Slider

Tur til Torvmyrbua

av

Til daglig driver Bjørg Sigrunn Glesnes overnattingsstedet Regnbuegården, men når hun har mulighet til det, tar hun turen ut i naturen. Et turmål som Bjørg Sigrunn er glad i, er Torvmyrbua. Bua som står i dag ble satt opp våren 2002 av Åsene Gråbergene sameie, felt II. Bua ble satt opp som erstatning for ei tilsvarende bu som tjente som hvilebu for folk som var på torvtaking.

Den opprinnelige bua var trolig satt opp først på 1900-tallet, og holdt på å falle sammen. Den bua hadde omtrent samme form og grunnflate, men var i årenes løp sunket en del ned i myra. Opprinnelig hadde bua en liten ovn i det ene hjørnet. Myra rundt bua ble mye brukt til torvtak for folk i og omkring bergstaden inntil 1950-tallet.

Nybua ble til med hjelp fra mange gode krefter: Karl Magnus Krogh snekret bua i nyfjøset på Påsken. Trevirket kom fra Påsken gård. Erling Kjellmark sørget for at bua kom på plass der den står nå. Knut Tønset sørget for pipe, og Magnus Engzelius hjalp til med transport av materiale og utstyr.

Torvmyrbua er åpen for alle, og Åsene og Gråbergene sameie, felt II håper den er til glede for turfolk.

Inne i Torvmyrbua henger dagboknotatene til Nils Kommandantvold (1854 – 1945), som hadde gårdsbruk i Dalsveien og seter på Gråbergan. Dagboknotatene er fra fredag 27. juni, og fredag 18. juli 1884.

På veien til Torvmyrbua går man forbi ei vannkilde. Eirik Heggstad har hørt ei gammel historie om at det er sunt vann i kilden, og at en gammel lege på Røros ønsket å bygge et sanatorium der.

– Om det er noe i det vet ikke jeg, men jeg har ihvertfall hørt det, sier Heggstad.

Vannkilden. Foto: Tove Østby

+ Kaldere enn -30 tre dager før varsel

av

Yr har varslet temperaturer på Røros under minus 30, men ikke før torsdag og fredag. Allerede nå i kveld rapporterer Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn Gudbrand Rognes om -30 på det offisielle termometeret. I følge Yr kunne vi vente oss -24.

– Om de «bommer» like mye som de gjorde i værvarselet i kveld vil vi nok nå 40-tallet nærmere helga, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Temperaturer som egner seg bedre til lagring av fisk, enn for levende mennesker er ingen sensasjon på Røros. Januar i år var litt gammellik seg, og nå kan det se ut som februar har mer av den sorten å by på.

Næringshagen styrker laget

av

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage:

Rørosregionen Næringshage styrker laget med 2 nye rådgivere. Martin Riise Hulbækmo og Erik Strickert flytter hjem til regionen og starter i Næringshagen 1. mars og 1. april.

«2020 har vist hvor viktig og nyttig Næringshagen kan være som utviklingsverktøy i distriktet. Vi har hatt mange henvendelser og høy aktivitet. Nå ønsker vi å kunne bistå flere i næringslivet», sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. 

Erik Strickert (45)

Erik er utdannet ingeniør og økonom. Han har arbeidserfaring fra 4 store sektorer; oppdrett, finans, olje og bygg. Han har drevet eget selskap i flere år og har med seg dyrebar erfaring fra det. Erik er kreativ og har blikket retter fremover på mulighetene som finnes. Dette, kombinert med hans erfaringer innen bl.a. risikostyring, kvalitetskontroll og arbeid med kontinuerlig forbedring i oljebransjen, er med på å utfylle og styrke kompetansen til laget i næringshagen.

Erik starter i 70 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. mars som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg til å starte i Næringshagen, Det skal bli godt å «kåmmå hemmat åt fjella» og jeg ser frem til å bli bedre kjent med næringslivet i Fjellregionen og sammen med dem og kollegaer i Næringshagen bidra til næringsutviklingen i hele regionen», sier Erik.

Martin Riise Hulbækmo (32)

Martin er utdannet økonom og har bred erfaring fra ulike nivåer i en organisasjon og hvordan disse må spille sammen for å nå målsettingene man setter seg. Folk, analyse, metodikk, kundeorientering, kommunikasjon og forretningsmodellering er viktige områder for Martin. Alt henger sammen med alt.

Martin starter i 100 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. april som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg veldig til å starte i Rørosregionen Næringshage, og å bli bedre kjent med bedriftene i regionen og de flotte menneskene som driver og jobber der. Det lokale næringslivet er sterkt, og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre det enda sterkere», forteller Martin.

Begge bosetter seg i regionen

Rørosregionen Næringshage er næringshage for kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Erik bosetter seg i Brekken og Martin flytter tilbake Tolga. Begge har de et ønske om å bidra til å kunne utvikle næringslivet i en region de har vokst opp i. 

Svar til Hanne Feragen

av

Leserinnlegg fra Martin Hage Stjern:

For AUF er klima et av de viktigste temaene i dagens samfunn. Vi kan ikke la dagens regjering fortsette sine halvhjertede klimatiltak, og vi trenger en regjering som setter dette i fokus. Men hva gjør klimatiltak om de går utover folk flest? Arbeiderpartiet tar både klima og arbeidsplasser på alvor, og med en god balanse mellom dem, kan vi få en ypperlig klimapolitikk som også forenes med arbeidsplasser.

Klimatiltakene må settes inn der de virkelig trengs. Det er nærmest ikke noe poeng i å ha en kjøttfri dag i uka, sykle til jobb eller kjøpe lokalt om de største bedriftene, de virkelige klimaverstingene, får holde på som de gjør. Klimakampen kan ikke gå på bekostning av meg og deg, det må gå på bekostning av de 90 bedriftene som står for 65% av jordas totale utslipp.

Som du skriver, det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene. Men de unge ønsker en nedgang i klimagassutslipp, ikke en nedgang i levestandard. 

  • Vi kan ikke stenge oljekranene over natten, en gradvis og styrt avvikling som skal omstille arbeidsplassene til en grønnere sektor er helt nødvendig.
  • Satsing på all kollektivtransport burde styrkes, også elektriske fly.
  • Kjøttindustrien er viktig i landbruket, og selv om man kan kutte ned på kjøttforbruket, må man ta hensyn til bonden og hvilke konsekvenser det kan føre til for gårdsbruk.
  • Selv om biler som går på fossilt drivstoff fører til utslipp av klimagasser, må man ta hensyn til at det finnes folk i distriktene som ikke har råd til å kjøpe nye elbiler som er like praktisk som den bilen de allerede har. En snekker får bare plass til et visst antall planker i en Nissan Leaf.

Hvem høstens regjering vil bestå av vil tiden vise, men med Arbeiderpartiet i spissen, vil vi få en god og ansvarsfull klimapolitikk som ivaretar arbeidsplasser og distriktet og som tar klimakampen der den virkelig gjelder, nemlig med de store bedriftene, ikke med enkeltmennesket.

Martin Hage Stjern,

Nestleder Røros AUF og medlem i Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF

+ Vennene i hjemlandet syke av covid 19

av

Når nesten 11 måneder med pandemi er tilbakelagt, er det fortsatt bare to personer på Røros, som er registrert smittet av covid 19. På Glåmos, der Ewa Laxa og hennes familie bor, har så langt ingen blitt smittet. De flyttet til Norge fra polen, og i hjemlandet har det ikke gått så bra.

I deler av landet har det vært massiv smitte, og 3825 polakker er døde som følge av covid 19. Ingen av Laxas venner har blitt alvorlig syke, men alle hun kjenner og husker fra hjemlandet har pådratt seg smitte, og blitt syke.

Løfter ensomhet for fylkestinget

av

Pressemelding fra Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Neste fylkesting setter fylkespolitiker Ingvill Dalseg ensomhet på dagsorden og ønsker svar på hva Trøndelag fylkeskommune kan bidra med for å forebygge ensomhet. 

Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking. 

Ingvill Dalseg: – Jeg mener at vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. Helseminister Bent Høie svarte «ensom jente på 13 år» på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med at «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Litt sånn er det, jeg vil bidra til åpenhet og jeg vil sette ensomhet på dagsorden slik at vi kan snakke om det. 

Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang, hybelboere opplever både mestring og ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.

Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre, samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. HUNT skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt 4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.

Vi vet at 1 av 5 voksne bor alene i Norge, mens 1 av 3 eldre gjør det samme. Å være eller bo alene er ikke ensbetydende med å være ensom. For å kunne treffe andre og ha fellesskap, kreves det arenaer som egner seg for å møtes. Det å ha et arbeid eller en skoleplass å gå til er for mange en viktig arena, offentlige møteplasser er også avgjørende, som biblioteket. Trøndelag fylkeskommunen oppfordret nå i januar på sin nettside til følgende: «Er du hybelboer og kjenner på ensomhet – bruk biblioteket på skolen» 

Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors. 

Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. ABC står for «act, belong, commit» og er en forskningsbasert og nytenkende innsats for å styrke mental helse i hele befolkningen.

Dalseg: – Det tenkes at ABC er en god metode for å forebygge ensomhet. Helt enkelt gjelder det å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvordan kan fylkeskommunen løfte dette arbeidet ytterligere i egen organisasjon? 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, hvordan kan vi arbeide med forebygging av ensomhet i Trøndelag?

Dalseg har selv forslag til vedtak i saken: 

Fylkestinget ønsker å jobbe aktivt for å forebygge ensomhet og ber fylkesrådmannen om å legge frem en konkret plan for hvordan dette skal gjøres. 

Planen vil løfte ABC og Hodebra som verktøy for hvordan vi alle kan gjøre en forskjell, bidra til mindre ensomhet og styrke den mentale helsen.

Ber om at planen særskilt løfter ABC og Hodebra i den videregående skole og i folkehelsearbeidet og samarbeidet med kommunene i fylket. 

Arbeiderpartiets kontaktallergi mot MDG

av

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

Rørosordfører Busch uttalte nylig i avisa Fjell-ljom at han ikke ønsker seg et regjeringssamarbeid med MDG. Her er våre ønsker for Norge og fremtiden.

Valget i 2021 blir et skjebnevalg for naturen og klimaet. Dette valget handler om at vi skal få en regjering som har vilje og makt til å gjøre noe med naturkrisen og klimakrisen, den mest snikende og farlige situasjonen siden dinosaurenes utryddelse.

Det er god grunn til å være optimistisk! MDG gjør det sterkt på målingene, og vi har medlemsrekord med over 10.000 medlemmer. Vi i De grønne må gjøre en større innsats i valgkampen enn de andre partiene, fordi vi kjemper for den VIKTIGSTE SAKEN. Vi kjemper for fremtiden til de unge og for at vi alle skal ha et levelig miljø og få leve gode liv.

Viljen til aksjon

Folk er enige med oss om at klima og miljø er den viktigste saken. Det svarte de fleste i 2020, midt i en pandemi. Det er absolutt mulig å gjennomføre tøffe, inngripende tiltak når alle skjønner at det er nødvendig. Det ser vi i kampen mot pandemien. Det vi må ta inn over oss er at naturkrisen og klimakrisen er MER ALVORLIG enn koronakrisen, og at politikerne må gjøre tøffe og upopulære grep for å gjennomføre denne redningsaksjonen. Midt i alle tre krisene vil MDG hjelpe næringsliv som er fremtidsrettet og som gir oss bra liv.

  • Vi må stenge oljekranene, ikke ølkranene.
  • Vi må kutte i flysatsingen, ikke i togsatsingen.
  • Vi må beskjære kjøttinntaket, ikke næringsinntaket.
  • Vi må bremse bilbruken, ikke muskelbruken.

Regjeringssamarbeid

For å få til en snuoperasjon, trenger Norge politikere med mot i brystet og vett i pannen til å styre pragmatisk i en grønn retning. Både rødgrønne og blå regjeringer har skyld i Norges slurvete utslippskurve. De rødgrønne har mest skyld fordi de har regjert i flest år og har sørget for mest utslipp, og de blå fortjener mest tyn fordi de i 2021 burde vite bedre enn i forrige århundre.

Det beste for Norge er en GRØNN BLOKK. I dag er De grønne, Venstre og SV for små alene, og en grønn blokk er ikke realistisk. MDGs beste mulighet for å redde fremtiden er å komme i vippepunktet på «dissa» mellom rødgrå og blågrå blokk. Venstre er loddet sammen på blå side, og SV på rød side, så de har ingen reell vippemakt for klima og miljø. Så lenge Høyre er sammensveiset med FrP er ikke blått samarbeid et alternativ for MDG. Derfor har vi sagt at vi FØRST vil forhandle med rød side for å presse politikken i nødvendig grønn retning. Så lenge «Norge først»-Sp fortsetter å friste med populistiske utspill, kan neste regjering bli skremmende klima- og miljøfiendtlig.

Vendepunktet

Kan 2021 bli et vendepunkt til en bedre verden? USAs president Joe Biden ber kongressen om å fjerne subsidier til fossil energi, og han har meldt USA inn i Parisavtalen igjen. Han har nominert en klimaengasjert urfolksrepresentant som innenriksminister, han innfører et midlertidig vern mot oljeboring på føderalt land, og han vil gå inn for et globalt forbud mot fossilsubsidier og et internasjonalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Til og med Equinors sjefsøkonom sier nå at vi vestlige land må innstille oss på mindre vekst, og at grønn vekst heller må skje i fattige land.

Ap, hvilket århundres ideologi vil dere fortsette å operere etter? I Norge er det MDG som er de unges parti og nøkkelen til et miljøpolitisk vendepunkt, og derfor er det uklokt av ethvert parti å velge bort et samarbeld med oss.

Distriktspolitikken

MDG vil la folkeavstemning avgjøre kommunesammenslåinger, og vi budsjetterer mer statlige penger til kommunene. Vi jobber hardt for å bevare naturen i distriktene, slik at den ikke ødelegges av gruveavfall i fjordene, vindkraftverk på fjellene, oljeleting i Arktis, massive fiskeoppdrettsanlegg langs kysten og oppdemming av vassdrag i innlandet. I disse kampene er grå partier som Arbeiderpartiet våre motstandere. Vi ser en helhet for å bevare livsgrunnlaget, der Ap bare ser kortsiktige arbeidsplasser.

I hele perioden med rød makt har vedlikehold av veiene og jernbanen blitt neglisjert, og Rørosbanen går fremdeles på diesel. Under rødgrønn makt i 2005-2013 ble antall heltidsbønder halvert. MDG vil reversere denne stordrift-utviklingen, fordi alt tilsier at småskala jordbruk er det mest miljøvennlige og bærekraftige på lang sikt både i verden generelt og i Fjellregionen.

De unges fremtid

Å kjempe for natur- og klimasaken både i distriktsnorge og på Stortinget er å kjempe for de unges fremtid. Det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene, og MDG har yngre velgere enn de andre partiene. Dessverre er det sånn at de som er MEST opptatt av klimasaken stemmer minst, og de som er MINST opptatt av klimasaken stemmer mest.

Derfor … Dere unge som har stemmerett og skal styre verden fremover, ta deres første sjefsavgjørelse og stem på Miljøpartiet de grønne, for fremtiden!

Hanne Feragen,

Miljøpartiet de grønne Røros

Nyvalgt presidentkandidat i Norske Samers Riksforbund

av

Pressemelding fra NSR :

Norske Samers Riksforbund (NSR) har ved sitt digitale landsmøte 30. januar enstemmig valgt sjøsamen Silje Karine Muotka som sin presidentkandidat for 2021. 

–Silje er en populær, erfaren og modig politiker. Jeg er sikker på at hun er den riktige kandidaten for oss frem mot valgkampen, sier leder i NSR, Runar Myrnes Balto. 

Muotka er en kjent stemme i samisk politikk og samfunnsliv, med lang fartstid både i NSR og på Sametinget. Hun er fra Nesseby, og er i dag bosatt i Alta.  Álttá Samiid Searvvi / Alta Sameforening foreslo opprinnelig Muotka som presidentkandidat, og mange sameforeninger over hele landet har siden stilt seg bak kandidaturet.

–Jeg er beæret og stolt av den støtten organisasjonen nå viser meg. Jeg er klar for gå i gang med valgkampen, og sikre at NSR for å fortsette å lede arbeidet for samisk kultur og rettigheter på Sametinget, sier Muotka. 

NSR den største samiske organisasjonen i Norge, og sitter i dag med flertall på Sametinget. Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker NSRs nye presidentkandidat lykke til. 

–Jeg har vært så heldig å få jobbe med Silje i både NSR og Sametingsrådet i flere år. Hun har vært en støtte for meg i vårt arbeid, og jeg er sikker på at hun vil kunne bli en samlende og slagkraftig president for det samiske folk, sier Keskitalo. 

Silje Muotka. Foto: NSR.

+ Trafikkulykke på Aursundveien

av

Nødetatene rykket ut til en trafikkulykke på Aursundveien klokken 20:11 i kveld. Fremme på stedet rapporterer politiet at det ikke er snakk om alvorlig personskade. Politiet fikk melding om at en bil hadde kjørt av veien og sto ved sjøen. Det var to personer i bilen. Det er ikke mistanke om ruskjøring.

– Bilberging er på vei til stedet. Bilen står helt utenfor veien, og er ikke til hinder for trafikken, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, Trond Volden til Rørosnytt.

Fornøyd med at Regjeringen foreslår koronamillioner til samisk næringsliv

av

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringen foreslår i dagens krisepakke 4 millioner kroner til samisk næringsliv for å sikre forutsigbarhet for næringsdrivende i en krevende tid. Sametinget får ansvar for å fordele pengene.

– Jeg er glad for at vi har blitt lyttet til og at regjeringen foreslår koronamidler til Sametinget. Det vil gjøre at vi kan styrke våre støtteordninger overfor de som er rammet av krisen. Samtidig må jeg presisere at 4 millioner kroner av 16,3 milliarder kroner kun er en liten andel av krisepakken, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Regjeringen la frem en ny krisepakke på en pressekonferanse i dag. Regjeringen foreslår tiltak for til sammen 16,3 milliarder kroner. Samisk næringsliv rammes hardt av virusutbruddet. Mange opplever stor omsetningssvikt og regjeringen foreslår derfor 4 millioner kroner til samisk næringsliv. 

De strenge tiltakene for å stoppe smittespredningen har også tvunget flere bedrifter til å redusere sin aktivitet. Mange bedrifter har fortsatt likviditets- og betalingsproblemer. 

Krisepakken har tiltak innenfor mange samfunnsområder. 

– Jeg forventer at regjeringens krisepakke forøvrig vil treffe det samiske samfunnet godt. Det må også komme god informasjon om støtteordninger, slik at de som er rammet blir klar over støtteordninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Sametingsrådet vil komme tilbake til hvordan midlene skal brukes nærmere.

Sametinget mottok også 4 millioner kroner til samisk næringsliv i mai 2020 som en del av regjeringens krisepakke. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.