Smittesporerne i Midtre Gauldal har tatt kontakt med rørosinger som er nærkontakter til noen av de smittede i Midtre Gauldal. Nærkontakene er bedt om å ta kontakt med smittesporerne umiddelbart, og vil bli testet for covid 19. Nærkontaktene vil være i ventekarantene til testene er tatt, og resultatet er klart.
Kommuneoverlegen i Midtre Gauldal har meldt om at det pågår et større smitteutbrudd i kommunen. Så langt har ti personer fått positive resultater på sine covid 19-tester. Som et strakstiltak er alle skolene på Støren stengt, foreløpig fram til helga. Flere titalls personer er henholdsvis i smitte- og ventekarantene, og situasjonen er uoversiktlig.
Kriseledelsen i Midtre Gauldal har bedt om bistand fra Statsforvalteren for den videre håndteringen av utbruddet. Smittesporingen utføres av smittesporingsteamet i Midtre Gauldal kommune. Om noen av nærkontaktene på Røros tester positivt, vil Røros bli direkte involvert i oppfølgingen av utbruddet. Da blir oppgaven eventuelt å spore den smittedes nærkontakter og sørge for att de tester seg. Smittesporing og tiltak som settes inn nå, vil være avgjørende for hvor omfattende dette utbruddet blir.
Kommuneoverlegen i Røros har så langt ikke blitt kontaktet av kriseledelsen i Midtre Gauldal i forbindes med smitteutbruddet i dag. Midtre Gauldal har en stor smittesporingsjobb, i og med at det er oppdaget et større antall smittede på kort tid.
Flere titalls personer er satt i henholdsvis mitte- og ventekarantene. Blant dem er det innbyggere i Holtålen kommune, men så langt ingen rørosinger.
Hittil har fem Rørosinger testet positivt på covid 19 så langt i pandemien. Røros kommune har flere ganger bidratt i smittesporingen etter utbrudd i andre kommuner, uten at det har blitt oppdaget smitte her.
Kommuneoverlegen i Midtre Gauldal melder om at det pågår et større smitteutbrudd i kommunen. Så langt har ti personer fått positive resultater på sine covid 19-tester. Som et strakstiltak er alle skolene på Støren stengt, foreløpig fram til helga. Flere titalls personer er henholdsvis i smitte- og ventekarantene, og situasjonen er uoversiktlig.
– Mens vi skaffer oss oversikt over smittesituasjonen har jeg besluttet at Støren barneskole, Støren ungdomsskole og Gauldal VGS stenges torsdag 15.04. og fredag 16.04. i første omgang. I tillegg innstilles alle organiserte fritidsaktiviteter i kommunen, sier kommuneoverlege Bjørn Lyngen på kommunens nettside.
Kriseledelsen i Midtre Gauldal kommune sitter i møte, og det er bedt om bistand fra Statsforvalteren for den videre håndteringen av utbruddet.
Det er første gang det er et så stort utbrudd i en av Røros kommunes nabokommuner på norsk side av Riksgrensen. I uke 13 testet 70 personer positivt i Härjedalen. Også der er smitte i stor grad knyttet til skoler. Det er uklart hvor mange rørosinger, som er nærkontakter til de smittede i Midtre Gauldal og som har besøkt steder med smitte.
Før dette utbruddet, er det registrert 24 smittetilfeller i Midtre Gauldal under pandemien.
I planutvalgsmøtet på torsdag skal kommunen behandle oppheving av 58 reguleringsplaner innenfor planområdet for kommuneplanens arealdel Røros.
Dette skjer fordi det kommer en ny plan som inneholder nye føringer for de forskjellige områdene som blir berørt. Kommunen varslet fra 11.7.2019 oppstart av arbeid med å vurdere oppheving av 58 reguleringsplaner, hvorav flere bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner, innenfor planområdet for kommuneplanens arealdel Røros.
Alle planer som her foreslås opphevet er planer som enten er ferdig utbygget eller hvor påbegynt utbygging er så i strid med vedtatt plan at det er vanskelig å saksbehandle nye byggesaker i områdene uten at det blir omfattende dispensasjoner.
Det er meningen at alle disse planene skal erstattes med føringer i ny kommuneplan når denne er vedtatt. Endelig vedtak om oppheving av planer vil skje etter at ny kommunedelplan er vedtatt.
Planprosess
Oppheving av reguleringsplaner skal følge samme prosess som utarbeidelse av reguleringsplaner, dette fremgår av plan- og bygningsloven § 12-14 1. ledd. Det vil da si at det er kommunestyret som skal sluttvedta opphevingen av planene.
Det er mottatt 23 forhåndsuttalelser til oppstarten av arbeidet, hvorav 7 er fra sektormyndigheter og 16 uttalelser fra private.
Hovedformålet med oppheving av planene er å få enklere og raskere saksbehandling av byggesaker med et mer oppdatert planverk hvor kart og terreng passer overens.
Kommunedirektørens innstilling:
Forslag om oppheving av reguleringsplaner i henhold til vedlagte liste markert som «vedlegg 1», inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planene, sendes på høring og legges frem for offentlig ettersyn iht plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-10.
Rob Veldhuis (H) fremmer i en Interpellasjon til kommunestyremøtet 22 april, der de foreslår at ekspropriasjonsprosessen av området i Gjøsvika til boligformål avsluttes. Røros kommune ønsker å tilegne seg et område der, for boligbygging. Høyre ønsker at boliger i stedet bygges andre steder.
Ekspropriasjon betyr at noen, med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det offentlige har i følge loven anledning til å gjøre det, blant annet i forbindelse med boligbygging. Røros Høyre har flere ganger foreslått boligbygging i et område ovenfor eksisterende boligfelt i Vola. Området ble også utpekt av administrasjonen under et arbeidsmøte i planutvalget som ett av de alternativene som er forventet minst konfliktfylt i forbindelse med ny etablering av et større boligfelt.
Høyre ønsker også at en ny barnehage bygges i dette området.
– Dermed blir en barnehageløsning knyttet opp mot Verket uaktuelt å støtte for Røros Høyre. I tillegg til området overfor eksisterende boligfelt i Vola, finnes det områder ved Bersvendsåsvollen, mot Gullikstad, ved Pinsti og ovenfor Moan Gård i privat eie, hvor eierne ønsker utbygging, skriver Høyre blant annet i Interpellasjonen til Kommunestyret.
Høyre har et prinsipielt syn om at ekspropriasjon bør brukes ytterst sjeldent.
– Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot. Vi kan ikke se at det er nødvendig med et så inngripende tiltak som ekspropriasjon er, overfor menigmanns eiendomsrett, når det beviselig finnes andre tilgjengelige områder for boligbygging sentralt på Røros, og hvor eiere er villige til å regulere og selge. I tillegg vil alle utgifter til juridisk bistand i første instans måtte dekkes av eksproprianten, dvs kommunen i dette tilfellet. Dette vil, slik vi ser det, være en unødvendig kostnad for en kommune som må se på hva innbyggernes penger brukes til, skriver Veldhuis i Interpellasjonen.
Rob Veldhuis er medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune. Han er gruppeleder for Røros Høyre.
Statsforvalteren avlyser russefeiring i tradisjonell form også i år. Vaksineringen har ikke kommet langt nok til at det kan feires uten smitteverntiltak. Nå får russene en russefeiringsoppskrift i videoform, de budskapet er at koronasmitte og restriksjoner gjør at årets russetid dessverre må bli litt annerledes.
– Russetiden skal være en av de gode opplevelsene i livet. Det kan også årets russefeiring bli, selv om russetiden i år ikke blir helt som «normalt». Etter hvert åpner Norge opp litt etter litt, men vi vil fortsatt vil ha restriksjoner en stund til. Det er likevel mulig å ha en fin russetid, skriver Statsforvalteren til russen.
Gode råd til russen
Heng med de samme over tid og i mindre grupper
Ikke la noen stå igjen alene
Vær ute med gjengen, ikke inne
Hold avstand til andre
Hold deg hjemme om du er syk
Er du i tvil – test deg
Synker smitten kan vi slippe mer opp, følg derfor med på smittevernrådene!
Det har kommet sterke reaksjoner fra mange på at det offentlige kutter støtten til Drive for Life. Rørosnytt har vært i kontakt med foreldre til ungdommer, som har fått god hjelp av organisasjonens arbeid. Nå kjemper Dan Folde på Glåmos for å beholde tilbudet, som han har engasjert seg for, blant annet gjennom arrangementer i Dan-Town på Glåmos.
– Det er ikke for egen del jeg reagerer på dette. Jeg er en voksen mann, og klarer meg fint, men dette tilbudet er svært viktig for mange ungdommer. I Drive for Life, blir ungdommer sett, og får viktig sosial trening. Jeg klarer egentlig ikke å sette meg inn i hvordan penger fordeles. Blir bevilgningene borte mister ungdommer et tilbud som er vanvittig viktig. I denne organisasjoner føler deltakerne mestring og vokser på å være med. Dersom ungdommene faller utenfor, koster det samfunnet mange millioner kroner og resultatet er et ødelagt liv. Det Drive for Life koster er småpenger i denne sammenhengen, sier Dan Folde til Rørosnytt.
Drive for life er et tilpasset fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge med mekking og motorsport som interessevekker. Drive for life er et tilpasset fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge som har vansker med å nyttegjøre seg av, eller ikke passer helt inn i eksisterende fritidstilbud. Organisasjonen benytter action, motorsport og mekking som interessevekker for å skape lyst på livet, og for å gi barn og unge inspirasjon, motivasjon og mot.
Det er etablert klubber over hele landet, og de har begynt på komme også ellers i Norden. Klubbplassene tildeles i samarbeid med det offentlige velferdssystemet.
Mandag 12.april var første episode av podkasten Revy-Revyen på «lufta». Bak mikrofonene finner vi Hroar Wold Nordhaug og Finn O. Fosmo i Uventa Underholdning.
De to har mange spennende gjester med seg, når de lager podkast om nettopp det å lage revy.
-Nå er det mange som har og skal lage revy, og vi har skjønt at alle gjør det på sin måte, men at alle er interessert i å høre hvordan andre gjør og tenker, sier Hroar Wold Nordhaug. Han har flere revyer på samvittigheten, men har i de senere årene drevet mest med Stand Up.
-Der er det jo mange likheter med revyen, men også mange ulikheter. Noen av de snakker vi om i podkasten, sier han.
-Sannsynligvis er dette den første podkasten i landet om å lage revy og det er jo naturlig å lage denne her i Trøndelag. Her, innerst i Strindfjorden, er revykompetansen enorm og kvaliteten på det som gjøres er stor. Vi har gjester fra Lånkerevyen, Skatvalsrevyen, Hommelvikrevyen for å nevne noen, forteller Finn O. Fosmo.
Fra ide til tekst – fra scene til sal
Kjente revyprofiler som Rakel Sivertsen, Terje Stamnes og Anne Berit Sivertsen tar opp temaet fra ide til tekst.
-Det er spennende å høre hvor forskjellig man kan jobbe, men samtidig hvor likt vi som driver med revy tenker, sier Finn O. Fosmo. Han har snart 40 års erfaring som revyaktør, og har både skrevet og stått på scenen i en endeløs rekke revyer.
-Det som har slått meg mens vi har jobbet med dette er den gleden hver enkelt utstråler når vi snakker om å lage revy. Det er udelt positivt og uselvisk. Et skikkelig miljø for de som vil ha det trivelig og bra i hobbyen sin.
Mange tema
I podkasten «Revy-Revyen» belyses mange tema. De ulike tekstformene vise, sketsj og monolog er selvfølgelig, men også regi, orkester, lys og lyd skal på bordet.
-En revyproduksjon er mangfoldig og omfattende. Det er mye man kan klare seg uten, men også mye som må være på plass. Det snakker vi med flere om, sier Hroar Wold Nordhaug.
-Ja og så tar vi opp; hva er revy? Det er et svært spørsmål, sier Finn O. Fosmo.
Revy i sikte
De to herrene bak podkasten stopper ikke med å snakke til publikum gjennom podkast. De skal også lage revy for et fysisk publikum.
-Ja det er jo ofte slik, at når kreativiteten får fritt spillerom, kan det merkeligste skje. Så vi planlegger revy, men har ikke landa hvor, når og hvordan ennå, annet enn at Hroar og jeg skal på scenen, sier Finn.
Alle planene er ikke landet ennå, men de tar sikte på å lage revy, samtidig som de lager podkast.
-Ja vi har satt mål av oss til å sette opp en egen revy, ett eller annet sted i en eller annen form. Ideer og innspill som vi får underveis skal vi ta med oss og når vi kommer litt ut i episodene skulle det ikke forundre meg at vi byr på noen halvferdige utkast av revynummer også, sier Hroar.
Men først slippes altså Revy-Revyen som podkast i ukene som kommer. Den er tilgjengelig på en rekke plattformer som Apple-podcast, Breaker, Google Podcasts, Pocket Casts, RadioPublic og Spotify.
Du kan gå inn på vedlagte lenker for å høre, følge og abonnere på Revy-Revyen:
Statsforvalteren i Trøndelag gir hytteeieren Torkel Schive medhold i en klage om konsesjonen på eiendommen “Østerhage”137/172 i Småsetran.
Tidligere har Røros kommune avslått konsesjon på eiendommen fordi de mener at eiendommen som ligger ved siden av Schive sin eiendom i Småsetran ikke er bebygd. Stridens kjerne er to løer som står på eiendommen og som kommunen mener ikke gir grunnlag for å si at eiendommen er bebygd.
Schive klaget avgjørelsen inn til Statsforvalteren i Trøndelag. Statsforvalteren har nå behandlet saken og gir Schive medhold.
– På bakgrunn av det som er opplyst, særlig i tilstandsrapporten og bildene som er vedlagt, finner Statsforvalteren at gnr. 137 bnr. 172 må anses for å være bebygd slik dette begrepet er ment å skulle forstås etter konsesjonsloven § 4 nr. 4. Vi har forståelse for kommunens synspunkt når det gjelder forvaltningen av Småsetran-området, og at dette best vil skje dersom områdets aktive gårdbrukere får hånd om arealressursene. Vi kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å bruke konsesjonslovens formålsbestemmelse for å tolke begrepet «bebygd» i § 4 nr. 4 slik kommunen har gjort, sier landbruksdirektør ved landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag Tore Bjørkli i brevet til kommunen.
Ut fra dette vedtok Statsforvalteren at ervervet av gnr. 137 bnr. 172 er konsesjonsfritt med hjemmel i konsesjonsloven § 4 nr. 4.
Dermed kan Schive overta naboeiendommen i Småsetran slik han ønsket.
Norge har verken de beste veiene eller den nyeste bilparken i Europa. Hvorfor er Norge best på trafikksikkerhet da, Bård Hoksrud?
Norge er for femte år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i trafikken målt i forhold til folketall. Ifølge FrP – som nå vil fjerne prikkbelastningen – handler det om bedre bilpark og bedre veier, men stemmer det egentlig?
FrP vil fjerne prikkbelastningen ved brudd på trafikkreglene fordi de mener det er dobbelt straff å både få bøter og prikker. Straffen er for streng, for alle kan gjøre feil, sier Bård Hoksrud på Dagsnytt 18 den 6. april, som også argumenterer med at flere bryter fartsgrensene nå enn tidligere.
Men stemmer dette? Over tid har antallet som bryter fartsgrensene gått ned. Andelen bilførere som overholder fartsgrensen var 62,1 % i 2019. I 2006 var den 45,6 %. At stadig færre omkommer i trafikkulykker viser også at flere følger trafikkreglene.
En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2017 viser at prikkordningen fungerer slik den er tenkt, nemlig påvirke bilførere til å holde fartsgrensene stadig oftere, legge vekk mobilen når de kjører og sikre barna sine ordentlig. Reglene er der for en grunn. Når straffen og risikoen for å bli tatt er der, har vi en tendens til å oppføre oss bedre og mer kontrollert enn om det er «fritt fram».
En nyere rapport fra 2020 viser at skaderisikoen for ungdommer har gått ned 40 prosent på 5 år – og at prikkbelastningen er en viktig årsak. Prikkbelastningssystemet som er spesielt strengt for unge førere, har dokumentert effekt, sier TØI.
Et annet viktig argument for å beholde prikksystemet, er at det luker ut potensielt farlige sjåfører, de som gjentar lovbrudd over tid, fra veien. Bøter gjør ikke det på samme måte.
Argumentasjonen fra FrP er at fordi vi har bedre veier enn tidligere og bedre biler, så vil det uansett bli færre ulykker. Men det stemmer heller ikke. Norges bilpark er i gjennomsnitt 10,8 år og det er over 2 år eldre enn for eksempel Storbritannia som har 29 omkomne per million innbyggere. Til sammenligning har Norge 17,2 omkomne per million. Du skal ikke reise langt for å se at både Sverige, Danmark og Tyskland har bedre veier enn vi har. Vi er enige med FrP om at veiene må bli bedre, men hvorfor endre på andre tiltak som faktisk forebygger ulykker? Det er kombinasjonen av tiltak som gir effekt.
Så det store spørsmålet til Hoksrud og co blir: Når vi verken er best på nye biler eller høy veistandard, hvorfor er vi da best på trafikksikkerhet? Jo, svaret er tiltak som påvirker folks holdninger og handlinger. Folks adferd i trafikken. Og det som påvirker folks adferd, er opplæring i skoler og barnehager, det er fakta og kunnskap, det er kontroller og ikke minst, det er regler som det får konsekvenser å bryte.
Eksempler på tiltak som har vært viktige for at stadig færre omkommer i trafikken i Norge er at vi har verdens beste trafikkpoliti – som FrP vil legge ned. Vi ser gode, dokumenterte effekter ved bruk av streknings-ATK (gjennomsnitts-fartsmålere) – som FrP ikke synes vi skal bruke. Vi har relativt lave fartsgrenser – som FrP vil heve. Vi har prikksystem som gjør at færre unge omkommer i trafikken – igjen er FrP på banen for å fjerne noe som virker.
Bedre veier er viktig, det samme er nyere kjøretøy. Men trafikantene har fortsatt det viktigste ansvaret. Min frihet til å kjøre fortere enn hva som er trafikksikkert for meg selv og andre, kan bli andres ufrihet så fort ulykken rammer. Hvilken frihet er det?
