Slider

+ Den siste kemneren i Røros takket av

av

Det er 20 år siden Karstein Eid begynte i jobben på kemnerkontoret på Røros. I dag var hans aller siste arbeidsdag, og etter ham kommer det ingen ny kemner her. Kemneren er slått sammen med skattekontoret, og det ligger utenfor kommunegrensene.

Karstein Eid har bidratt med god fagkunnskap og nøyaktig arbeid i to tiår. Det ble nokså vemodig, da hans kolleger i sentraladmninistrasjonen i Røros kommune tok farvel med sin siste kemner i dag. Det ble både gave og kake, og teksten på kaka sier nok en del om hvordan Karstein Eid har vært å jobbe sammen med:

» Tusen takk for laget skatten vår!»

Opphavskvinne bak kaketeksten er kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Hun holdt også avskjedstalen for historiens siste kemner på Røros.

https://vimeo.com/473834350
Karstien Eid intervjuet av Tore Østby

Karsten Eid har ikke skiftet bransje, men skal fortsatt utføre kemneroppgaver, men denne gang i Steinkjer kommune,

Topptung delegasjon besøker Røros

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Bakgrunnen er etatsmøtet med Kulturminnefondet, og besøk hos Røros kommune og Rørosmuseet står også på dagsorden. Tema for besøket er kulturminner og verdensarv.  

– Vi ser frem til å ønske statsrådens delegasjon velkommen til Bergstaden og verdensarven. Vi vil vise konkrete eksempler på at det er store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping med grunnlag i lokale kvaliteter av universell verdi, sier Isak Busch, ordfører i Røros kommune. 

Omvisning og byvandring 

På Rørosmuseet vil statsråden få presentert utviklingen av verdensarvsenteret, bygningsvernsenteret, og koblingen mellom museumsarbeidet, verdensarvformidlingen og kulturminnevernet. Rotevatn skal få en omvisning i Smelthytta i både de nye og de faste utstillingene. 

– Rørosmuseet har gjennom mange år hatt et godt samarbeid med departementet, fastslår museumsdirektør Odd Sletten. 

Det blir også tid til byvandring i Bergstaden med byantikvaren og befaring i Røros kirke. 

Etatsbesøk med full ledelse 

I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene av arbeidet med prosjekter som er støttet over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima-og miljødepartementet, lokalisert til Røros.  

– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk medså stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgeni Kulturminnefondet.  

+ Kjenner på ansvaret

av

Oda Mari Skott Svendsen driver med næring i Brekken og på Vauldalen. Hun er lettet over at skolen i Brekken ikke ble nedlagt, men kjenner samtidig på ansvaret for å utnytte den sjansen som politikerne nå har gitt folket i grendene. 

https://vimeo.com/473767571
Oda Mari Skott Svendsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

– Med de her vedtakene som ble vedtatt i kveld så følger det en del forpliktelser som jeg kjenner på. Jeg er veldig klar for å sette i gang nye prosjekt for å prøve å bidra sånn at ikke Brekken og bygdene skal være en utgiftspost, sa hun.

Tidligere på kvelden var hun klar på nettopp på ansvaret for å få bygdene til å blomstre hvis bygdene fikk en sjanse til. 

– Hvis det blir vedtatt å gi bygdene en sjanse til må vi i bygdene gjøre en kjempeinnsats for å få til en ny giv. Det er ikke godt nok å vise seg her i kveld, hvis vi ikke gjør jobben med å få bygdene til å blomstre etterpå, sa Oda Marie Skott Svendsen til Rørosnytt.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord.

+ Røros rammes av regjeringsskandale

av

Christian Elgaaen (SV) reagerer kraftig på at Røros kommune taper penger på manglende flyktninger. Røros kommune ligger an til et merforbruk på 500.000 kroner i flyktningetjenesten, fordi det ikke kommer integreringstilskudd fra Staten. Årsaken til at tilskuddet ikke kommer, er at Røros kommune ikke får de flyktningene de har sagt ja til å ta imot.

Kommunen har rigget seg til å ta imot flyktningene på bakgrunn av henstilling fra Staten i utgangspunktet. Elgaaen karakteriserer dette som en skandale, spesielt fordi mange mennesker sitter fast i flyktningeleire nå, og trenger et sted å bo.

https://vimeo.com/473766563

+ Handler om å tro på grendene

av

Per Arne Gjelsvik sier at saken om skolestruktur egentlig handler om man har tro på om folk i grendene er i stand til å produsere næringsvirksomhet og bolyst.

https://vimeo.com/473753281
Per Arne Gjelsvik (V) intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

Gjelsvik sammen med Reidun Roland fra Røroslista, Ole Jørgen Kjellmark og Senterpartiet lanserte et tilleggsforslag for å hjelpe folk som ønsker å bygge hus i Brekken.

– Ordfører tar initiativ og sjekker mulighetsrommet for at finansielle institusjoner kan garantere finansiering av topplån ved nybygging utenfor Røros sentrum, heter det i forslaget.

+ Spør statsministeren om flyruta

av

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Nævra (SV) har sendt skriftlig spørsmål til statsministeren om flyruta mellom Røros og Oslo. Nævra er lite fornøyd med måten Air Leap løser denne oppgaven. Det er slovenske Lipician air som flyr ruta nå siden selskapet er leid inn av Air Leap. Nævra stiller spørsmål ved om Lipician air respekterer norske lønns- og arbeidsforhold. Her er Nævras spørsmål til statsministeren:

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Damferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk – etter at Widerøe tapte anbudet:


Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SD’s godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Statsministerens kontor har varslet at det er Samferdselsminister Knut Arild Hareide som skal svare på spørsmålet, og at svaret ikke er klart enda.

+ Positiv smitteutvikling i Jämtland

av

Etter en periode med svært mye smitte i Jämtland og Härjedalen, ser det regionale utbruddet til å ha kommet under kontroll. I uke 43 er smittetallet nesten halvert i forhold til uke 41. I Härjedalen er det bare registrert ett smittetilfelle i uke 43. Siden pandemien startet er det registrert 102 smittetilfeller i Härjedalen, og 1.610 i Jämtland og Härjedalen totalt.

Mens det er økende tall i nesten hele Europa. Det gjelder også Sverige og Norge sett under ett. Nedgangen i Jämtland gir håp, siden det fremstår som et stort regionalt utbrudd som er i ferd med å komme under kontroll.

Smittetallene er fortsatt langt over de grensene den norske regjeringen har satt for innreise uten krav til karantene. Utviklingen nå gir håp om at vi er på veg mot en normalisering, forutsatt at det ikke kommer flere store utbrudd.

Smittetallene i Norge er for tiden på det høyeste siden pandemien tok til. Røros har så langt sluppet veldig lett unna, med bare to smittede totalt i hele perioden. Det er lave tall også i nabokommunene og i Midt-Norge. Siden pandemien startet er det registrert 855 smittetilfeller i Trøndelag. Det er 115.000 innbyggere i Jämtland og Härjedale. I Trøndelag er det 469.000 innbyggere i Trøndelag.

+ Skolenedleggelser nedstemt mot 7 stemmer

av

Administrasjonens forslag om å legge ned skolene i Glåmos og Brekken ble nedstemt med 20 mot sju stemmer. SVs fire representanter og 3 av Høyres representanter stemte for administrasjonens forslag. Ole Jørgen Kjellmark (H) stemte for å beholde skolene. Alle i Arbeiderpartiet, Setnerpartiet, Røroslista og Venstre gikk for å beholde skolene.

I debatten var det mange av kommunestyrerepresentantene som tok ordet, og de viste at de var godt forberedt. Det var mange følelsesladede innlegg underveis. Det ble lagt fram flere varienter av forslagene om å opprettholde skolene. Det var etter gruppemøter politikerne kom fram til omforente forslag. Resultatet av det, var at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom fram til et felles forslag.

Repr. L. H. Tønset fremmet følgende forslag på vegne av AP og SP:

  1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.
  2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.
  3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.
  4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt. Tiltak og aktiviteter skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel.
  5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov.
  6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Repr. P. A. Gjelsvik fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av V, SP, RL, repr. O. J. Kjellmark:

Ordfører tar initiativ og sjekker mulighetsrommet for at finansielle institusjoner kan garantere finansiering av topplån ved nybygging utenfor Røros sentrum.

Nå blir den store utfordringen både for administrasjonen og politikere å sette sammen et budsjett i balanse, der fortsatt drift av skolene fortsatt får sine 2% av de budsjetterte midlene. Bygdefolket har også påtatt seg en stor oppgave i å snu en negativ trend som har vart lenge.

Artikkelen er laget med støytte fra Fritt ord

+ Kraftig oppgjør med mobbing i Brekken

av

Oscar Tørres Lindstad tok et kraftig oppgjør med mobbekulturen i Brekken skole fram til han flyttet fra Brekken skole til Røros skole for åtte år siden. Oscar fortalte kommunestyret om et skolemiljø, der barn ble mobbet både verbalt og fysisk, med vokse som bivånere. Han fortalte at han, da han var elev ved skolen ba til Gud om at Brekken skole måtte legges ned.

Oscar Tørres Lindstad kom til Brekken skole, etter å ha gått de første skoleårene i Klæbu. Han beskrev et veldig godt og inkluderende miljø på en stor skole der. Kontrasten til kulturen i Brekken var enorm.

Lindstad sa i sitt innlegg at fraflytting og nedgang i elevtall trolig kan ha sammenheng med bygdedyret, og måten de som kom til bygda ble tatt imot.

– Jeg har snakket med bygdefolk, som sier at det er bedre miljø i bygda nå, sa Oscar Tørres Lindstad, før han sluttet seg til Arbeiderpartiets forslag om å opprettholde skolene på Glåmos og Brekken.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

+ Samlet Arbeiderparti vil ikke legge ned noen skoler

av

Røros Arbeiderparti overrasket med å gå samlet inn for å bevare skolene både i Brekken og Glåmos. I stedet foreslår partiet en kraftig offensiv for å løfte de to bygdene. En langtidsplan fram mot 2030 skal utarbeides og settes ut i livet. Dette kan bety en fredning av bygdeskolene i ti år fremover. Her er forslaget fra Røros Arbeiderparti:

1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.

2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.

3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.

4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt.

5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrums barnehagene for barn med spesielle behov.

6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.

7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Dette er Administrasjonens forslag:

Innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den gode Rørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Debatten går videre, men etter dette forslaget er premissene snudd fullstendig på hodet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.