Lørdag morgen har vi fått svar på 26 av testene fra i går. En person har testet positivt på covid-19. De resterende 25 svarene er negative.
Ordfører Isak Veierud Busch opplyser at smitteteamet i Røros følger prosedyrene og jobber nå med smittesporing. Vi kartlegger og tar kontakt med nærkontakter.
For å slå ned på smitten oppfordrer vi fortsatt alle om å vaske hender, holde avstand, og holde seg hjemme samt teste seg om de får symptomer.
Vi kommer tilbake med oppdatering av saken når det er noe nytt å melde.
De siste dagene ert mange rørsinger testet for covid 19, etter at en buss med 34 passasjerer, som i ettertid har testet positivt var på Røros i tre timer. Selv om hele bussfølget gikk rundt i gatene, på butikker og serveringssteder, ser det fortsatt ut til at ingen på Røros ble smittet. Det kommer svar på 16 prøver i dag. Totalt siden mars har Røros legesenter testet 652 personer, og alle testene har vært negative.
Det er nå 66 av kommunene i Norge som ikke har hatt et eneste smittetilfelle, og Røros er en av dem. Blant de andre smittefrie kommunene er nabokommunene Tydal, Tolga og Tynset. Holtålen, Os og Engerdal (8) har hatt noen få smittetilfeller, mens Härjedalen har hatt 87, Flere av disse tilfellene skriver seg fra tidligere i år, og ett tilfelle i Härjedalen er eneste kjente med smitte nå.
De som har symptomer på luftveisinfeksjon eller har vært i nærkontakt med en smittet, skal teste seg. En test for koronavirus, eller SARS-CoV-2 som er det offisielle navnet på viruset, analyseres ved et medisinsk mikrobiologisk laboratorium på St Olavs hospital. Testen tas ved Røros legesenter. Det er en egen inngang for de som skal testes.
De som vil teste seg, skal ringe koronatelefonen.
72 41 94 80 – tastevalg 1 Mandag til fredag fra 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00
Utenfor åpningstid, ring legevakt: 116 117 (kun dersom du er syk)
Fløtarbua ved Rismosjøen er satt opp i 1939 – 40. Bua er et kulturminne etter fløtinga langs Hådalsvassdraget og er den eneste ljørbua tilknyttet fløting som er igjen langs vassdraget. Bu med åpent ildsted er ei ljørbu.
Fløting av tømmer fra Femundstraktene til Røros gjennom Hådalen er en gammel tradisjon. Røros Kobberverk ønsket så tidlig som 1723 å demme opp Femunden ved utløpet av Gløta for å heve vannstanden og lette fløtinga mellom Femunden og Feragen. Frykt fra svensk side for flom på grunn av dambrudd, gjorde at den påbegynte dammen måtte rives. Likevel er vannstanden ca. 70 cm høyere enn det naturlige vannivået.
I 1764 ble en lengre planlagt kanal i Langtjønnvassdraget, mellom Femunden og Feragen, ferdigbygd. Fram til 1972 da den siste fløtinga i Hådlasvassdraget forgikk, har elva transportert uendelig mange tømmerstokker.
Fløtarbua ved Rismosjøen er ei av Statskogs åpne buer. Fløterbuene skulle gi tak over hodet til et fløterlag under den lyse og varme årstida. De er derfor bygd romslige, med store brisker som gir plass til mange mann, og de er ikke isolert. Bua ble i 2017 fredet av Riksantikvaren som del av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Bua ligger i et naturreservat opprettet i 2019. For å unngå spredning av koronavirus har det i sommer kun vært mulig å bruke bua i nødsfall.
Kilder: Informasjonstavle ved fløtarbua og Statskog.no
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå håper Per Morten Hoff forurensnngsmyndighetene undersøker saken, og gjør tiltak for å hidre en giftskandale.
Tønnene lå lagret i dette steinhuset, før Per Morten Hoff og de andre kastet dem i hullet etter dagraset.
Foto: Tore Østby
Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.
Kjennskapen om dumping av disse tønnene har fulgt Per Morten Hoff, og det var en reportasje om dagraset, som fikk ham til å ta kontakt med Rørosnytt. I dag møtte Rørosnytt Per Morten Hoff på kanten av hullet der tønnene ligger.
https://vimeo.com/461784380
Per Morten Hoff intervjuet av Tore Østby
Morten Hoff gikk nylig av som styreleder for Ren Røros. I det siste har han tenkt mye på en av de aller første jobbene han hadde. Mens han jobbet der skjedde det noe, som han frykter skal ende i en giftskandale.
Cyanid ble levert til flotasjonsverkene i tønner. Per Morten Hoff gjenkjente tønnene på bildet, da Rørosnytt viste ham dette bildet.
– Jeg hadde sommerjobb to eller tre år med opprydding på Storwartz. Det gikk på å lukke igjen innganger og hull i terrenget, samle sammen jernskrot som ble solgt og sette i stand det lille huset til venstre for stigerboligen om man kommer opp fra nyveien. Vi tømte mange av husene for skrot og det meste ble dumpet i hullet, etter dagraset.
Det er mange som har hatt glede av det arbeidet som ble gjort i ettertid. Gamle Storwartz er et yndet turmål, og området brukes av leirskolen. Dumpingen av tønnene med gift, er et stort skår i gleden for Per Morten Hoff.
– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg.
Slik så innholdet i tønnene ut. Lukten og fargen kan gi assosiasjoner til marsipan, men innholdet er livsfarlig giftig.
Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.
Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i.
Avrenning fra gruvene og deponiene som ligger igjen anslås å ha skap mest forurensning i Rørosområdet. Flotasjonsverkene har også satt spor etter seg, med store skader på vegetasjon. Det ser ut til å ta mange år før nos som helst gror, der flotasjonsvannet ble sluppet ut. Det ble brukt flere miljøgifter i forbindelse med flotasjon.
Det er ei stor grop foran Stigersboligen etter dagraset. Området er gjerdet inn, fordi kantene er ustabile, og det går fortsatt små ras der. I gropa foran huset ligger mye avfall, og deriblant tønner med cyanid. Foto: Tore Østby
En bilfører fikk førerkortet beslaglagt etter en trafikkontroll i Johan Falkbergets vei i ettermiddag. Bilføreren holdt 77 km/t i femtisone. Han var ikke den eneste med tung gasspedalfot i dag. I alt ble det utstedt 31 forenklede forelegg for fartsoverskridelser.
I tillegg 2 forenklede forelegg for bruk av håndholdt mobiltelefon.
Med alle byggetillatelser på plass er arbeidet med å utbedre FV 30, Brekkenveien i full gang. Ved Vauldalen er det ei omkjøring, nå, som kanskje ikke har så mye trafikk. Arbeidet med den nye stikkrenna har kommet langt.
Det store gamle røret, som blant annet har i oppgave å ta unna flomvann er skiftet ut med to litt mindre rør. Slik sett kan en si at det er en omlegging fra mono til stereo. Kantene er murt opp med natursten, og dette blir nå kanskje kommunens fineste stikkrenne.
Det gamle monorøret er tatt ut av tjeneste. Foto: Tore ØstbyDenne lysreguleringen på Vauldalen er det ikke tollerne som står bak.
Foto: Tore Østby
Stein Petter Haugen synes det er svært spesielt at Arbeiderpartiet med saksordfører i en komitesak. og flertall i komiteen, radbrekker resultatet.
– Jeg synes partiet viser lite respekt for arbeidet som er gjort i komiteen. Når partiet kommer med endringsforslag etter endringsforslag, og stemmer ned komiteen må jeg lure på hva som foregår. sier Stein Petter Haugen til Rørosnytt.
Kommunestyret vedtok i går å fortsette med de samme rammene for skjenking på utestedene. Komiteen fremmet et forslag om å redusere skjenketiden på formiddagene og under Rørosmartnan, samt en dag i jula.
– Dette tyder på at det ikke er helt god kommunikasjon innad i Røros Arbeiderparti, sier Stein Petter Haugen.
Vi har nå fått de siste 16 prøvesvarene fra i går, og de er også negative. Det vil si at alle 37 prøver fra i går er negative.
Vi har gått fra redusert til lav smittefare. Men – vi har testet 29 personer så langt i dag, og disse prøvene har vi ikke fått svar på enda.
Godt smittevern i Røros
Det er utrolig godt smittevern blant handelsstand, spisesteder og overnattingssteder på Røros. Vi har oversikt til en hver tid over tiltakene de har, og vi vet at de gjør en veldig god jobb. Dette er vi veldig fornøyd med. Tiltakene er viktige bidrag for at vi så lang ikke har hatt noen utbrudd.
Både næringsliv og innbyggere på Røros er veldig nøye med å følge smittevernrådene. Vi ser at alle tar dette på alvor, og det er dette som gjør at vi kan klare å holde smitten borte. Derfor er det veldig viktig at vi fortsetter med dette nå.
Trude K. Rokkones (30) fra Røros er innstilt som sykepleier ved Røros legesenter. Stillingen er et engasjement på 100%. Det var to søkere til stillingen. Børge Sollie er innstilt som nummer to.
Røros legesenter ligger ved Røros sykehus, og er bemannet med både leger, turnuslege, sykepleiere, bioingeniører og helsesekretær. I tillegg har de egen laboratorievirksomhet. Legesenteret har et nært samarbeid med Røros sykehus for røntgen, laboratorium og akuttmedisin. Den internkommunale legevakta har tilknytning i de samme lokalene.
På Røros legesenter har i dag mottatt svar på 21 prøver, og alle er negativ. Når vi har fått så mange negative svar anser vi at smittefaren er redusert.
Vi venter nå svar på 16 tester.
Hittil har ingen testet positivt på covid-19 på Røros.
Testkapasiteten er god
Hittil denne uka har vi testet 75 personer. Da tester vi mer enn 1,5 %, og det er bra. Med alle som skal testet i dag blir det 102 tester denne uka. Flere kan komme.
I går testet vi 37 personer. Vi tester 27 personer i dag, men det kan komme flere. Foreløpig er 1 satt opp til testing neste uke.
Det høyeste antallet tester vi har gjort på en dag til nå er 37. Det var i går, torsdag.
Tiltak nå
Vi har veldig tett dialog med handelsstanden og hotellene. Ut over dette vurderer vi det ikke som nødvendig å sette inn særskilte tiltak.
Denne saken har ikke andre andre følger foreløpig. Nå jobber vi kontinuerlig med den og gjør nødvendige grep til en hver tid. Tiltak settes inn ut fra resultatene på prøvesvarene.
