+ Tråkker til for trygg skolevei

Trafikksikkerhetsutvalget i samarbeid med Røros Tur- og Løypeforening tråkker i år snøstier for fotgjengere både fra Johan Falkbergets vei til skolene og Verket og langs Falunveien.

Vårt mål med dette tiltaket er trafikksikkerhet og at flere bruker snøstiene. Oppfordringen er at foreldre/andre kan slippe av barna, ungdommer og voksne ved busslomma og trygt gå til skolene eller Verket. Vi håper på redusert biltrafikk til Sundveien skole om morgenen, sier avdelingsleder for mellomtrinnet ved Røros skole Geir Tønnesen.

Tønnesen sitter som representant i Trafikksikkerhetsutvalget fra Røros kommune for Røros skole. Han fikk ideen til den nye snøstien etter han så elever og ansatte gå samme snarvei til skolen selv om det ikke var brøytet eller preparert. Håpet er at foresatte og andre som kjører til skolene om morgenen kan slippe av passasjerene både på busslomma ved Fjellheimen og ved Røros stasjon slik at mengden av biler som kjører inn i Sundveien om morgenen reduseres. 

Trafikksikkerhetsutvalget startet forrige vinter med å tråkke en slik snøsti langs Falunveien. Tryggere ferdsel der er også et av målene med snøstien til det blir en permanent løsning for fotgjengerne. Denne snøstien er på plass igjen i år litt utvidet utgave forteller leder Jon Anders Kokkvoll.

– Med de positive tilbakemeldingene vi fikk sist vinter blir det også i vinter tråkket snøsti langs Falunveien. Denne er i år utvidet fra bak Rema slik at man kan gå fra Øverhagaen bo- helse og velferdssenter og fortsette turen langs Falunveien. Nytt av året er at det også blir tråkket snøsti her fra Fjellheimen via Haugensetra og ned til Sundveien skole, Verket og Røros videregående skole, sier Kokkvoll og peker ned mot skolene i Sundveien. 

Det er Røros Tur- og Løypeforening som tråkker stiene. Langs Falunveien brukes det løypemaskin mens fra Johan Falkbergets vei ned til Sundveien brukes det snøscooter.  Røros kommune gjennom Trafikksikkerhetsutvalget betaler for tråkkingen men Ove Klemmetsvold og Røros Tur- og Løypeforening som utfører jobben tar seg ikke mye betalt.

+ Ulvejakt i Härjedalen

Länsstyrelsen i Jämtlands län har gitt grønt lys for jakt på to ulver i vår nabokommune i øst, Härjdalen. Fellingstillatelse er gitt etter at reinsdyr er tatt av ulv i Tåssåsens sameby nord for Funäsdalen. Det er samebyenen som har søkt om fellingstillatelse på de to ulvene.

Fellingstillatelse er gitt fram til 12. desember. Det er funnet tre reinsdyr som er drept av ulv rundt Björnrike. Det er også funnet et ulvedrept reinsdyr i nærheten av Rätan. Det er funnet spor etter to ulver i området.

Det er to ulverevir i Jämtlands län. Begge disse revirene ligger helt øst i länet og går over i Gävleborgs län. Det anslås å være 16 dyr til sammen i de to flokkene. Det hender innimellom at ulvene legger ut på vandring langt utenfor revirene, og det har også hendt at det har kommet ulv over på norsk side av grensen.

Det har kommet ulv inn i reinbeiteområdene også tidligere i vinter. Også da innvilget länsstyrelsen fellingstillatelse, men den ble omstøtt i Forvaltningsrätten.

+ Åpnet midt under julekatalogen

I høst ble Kitch´n Røros kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop Midt-Norge. Butikken leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Butikksjef Marte Knutsdatter S. Skancke og hennes ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken. Butikksjefen setter pris på å bli kåret til årets faghandelsbutikk. 

– Det var artig! Veldig glad for det, sier Marte Knutsdatter S. Skancke. Hun ble veldig overrasket fordi det var konkurranse i faghandel i hele Coop Midt-Norge, og det er noen butikker. Så Marte og hennes ansatte trodde ikke at de skulle klare det. De prøver hele tiden å fokusere på kostnader og at de skal ha en fin butikk som er ryddig og som følge konseptet til Kitch´n.

Julekatalog

Kitch´n Røros startet i november 2012, da var butikken i andre etasjen på kjøpesenteret. Butikken åpnet med et heidundrende julesalg, midt under julekatalogen i 2012. I dag er butikken i første etasjen. Dit flyttet den i 2015. Marte har vært leder for butikken hele tiden.

– Da jeg begynte, visste jeg ikke hva jeg gikk til. Ei stekepanne var ei stekepanne liksom. Men jeg har lært litt etterhvert, sier Marte  

Kjøkken

Det er kjøkken som er hovedtema i butikken. Det har de det meste til, og i alle prisklasser. Det er litt av konseptet til Kitch´n at alle skal kunne handle der til forskjellige prisnivå. 

Marte liker å være leder for Kitch´n Røros. Kitch´n en kjede som er fremoverlent, og veldig på. Det er aldri noe som er for dumt å spørre om. Dersom man er ny og tar kontakt med kjeden så er de bestandig parat til å hjelpe deg dersom det er noe. 

Det skjer mye i kjeden. De har nye kampanjer nesten hver måned, med ny katalog og nye utstillinger skal på plass. 

– Det blir ikke kjedelig, vi har alltids noe å holde på med. Det liker jeg, synes det er artig å sette utstillinger og lage nye podier. Trives veldig godt med det, sier Marte. 

Julen

Førjulstiden er ei travel tid. Mellom 30 – 40 % av årsomsetningen til butikken kommer i forbindelse med julen. Julekatalogen kom i slutten av oktober. Da går det noen dager, så begynner handelen, som varer til og med nyttårsaften. 

– Det er ei travel, men fryktelig artig tid. Det er mye varer som skal ut, mange fine kampanjer og mange trivelige kunder, sier Marte. Før jul kjøper folk alt fra gryter til krydder. Julegaver, nye vinglass, nytt juleservise, og gå bort-gaver er populært. 

Hagaen

Marte er født og oppvokst på Røros. I følge Marte bor hun på verdens beste plass, som er Hagaen. Hun har en del dyr, blant annet hunder. Om vinteren kjører hun hunder. Hun har en samboer. Ingen barn, men mange tante Pose-barn.

+ Julebakst hos Tove

Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, kjevler og baker hver dag hele året. Gårdsbakeriet baker Ingerlemse og pjalt etter gamle håndverkstradisjoner. To – tre dager før julaften lager Tove julebaksten til familien. Det er en tradisjon med mange sorter på kakefatet. 

– Det pleier å bli sju sorter. Det er mer enn nok egentlig, men det blir oppspist, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. 

Til jul baker Tove sjakkruter og spesial kjeks. Baking av pepperkjeks med barna har vært tradisjon siden de var små. Det er et høydepunkt. I tillegg blir det bakt kransekakestenger og kakaostenger. På kakefatet ligger også kromgoro bakt av Tove´s svigermor. 

– Det er artig at barna er med på julebaksten. De er ikke så ivrig som de var før, men de vil være med litt nå også, sier Tove. 

Pepperkakehus

Pepperkakehus må bakes til jul. Et år laget de gården i pepperkaker, og skalerte ned til riktig format. Det er et prosjekt som ikke blir gjort hvert år, men malene finnes fortsatt. 

I tillegg til lemse og pjalt baker Tove flatgoro før jul, som blir solgt blant annet på Julemarkedet. 

Da Tove begynte med Kalsa Gårdsbakeri var tanken å bake lemse for salg før jul, til konfirmasjoner og finere lag. Tradisjonen var at det ble bakt lemse til jul, som ble servert med gom på. Tove bruker melka på gården og koker gom. Kalsa Gårdsbakeri sine produkter er blitt populære hele året. 

– Vi kjevler alt for hånd. Det blir litt dyrere enn det du kjøper som er laget med maskin, men folk er villig til å betale den prisen. Det er artig, sier Tove. Melka som brukes kommer fra gården. Tjukkmjølka blir laget av melk fra egen gård. 

Tove og hennes medhjelpere baker lemse hver dag i et par måneder før jul. Tove er glad for at Kalsa Gårdsbakeri er en av de som fikk muligheten til å delta på «Jul på Røros» i desember. 

Julen

Jul for Tove er å være mest mulig hjemme. De har fjøset. Har aldri hatt fjøsfri i julen. Til jul kommer mye familie hjem. 

– Det må være noen skiturer. Prøver å legge inn mest mulig. Frem til jul er det som regel ganske hektisk, men jeg prøver å få til en fin skitur på julaften hvert år. Komme seg ut og nyte julefreden, sier Tove. Julen handler om å være sosial, og møte med folk som man ikke møter så ofte. Hun er litt usikker på hvordan det blir i år med korona pandemien. 

– Jeg er selvsagt hjemme. Jeg reiser ingen plass i julen, sier Tove. Hun synes det er trivelig å gå i fjøset på julaften, og stelle med dyrene. Når de er ferdige i fjøset og dusjet, står ribba ferdig. Det er bare å sette seg til bords og spise ribbe som svigermoren har laget med tilbehør. Tove er vant med å spise ribbe på julaften. Det hadde de hjemme på Glåmos også da hun var barn. Dessert er moltekrem, molten er selvsagt er selvplukket. 

Før jul er det flere som tar turen til Kalsa Gårdsbakeri og kjøper lemse, pjalt og flatgoro. Kalsa Gårdsbakeri hadde åpent hver dag i sommer, og Tove hadde et vanvittig salg sommeren 2020. Hun er glad for at folk tar turen til Såmmårstuggu. Gården ligger ikke i ei naturlig gjennomfartsåre. Det er mange som tok sykkelturen rundt. Gårdsbakeriet har mange faste besøkende, som kommer tilbake gang etter gang. 

Fotball

Tove er ei aktiv dame også ved siden av gårdsbakeriet. Hun er blant annet trener for Brekken G19. 

– Å være med ryssan på fotballen; det gir meg energi. Man kan ikke bare ha arbeid, og stå her og kjevle. Det er viktig å ha muligheten til å trene og holde seg i form selv, sier hun. Tove er også glad i å gå tur etter at arbeidsdagen er over, ofte blir det bærturer.

Heidi Horven og Ellen-Ingrid Fjorden Sødal. Foto: Tove Østby

+ Endelig nominert på andreplass

Hilde Marie Gaebpie Danielsen har los på en stortingsplass, etter at hun ble nominert på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag valgkrets til Stortingsvalget høsten 2021. Lars Haltbrekken, som er inne på Stortinget denne perioden, topper lista.

– Jeg ser fram til valgkampen, og vil stå på for en god distriktspolitikk der vi har gode offentlige velferdstjenester for alle og en kraftig styrking av kommuneøkonomien. Jeg vil kjempe for urfolks og minoriteters rettigheter. Vi trenger en forandring, vi må tenke fellesskap, vi trenger derfor et regjeringsskifte i 2021, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen etter at nominasjonen var klar.

På grunn av smittevernsituasjonen utsatte Trøndelag SV i en måned. I dag ble nominasjonen gjennomført digitalt. Dette er SV sin nominasjonsliste til stortingsvalget 2021 i Sør-Trøndelag valgkrets:

1 Lars Haltbrekken Oslo
2 Hilde Marie Gaebpie Danielsen Røros
3 Nisrin El Morabit Trondheim
4 Erlend Andresen Malvik
5 Rakel Skårslette Trondal Malvik
6 Tore Aasheim Oppdal
7 Julie Engtrø Trondheim
8 Marianne Knudsen – Trondheim
9 Alex Ramstad Døsvik – Ørland
10 Anna Krogset – Skaun
11 Yassin Mohamud Elmi – Orkland
12 Anne Sørtømme – Melhus
13 Øyvind Næss – Ørland
14 Gro Mari Engen Hanem – Selbu
15 Eskil Sandvik – Frøya
16 Katrin Glatz Brubakk – Trondheim

+ Mye folk i gatene

Jul på Røros ser ut til å ha slått veldig godt an. Nå i dag har det vært veldig mye folk i gatene. Rørosnytt har fått henvendelser fra flere bekymrede lesere, som spør om dette er trygt. En leser skriver at vi får bare håpe at ikke alt for mange blir smittet. En annen spør om dette kan være lov.

Det er gjort en del tiltak, for å hindre smittespredning. Ved noen av butikkene er det tellenisser, som passer på at det ikke er for mange inne i butikkene samtidig. Reglene fra folkehelseinstituttet sier at folk skal holde en avstand på minst en meter. De som kommer fra områder med mye smitte, skal holde to meter. Ut fra bildene Rørosnytt har fått tilsendt, kan det tyde på at avstandsreglene kan by på utfordringer.

Jul på Røros ble til, for å få større spredning på besøket. Julemarked på Røros var opprinnelig planlagt å finne sted denne helga. Tilstrømningen kan kanskje tyde på at ikke alle har fått med seg at julemarkedet er avlyst.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har vært i kontakt med lederen i handelstanden og senterlederen på Domus. Hun er beroliget over det hun har fått høre derfra, og ikke veldig bekymret nå.

— Det har fungert med tellenisser og begrensning i hvor mange som er sluppet inn i butikkene. Butikkene har god kontroll, og det samme gjelder serveringssteder og hoteller. Det som kan gjøres er gjort, og folk må også ta ansvar selv for å holde avstand utendørs, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

+ Håp for nybyggere

Manglende boligtomter har vært et hovedtema i dabatten om hvordan en skal få til vekst i folketallet i Røros. Nylig gikk lokalpolitikere inn for å bygge flere boliger i Gjøsvika, og det er fremmet forslag om å bygge boliger der golfbanen ligger i dag.

Nå har Tori Gullikstad og Karl Ole Knutsen tatt et initiativ, som kan gi mange boligtomter omtrent like langt fra sentrum. Norconsult er i gang med planarbeidet for det som kan bli et nytt boligfelt i nord for Langsetfeltet.

+ Julegryte to steder

I dag ble julegrytene til Frelsesarmeen Røros satt ut. I desember skal Frelsesarmeen ha to julegryter på Røros. Den ene gryta står på Domus kjøpesenter mens den andre står utenfor på gatehjørnet utenfor Frelsesarmeen sine lokaler.

På grunn av koronapandemien kan ikke Frelsesarmeen i år ha vakt ved julegryta inne på Domussenteret. Gryta utenfor Frelsesarmeen står utendørs og der er det vakt.

– De må ikke svikte julegryta i år selv om det ikke står noen der. Skjønner veldig godt at det er når det står noen der, og de kan få en personlig takk, og at de har lyst på den samtalen, at det er viktig. Men sånn er det bare ikke i år. Da får de heller komme på gatehjørnet. Og ønsker noen innom å ta en prat så kan de komme inn døren her. Det må de ikke være redd for, sier Marie Skuland ved Frelsesarmeen Røros. Hun legger til at dersom det er noen som trenger hjelpe til jul i form at mat, så må de ta kontakt. Ta en telefon eller komme innom og be om en samtale.

Frelsesarmeen tar imot gaver til jul, men i år ønsker de bare nye gaver. Dersom det er brukte ting er Marie skeptisk på grunn av denne koronatiden.

– Det er heller bedre at de legger penger i gryta. Eller at de gir en opplevelse. Det kan være kino eller teaterbillett eller noe slikt. Det er jo veldig flotte gaver, sier hun. De som ønsker å gi til Julegryta kan både gi kontanter og bruke Vipps.

Julegrytas historie 
Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.  

Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året.

+ Flygerforbundet krever svar fra Samferdselsdepartementet

Norsk Flygerforbund har skrevet brev til Samferdselsdepartementet om driften av Flyruta mellom Røros og Oslo. Forbundet spør om wet-leasing er i samsvar med loven, og om personalets vilkår har vært ivaretatt. Air LEAP wet-leaset flyvningene mellom Oslo og Røros samt Oslo og Ørland til selskapet Sveaflyg/Lipican Air en periode. Dette ble gjort etter avtale med Samferdselsdepartementet..

Wet-leasing vi si at man leier inn et annet selskap som stiller med fly, mannskap, drivstoff og alle sertifikatene som trengs. Selskapet utfører så oppdraget til en avtalt pris. Denne løsningen ble valgt på Røros, i forbindelse med at flyrutene mellom Oslo og Røros ble slått sammen med flyruta mellom Oslo og Ørland. Fordi anbudet stiller krav om at det skal tilbys et minsteantall flyseter (20 500 seter per vei per år, eller omtrent 56 seter daglig) ble flyene til Air Leap for små. Selskapet måtte da enten fly ruten flere ganger om dagen eller operere ruten med en større flymaskin. Air Leap leide siden inn en Saab 2000 (50 seter) fra det svenske selskapet Sveaflyg. Sveaflyg har ikke egne fly eller egen driftstillatelse (AOC). Sveaflyg leide fly og mannskap fra det slovenske selskapet Lipican Aer. Disse flyene (registrering SE-LOM og SE-KXK) og har trafikkert ruten OSL-RRS-OLA siden august.

Sammenslåingen av de to rutene og løsningen med Wet-leasing av et større fly, var avklart med Samferdselsdepartementet. Dette ble godkjent som et koronatiltak. Ordningen med wet-leasing opphørte 22. november, og Air Leap flyr nå ruta med egne fly og eget personale.

I brevet til Samferdselsdepartementet går det fram at Flygerforbundet er svært kritisk til denne løsningen.

– Norsk Flygerforbund er bekymret for at ruten mellom Oslo og Røros ikke opereres i henhold til kravene i anbudet. Spesielt bekymret er forbundet for bruken av wetlease. Det har tidligere vist seg at wetlease gjør det vanskelig å føre kontroll med ansattes arbeidsforhold, og det kan potensielt skape uklarheter hva gjelder tilsyn av selskapet. NF er bekymret for at dette kan føre til at det opererer flygende personell i Norge på vilkår som hverken harmonerer med European Pillar of Social Rights, eller den norske arbeidslivsmodellen. Norsk Flygerforbund har dokumentasjon på at det allerede har forekommet operasjoner på norsk jord med aktører som undergraver norske arbeidsvilkår, og av hensyn til flysikkerheten, er vi av den oppfatning at det er viktig å skape bevissthet rundt denne problemstillingen snarest, skriver Flygerforbundet i brevet.

Norsk Flygerforbund ber Samferdselsdepartementet redegjøre for følgende punkter:

– Opererer Air Leap ruten mellom Oslo og Røros i henhold til regler og krav som stilles i konkurransegrunnlaget.

– Er det gitt sin aksept forbruk av wet-lease på ruten Oslo-Røros. Er dette eventuelt avgrenset i tid

– Muliggjør tilbudet til Air Leap bruk av wet-lease. Hvordan sikkerstilles det i så fall at arbeidsforholdene i eventuelle wet lease underleverandører ikke undergraver norske arbeidsforhold, heter det i brevet, som er signert av Forbundsleder Yngve Carlsen.

– Vi har tillstånd från Samferdselsdepartementet att wet-leasa Sveaflyg/Lipican. De har operativt tillstånd från norska Transportstyrelsen att operera på Röros. piloterna är anställda på svenska avtalsvillkor och cabin crew har varit våra egna, sier CEO and Accountable Manager i Air LEAP Jon Melkerson til Rørosnytt.

Air Leap ble i juni 2019 tildelt kontrakt på FOT-ruten Røros-Oslo (RRS-OSL) for perioden 1. april 2020 – 31.mars 2024.

+ 53 vil bli kommunikasjonsrådgiver

53 kandidater har meldt sin interesse for utlyst vikariat som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturminnefondet. Kulturminnefondet synes det er svært positivt at så mange godt kvalifiserte kandidater ønsker å jobbe hos dem og komme til Røros. Det er 31 kvinner og 22 menn som har søkt på stillingen.

Her er offentlig søkerliste:

Vilde Slagsvold (23) fra Oslo – nyutdannet, arbeidssøker

Panagiotis Dimitrios Lampropoulos (37) fra Stavanger – resepsjonist

Elvine Claussen (39) fra Røros – servitør

Ann-Randi Røstum (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Martin Loeng (32) fra Trondheim – Doktogradskandidat (avventer disputas)

Yaser Rahhal (27) fra Oslo – Creative content producer

Gemma Goodall (27) fra Trøndelag – NTNU

Camilla Gjerde Lund (33) fra Hordaland – Selvstendig næringsdrivende

Mina Eckermann (25) fra Os – Traffic Coordinator

Ian Aannevik Gulestøl (26) fra Bremanger – Frilans – foto og video

Raphaël Gagliano (34) fra Oslo – Freelance

Sigrid Vadstein (27) fra Trondheim – Rådgiver

Ola Flatøy Lysberg (29) fra Trondheim – Arbeidssøkende

Søker er unntatt offentlighet – mann

Jørgen Bakken (41) fra Lillestrøm – Produsent

Marit Skancke Langen (43) fra Røros – Jobbsøkende

Olav Åsen Haugsgjerd (32) fra Bygland – Frilansournalist/ student

Joachim Johansen (24) fra Oslo – Digital innholdsprodusent

Wenche Margrethe Kulmo (53) fra Malvik – Student og frilansjournalist

Adrian Kaaber (25) fra Fredrikstad – Administrasjonsansvarlig

Edvard Muli Langen (24) fra Drammen –

Charlotte T odnem (24) fra Bodø – Universitetslektor

Michael Andreas Kandola (26) fra Rogaland – Nyutdannet

Embla Eide Robertson (26) fra København – Praktikant

Sarah- Stephanie Skjoldevik (30) fra Haugesund – Rådgiver

Maria T orlopova (35) fra Balsfjord – Guide, Resepsjon

Vanja Ulfsnes (41) fra Karasjok – NRK

Simen Ollestad (33) fra Trondheim – Arbeidsøker

Magnus Grøtte Renå (24) fra Malvik kommune – Bankmedarbeider i Sparebank 1

Iiris T arvonen (30) fra Oslo – Student

Ingrid Eide (58) fra Tolga – Rådgiver Ungt Entreprenørskap

Andrea Blindheim (27) fra Hamar – Vikar

Christian Kraugerud Søberg (32) fra Lillehammer – Enkeltpersonsforetak

Martin Riise Hulbækmo (32) fra Trondheim – Spesialist

Søker er unntatt offentlighet – mann

Martin Høyem (51) fra California – Hjemmeværende far/frilanser

Ulrikke Thea Berg (47) fra Bærum – Kurator formidling Oslo kommunes kunstsamling

Emil Krohn Johansen (25) fra Ålesund – Sesongarbeider

Aurora Bang (54) fra Ålen – Arbeidssøker

linda yvonne engelstad (26) fra Lillestrøm –

Signe Karmhus (28) fra Trondheim – Kommunikasjonsrådgiver i Skaun Kommune

Ingrid Elise Fostervold (27) fra Trondheim – Tilkallingsvakt som renholder ved St. Olavs Hospital

Tor-Einar Siebke (30) fra Trondheim – Prosjektleder Experio AS- Voice of Norway

Tale Annesdatter Aasheim (28) fra Buskerud – Arbeidssøker

Håvard Skaslien (33) fra Oppdal – Jobbsøker

Hanne Feragen (55) fra Røros – Gallerimedarbeider/prosj​ektleder

Christina Løkslett (33) fra Sogndal – Høgskulelektor i engelsk lingvistikk og fagdidaktikk

Gunhild Nyaas (32) fra Røros – frilans skribent og danselærer

Kirsti Mathilde Thorheim (65) fra Ålesund – journalist og forfatter; selvstendig næringsdrivende

Ida Austheim (25) fra Steinkjer – Arbeidssøker

Ingvild Ekrol (24) fra Oslo – Arbeidssøker

Mari Allenda Bolstad (35) fra Bergen – Student og logistikkmedarbeider

Brynhild Nilsgård (40) fra Røros – Frilansjournalist