Røros kommune har vedtatt plassering for en barnehage, og har overlatt til administrasjonen å finne ei ny tomt til den andre. Ordfører Isak Busch ble for en tid tilbake orientert om Verkets planer om å bygge barnehage der. Han fant forslaget så interessant, at han ville at politikere, administrasjon, barnehageledelsen og foreldrerepresentanter skulle høre om forslaget.
Slider
+ Vi må forholde oss til vedtak som er gjort
Christian Elgaaen (SV) syntes rett etter informasjonsmøte i kveld, at det kom mange spennende tanker fra Verket Røros om ny barnehage. Han mener samtidig det er viktig å forholde seg til vedtakene som er gjort om barnehage. Spesielt er han opptatt av vedtaket om at det ikke skal bygges en stor, men to litt mindre barnehager i Røros sentrum.
Verket ved daglig leder Roar Aksdal la i kveld fram et forslag for politikerne om at Verket kan bygge ny barnehage.
+ Vil jobbe videre med barnehage i Verket
Rob Veldhuis (H) er begeistret for forslaget fra Verket Røros om å bygge barnehage som leies ut til kommunen. Han mener kommunen må jobbe videre med forslaget, og involvere ansatte og foreldre i prosessen. Veldhuis er spent på om forslaget på Verket kan bli en realitet etter vedtakene som allerede er gjort om andre løsninger.
+ Positiv til overraskende barnehageutspill
Virksomhetsleder i Røros barnehage, Inge Aas, er positiv til det overraskende barnehageutspillet som kom fra Roar Aksdal og Verket Rørosi dag. Verket tilbyr seg å bygge ny barnehage. Nå drives mye av barnehagevirksomheten i midlertidige brakker, og kommunen har gjort et vedtak om å bygge to barnehager.
Verket holder åpent, om de skal bygge den ene av de to, eller om det skal bygges en stor barnehage ved Verket som dekker hele behovet. Inge Aas takker for innspillet, og ser fram til å jobbe videre med dette, selv om hele forslaget kom nokså overraskende.
+ Verket vil bygge barnehage
I ettermiddag presenterte ledelsen for Verket AS en mulighetsskisse for barnehage i Verket. Verket vil levere en ferdig barnehage for 200 barn i løpet av 18 til 24 måneder. Verket vil så leie ut barnehagen til kommunen. Daglig Leder Roar Aksdal la fram skissen for Formannskapet og medarbeidere i barnehagesektoren.
I forslaget fra Verket er plass til en 12-avdelings barnehage. I redegjørelsen ble det sett på økonomiske fordeler, på grunn av gjenbruk, flerbruk og sambruk. I kommunens budsjett er det lagt inn 102,5 millioner kroner til bygging av to nye barnehager. Velges Verkets forslag innebærer det at kommunen ikke får denne gjeldsbelastningen. I stedet blir det da leiekostnader til Verket.
Verket har god plass både i bygningsmasse og rundt. Deler av bygningsmassen er lite i bruk. Verket har også etter hvert bygd opp en relativt stødig økonomi, med gode driftsresultat. Verkets sju første år gikk Verket med underskudd, de sju siste har det vært overskudd i driften.
Forslaget fra Verket er å rive den fløyen der det gamle svømmebassenget ligger, og erstattes av en nybygd barnehage. I forslaget ligger også bygging av ny etasje over en del av eksisterende bygningsmasse. Foreløpig kostnadsanslag på byggingen er på mellom 60 og 70 millioner kroner.
Arealbehovet er stort. Det kreves et inneareal på 2500 kvadratmeter til 200 barn Det er det plass til ved verket med god margin. Det foreslås et toetasjers bygg. Det er stort lekeområde tilgjengelig på andre siden av Sundveien. Verket vil bygge overbygd bro over Sundveien. Område ved den gamle barnehagen, Egga og Doktortjønnaområdet er tenkt tatt i bruk som lekeareal. Lekeareal på taket er også aktuelt.
– En stor fordel med barnehage her, vil være nærhet til anleggene i Verket, Verket skal fortsatt være idrettsanlegg som i dag. Barnehagen vil kunne bruke arealene noe av døgnet. Den nye barnehagen skal ikke berøre Verkets hovedfunksjon, sa Roar Aksdal i kveldens orienteringsmøte.
Kommunedirektørens forslag til årsbudsjett og økonomiplan 2021–2024
Pressemelding fra Røros kommune
Årsbudsjett og økonomiplan 2021–2024 er i dag lagt fram til formannskapet som skal behandle dette torsdag 12. november.
Etter formannskapets behandling blir det lagt ut til offentlig høring, med sluttbehandling i kommunestyret 26. november.
Et svært krevende budsjett
Kommunedirektøren legger fram et av de mest krevende budsjettene i de siste årene. Røros kommune står overfor svært vanskelige økonomiske disponeringer i et langsiktig perspektiv, noe som har vært tydelig kommunisert i både tidligere budsjett og økonomiplaner, års- og tertialrapporter. Ny kommunelov setter større krav til nettopp langsiktighet i økonomiplanleggingen, ut over en økonomiplanperiode. Befolkningssammensetningen er et sentralt stikkord i denne sammenhengen. Den er lagt til grunn i den omfattende omstillingen de senere år i omsorgstjenestene.
Økte behov – lite handlingsrom
Budsjettprosessen har vist at virksomhetene nå er ved et veiskille hvor det ikke kan reduseres ytterligere med utgangspunkt i dagens struktur og stadig nye behov hos, og rettigheter til innbyggere og brukere. Dette er et resultat av flere år med store driftsreduksjoner på grunn av omfattende omstilling. Med oppfølging av kommunestyrets vedtak om opprettholdelse av skolestrukturen, vurderer vi at det er vanskelig å finne nye innsparingstiltak som ikke vil få svært stor inngripen i tjenesteleveransen til innbyggere og brukere, spesielt innenfor oppvekstområdet.
Virksomhetene rapporterer om stadig økte behov grunnet nye utfordringer og oppgaver som må løses. Fagfolkene våre har store ambisjoner innen utvikling av tjenestetilbudet, noe som er positivt og viser at vi har et høyt ambisjonsnivå og en stor vilje til å levere best mulig tjenester. Samtidig gjør det dette utfordringsbildet enda mer komplisert fordi det forutsetter økte økonomiske ressurser. Koronapandemien fortsetter inn i 2021, og nasjonale myndigheter har en kontinuerlig vurdering av situasjonen og hvordan dette skal kompenseres. Økte statlige overføringer for 2021 til dette skal brukes til å dekke koronautgifter. Disse overføringene tilfører dermed ikke ekstra midler til den ordinære driften.
Prioriteringer
Kommunedirektøren har i forslag til budsjett og økonomiplan forsøkt å skjerme og legge til rette for bedre tjenester for sårbare grupper, blant annet ressurskrevende barn og unge. I forslag til investeringsbudsjett ligger kjøp av barnebolig, og videreutvikling av samarbeidet med Os kommune og Rytrøa, ønskes prioritert i 2021. Det bør også i økonomiplanperioden finnes løsninger for boliger for brukere innen psykisk helse og rus.
Om budsjett og økonomiplanen
Budsjett- og økonomiplan 2021–2024 er Røros kommunes økonomiske handlingsplan for neste fireårsperiode. Når forslaget nå fremmes for politisk behandling har kommunedirektøren tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, vedtatte areal- og temaplaner, tidligere års regnskap, forslag til nasjonalbudsjett, samt politiske styringssignaler gitt fra kommunestyret. Med en årlig omsetning på nesten 500 millioner og investeringer på over 100 millioner årlig, er det likevel viktig å ha fokus på at kommunen både i dag og i fremtiden skal levere mange og gode tjenester til alle som bor i kommunen eller besøker oss.
Kommunedirektøren vil rose det omfattende og mangfoldige arbeidet som gjøres av ansatte i hele organisasjonen, og som bidrar til gode velferdstjenester for innbyggerne våre.
– Hold dere hjemme, ha minst mulig sosial kontakt
Pressemelding fra Regjeringen
Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. Regjeringen innfører derfor nye nasjonale smitteverntiltak.
– Min beskjed til det norske folk er: Hold dere mest mulig hjemme. Ha minst mulig sosial kontakt med andre. Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene, men det krever at vi alle er med på en skikkelig dugnad de neste ukene, sier statsminister Erna Solberg.
Hun understreker at det viktigste er at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.
– Vi har nå en kraftig økning av personer som tester positivt. Situasjonen er svært alvorlig, og det er krevende for mange kommuner å spore smitten. Vi har ikke tid til å vente og se om tiltakene vi innførte forrige uke er tilstrekkelige. Vi må handle nå for å unngå en ny nedstenging som i mars, sier statsminister Erna Solberg.
Det har vært en betydelig økende smittespredning den siste tiden. I startet av august var det 300 nye smittede per uke. Antall tilfeller har siden økt betydelig, og i siste uke av oktober var det registrert 3000 nye smittede. De tre siste ukene har vi fått mer enn 6000 flere smittede i Norge. Kurven blir brattere uke for uke.
– Fortsetter denne utviklingen, vil det skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi ser skjer i land etter land i Europa. Vi setter derfor inn nye tiltak som er tilpasset smittesituasjonen vi er i nå. Det er særlig viktig å målrette tiltakene slik at vi reduserer sosial kontakt og reiser til og fra utlandet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Nedenfor kommer sentrale anbefalinger og råd som gjelder nå.
Anbefalinger for alle i hele landet
Sosial kontakt
- Anbefaling om at alle i de kommende ukene i størst mulig grad må holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker. (Nytt)
- I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn fem gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Hvis alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. To familier kan møtes selv om de har mange barn.
- Begrensingen om at man ikke bør ha flere enn fem gjester, gjelder ikke for barnehage- eller barneskolekohorter.
- Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen. (Nytt)
- I tillegg til anbefalingene kommer en ny regel for hvor mange man kan være på private sammenkomster og arrangementer, se under regler for hele landet.
Reiser
- Unngå unødvendige innenlandsreiser. Arbeidsreiser som vurderes som nødvendige og reiser til fritidseiendommer som kan gjennomføres uten kontakt med andre er unntatt. (Nytt)
Skoler og utdanning
- Alle universiteter, høgskoler og fagskoler skal vurdere om de i perioden fremover kan redusere undervisning og annen aktivitet som bidrar til økt mobilitet, blant annet press på kollektivtrafikken. (Nytt)
- Videregående skoler og ungdomsskoler må forberede seg på at tiltaksnivået kan bli rødt, dersom smitten stiger ytterligere. (Nytt)
Regler for alle i hele landet
Private sammenkomster og arrangementer
- Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler og 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter. Innendørs kan det være inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november. (Nytt)
Uteliv
- Nasjonal skjenkestopp kl. 24.00. Serveringssteder med skjenkebevilling kan ikke slippe inn nye gjester etter kl. 22.00. Endringen iverksettes ved midnatt, natt til lørdag 7. november. (Nytt)
Karantene og reiser
- Arbeidsreisende som i de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå, kan ikke lenger benytte seg av ordningen med testing hver tredje dag, jf. covid-19-forskriften § 6 c. Hovedregelen om innreisekarantene vil derfor i utgangspunktet gjelde for arbeidstakere fra disse områdene.
- For arbeidstakere som kan benytte seg av unntaket i § 6 c er det gjort endringer i bestemmelsen: Arbeidstakere som har fritidskarantene skal testes hver tredje dag og være innkvartert på enerom de ti første dagene i landet. Arbeidsgiver skal legge til rette for avstand til andre når arbeidstakeren er i fritidskarantene. Unntaket gir ikke lenger fritak for innreisekarantene på fritiden.
- Reisende fra røde land må fremvise attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Dersom personen ikke fremviser en slik test, kan vedkommende bli nektet innreise. Dette iverksettes fra midnatt, natt til mandag 9. november. (Nytt)
- Kravet skal ikke gjelde for nordmenn, personer som har bosted i Norge eller personer i transitt.
- Kravet gjelder ikke personer som jevnlig kommer til Norge fra Sverige og Finland for å jobbe.
- Kravet gjelder helsepersonell som pendler til Norge og som har vært mer enn sju dager utenfor Norge.
- Personell i kritiske samfunnsfunksjoner kan unntas når det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
- Personer som kommer til Norge må ha fast bopel i landet, eller arbeids- eller oppdragsgiver må gi garanti for egnet oppholdssted ved ankomst til Norge. Personer, inkludert turister og besøkende, som verken har egen bopel eller arbeids- eller oppdragsgiver i Norge må oppholde seg på karantenehotell og teste seg i karanteneperioden. Dette gjelder også familiemedlemmer som kommer for å besøke slekt i Norge. Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede hvordan disse kravene kan innføres. Frem til dette er etablert, forsterkes grensekontrollen etter eksisterende regelverk. (Nytt)
Nye tiltak i regioner med mye smitte
Regjeringen legger til flere tiltak som kommuner i bo- og arbeidsregioner med stort smittetrykk bør vurdere å innføre.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal vurdere nøyaktig hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner i landet, slik at det kommer tydelig frem hvilke tiltak som er nødvendige å vurdere når smittesituasjonen utvikler seg. Kommuner i en bo- og arbeidsregion som innfører tiltak bør gjøre det mest mulig likt og samordnet. Rundskrivet med forslag til lokale tiltak vil oppdateres i henhold til endringene.
- Stans i breddeidrett for voksne
- Vurdere stans i breddeidrett for barn og unge under 20 år
- Ytterligere restriksjoner rettet mot serveringssteder, for eksempel full skjenkestopp eller stenging klokken 22 for å redusere antall besøkende i løpet av en kveld
- Ytterligere begrensninger i størrelsen på ulike arrangementer
- Anbefaling om bruk av munnbind i taxi når det anbefales brukt i kollektivtransport
- Rødt nivå på videregående skoler. Ungdomsskoler bør forberede seg på rødt nivå
- To meters avstand ved fysisk aktivitet innendørs
- Obligatorisk hjemmekontor
- Sterkere anbefaling om å unngå kollektivtrafikk
- Stenge eller begrense virksomheter og aktiviteter som har stort potensial for smittespredning, som for eksempel svømmehaller, treningssentre, idrettshaller, bingohaller, museer, biblioteker, arrangementssteder uten fastmonterte seter og andre offentlige steder der mange møtes innendørs
Arbeid som pågår:
- Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede om det på nasjonalt nivå bør anbefales eller innføres krav om hurtigtest før ansatte går på jobb i sykehjem og omsorgsboliger, og bruk av munnbind på slike steder.
- Helsedirektoratet gis i oppdrag å oppdatere faglige råd som skal ivareta sårbare grupper i helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet skal også utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell som skal sikre nødvendige tjenester for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende.
- Helsedirektoratet gis i oppdrag å revidere veileder om smittevern i kollektivtransport og foreta innskjerpinger. Dette gjelder også skolebusser..
Ikke steng igjen!
Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Eldre med demens har vært og er fortsatt rammet sterkt av korona. Sykehjemspasienter står for halvparten av dødsfallene, men mange har også opplevd tunge konsekvenser av nedstengning, isolasjon og bortfall av tilbud. Vi håpet lenge at epidemien var slått tilbake, men fryktet det vi nå ser, at smitten øker igjen. Nå står norske kommuner overfor valg som har stor betydning for liv, død og livskvaliteten til syke eldre og deres pårørende. I denne situasjonen ber vi om at beslutningstakerne lytter til de som er nærmest berørt.
Nasjonalforeningen for folkehelsen er pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Tidligere i høst gjennomførte vi en spørreundersøkelse om erfaringene pårørende til demenssyke hadde med de første månedene med korona. Svarene viste at alt for mange hjemmeboende med demens hadde mistet helse- og omsorgstjenester de er avhengige av. Enda flere hadde opplevd å bli atskilt fra sine kjære på grunn av stenging av sykehjem.
Det er ikke lett å få innvilget en sykehjemsplass, en dagsenterplass eller en tjeneste i hjemmet. De som mottar disse tjenestene har ofte ventet lenge samtidig med at demenssykdommen til den som har behov for økt omsorgsnivå blir mer alvorlig og både de og deres pårørende er slitne. Når tjenestene faller bort, blir det en stor ekstra belastning.
Over halvparten av de pårørende i vår spørreundersøkelse opplevde økt belastning. 20 prosent sier de opplevde en sterk økning i belastning, mens drøyt 30 prosent opplevde “litt økning” i belastning. Situasjonen har rammet de som har demens enda verre. Nærmere 80 prosent av de pårørende mener at situasjonen har påvirket demenssykdommen negativt, og hele 38 prosent mener det har hatt en sterkt negativ påvirkning for den som har demens.
Vi vet nok om hvordan korona har påvirket demenssyke og deres familier de første månedene av epidemien. Når vi nå er inne i en ny bølge av pandemien, med økt smittetrykk, er vår innstendige oppfordring: Ikke avlys tjenestene til hjemmeboende igjen, og ikke stopp familier i å ha kontakt med sine kjære på sykehjem.
Alle har forståelse for at det er behov for å ha en rekke tiltak for å beskytte syke og gamle mot smitte, men med tilstrekkelig kompetent personell og smittevernutstyr og tilpasning til den enkelte, er det mulig å opprettholde nødvendige helsetjenester til våre mest sårbare grupper.
Som en av de pårørende sa om sin mor: Hun tåler ikke en stenging til!
+ Fritak fra politiske verv
Kommunedirektøren går inn for å gi Marit Mølmann Riddervold fritak for sine verv som representant i råd for personer med nedsatt funksjonsevne og som vararepresentant i kommunestyret resten av perioden. Marit Mølmann Riddervold har søkt om fritak på grunnlag av at hun vil prioritere studier og arbeid. Riddervold ble valgt inn som representant for Høyre, men hun har meldt seg ut av partiet etter valget.
Kommunedirektøren innstiller på at representanten innvilges fritak for sine verv resten av perioden, da grunnlaget for søknaden kan sies å være til vesentlig ulempe for representanten. Søknaden om fritak behandles i kommunestyret i kveld. Blir søknaden innvilget, skal det velges ny representant til råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunedirektøren vurderer at det ikke er behov for å supplere Høyres varaliste så tidlig i valgperioden.
+ To Rørosbutikker blant de beste
Både Lille Røffe, klær- farger- stil og Frost dame er på fagbladet Tekstilforums liste over de 25 best drevne klesbutikkene i Norge. Lista er et samarbeid mellom Tekstilforum og Virke. Mens netthandel spiser av markedet, viser tallene fra 2019 at det fortsatt er mulig å drive lønnsomme nisjebutikker og butikker utenom de store byene. Eikhi på Bryne topper lista.
I sin omtale av topp 25-lista skriver Tekstilforum at stabilitet, god kremmerånd og solid butikkdrift med stålkontroll er oppskriften. Den samme lista for 2020 kan bli enda mer spennende, siden alt tyder på at de lokale butikkene så langt har kommer svært godt gjennom pandemien.
Lanulva Trondheim er også på denne listen. Lanulva har som kjent også butikk på Røros.
