Pressemelding fra Fylkestingsgruppa i Trøndelag Arbeiderparti
Fylkesutvalget i Trøndelag vedtok enstemmig i møtet tirsdag å styrke lærlingeordningen for å bidra til at elever får seg læreplass til høsten og at dagens lærlinger får fullført utdanningen sin.
Styrkingen innebærer blant annet at lærlingetilskuddet økes, og at bedrifter med lærlinger kan søke om ytterligere utdanningstilskudd for sine lærlinger. Arbeiderpartiet er imidlertid opptatt av at de ekstra pengene kommer fram fort:
Vi vet at det er de yngste i arbeidslivet som er blant de mest sårbare i denne krisen. Ungdomsledigheten er skyhøy, og da må vi ha konkrete tiltak for å få flere gjennom læretiden sin. Da har de best mulig forutsetninger for å komme seg videre inn i arbeidslivet, sier Hanne Moe Bjørnbet, Arbeiderpartiets fraksjonsleder for utdanning.
Vedtaket fra tirsdagens fylkesutvalg er i tråd med hva både LO og NHO har meldt til fylkeskommunen.
Dette gjør vi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er enig om at det behøves ekstraordinær innsats for de yngste i arbeidslivet nå. Vi er bekymret for den høye ungdomsledigheten, og må sørge for at ledigheten ikke biter seg fast blant de unge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.
I tillegg til lærlingepakken, bevilget også fylkesutvalget 14 nye millioner til ordningen med Bedriftsintern opplæring, den såkalte BIO-ordningen.
Vi har kommet veldig godt i gang med BIO-midlene, og har fått klare tilbakemeldinger om at dette er riktig tiltak. Nå øker vi omfanget av ordningen slik at enda flere bedrifter kan gjennomføre opplæring for sine ansatte og i neste runde finne nye og mer effektive måter og løse oppgavene sine på, kommenterer leder i Hovedutvalg næring, Terje Sørvik (Ap).
Trøndelag Høyre går inn for at Trøndelag Fylkeskommune skal støtte etablering av ei folkehøyskole på Røros. Dette skjer etter initiativ fra Rob Veldhuis. Han informerte Trøndelag Høyre om arbeidet med å etablere folkehøgskole på Røros, og fik med seg fylkespartiet.
– Prosjektet er spennende og fremtidsrettet, vi liker at høgskolen tenker en retnings som skal gi forståelse for og ferdigheter innen individuell og samfunnsmessig framtidsrettet ressursforvaltning. Flere ungdommer, som av ulike grunner, ikke helt vet hvilken vei de ønsker å gå, kan ta et år på folkehøgskolen og få inspirasjon og erfaringer for livet, sier gruppeleder i Trøndelag Høyre Pål Sæther Eiden til RØrosnytt
I onsdagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune, var søknaden fra Røros satt opp som orienteringssak for fylkesutvalget. Høyre og Pål Sæther Eiden ba om at saken settes på dagsorden og behandles av fylkesutvalget. Ved å sette saken på sakslisten, kan fylkeskommunen gi sin tilslutning til søknaden. Høyre er kjent med at lignende støtte ble gitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehøgskole på Røros vil komme som sak i fylkesutvalget, i neste uke.
Høyre ønsker at fylkesutvalget støtter søknaden med en uttalelse som sendes Utdanningsdirektoratet.
Sammen med fire kommuner jobber Fylkesmannen i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Nå skal samarbeid hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.
– Det er mange instanser som er involvert i arbeidet med barn og unge. Dette fører til at mange ser litt, men få ser alt. Det å se hele barnets situasjon er avgjørende for å hindre at utsatte barn og unge havner utenfor senere i livet, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag.
0-24 samarbeidet skal sikre koordinering av tjenester og at en helhetlig tekning i tilbudet til utsatte barn og unge under 24 år. I dette pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Fylkesmannen har koordineringsansvaret for pilotprosjektet i Trøndelag.
Kommunene i prosjektet
I Trøndelag er det Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund som har tiltak i pilotprosjektet. Målet er å gi kommunene større frihet til å utvikle og prøve ut ulike modeller og tiltak med bakgrunn i lokale utfordringer og behov.
-Vi har store forventninger til prosjektene og de skal evalueres etter prosjektperioden. Slik kan erfaringene deles og sikre at arbeidet med å gi tidlig og riktig hjelp til barn, unge og familier forbedres, sier Reidun Korssjøen, seniorrådgiver og prosjektleder hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Kommunene har planlagt flere spennende prosjekt. I Namsos kommune oppretter de et tverrfaglig team som prøveprosjekt. Nærøysund satser blant annet på å inkludere flere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter, og oppretter et familieteam.
Trondheim skal utvikle gode og effektive samarbeidsrelasjoner rundt komplekse oppgaver hos ansatte som jobber med målgruppen. Det skal skje på tvers av fag og tjenester. Frøya kommune forenkler kontakten slik at de har en dør inn til alle kommunale tjenester. Både tjenester som krever vedtak og lavterskel tjenester for utsatte barn, unge og familier.
Tidlig hjelp fra mange faginstanser
Når barn og unge trenger hjelp, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene blir større og vanskeligere. Flere har også sammensatte problemer som dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller hjem preget av rus og vold.
– Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg. Hvis vi skal lykkes, må vi få til tidlig innsats, bedre samarbeid og dialog mellom ansatte i ulike sektorer og ikke minst med barn og unge selv, sier prosjektleder Reidun Korssjøen.
Et hovedmål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» og styrke lagspillet rundt barn, unge og familier. Både på statlig, regionalt og kommunalt nivå er det mange barrierer for samarbeid på tvers. Ulike systemer for finansiering og ulike juridiske rammeverk kan gjøre det uklart hvem som har ansvar for hva. Oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten.
Fakta
0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark er pilotembeter. 12 kommuner deltar i 0-24-piloten. Kommunene har god geografisk spredning, er ulik i størrelse og antall innbyggere, har høy motivasjon og god gjennomføringsevne.
Det er spådd et ras av konkurser som følge av koronakrisen. Så langt går utviklingen i motsatt retning, med sterk nedgang i antall konkurser i april i år i forhold til året før. Det kan se ut som flere bedrifter på kanten av konkurs, har fått et forlenget liv på grunn av de statlige tiltakene. Det er ventet at de vil komme mange konkurser etter hvert.
På Røros kom det ingen konkurser i april 2020. Hittil i år er det registrert to konkurser her i kommunen. I april gikk 262 bedrifter konkurs i Norge. Det er en nedgang på 35,9 prosent mot samme måned i fjor. Trøndelag har hatt en mye bedre start på året i år enn i 2019. Det fire første månedene har 122 bedrifter gått konkurs i år. Det er 24 færre enn i fjor og det tilsier en nedgang på 16,4%.
Det peker seg ut en forklaring på negangen. Manglende innbetaling av skatter og avgifter utløser mange konkurser. Nå kan utsatte frister ha gitt flere bedrifter en ekstra sjanse til å overleve. Økonomene tror det vil hope seg opp med konkursbegjæringer hos Skatteetaten. Hotell og restaurant ser ut til å ha de største problemene i Norge.
Røros kommune har fått 857.000 kroner i komepsnasjon for tapte barnehageinntekter og tapte SFO-inntekter under koronakrisen. Stortinget vedtok den 7. april regjeringens forslag om kompensasjon til kommunene for bortfall av foreldrebetaling i barnehage og SFO. Rammetilskuddet til kommunene ble økt med én milliard kroner. Midlene ble fordelt til kommunene i den ordinære utbetalingen av rammetilskuddet den 4. mai.
Kompensasjonen gjelder for perioden 13. mars til 13. april.
Midlene er fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, og det er tatt utgangspunkt i hvor stor andel av inntektsbortfallet som gjelder barnehage og SFO. 700 millioner kroner er fordelt etter kriteriene for barnehage, og 300 mill. kroner etter kriteriene for grunnskole. Kommunene skal deretter utbetale kompensasjon til de private barnehagene etter søknad.
Det er etter hvert mye, som har sin egen dag. 5. mai er håndhygienedagen, og akkurat den dagen har kanskje aldri vært mer aktuell enn i år. Håndhygiene er det viktigste våpenet mot spredning av covid-19.
Folkehelseinstituttet benytter dagen til kursing. Riktig utført håndhygiene er vårt viktigste tiltak i kampen mot infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten.
– For å møte informasjonsbehovet har Folkehelseinstituttet utvidet årets tema til å gjelde også bruk av beskyttelsesutstyr og andre smitteverntiltak i forbindelse med covid-19. Det holdes ulike nettundervisninger tilpasset ulike deler av helsetjenesten over hele landet i dag og i morgen. I koronakrisens ånd tilbys nettundervisningen retter seg mot personell ved:
Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert 5. mai som Verdens håndhygienedag. Rørosnytt er ikke kjent med om dagen markeres i USA, eller om presidenten har erklært den som en falsk dag og beordret granskning.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har også i dag kommet med melding om at det ikke er registrert noen med covid-19 på Røros. Det er heller ikke registrert nye smittede i noen av nabokommunene på norsk side.
I Jämtland og Härjedalen er det registrert to nye smittede i dag. Det betyr at 359 har testet positivt på covid-19 der, og 11 er døde som følge av covid-19.
t enstemmig formannskap vedtok torsdag 30. april at Røros kommunes miljøpris 2020 skal gå til Prüberhagaen parsellbruk. Dyrkingsfellesskapet er en verdig vinner, ved at de sprer kunnskap om og interesse for økologisk dyrking av nyttevekster til egen husholdning, sier ordfører Isak Busch.
Matproduksjon som en del av naturens kretsløp
Prüberhagaen parsellbruk et lokalt bærekraftig økologisk nettverk som formidler kunnskap og erfaring om matproduksjon og økologisk dyrking. De produserer ren mat og sprer konkret forståelse for matproduksjon som en del av kretsløpet. De arbeider for å være klimanøytrale og jobber bevisst med å redusere fossile utslipp. Et av hovedmålene er å påvirke egne og andres holdninger til forbruk og matkultur. De formidler holdninger, kunnskap og ferdigheter på tvers av generasjonene. De øker også bo- og livskvaliteten for deltakerne. Prüberhagaen parsellbruk øker aktiviteten i Røros sentrum og bidrar til glede for de som ferdes i området.
Miljøformidling til glede for alle
Tiltaket ble startet opp av Huseierforening for Røros sentrum med hensikt å bedre bo- og livskvalitet for beboere i vernesonen og i Røros sentrum. Til sammen har cirka 60 husstander deltatt i perioden fra våren 2016 til og med våren 2019. Det vil si fra 13 til 17 husstander hvert år. Ved oppstart knyttet parsellbruket til seg sakkyndig erfaring fra andelsgårder og økologiske gårder i fjellregionen. De har også hentet kunnskap og utvekslet erfaringer fra andre hagelag i distriktet. I to år deltok Prüberhagaen parsellbruk på økouka der de tilrettela for besøkende. Barn fikk blant annet høste poteter fra en egen liten potetåker og plukke modne jordbær. Ukentlig båltenning og kafferast på dugnadsdagene gjør at Prüberhagaen parsellbruk ofte får besøk av naboer, interesserte og forbipasserende.
Parsellbruket – en møteplass for innflyttere
Prüberhagaen parsellbruk har gjennom årene vist seg også være en utmerket integreringsarena for folk som nylig har flyttet til Røros. I 2019 hadde de besøk fra Røros voksenopplæringssenter på omvisning og erfaringsutveksling. Tiltaket øker kontakten mellom mennesker med ulik alder og bakgrunn, og en ypperlig arena for læring og sosialisering. Prüberhagaen viser vei for hvordan miljøfokus øker innbyggeres livskvalitet, og er en verdig vinner av Røros kommunes miljøpris 2020.
Om miljøprisen
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner.
I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Utdeling på Verdens miljødag
Prisen deles ut av ordfører Isak Busch på Parsellbruket på FNs Verdens miljødag den 5. juni kl 15.
Barneverntjenestens kontorlokaler har nå åpnet for besøkende igjen, og vi tar i mot besøkende i vanlig åpningstid. På grunn av smittevernhensyn har barneverntjenestens kontorlokaler vært stengt for besøkende.
Hvor finner du oss?
Barneverntjenesten finner du i 2. etasje i Bergmannsgata 23. Vi tar imot alle henvendelser i vår ekspedisjon.
Åpningstider
Mandag til fredag fra klokken 08.00 til 15.30.
Smitteverntiltak
Vi oppfordrer til å ha god håndhygiene, og har satt fram håndsprit i inngangspartiet og på møterommene.
Håndhilsning og annen unødvendig fysisk kontakt unngås.
Hvis du har luftveisinfeksjoner, er hjemmeisolert eller i hjemmekarantene, prøver vi å utsette møtet ditt hvis dette er mulig og forsvarlig.
Hvis du er usikker på om du/dere kan eller bør møte, ta kontakt med oss på telefonnummer: 72 41 94 42
