Slider

+ Positiv smitteutvikling i Jämtland

av

Etter en periode med svært mye smitte i Jämtland og Härjedalen, ser det regionale utbruddet til å ha kommet under kontroll. I uke 43 er smittetallet nesten halvert i forhold til uke 41. I Härjedalen er det bare registrert ett smittetilfelle i uke 43. Siden pandemien startet er det registrert 102 smittetilfeller i Härjedalen, og 1.610 i Jämtland og Härjedalen totalt.

Mens det er økende tall i nesten hele Europa. Det gjelder også Sverige og Norge sett under ett. Nedgangen i Jämtland gir håp, siden det fremstår som et stort regionalt utbrudd som er i ferd med å komme under kontroll.

Smittetallene er fortsatt langt over de grensene den norske regjeringen har satt for innreise uten krav til karantene. Utviklingen nå gir håp om at vi er på veg mot en normalisering, forutsatt at det ikke kommer flere store utbrudd.

Smittetallene i Norge er for tiden på det høyeste siden pandemien tok til. Røros har så langt sluppet veldig lett unna, med bare to smittede totalt i hele perioden. Det er lave tall også i nabokommunene og i Midt-Norge. Siden pandemien startet er det registrert 855 smittetilfeller i Trøndelag. Det er 115.000 innbyggere i Jämtland og Härjedale. I Trøndelag er det 469.000 innbyggere i Trøndelag.

+ Skolenedleggelser nedstemt mot 7 stemmer

av

Administrasjonens forslag om å legge ned skolene i Glåmos og Brekken ble nedstemt med 20 mot sju stemmer. SVs fire representanter og 3 av Høyres representanter stemte for administrasjonens forslag. Ole Jørgen Kjellmark (H) stemte for å beholde skolene. Alle i Arbeiderpartiet, Setnerpartiet, Røroslista og Venstre gikk for å beholde skolene.

I debatten var det mange av kommunestyrerepresentantene som tok ordet, og de viste at de var godt forberedt. Det var mange følelsesladede innlegg underveis. Det ble lagt fram flere varienter av forslagene om å opprettholde skolene. Det var etter gruppemøter politikerne kom fram til omforente forslag. Resultatet av det, var at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom fram til et felles forslag.

Repr. L. H. Tønset fremmet følgende forslag på vegne av AP og SP:

  1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.
  2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.
  3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.
  4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt. Tiltak og aktiviteter skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel.
  5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov.
  6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Repr. P. A. Gjelsvik fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av V, SP, RL, repr. O. J. Kjellmark:

Ordfører tar initiativ og sjekker mulighetsrommet for at finansielle institusjoner kan garantere finansiering av topplån ved nybygging utenfor Røros sentrum.

Nå blir den store utfordringen både for administrasjonen og politikere å sette sammen et budsjett i balanse, der fortsatt drift av skolene fortsatt får sine 2% av de budsjetterte midlene. Bygdefolket har også påtatt seg en stor oppgave i å snu en negativ trend som har vart lenge.

Artikkelen er laget med støytte fra Fritt ord

+ Kraftig oppgjør med mobbing i Brekken

av

Oscar Tørres Lindstad tok et kraftig oppgjør med mobbekulturen i Brekken skole fram til han flyttet fra Brekken skole til Røros skole for åtte år siden. Oscar fortalte kommunestyret om et skolemiljø, der barn ble mobbet både verbalt og fysisk, med vokse som bivånere. Han fortalte at han, da han var elev ved skolen ba til Gud om at Brekken skole måtte legges ned.

Oscar Tørres Lindstad kom til Brekken skole, etter å ha gått de første skoleårene i Klæbu. Han beskrev et veldig godt og inkluderende miljø på en stor skole der. Kontrasten til kulturen i Brekken var enorm.

Lindstad sa i sitt innlegg at fraflytting og nedgang i elevtall trolig kan ha sammenheng med bygdedyret, og måten de som kom til bygda ble tatt imot.

– Jeg har snakket med bygdefolk, som sier at det er bedre miljø i bygda nå, sa Oscar Tørres Lindstad, før han sluttet seg til Arbeiderpartiets forslag om å opprettholde skolene på Glåmos og Brekken.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

+ Samlet Arbeiderparti vil ikke legge ned noen skoler

av

Røros Arbeiderparti overrasket med å gå samlet inn for å bevare skolene både i Brekken og Glåmos. I stedet foreslår partiet en kraftig offensiv for å løfte de to bygdene. En langtidsplan fram mot 2030 skal utarbeides og settes ut i livet. Dette kan bety en fredning av bygdeskolene i ti år fremover. Her er forslaget fra Røros Arbeiderparti:

1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.

2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.

3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.

4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt.

5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrums barnehagene for barn med spesielle behov.

6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.

7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Dette er Administrasjonens forslag:

Innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den gode Rørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Debatten går videre, men etter dette forslaget er premissene snudd fullstendig på hodet.

+ Fikk i oppdrag å kjøpe Optimus

av

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS. Dermed blir selskapet heleid av Røros kommune. Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt
kr 150.000,-

De kan kanskje bli krevende etter dette vedtaket å forhandle fram en lavere pris. Vedtaket i kveld satte et punktum, for en årelang kamp om eierskap av Optimus AS. Norservice kom ganske nær å ta over selskapet for noen år siden. Både Røros kommune og Holtålen kommune var opprinnelig eierne av selskapet. Holtålen kommune valgte da å selge sine aksjer til Norservice AS.

Kjøpet av aksjer skal finansieres fra kommunes disposisjonsfond. Tallene som kom fram i tertialregnskapet kan tyde på at det ikke bør ventes for lenge med å gjennomføre handelen. Kommunestyret sluttet enstemmig opp om oppkjøp av Norservice sine aksjer.

+ Skolesaken behandles sist

av

Kommunestyretmøtet er i gang i Storstuggu, og Isak V. Busch åpnet møtet med å informere om at skolesaken vil bli behandlet sist. På sakslista står følgende:

TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2020

INNKJØPSREGLEMENT FOR RØROS KOMMUNE

OPTIMUS AS: MANDAT FOR Å GÅ I DIALOG OM ERVERV AV AKSJER

MØTEPLAN KOMMUNESTYRE/FORMANNSKAP 2021

RULLERING AV PLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER

Møtet åpner med at kommunedirektøren legger fram en kort koronastatus. Det er mange lokale utbrudd rundt i Norge, og mange av de kommer overraskende. Det er ingen nye smittede i Røros siden to personer ble smittet etter at en turbuss med smittede passasjerer var innom bergstaden.

+ Fakkelborg rundt Storstuggu

av

Lokalpolitikerne som blir møtt av motstandere av skolenedleggelse med fakler, når de kommer til Storstuggu i kveld. Dermed får de med seg et veldig klart signal, før de skal inn i kommunestyresalen og ta sin beslutning om skolenedleggelse eller ikke.

— Det som skremmer meg mest er at da utredningen til denne saken ble laget, snakket ingen med bygdefolket i Brekken og Glåmos. Det er skremmende at det har vært så lite involvering av de dette angår, sier Odd Magne Sandkjernan til Rørosnytt.

— Hvis nedleggelse blir vedtaket i kveld, vil mange i Brekken og Glåmos måtte ta stilling til om de kan fortsette å bo der uten et skoletilbud. Hvis det blir vedtatt å gi bygdene en sjanse til må vi i bygdene gjøre en kjempeinnsats for å få til en ny giv. Det er ikke godt nok å vise seg her i kveld, hvis vi ikke gjør jobben med å få bygdene til å blomstre etterpå, sier Oda Marie Skott Svendsen til Rørosnytt.

Skolesaken står øverst på sakskartet i kommunestyremøtet som starter klokken 18.00. Saken heter FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER. i saken skal politikerne ta stilling til ti punkter:

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn medspesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den godeRørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbudved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen 01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Stolte Elevrådsrepresentanter på Røros skole

av

Tekst og foto: Malin Østby

OD-dagen er en viktig dag for elevrådsrepresentantene på Røros skole. Elever er spredd rundt omkring i hele kommunen. Jeg har snakket med elevrådsrepresentantene på 10. trinn; Julie Felgenhauer, nestleder Anja Wiggen Skancke og selveste elevrådsleder Even Rønning. 

Å engasjere seg for OD-dagen er viktig, fordi vi får sjansen til å hjelpe og bidra ungdom som ikke har det like bra som oss. Vi får muligheten til å innsamle penger så dem får det i hvert fall litt bedre i hverdagen. Sier Anja Wiggen Skancke. Viktig å hjelpe dem også, legger Anja til.

– Hva går pengene til i år?

– Pengene går til Sør-Sudan. Til ungdommer på flukt. Svarer Even Rønning raskt. 

– Det går til et livsmestringskurs til de på flukt i Sør-Sudan, med mange tilbud, som for eksempel psykisk helsebehandling der de har opplevd noe dumt, legger Anja til.

– Det er tre punkt, tre tiltak. Traumebehandling for de som har opplevd slike ting. Dialog der de lærer å løse konflikter med ord i stedet for vold, i tillegg til utdanning så de har en sjanse til å bli det de vil, seier Julie Felgenhauer. 

I dag er nesten hele skolen, nesten alle elevene på Røros ungdomsskole ute i arbeid for å tjene inn penger til ungdom som trenger det. 

– Bare ett par som ikke kunne, men så å si alle, bekrefter Julie med et lite smil. 

– Det er ganske bra. Sier Anja og stråler litt. 

– Var det vanskelig å finne jobber på tanke med corona?

– Der kan jeg si litt da. Fordi da jeg skulle søke på Coop fikk vi jobbe der, men en uke før så fikk jeg melding om at dem ikke kunne ta imot på grunn av smittevern. 

De har også hørt mange fra 9. trinn som har slitt med å få arbeidsplass på grunn av smitte værn hensyn. Det gikk heldigvis fint da for de fleste har fått tak i jobb, legger Felgenhauer till. 

– Synes dere det er bra at vidregående også er med?

– Ja. Svarer nestlederen raskt. Da blir det flere som hjelper til og flere penger. 

– Jo flere jo bedre, sier leder Even raskt og stolt. 

Synes pengen neste år skal gå til ungdom som trenger det. Til ungdom som ikke har samme muligheter som oss. Så de får en sjanse til de samme mulighetene. Det synes de er viktig at pengene går til. 

Røros skole har vært med lenge på operasjons dagsverk

Helt sikker på hvor lenge er ikke representantene, men de vet at til og med lærerne har vært med da de gikk på ungdomsskolen. 

– Den første i Norge var hvertfall i 1964, sier Julie. Vet ikke om Røros har vært med helt fra starten. 

– Siden lærerne våre har vært med er det vel ganske lenge. Sier Anja, men bryter ut i latter da hun innser at høres ut som at de er gamle. Det er de altså ikke.

Hvor viktig er arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk?

– Det er jo viktig. I Tillegg til veldig fin læring når man må gå å søke. Man kan jo hvis det er noe man vet man har lyst til eller vurderer til å bli kan en søke der, svarer Lederen Even. 

– Det blir en slags vinn – vinnsituasjon, siden får sjansen til å prøve en jobb og pengene går til noe viktig. Svare Anja.

Julie legger til at, i tillegg lærer man at det er viktig å gjøre en dugnad der pengene ikke går til seg selv, men fortsatt gjør noe viktig.

Blir dere stolte av elevene?

– Jajaja. svarer Anja kjapt med et stort smil. Bra mange er såpass engasjert.

– Fint at det er mange som har fått takk i seg jobb og har lyst til å bidra., nikker Julie. 

– Veldig, veldig bra at de aller fleste har fått tak i jobb, smiler alle tre.

80.420 til Den Kulturelle Skolesekken

av

Røros kommune får 80.420 kroner i tippemidler til Den Kulturelle Skolesekken. Trøndelag fylkeskommune får til sammen 26 366 624 kroner, og den største delen av potten går til Trondheim. Midlene skal fordeles med henholdsvis om lag 19,0 mill. kroner til
grunnskolen og 7,3 mill. kroner til videregående skole.

Grunnskolens midler fordeles med 9 459 355 kroner til fylkets grunnskoletilbud, 4 877 592 til Trondheim kommunes grunnskoletilbud (direktekommune), og 4 729 677 kroner til øvrige kommuners lokale grunnskoletilbud. Kommunenes midler (unntatt Trondheim som får 100% av tildelingen til sin kommune) blir fordelt etter fordelingsnøkler der følgende variabler inngår: elevtall i grunnskole, antall skoler i kommunen, samt geografiske avstander og infrastruktur.

I tildelingsbrevet fra Kulturtanken til Trøndelag fylkeskommune står det: Fylkeskommunen forvalter en tredel selv. Minst en tredel av midlene til grunnskolen fordeles videre til kommunene. Fylkeskommunen vedtar i dialog med kommunene fordeling av den siste tredelen slik det er mest hensiktsmessig i det enkelte fylket.

+ Nominert som årets produsent 2020

av

Rørosmeieriet er nominert som årets produsent til utdelingen av Matprisen 2020. Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser. I dag er de nominerte til årets priser klare, og blant årets nominerte er Rørosmeieriet. De andre nominerte til årets produsent er Finnegarden, Vestland, Rørosmeieriet, Trøndelag og Solhatt, Innlandet. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.

– Selv om dette året har vært spesielt, har ikke betydningen av bærekraftige matsystemer blitt mindre. Klimaendringer og økologisk kollaps er fortsatt reelle utfordringer for vår eksistens. Maten vi spiser kan være nøkkelen for å møte mange av de utfordringene vi står overfor, og vi er glade for at vi i år igjen skal få hedre og fremme de som bryr seg om bærekraftige måltider – de som minsker ressursbruken, de som tar vare på det viktige jordlivet og de som sikrer lokale kretsløp», sier juryleder for Matprisen 2020 Marte von Krogh.

Årets jury består, i tillegg til Marte von Krogh, av Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.