Røros kommune får 572.375 kroner i tilskudd fra Fylkesmannen for å motvirke ensomhet blant eldre. 450.000 går til , hjemmebasert omsorg og 122 375 går til folkehelse. Tilskuddene skal gå til å ta vare på sårbare eldre under den pågående koronapandemien. Det er nå fordelt nesten 34 millioner kroner i Trøndelag for å bidra til å motvirke ensomhet blant eldre.
Mange eldre har blitt hardt rammet under koronapandemien, og for mange eldre har de siste månedene vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.
Tilskuddet er fordelt til kommuner og frivillige/ideelle organisasjoner for raskt å legge til rette for mer aktivitet for sårbare eldre i den pågående koronasituasjonen.
Helsedirektoratet har revidert anbefalingene for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner. Direktoratet presiserer at kommuner ikke kan nekte besøk til dem som bor i omsorgsbolig. Fylkesmannen i Trøndelag forvalter tilskuddsordningen fra Helse og omsorgs departementet, og midlene som tildeles skal anvendes løpende og innen utgangen av 2021. Tilskuddet er fordelt etter 2 ordninger, eldre som bor i eget hjem – og eldre som bor på institusjon:
1. Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet blant eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig Tildelt kr. 15 168 400,- Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. 2. Aktivitetstilbud og besøksvert for eldre som er langtidsboende ved sykehjem og i omsorgsbolig med heldøgns bemanning.
Målet for aktivitetstilbud er å stimulere til innovative tiltak for å opprettholde aktivitet og sosial kontakt slik at personer i målgruppen får aktive og meningsfulle hverdager, gode opplevelser og sosial kontakt med sine nærmeste.
Målet for besøksvert i sykehjem og omsorgsbolig er at kommuner legger til rette for/ i samarbeid med frivilligheten, å bistå slik at besøk blir gjennomført på en hyggelig, god og smittevernsikker måte.
I dag avgjøres det om Glåmos og Brekken skoler skal legges ned, eller om de skal drives videre. Jeg håper at skolene ikke legges ned. Jeg mener ulempene med en nedleggelse er langt større enn fordelene. Jeg mener nedleggelser vil få store negative konsekvenser for hele Røros. Jeg mener også at det økonomiske utbyttet av nedleggelse vil være negativt.
Jeg skulle ønske at alle lokalpolitiske valg kunne tas basert på klarlagte fakta. Slik er det dessverre ikke. Derfor må debatten bli en synseduell. Nå synser jeg på lederplass før politikerne skal stå for synsingen som virkelig betyr noe i kveld. Likevel ønsker jeg å ta utgangspunkt i det grunnlag av fakta, som finnes under, eller bak synsingen. Røros har for få inngyggere til å ha tre skoler, og er for stor til å ha bare en skole. Derfor handler dette om å gjøre den rette feilen. Skal demografi eller geografi vinne.
Brekken skole dagen før skjebnemøtet i kommunestyret.
Foto: Tore Østby
Det blir ofte sagt at det finnes en grense, og at man ikke kan ha en skole for en elev. Det er ikke sant. Bor det et barn langt nok unna alle andre skoler, har det barnet likevel krav på et skoletilbud. Den rike nasjonalstaten Norge har en klar plikt til å gi sine barn skole å gå på. Problemet oppstår fordi nasjonalstaten Norge ikke har tilstrekkelig vilje til akseptere hvordan landet vi disponerer ser ut.
Landet er stort og langt, og folk bor der de bor. Da er det ikke godt nok å lage normer for antall barn i en kommune, og si at det skal bestemme hvor mange skoler kommunen skal drive. Det gjør jo ikke Staten heller i klartekst, men pengefordelingen setter premissene. Kommunene kompenseres ikke for avstandene, og merkostnadene med å ha flere skolesteder hensyntas ikke. Dette er en viktig grunn til at administrasjonen i Røros kommune foreslår å legge ned to skoler nå. Pengene strekker ikke til.
Nå ligger det flere ulver i den mosen. Kommunen har i årevis blitt pålagt nye oppgaver, og finansieringen som følger med dekker bare en del av utgiftene. Vi har nå hatt flere gode år for kommunene på grunn av ting kommunene ikke har kontroll over. Røros kommune har egentlig, ut fra forventningene til inntekter, ligget dårlig an hvert eneste år. Nå ser det ut til at disse forventningene slår til. Administrasjonen leter med lys og lykter etter steder å spare, og det enkleste er å legge ned skolene.
Glåmos skole dagen før skjebnemøtet i kommunestyret. Foto: Tore Østby
Når jeg håper at politikerne stemmer ned forslaget, er det fordi jeg i denne saken ikke har noen tro på at det enkleste er det beste. Jeg tror det motsatte er tilfelle, og nå er jeg i gang med synsingen. Inntektene til kommunen henger sammen med demografi, eller hvor mange innbyggere det bor i kommunen. Flere innbyggere gir større oppgaver for kommunen, men forholdsvis enda større inntekter. Innbyggerne gir ikke kommunen lik inntekt hele livet, og det er avgjørende å ha mange barn som trenger barnehage, og mange unge som trenger skolebarn.
Vi lever i et fritt land. Det er lite som hindrer at en barnefamilie som mister skolen de har kort vei til, flytter til et sted, der de er nærmere en skole. Det er ikke så veldig mange flyttinger som skal til, før det man har spart, er tapt i form av inntekter som uteblir. Noen sier at det ikke er sikkert at noen flytter. Noen sier at de kommer til å flytte om skolen blir lagt ned. Noen sier de vil komme flyttende hit om skolen får leve. Min synsing om dette er at folk kommer til å flytte om skolene blir lagt ned, og jeg er helt overbevist om at det ikke blir noen tilflytting til bygder uten skoler.
En klok mann sa til meg at det aldri er skolenedleggelser som starter nedgang i folketall. Skolenedleggelser kommer alltid som følge av nedgang i folketall. Jeg tenker at han har mye rett i det, men at resonnementet mangler et perspektiv. Jeg er overbevist om at skolenedleggelen forsterker nedgangen, og sementerer situasjonen. Uten skoler kommer det aldri til å bli vekst i hverken Glåmos eller Brekken. Det er det verste som kan skje Røros kommune. Det er nemlig nesten bare i bygdene veksten kan komme.
Røros sentrum er ikke et vanlig sentrum. Her kan det ikke rives og fortettes, og vi kan ikke bygge ned nærområdene. Røros er fredet inn i evigheten, og veldig fredelig kan det bli. Når det ikke er mulig å bygge og bo her, finnes ingen mulighet til vekst. Utenpå all fredningen, har så mange av de som forlot dette fantastiske stedet for å bo andre steder i verden, blokkert bomulighetene her med å tviholde på arven sin. Rammevilkårene er satt.
Røros kommune har en formidabel utfordring i å opprettholde folketallet som det er. Jeg tror nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken vil være med å legge til rette for at Røros blir en fritids og museumsby.
Samtidig har Røros unike muligheter. Rørosbedrifter har utviklet produksjonsmodeller for masseprodusert skreddersøm, som tar verden med storm. Akkurat nå går produksjonen ved Flokk for fullt, og tusenvis av stoler sendes til Asia.
Røros har et veldig sterkt varemerke innen mat. Bak denne matsuksessen står bønder og reineiere. De befinner seg i bygdene, som nå står foran avgrunnen. Det er veldig korttenkt å tro at skolenedleggelse ikke vil ramme disse viktige næringene. Husdyra driver ikke gården helt på egenhånd, og reinene merker og sanker seg ikke selv de heller. Ingen av de to næringene klarer seg uten gode nok rammevilkår for unge drivere som skal stifte familie.
Ei klok dame sa til meg at det er naivt å tro at det er mulig å opprettholde skoler i Glåmos og Brekken. Det er bare et spørsmål om tid, så tvinger nedleggelsene seg fram. Det er kanskje det, men av og til er nettop slik naivitet helt nødvendig. Jeg tror det bor så mye bra kultur, og finnes så mye bra folk i bygdene at det er mulig å reise seg. I dette ligger det en kjensgjerning, som det er veldig viktig å være klar over. Bygda må gjøre jobben selv. Det kommer ingen utenfra og redder bygda.
Om Skolene ikke blir vedtatt nedlagt i dag, er det startskuddet for en stor og krevende jobb i Glåmos og Brekken. Dette handler om skolenes og bygdenes eksistens, og gevinsten ved å lykkes vil være utrolig stor. Da er det greit å huske at alle som har fått til noe tidligere, har fått høre i starten at de er naive. Det kommer nye kompetansekrav om noen år, og de må også oppfylles. Jeg har møtt lærerne i de to skolene, og er overbevist om at det er løsbart. Lærerne må inkluderes i kampen for skolene, og folket må ta godt vare på, og inspirere lærerne. Trengs det flere studiepoeng, så må det studeres. Det kan ikke bli for mye kompetanse og kunnskap.
Til sist vil jeg si noe som jeg mener er viktig. Nå er vi inne i en kamp preget av sterke følelser. I kveld blir det satt et foreløpig punktum for en vond prosess. Da er det veldig viktig å bruke energi på å forstå hverandre, og hverandres motiver. Det er viktig å tenke at selv om alle i et samfunn jobber for det de mener er det beste, jobbes det med forskjellig mål. Noe som er kjempetrist nå, er at mange barn i bygdene føler at de er et problem. Jeg håper alle foreldre til barn i bygdene tar seg tid til å forklare barna at det er de som er løsningen, og det vi trenger er flere av dem. Mor og far sitter med noe av nøkkelen her, og nå er kanskje tiden inne for å «lage en for laget».
Stein Mortensen er bussjåfør, men ikke i spesielt godt humør. Han smiler vennlig til passasjerene, men irriterer seg over forslaget om å legge ned skolene i bygdene. En av konsekvensene av nedleggelse, vill være at flere barn må sitte på over lengre strekninger i buss.
Ren Røros konkurrerer som strømleverandør i et marked med tøff konkurranse. Nå ser det også ut til at det brukes ufine metoder. Forbrukerrådet klager inn 29 strømselskaper for ulovlige avtaler. En rekke strømselskaper opererer med hemmelige priser, som gjør at kundene må betale en høyere regning enn forespeilet. Forbrukerrådet klager nå avtalene inn for brudd på både markedsføringsloven og angrerettloven. Ren Røros er ikke blant selskapene som har jukset.
– Det er uakseptabelt å lure kundene ved å opplyse en pris, for så å sende en mye høyere regning. Vi mener praksisen er ulovlig og klager nå inn selskapene til Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsloven og angrerettloven, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
Forbrukerrådet har i kartleggingen funnet 58 landsdekkende avtaler som inneholder hemmelige priselementer. Blant de selskapene Forbrukerrådet klager inn er Fjordkraft, Norges Energi, Agva Kraft, Telinet Energi, Gudbrandsdal Energi, Lyse Energisalg, Istad Kraft og Ustekveikja Energi.
– Det er skuffende å se at juksepriser er så utbredt. Nesten en tredjedel av aktørene i markedet har denne type avtaler. Til og med de to største selskapene, Fjordkraft og Norgesenergi, som liker å fremstille seg som de seriøse alternativene, lurer kundene på denne måten, sier Blyverket.
Tidligere ordfører Hans Vintervold kommer med en klar bønn til politikerne før torsdagens kommunestyre: Ikke legg ned bygdeskolene. Hans Vintervold var ordfører i Røros i 12 år, før Isak V. Busch overtok for et år siden.
Det var trussel om skolenedleggelse som fikk Hans Vintervold inn i politikken, da han kjempet for å unngå nedleggelse av ungdomstrinnet i Glåmos. Senere var han med på å legge ned ungdomstrinnet i Brekken. Nå mener han tiden er inne til å snu denne utviklingen. Det som foregår nå vekker minner hos gammelordføreren.
https://vimeo.com/472709611
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby
Rørosnytt dekker debatten om skolenedleggelse, med støtte fra Fritt Ord.
Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet fortsetter innsamlingen også under koronapandemien. Håpet er at han en dag, når pandemien er over, kan reise til Gambia med pengene som han har samlet inn og dermed fortsette kampen mot analfabetismen.
– Det er en underlig følelse å sitte å føle at man er lammet når man er fullt funksjonsfrisk. Jeg tenker her selvfølgelig på den innsatsen som jeg gjerne vil gjøre for å hjelpe barn, primært i utviklingsland til å komme igjennom de krisene som rår over hele verden. I Norge har vi godt helsestell, fantastiske leger. og vi har all den støtte som det går an å få, og vi har i grunn all grunn til å være fornøyd med det som skjer, selv om det også her er tragiske hendelser, sier Knut Brandstorp.
I en del av disse landende, Brandstorp tenker spesielt på randstatene i Afrika, har man sykdommer, man er ikke klar over om det er korona eller om det er noe annet. Det kan være malaria, det kan være rett og slett være ernæringssykdommer. Det er sykdommer på alle områder.
– Det verste er vel kanskje underernæringen, men også der har korona kommet med sitt klamme grep. Og problemet er jo større enn noe sted ellers i verden. Det finnes ikke legehjelp. Det finnes ikke leger som kan lindre smertene når det er på det verste. Det finnes ingen form for motgifter som man kjenner. Joda, det er klart de drar vel inn til heksedoktoren innover i skogen. Kanskje får de noen urtesafter og noen tørre blader å tygge på. Og velsignelse av heksedoktoren. Men med vår kunnskap så er vi litt tvilende til at det er veien å gå, sier Brandstorp. Han legger til at det må vi få til på en eller annen måte, og da appellerer han til den fantastiske rørosbefolkningen. Vi må på en eller annen måte fylle opp den kontoen som er i Rørosbanken så godt som mulig. Så den dagen dette spøkelset forsvinner, og Knut igjen kan dra til Gambia, så har han med en del midler som gjør at situasjonen, overgangen der nede blir noe lettere.
– Når man da har sagt Gambia, vel det er tilfeldig kanskje. Men det er klart at dersom man får inn den mentaliteten at vi må være klar til den dagen korona er over. At vi må kunne gjøre internasjonal hjelp over hele kloden. Det er ikke bare å tenke på lille Norge, vi har et ansvar for resten av verden også. Med den ryggraden som det norske folket har, så er jeg overbevist om at vi kan gjøre en god innsats, sier Brandstorp.
Han tenker på hva Fridtjof Nansen i sin tid klarte å få til med enkle midler. Tenker på andre som har gjort humanitær jobb på mange felter.
– Det har svært ofte vært nordmenn som har vært i fokus. Hvem var det som satte i gang med Oslo-avtalen? Jo, det var nordmenn. Hvem er det som har vært inne å meklet i en rekke land? Det har vært norske borgere. Så vi har tradisjoner for å gjøre en god jobb. Og når det gjelder helsetjenesten så vet vi at det finnes jo ikke maken til helsetjeneste som det vi har i dette landet vårt, sier Knut.
Politiet etterforsker fortsatt saken der to biler og en gravemaskin ble stjålet fra Brekken og Røros, natt til lørdag 24.10.20.
En bil ble stjålet fra en privatadresse Brekken. Denne ble observert i An-Magrittsvei på Røros etter at den hadde kjørt av veien.
Ei gravemaskin fra samme område ble brukt til å få denne bilen opp av grøfta.
Noe senere ble en bil stjålet fra hjemmetjenesten på Røros. Bilen som stammet fra Brekken ble funnet hensatt på stedet der hjemmetjenestens bil ble stjålet. Hjemmetjenestens bil ble etter en tid satt på plass der den var stjålet fra.
Politiet ser alle sakene i sammenheng med hverandre.
Ny utstilling hos Kunst og kaos åpner 1. november: LIV OG DYBDE
Utstilling med keramiker Sissel Wathne og kunstmaler Christer Tronsmed i galleriet Kunst og kaos på Røros fra 1. – 28. november 2020.
Utstillingen LIV OG DYBDE er en fortelling om materialer, og om håndverk. Jordens materialer, bearbeidet med hånden. En vakker balansegang mellom å bearbeide materiale, og å la materialet overta og styre selv. Et grenseland med kort avstand mellom suksess og fiasko. Men også et sted hvor kunnskap bygges og magiske overflater skapes.
Keramiker Sissel Wathne (født 1981) har bodd og arbeidet på Røros siden 2015. Gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt har hun utviklet sine helt særegne, og nesten magiske, keramiske glasurer. Med inspirasjon fra gammel trønderkeramikk og med et ønske om å utfordre den sterile renheten i moderne industrielle materialer, har Wathne gjort dyptgående studier og utforsket keramiske råmaterialer.
I den gamle pottermakertradisjonen, som trønderkeramikken er en del av, ble det brukt bly i glasuren. Bly smelter på en vakker måte og skaper en glassklar glasur. Men bly er som kjent også giftig. Sissels mål har hele tiden vært å skape å skape glasur som har samme liv og dybde som i den gamle trønderkeramikken, men å gjøre det uten bruk av det giftige blyet.
Resultatet er brukskolleksjonen LIV OG DYBDE. En helt ny kolleksjon med hånddreide keramiske kopper i totalt 30 ulike glasurer. Her finner vi den samme tiltrekkende glansen og vakre urenheter som i de gamle blyglasurene. Den høybrente glasuren har liv og bevegelse fra smelteprosessen. Her er flere og tykke glasurlag lagt oppå hverandre, lag man kan kikke inn i og virkelig oppleve nettopp liv og dybde.
Ingen av koppene er like. Alle har de fått sitt individuelle uttrykk. En unikhet skapt som et resultat fra dreieprosessen, via hendenes bevegelse under glasering til resultatet av smelteprosessen i ovnen.
I utstillingen LIV OG DYBDE får publikum oppleve et stort og mangfoldig utvalg av Wathnes helt nye kolleksjon med keramiske kopper. Samtidig forteller utstillingen historien om Sissels håndverk, og om glasurprøver og materialer. Og om hennes neste store prosjekt hvor hun i jakten på naturlige pigmenter samler sand, jord, grus og stein fra Storwartz på Røros.
Sammen med Sissel Wathnes keramiske arbeider får publikum oppleve et knippe helt nye malerier, skapt til nettopp denne utstillingen, av kunstmaler Christer Tronsmed (født 1980). Her skildrer Tronsmed landskapet rundt Storwartz. Christer ser en tosidighet i det at naturen sakte men sikkert tar over det industrilandskapet. På et vis er det en forringing av kulturminnet, samtidig er det naturen som leges. På Storwartz – i et landskap med store estetiske kvaliteter – leter keramikeren og kunstmaleren etter hver sine kvaliteter. Samtidig som de finner sammen.
Åpningen gjennomføres i dialog med kommuneoverlegen i Røros. Av smittevernhensyn er det begrenset antall som kan være i galleriet samtidig, og alle besøkende må registrere seg gjennom å hente ut en gratis billett på forhånd.
Bent Helgren Jacobsen foreslår en innsamlingsaksjon for å berge skolene i Glåmos og Brekken. Skolenes skjebne avgjøres i kommunestyret torsdag.
– Alle vet at nedleggelse av skolene er kroken på døra for bygdesamfunnene, kommunen skal spare penger. Så kommer mitt spørsmål om å vise solidaritet med Brekken og Glåmos skoler og opprette en innsamlingsaksjon, jeg gir med glede en god slant for å beholde skolene og barnehagene, kan det være en løsning? og i tilfelle hvor mye må der samles inn for å beholde skolene? spør Bent Helgren Jacobsen.
Bent HelgrenJacobsen er en nestor i norsk folkemusikk, blant annet gjennom Dalakopa. I sitt musikalske liv har ha dyrket «bygdenes musikk». I folkemusikktradisjonen på Røros har veldig mye kommet fra Glåmos og Brekken. Bent Helgren Jacobsen bor på Stormoen sammen med sin forlovede Mette Laine Rasmussen. Bent er født i Ebeltoft i Danmark, og han er en av Danmarks beste skihoppere gjennom tidene.
Røros Janitsjarorkester jobber for tiden med å spille inn K.E.S. Lund sanger. Prosjektet startet i fjor, da det var jubileumsår for K.E.S. Lund. Det var da 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Janitsjarorkesteret hadde en jubileumskonsert på Storstuggu i oktober 2019.
I forbindelse med jubileet ble flere låter ble plukket frem og restaurert. Noen låter som janitsjarorkesteret ikke hadde spilt før og noen låter som de har i arkivet, og har spilt tidligere. I forlengelsen av det fant Røros Janitsjarorkester ut at dette bør foreviges, noe som ikke er gjort før dem.
– Skal det bli gjort, og noe vi kan høre på om flere år igjen, må vi gjøre noe, sier leder for Røros Janitsjarorkester, Hild Mari Kvikne.
Røros Janitsjarorkester hadde en plan om at de skulle spille inn K.E.S. Lund sangene i vår, i slutten av mars. Men det måtte utsettes på grunn av koronasituasjonen.
– Utrolig nok så fikk vi til ei innspilling i juni. Så vi har allerede fått «Svoboda» ut på blant annet Spotify, sier Hild Mari.
Høstens store prosjekt, når alt annet er avlyst, er å spille inn flere av låtene, skal gis ut på på CD, Spotify og Itunes osv.
Janitsjarorkesteret jobber med blant annet marsjer som «Hammermarsj», «Svoboda», «Marsjen til Verksfolket», «Festpolonese» og «Rørossangen». K.E.S. Lund var den første som fikk Røros kommunes kulturpris.
Målet er å få prosjektet ferdig før janitsjarorkesteret tar juleferie. Innspillingen har foregått den siste tiden i Glåmos Samfunnshus sammen med lydmann Øystein Vangen. CDen skal bli ferdig til jul slik at den kan bli årets julegave.
Mona Waldahl Slettum berømmer dirigent Sindre Hagen, som har satt i gang prosjektet og som har klokketro på at de får det til. Det er ikke enkle musikkstykker janitsjarorkesteret spiller.
– Men vi kommer oss igjennom og det blir veldig bra, sier Mona.
