Miljødirektoratet har avslått en søknad fra Røros Jeger og Fiskerforening om å sette ut fisk i Gjettjønna. Vannet har vært fisketomt siden 2017, da tjønna ble rotenonbehandlet. Røros Jeger og Fiskerforening søkte om å få sette ut til sammen 3000 røye (Salvelinus alpinus) likt fordelt på Gjettjønna, Djupsjøen og Haugatjønna i Røros kommune. Avslaget gjelder både Gjettjønna og Djupsjøen.
Miljødirektoratet har mottatt søknad om tillatelse til utsetting av røye i Haugatjønna også fra Hydda-Hyllingen Fiskegruppe, som er innvilget.
Fisken som skulle settes ut, kommer fra Røros JFF sitt klekkeri på Røros, og stamfisken kommer fra Korssjøen i Røros kommune. Avslaget er begrunnet med at det skal brukes stamfisk fra et annet vassdrag, enn Gjettjønna og Djupsjøen tilhører.
Røros Jeger og Fiskerforening mener Korssjøen er en del av nedslagsfeltet til Glommavassdraget fordi vann fra Femunden renner gjennom tømmerrennene til Feragen. Miljødirektoratet legger ikke vekt på gjennomstrømmingen i tømmerrenne i sitt avslag.
Gjettjønna er et tjern som ligger like sør for Røros sentrum. Opprinnelig gikk utløpsbekken nord-vestover til Hyttelva, men er nå lagt om slik at tjernet drenerer ut til Håelva via en kunstig anlagt kulvert gjennom en grusrygg som kalles Langegga. Håelva er et vernet vassdrag.
– Innlegging av rogn fra ørret og røye fra Korssjøen i Trysil-Femund vassdraget i Røros JFF sitt anlegg på Røros med tanke på utsetting i vann i Glommavassdraget vil ikke være i tråd med verken de nasjonale retningslinjene eller kultiveringsplanen for Trøndelag, skriver Miljødirektoratet i sitt avslagsbrev.
Leserinnlegg fra Hanne Feragen, 1. vara MDG Trøndelag og leder MDG Røros:
I formannskapet 4. mars ble det enstemmig vedtatt å bygge ned dyrkbar jord. Formannskapspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Høyre sa ja til dette. At ALLE vedtak i Røros kommune skal være i tråd med FNs bærekraftsmål og med målene i kommunens miljø- og klimaplan fremstår som en fjærlett vits fra en kommuneledelse med hodet i sanden.
De to søknadene gjaldt fradeling av én tomt på hver sin eiendom, men kommunedirektøren innstilte på minimum to tomter i Stormoveien og to tomter ved Skistugguveien.
Jeg kan ikke se at vedtaket er gyldig etter jordloven §§ 9 og 12. Kommunedirektørens tolkning er kreativt vektet ut fra et kortsiktig perspektiv og ikke-økologisk bærekraft, vil jeg si. Vi må løse etterspørsel etter tomter uten å øke bidraget til naturkrisen og klimakrisen! Krisene er hakket mer prekære enn tomtemangel og tilflytting.
Elefanten i formannskapssalen er at vi bygger ned matjord bit for bit. Alle kommuner vil bare bygge ned bittelitt. Det er summen av alle disse kvadratmeterne som gjør at Norges selvforsyning og matsikkerhet fortsetter å synke. En kommuneledelse har ikke lenger bare ansvar for lokale forhold. Verden krever innsats og ansvar fra alle land, regioner og lokalsamfunn for at vi skal kunne gi barna våre en verden å vokse opp i.
RØROS KOMMUNES LANDBRUKSPLAN
I denne anledning passer det bra å gjengi utdrag fra MDGs høringssvar til Røros kommunes landbruksplan 2021-2030: MDG Røros er først og fremst forundret over at ingen av de fire hovedtemaene har tittel «klima» eller «miljø», ettersom verden er midt i en klimakrise og naturkrise, og at landbruket er en veldig sentral del av både problemet og løsningen.
Forklaring til hovedtema med delmål (side 17)
«Levedyktig og bærekraftig.Landbruket må være driftsøkonomisk lønnsomt. Dette krever at landbruket også er sosialt og miljømessig bærekraftig.»MDG Røros savner tallfestede mål og tiltak for hvordan delmålet «miljømessig bærekraftig» skal oppnås.
Hovedtema 2 Ressursgrunnlaget (side 20)
MDG Røros mener at alt om nydyrking i landbruksplanen må tas ut. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men mulighetene for dispensasjon er flere. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp er garantert med kommunens godkjennelse. Klimagassutslipp fra oppdyrking av myr er ikke med i CO2-regnskapet for jordbruket.
Hovedtema 4 Verdiskaping og foredling (side 24)
MDG Røros ønsker at Røros kommune skal lede an i det grønne skiftet ved å motivere til innovasjon og gi økonomisk støtte til foredling av ville planter og dyrkede matvekster. Vi ønsker mer av hva Røros bryggeri og mineralvannfabrikk har fått til! Produsentene i Rørosmat kan bli en viktig del av løsningen i klima- og naturkrisen, og vi kan styrke merkevaren i tide fremfor å la den forstenes i Parisavtalens tidsalder.
MDG Røros foreslår å sette av øremerkede midler for å vri landbruksproduksjonen fra dyrefôr over til matvekster, fortrinnsvis økologisk produsert. Det kan være poteter, neper, kålrot, reddiker, rabarbra, nyper, solbær, rips, jordbær, urter, og innendørs dyrking av for eksempel sopp.
Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» (2014) har analyser og forslag til hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og effektivt, samtidig med at matsikkerheten økes.(https://www.agrianalyse.no/getfile.php/13898-1513669775/Dokumenter/Dokumenter%202014/R6%20Økt%20matproduksjon%20på%20norske%20arealer.pdf)
Kjøttproduksjon står for 14,5-18 % av verdens klimagassutslipp, avhengig av kilde. I Norge står jordbruk for 8,8 %. Dette er geografiske utslipp, og dyrefôr dyrket i avskoget regnskog som er pakket om i Norge er ikke medregnet, og heller ikke transport i jordbruket og utslipp fra nedbygging av myr.
Forbruksbaserte utslipp har helt andre prosentsatser. I Norge har vi ikke tall for dette, men personlig konsum av animalsk mat utgjør mye mer enn 8,8 %. MDG Røros har levert inn forslag til MDGs partiprogram for 2021-2025 om å innføre forbruksbasert klimastatistikk i Norge, og dette er med i MDGs programutkast som skal vedtas på partiets landsmøte 25.-28. mars 2021.
Verden, Norge og Røros er helt nødt til å endre hvordan vi produserer og konsumerer mat til mer bærekraftig og plantebasert. Klimakutt må skje i alle sektorer; både industri, transport, mat, lufttransport og petroleum. (Utslipp fra importerte varer og tjenester, utenlands flyreiser og forbrenning av norsk olje og gass i utlandet er ikke medregnet i Norges geografiske utslippstall).
Delmål: Øke utmarksbeitebruken … (side 28)
MDG Røros vil også minne om at for hver arealenhet økt utmarksbeite, må man kalkulere med to arealenheter med økt areal for dyrking av vinterfôr, ettersom beiting foregår i 4 måneder og innegang i 8 måneder av året. Økt dyrking av gress til vinterfôr vil gå på bekostning av potensiell dyrking av matvekster.
Røros kommune har sendt ut informasjon om smittevern under morgendagens kommunestyremøte. Digitalt møte har vært et tema, men det blir et fysisk møte i kommune styresalen.
Møtet gjennomføres i tråd med nye nasjonale råd og anbefalinger for smittevern. Politiske møter ivurderes ikke som arrangementer etter covid-19 forskriften. Her er informasjonen om møtet som er sendt ut de som skal delta på møtet:
Kommunestyret skal behandle flere omfattende saker i morgen, det er derfor en fordel at møtet avholdes som et fysisk møte. Informasjonen nedenfor et utarbeidet i samråd med ordfører, kommunedirektør og kommuneoverlege, og tar utgangspunkt i at smittesituasjonen i regionen fortsatt er lav.
Møtet blir fysisk som planlagt, og er åpent for media, administrasjon og kommunestyret. Andre publikummere må følge møtet via tv/radio.
Det blir mat/kaffe-stasjoner som sist, og dere bruker den samme stasjonen under hele møtet.
Ved gruppemøter går dere til følgende steder: AP – Christianus, SV – Sextus, SP – Peisestua, H – Sittegrupper i 2. etasje, Røroslista og Venstre kan bruke grupperom i 2. etasje eller bli i Falkbergetsalen.
Vi holder to meter avstand til hverandre. I pauser og når vi kommer/går blir det vanskelig å holde to meter avstand, og vi må derfor bruke munnbind. Dere vil finne et knippe munnbind på plassen deres.
Sprit og vask hender godt, særlig i tilknytning til pauser.
I går kveld ble Røros Museums- og historielag tildelt Røros kommunes kulturpris for 2020. Prisen ble utdelt på årsmøtet til laget, som ble avholdt på Rørosmuseet. Leder Arne Indseth, mottok på vegne av laget diplom, gavesjekk og blomster fra ordfører Isak Veierud Busch.
Røros Museums- og Historielag mottok kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager.
90 år med kulturhistorie
Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.
Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer
Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.
I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.
Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.
Arne Indseth med boken «Minnesmerker i Røros». Arkivfoto. Foto: Tore Østby
Leserinnlegg fra Maja Kristine Jåma, toppkandidat til Sametingsvalget 2021 i sørsamisk valgkretsog NSRs toppkandidat:
Levende samiske bygder er ryggraden i Saepmie. Hvis vi ønsker at unge skal etablere seg på bygda, trenger vi ordninger som gjør at man kan utdanne eller videreutdanne seg uten at man må flytte til byene.
Etter mine studier i sørsamisk språk ved Nord universitet i Levanger så ønsker jeg gjerne å studere mer sørsamisk. Jeg har flyttet fra byen til bygda og driver langdistansependling i jobben min. Det innebærer at et digitalt eller samlingsbasert studie vil være lettere la seg kunne gjennomføre i min livssituasjon. Det gjelder ikke bare meg, men også de som har familie, hund, jobb og mange stedlige forpliktelser som vil kunne benytte seg av slike tilpassede studietilbud i mye større grad.
Det sørsamiske bosettings- og språkområdet er stort og strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør på begge sidene av landegrensene der man kan ta høyere utdanning i sørsamisk ved Nord universitet i Levanger på norsk side, og ved Umeå universitet med studiested Östersund på svensk side. Det har også vært studietilbud som er lagt utenfor disse studentbyene som det har vært stor interesse for.
I løpet av de siste årene har det også vært gjennomført sørsamisk nybegynnerstudier gjennom Sámi allaskuvla i samarbeid med Aajege på Røros, og i høst ble det igangsatt begynnernivåstudie gjennom Nord universitet i samarbeid med Grong videregående skole og Gïelem nastedh i Snåsa. Disse studiene har vært organisert litt forskjellig, men begge er samlings- og deltidsbasert. Kanskje en av grunnene for den store interessen har noe med å gjøre at det lettere lar seg gjennomføre i kombinasjon med folks arbeids- og familieliv?
Norske Samers Riksforbund (NSR) har lansert sin tilflytningsplan med 16 ulike punkter for å sikre levende bosetting over hele Saepmie. Der peker vi på det store behovet vi har for flere samlingsbaserte og digitale studier på høyskole og universitetsnivå slik at man kan ta nødvendig kompetanseheving der man er bosatt.
Samlingsbaserte og digitale studier kan bidra til at flere kan bo i distriktene mens de studerer, samtidig som det kan bidra til at flere får tatt høyere utdanning. Og kanskje kan vi få de som allerede arbeider i skole og barnehage, innenfor helse eller i offentlig forvaltning til å studere samisk? Vi trenger flere folk med god kompetanse i samisk språk og kultur som kan møte våre samiske innbyggere på en god måte.
Alle studier kan likevel ikke være samlingsbasert eller digitale! Vi er sosiale vesener og trenger å møte hverandre for å få sterkere læringsutbytte, noe som er spesielt viktig i språkstudier. Også for forsking og videre fagutvikling er fysiske læringsarenaer en grunnleggende premiss for å nå best mulig resultat.
SSBs befolkningsstatistikk, og rapporten regjeringens distriktsutvalg la frem i vinter viser godt de sterke sentraliseringstrendende som det samiske samfunnet har kjent på i årevis. SamtidiInnlegg fra NSR – flere digitale og samlingsbaserte studier for et levende Saepmieg har vi ett skrikende behov for samisktalende lærere, barnehagelærere, læremiddelforfattere, journalister, sykepleiere og andre fagfolk. Utvikling av flere digitale- og samlingsbaserte studier er en måte å legge til rette for at folk slipper å flytte til byene for å ta utdanning, samtidig som vi får utdannet den kompetansen som de samiske distriktene trenger!
Vi må sikre at det er mulig å møte kompetansebehovet med tilpassede studietilbud og at de høyere utdanningsinstansene får mulighet og ressurser til å skape nye og videreføre digitale- og samlingsbaserte studier. Dette er et skritt på veien for å gjøre det mer attraktivt for unge å etablere familie, og leve givende liv i levende samiske bygder over hele Saepmie.
I kommunestyremøtet som avholdes i morgen skal man vedta retningslinjer og prosedyrer for kunsten Røros kommune har i sitt eie.
I kommunedelplan for kultur 2017 – 2029: Med kultur for kultur er kunstfeltet viet et eget kapittel. Røros kommune har en relativt stor kunstsamling, bestående av 584 registrerte objekter som befinner seg i kommunale bygg og uterom.
Det eksisterer ikke per i dag gode retningslinjer eller prosedyrer for hvordan man forvalter kunstsamlingen kommunen har i sitt eie. Heller ikke avsatte midler til oppussing, utskifting og lagring av kunsten.
Permanent lager
Kommunedirektør Kjersti Forbod Jensås skal utrede mulighetene og kostnadene ved å opprette et permanent lager for kunsten som kommunen har i sin samling. Kunstfeltet skal også vies større oppmerksomhet når man rullerer kommunedelplan «Med kultur for kultur».
Basert på dette foreslås det også at Røros kommune avsetter mellom 0,5 – 1,5 % av investeringsbudsjett eksklusive merverdiavgift knyttet til nye bygg eller større rehabiliteringsprosjekt, avhengig av prosjektets omfang. Summen begrenses oppad til kr. 500 000,-
Vi går inn i påskeuken med en ustabil smittesituasjon og stadig flere utbrudd i Norge. For å hindre at smitten skal spre seg til området i landet med lite smitte, har regjeringen innført strengere nasjonale tiltak fra 25. mars.
Myndighetene er bekymret for konsekvensene hvis mange reiser og møter mange andre personer i påsken. Den bekymringen deler vi også i Røros kommune. De muterte virusvariantene smitter lettere og raskere, derfor er regjeringens råd for denne påsken svært viktig for å unngå store smitteutbrudd.
Viktige nasjonale råd
De nasjonale rådene er viktig for alle som kommer fra, eller reiser til, områder med mye smitte – blant annet:
Reis minst mulig, og utsett reiser som ikke er nødvendig.
Du bør ha så få nærkontakter som mulig.
Kommer du fra et område med høyt smittenivå bør du verken ha overnattingsgjester eller dra på overnattingsbesøk.
Også denne påsken vil mange nyte feriedagene her i Røros – både innbyggere, hyttebefolkning og andre besøkende. Nytt denne påsken er at vi skal holde to meter avstand til andre – både innendørs og utendørs.
Vi oppfordrer derfor alle til å gjøre årets påske til en utepåske. Ute har vi god plass og rom for skape gode opplevelser sammen. Å gi rom for gode opplevelser er viktig.
Våre råd for påsken i Røros er:
Legg handleturen på tidspunkter med litt mindre folk i butikkene. La en eller to gjøre innkjøpene for hele familien, og kom tilbake senere hvis det er fullt
Unngå trengsel i små butikker, kafeer og andre små lokaler, husk to meter avstand til andre og følg smittevernreglene på stedene du besøker.
Vi anbefaler alle å bruke munnbind på offentlige steder, der det er vanskelig å holde to meter avstand til andre. Rådet gjelder både innbyggere og besøkende i Røros.
Hvis du har vært på reise til, eller hatt besøk fra, områder med høyt smittettrykk anbefaler vi at du unngår å møte for mange andre de 10 første dagene.
Vi står sammen
Vi har klart oss godt gjennom pandemien – takket være flinke innbyggere, lokalt næringsliv, hyttebefolkning og andre besøkende. Hver og en har stått sammen og tatt gode smittevernvalg for seg selv og de du møter.
Det setter vi pris på. Dette gjør vi fortsatt sammen!
Skal du reise kollektivt i påska? Forbered deg godt og ta en kikk på AtBs påskeruter for å planlegge reisen. For buss og trikk i Trondheimsområdet starter påskerutene 29. mars.
Regionbussene kjører påskeruter fra 31. mars, mens for hurtigbåt og ferge varierer det om påskerutene starter opp onsdag 31. mars eller torsdag 1. april. Oppdatert reiseinformasjon for kollektivreiser i Trøndelag i påska finner du i AtBs reiseplanlegger eller på atb.no. Følg med på driftsmeldinger
På grunn av den pågående koronasituasjonen, kan det komme endringer eller tilpasninger av kollektivtilbudet – også på helligdagene. AtB oppfordrer alle til å holde seg oppdatert på våre nettsider. Dersom det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, vil vi informere om dette på atb.no/avvik. For hurtigbåt og ferge anbefaler vi å abonnere på trafikkmeldinger og/eller laste ned appene fra de ulike båtoperatørene.
Tilgang på dyrka jord er essensielt for å sikre framtidig matproduksjon. De fleste er gjennom media godt kjent med at utbygging av veier, industri og boliger fører til nedbygging av dyrkajord.
Mindre kjent er det at Landbruket selv står ca. 1/5 av den totale omdisponeringen av jordbruksarealer. Dette skjer ved at det etableres driftsbygninger, landbruksveier o.l. på dyrka jord.
Dette fanges ikke opp på samme måte som andre tiltak som medfører omdisponering av jord, fordi nødvendige driftsbygninger og en del andre landbrukstiltak regnes for å være jordbruksproduksjon i jordlovens forstand.
I jordloven § 9 står det “at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon”. Dette innebærer at myndighetene har et dårligere grunnlag når det gjelder å styre nye driftsbygninger bort fra dyrka jord.
Formålet med husdyrkonsesjonsloven er å legge til rette for spredning av produksjonen på flere enheter gjennom å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte bonde. Dette er produksjoner med store stordriftsfordeler.
Dersom vi vil vite hvordan strukturen hadde sett ut uten disse reguleringene kan vi ta en titt både på våre naboland (jf. bl.a. Agrianalyse rapport 4 2019) og mange andre vestlige land. Der finner vi anlegg med helt andre dimensjoner, og en sterk konsentrasjon av produksjonen.
I en del år har vi sett en tendens til at det blir etablert stadig flere nye foretak med anlegg for fjørfeproduksjon på egne utskilte tomter i flere områder. Ofte skjer denne knoppskytinga i tilknytning til gårdsbruk som allerede har slik produksjon, og med det resultat at vi får en konsentrasjon av flere anlegg som ofte drives av familiemedlemmer eller andre med nære relasjoner seg imellom. En del av disse etableringene har også skjedd på dyrka jord. Det er et paradoks at disse utbyggingene fører til at vi både bygger ned dyrka jord samtidig som husdyrkonsesjonsloven utfordres.
Statsforvalteren har ansvar for å følge opp husdyrkonsesjonsloven og bl.a. kontrollere at disse foretakene ikke samarbeider for tett og i strid med regelverket. Dagens utvikling fører likevel til at produksjonen konsentreres. Det gir økt omfang av kontrollarbeid og økt usikkerhet hos de enkelte produsenter.
Summen av dette kan over tid føre til at regelverket blir krevende å håndheve. Noe som på sikt kan føre til at det stilles spørsmål ved hele ordningen.
De færreste i landbruket har til nå ønsket seg tilstander som vi ser i mange andre vestlige land med industripreget produksjon strekt konsentrert på få eierhender. Spredning av produksjonen for å oppnå landbruk over hele landet er viktige målsettinger som styrker landbrukets rolle i distriktspolitikken vår.
En kan spørre seg om norsk landbruk er tjent med at disse målsettingene utfordres i økende grad, slik det skjer nå, og om det er behov for å utstyre myndighetene med sterkere virkemidler for å styre utviklinga i ønsket retning?
Norsk Folkehjelp oppfordrer folk til å komme seg ut på påsketur – men med god sikkerhetsmargin.
– I år, som i fjor, forventer vi stor utfart i nærområdene der folk bor på grunn av koronarestriksjonene. Vi har derfor ikke like mange i beredskap på vaktstasjoner rundt omkring i fjellet, men i stedet flere i hjemmeberedskap, sier rådgiver for Førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, Jonas Vikran Hagen.
I tillegg bidrar de trente førstehjelperne i Norsk Folkehjelp mange steder på lokale vaksinestasjoner for å bidra til massevaksineringen som nå pågår over hele landet.
– Våre frivillige er som vanlig i beredskap 24/7 og vil rykke ut som normalt dersom noe skulle skje på påsketuren, men det kan ta noe lenger tid å komme seg opp på fjellet enn ved normal påskeberedskap hvor vi forsterker beredskapen på vaktstasjoner ved populære utfartsområder, sier Vikran Hagen.
Han ber dermed folk ta hensyn til dette før de planlegger årets utfart:
– God turplanlegging er alltid viktig, men kan bli ekstra avgjørende i år. På forhånd er det helt sentralt å planlegge hvor man skal gå og sjekke værmeldinga. Når du pakker tursekken er det også viktig å ta høyde for at uhell kan skje, selv om du bare skal på en kort tur. Ta alltid med litt ekstra klær, mat og drikke, og hodelykt på tur. I tillegg er også enkelt førstehjelpsutstyr og en powerbank gode hjelpemidler som ikke tar så stor plass i sekken hvis det skulle skje et uhell.
– I år oppfordrer vi også folk til å være litt ekstra forsiktig med å velge tur etter evne og ikke legge ut på de mest ekstreme utfordringene, med tanke på at hjelpen i verste fall kan være litt lengre unna enn til vanlig.
Norsk Folkehjelp ønsker likevel å se mange på tur – enten det er på fjellet eller i nærområdet.
– Så lenge man holder avstand til andre og følger de øvrige anbefalingene fra myndighetene, håper vi mange kommer seg ut på tur i påska. Det er godt for både fysisk og psykisk helse, særlig i den utfordrende situasjonen vi nå har stått i over lang tid, sier Vikran Hagen.
