegningen om hvem som er karikert.
Et åpent brev til politikere i Røros kommune fra Elin Viken.
Viste du at nesten 33 % av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum? 1 av 3, smak litt på den.
Det betyr at i 2019 stemte 450 personer som ikke bodde i sentrum på Arbeiderpartiet. 166 fra Brekken, Glåmos, Feragen, Rugldalen, Hitterdalen etc etc stemte på SV. Det finnes statistisk sett også 157 personer uti markom som stemte Høyre. Og muligens noen ulvetilhengere, ca 15 i tallet, som stemte MDG.
Hva var lovnaden du som politiker ga til alle disse? At du skulle starte prosessen med å seigpine bygdene til døde? Sørge for at Staa blir plassen alle bor? Se til at all nyskaping, tilflytting og næringsvirksomhet blir til sentrum?
Eller lovte du at de som vil drive i primærnæringa på Aursunden skal få lov til det på en enkel måte, de som driver industri og annen næring i Brekken kan få den arbeidskraften de ønsker seg, og ikke bare pensjonister når de andre har rømt bygda, eller tenkte du at boligskatten på hyttene i Vauldalen og Rugldalen ville øke når det ikke lengre er lokale folk igjen på coopen i Brekken og Glåmos?
Lovte du at Røros er noe mer enn sentrum? Har du tenkt tanken at bygdene er med å definere kommunen, kulturlandskapet, bosettingsmønster, sjarm og vår felles historie?
Da vet du hva du må stemme neste torsdag og snakke med kommunedirektøren om.
Ingen skole=ingen skolebarn, ingen småbarnsforeldre, intet driv for å opprettholde bygdene.
En nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken kan føre til at Røros kommune mister innbyggere. Erfaringer fra tidligere skolenedleggelser viser at dette ofte utløse flytting. I mange tilfeller flytter barnefamiliene ikke til kommunestenteret, men ut av kommunen. Hvis de dystreste spådommene for dette slår til, vil kostnadene for Røros kommune bli større enn besparelsene. Gerd Alice Sødal ved Brekken oppvekst og lokalsenter advarte kommunestyret mot fraflytting fra kommunen i et innlegg i i Brekken skole i går.
Det er antall innbyggere, som legges til grunn for overføringene fra Staten til kommunene. For kommunen er det mest gunstige å ha mange barnefamilier med barn i barnehager og skoler.
Inntektene til kommunene skriver seg hovedsaklig fra overføringer fra Staten og skatteinngang. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen skatteutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Derfor får ikke variasjoner i skatteinngangen så stor betydning som endringer i befolkningsgrunnlaget. En stor del av kommunenes inntekter er koblet til antall barn i skole og barnehage. Fraflytting av barnefamilier svekker kommuneøkonomien.
Beregninger på mulig fraflytting og økonomiske konsekvenser rundt det, er ikke med i saksutredningen rundt den foreslåtte nedleggelsen av Glåmos og Brekken skole. En gjennomgang av flere andre nedleggelsesprosesser viser at det er normalen. Dette kan skyldes at det mangler faktagrunnlag på dette. Det er nedlagt 1400 skoler I Norge de siste 30 årene, men såvidt Rørosnytt har bragt på det rene er det ikke vanlig å kartlegge og analysere virkningene i ettertid.
Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord
Pressemelding fra Røroskommune
Norsk kulturindeks for 2020 er klar med ny kommunestruktur. Antall kommuner er nå redusert fra 422 til 356, noe som også påvirker kulturindeksen. Til tross for regionreform rangeres likevel Røros nok en gang helt øverst på kulturindeksen!
Helt siden 2012 har Røros kommune blitt rangert helt øverst av alle landets kommuner på Telemarkforsknings kulturindeks.
Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.
Kulturindeksen måles i flere kategorier. Røros skiller seg ut ved at vi ikke rangeres som nummer 1 på noen av kategoriene, men gjennomgående skårer høyt på alle. Den kategorien vi skårer høyest på er “tildelinger”. Dette måles fordi støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Det som er målt er tildelinger fra tre utvalgte støtteordninger: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd til stedbunden aktivitet.
De andre kategoriene som måles, er: kunstnere, kulturarbeidere, museum, Den kulturelle skolesekken, kulturskole, konserter, scenekunst, kino, bibliotek og frivillighet.
Vil du vite mer om kulturindeksen, se her: Kulturindeksen
For å gå rett til Telemarksforsknings sider om kulturindeksen, se her: Kulturindeks.no
Tallene i parentes angir kommuneplassering i kategorien.
Kjetil Svendsen er innstilt som fagarbeider ved uteseksjonen i Røros kommune. Dette er en 100% stilling. Det var fire menn som søkte på stillingen.
NVIO Røros og fjellregionen vil i år gjennomføre FN marsjen på verdensorganisasjonens store dag 24. oktober. Toget start ved Rabalder (Bowlingen) på Røros kl 1400 Ruta vil bli
ca 6 km, men med mulighet for å kutte den inn for de som ikke ser muligheten av å gå så langt. Marsjen er åpen for alle.
NVIO er Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Det er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner – og deres pårørende. NVIO består i dag av 7500 medlemmer og har 59 lokalforeninger over hele landet.
Det er innhentet klarsignal fra kommunelege og ordfører når det gjelder gjennomføring.
På grunn av situasjonen og et arrangement på Tolga på formiddagen den 24 oktober velger NVIO å holde seg i fjellregionen i år. NVIO Røros og fjellregionen har i flere år reist til Trondheim for å gå denne marsjen, men i dagens situasjon, velger organisasjonen å kjøre et lokalt arrangement i år.
FN-dagen har blitt feiret siden 1948, og markerer at FN-pakten (Charter of the United Nations) trådte i kraft 24. oktober 1945. FN-pakten er avtalen som etablerte verdensorganisasjonen De forente nasjoner (FN), og er på sett og vis FNs grunnlov. Den inneholder regler og prosedyrer for Generalforsamlingen.