Slider

Nagga Hailemichael sliter med smerter i nakken og hodet etter forsøket på tvangsutsendelse onsdag 11. desember. Han har skrevet ned sin historie på ark, og tegnet bilder fra det som hendte. Ifølge Hailemichael ble han båret som en pakke inn på flyet, og holdt hardt fast i flysetet. Ifølge ham selv gjorde han ikke fysisk motstand, men protesterte hele tiden verbalt. 

Etter en stund på flyet, ble han tatt med ut av flyet igjen og transportert tilbake til Trandum. Han oppgir å ha blitt sett til av lege torsdag, men at smertene har blitt verre etter det.

Nagga Hailemichael sier han har store smerter i nakken og i hodet. Han sier at hodet flere ganger støtte inn i noe da han ble båret ombord i flyet. 

– Jeg har så vondt i hodet og nakken. Jeg klarer ikke å svelge, og jeg har store smerter i kjeven. Jeg forsøker å spise, men får ikke ned noe annet enn det som var veldig flytende. Jeg er redd, og får ikke sove, sier Nagga Hailemichal på telefon nå i kveld. Jeg har store smerter og klarer ikke å gå oppreist, sier Nagga Hailemichael på telefon nå i kveld.

Smerten Nagga Hailemichael beskriver kan være forenelig med en nakkeskade. 

– Legen ba meg ta varme dusjer, og jeg har fått en smertestillende salve. Legen sa jeg skulle spise Ibux og Paracet, og det gjør jeg, men det hjelper ikke. Jeg fikk ikke en krave for å støtte opp nakken. Jeg har ikke fått noe røntgen eller nærmere undersøkelse, sier Nagga Hailemichael til Rørosnytt.

PU har tidligere fremmet en påstand om utvisning for retten. Da endte det med at Nagga Hailemichael ble frikjent for brudd på utlendingsloven og ikke ble sendt ut av landet, men satt fri. 

Ved firetiden natt til 31. Oktober banket det på døra hos Nagga Hailemichael i Høsøien. Nagga forsøkte å flykte, men han ble pågrepet av Politiets Utlendingsenhet like ved sitt hjem. Etter et avhør, Naggas hus, og en ransakelse på eiendommen, ble han tatt med bort fra stedet. Deretter ble han kjørt til Trandum, der han har sittet internert siden.

Nagga Hailemichael flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya. Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han har hele tiden forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra det offentlige i Norge.

– Nå må vi gjøre det vi kan for at Nagga skal få bli i Norge. Det er helt meningsløst å bruke store ressurser på å kaste ut en mann, som har vært i mer enn 20 år. Nagga er en berikelse for lokalsamfunnet og naboskapet. Han har hele tiden klart seg selv. Han har satt i stand og driver et småbruk. Han driver sin egen bedrift. Det har han fått til uten å ha hatt noe skolegang etter barneskolen. Det er forferdelig at Norge igjen og igjen bruker makt mot Nagga. Det er umenneskelig å behandle ham slik. Vi må få på plass et amnesti for folk som har vært her så lenge får bli i landet, sier Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til Rørosnytt.

Politiets utlendingsenhet (PU) er gitt anledning til tilsvar på denne artikkelen.

Politiets utlendingsenhet (PU) har gjentatte ganger forklart ham situasjonen han er i, inkludert hvilke rettigheter og plikter han har. Likevel opplevde vi at han ikke samarbeidet da han skulle uttransporteres tidligere denne uken. Dette medførte at politiet vurderte det som nødvendig å føre ham ombord i flyet med makt. Maktbruk skal av politiet alltid vurderes ut ifra situasjonen og være hensiktsmessig og forholdsmessig i henhold til politilovens § 6.

I Norge så er det UDI og UNE som er vedtaksmyndighet når det gjelder oppholdstillatelser i Norge og ikke PU.  Påstanden om at PU fremmet en utvisningssak for retten er ikke korrekt.  PU er kjent med at lokalt politi hadde en straffesak mot Hailemichael i retten, og PU henviser derfor til lokalt politi for å gi tilsvar på det forholdet.

Kommunestyrerepresentant Christer Tronsmed har sett seg lei på den utstrakte lysbruken på Røros. Røros er til tider så opplyst at det ikke er mulig å se stjernene. Tronsmed vil at kommunen skal regulere lysbruken, og fremmer saken gjennom en interpellasjon til kommunestyremøtet i kveld.

Christer Tronsmed har sendt inn en interpellasjon til kommunestyret 12. desember 2024. Interpellasjonen er vedlagt.

Tronsmed legger frem interpellasjonen muntlig for kommunestyret i møtet i kveld. Ordfører svarer på interpellasjonen i møtet, før det åpnes for debatt.

Her er Interpellasjonen fra Christer Tronsmed:

Interpellasjon; lysregulering

Lysforurensing er lys på feil sted til feil tid. Det er mye unødvendig belysning som står på hele natten uavhengig av behov, eller som har feil innretning og styrke. Dette har flere negative konsekvenser og det er på tide å tenke mer helhetlig rundt bruken av kunstig lys.

Jeg vil ha tilbake Melkeveien. Den er ikke så langt unna, men vi er forhindret fra å se den på grunn av den stadige mengden kunstig belysning i våre nærområder. Ofte havner lyset på steder og tidspunkter det ikke trengs og er til skade for pattedyr, fugler og insekter. Lys på avveie er lysforurensing.

Om vi ser på lokale lyskart så ser vi at Femundsmarka er et av få gjenværende steder i Sør-Norge vi kan oppleve intakt mørke. Dette er dessverre under press grunnet strølys fra randsonene til nasjonalparken.

Jeg ser også dette i et verdensarvperspektiv. Med den økende graden av lys på avveie, så forringes helhetsinntrykket av Bergstaden. Estetikk og turisme henger nøye sammen, så et mer bevisst forhold til bruk av lys er også å ta vare på og utvikle Røros som destinasjon. Jeg vil påstå at jo mer Røros skiller seg ut fra andre småsteder, jo mer attraktive blir vi å besøke.

En bedre nattehimmel vil slå positivt ut for turismen. Internasjonalt har man fått «mørketurisme», altså at folk oppsøker steder der man fremdeles kan stjernene. Her finnes det et nettverk man kan delta i og man kan sertifiseres som mørkt sted. Jeg mener at dette vil appellere til den typen turister vi ønsker oss flere av.

Tiltakene varierer i grad og kostnad.
I mange tilfeller er det bare å slå av lyset eller fjerne det helt. Fasadebelysning bør generelt unngås. Der det trengs lys kan man bruke bevegelsessensorer eller tidsstyring.
Armaturer bør være konstruert på en slik måte at man unngår blending og spredning av lys oppover.

Det er flere fordeler med å innføre tiltak. Vi gjør det bedre for oss selv og resten av artene vi deler jorda med. Helseplager som resultat av eksponering av lys på feil tidspunkt er godt dokumentert, Det samme er effekten på andre dyr og insekter.
Vi kan også redusere ressursbruk ved å ikke installere unødvendig belysning. Her får vi helsemessige, økologiske og estetiske fordeler på en gang.

Kommunen bør gå foran og kutte unødvendig belysning på bygg som kommunen eier eller har råderett over. Som eksempel vil jeg nevne Beredskapsentret og Verket. Det første er veldig synlig fra flere steder på Røros og har en uheldig fjernvirkning.
Det andre har en stor logo med lys montert på siden som vender mot Stormoen. Det er vanskelig å se at dette er nødvendig.

Organisasjonen Bevar Mørket har flere gode veiledere om dette, som både kommunen og private kan dra nytte av.

Også bør det sikkert nevnes at dette ikke handler om utendørs julepynt, men om permanente installasjoner.

Forslag til vedtak:
Røros kommune innarbeider tiltak mot lysforurensing i nye reguleringsplaner og ved rullering av gamle planer. I tillegg endrer vi praksis i bygg som kommunen eier.