I kveld kommer Audun Lysbakken til Røros bibliotek. Lysbakkens biografi “I alle dager – min tid vår historie”, er grunnlaget når Marianne Breigutu bokbader sin partikolega.
Audun Lysbakken
Foto Aschehoug
Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dager er hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk.
I boka forteller Lysbakken om revolusjonære ungdomsår på det optimistiske 90-tallet, tiden som nyvalgt representant, og senere som statsråd og deretter partileder i SV.
I boka er det avsløringer knyttet til både nedturer og skandaler, arbeidet i den rødgrønne regjeringen og bruddet under forhandlingene på Hurdal i 2021.
Marianne Moseng Breigutu er utdannet ved NTNU i Trondheim og jobber som lektor ved Røros videregående skole. Hun har gjennom sin store interesse for Bjørnstjerne Bjørnson vært tilknyttet Romsdalsmuseet, og har flere ganger vært programleder under Bjørnsonfestivalen.
Litteraturfest Røros har også benytta Marianne Breigutu som bokbader ved flere annledinger. I kveld er det altså partifellen Audun Lysbakken som skal bades.
9. til 15. februar blir Gjettjønna VM-stadion for flere av øvelsene under VM i hundesport. Nå er arbeidet i gang med å preparere Gjettjønna for de firbeinte og deres medsammensvorne.
Røros er valgt som arrangør på grunn av erfaringene organisasjonen har opparbeidet gjennom å arrangere det tradisjonsrike Femundløpet år etter år. Under VM blir det konkurranser i langdistansekjøring på samme møte som under Femundløpet. I tillegg blir det konkurranser i sprint, mellomdistanse og Nordiske grener.
Arrangørene av VM i hundesport på Røros i februar er i gang med innspurten på forberedelsene. Hverken NRK eller TV 2 kommer til å overføre verdensmesterskapet, og en lokal leverandør har fått ansvaret for å bringe bildene fra mesterskapet ut i verden.
Om en måned strømmer verdens beste hundekjørere til Røros. 9. Til 15. februar avvikles VM i alle klasser av hundesport på Røros.
Røros er valgt som arrangør på grunn av erfaringene organisasjonen har opparbeidet gjennom å arrangere det tradisjonsrike Femundløpet år etter år.
Alle Femundløpets følgere trolig er godt kjent med langdistanse hundekjøring, store hundespann, lange avstander. Hunder og mennesker i møte med vær og vind dager i strekk.
VM i hundekjøring på Røros i februar 2025 rommer langt mer enn langdistanse; nordisk stil, slede sprint og slede mellomdistanse står selvsagt også på programmet når det arrangeres VM i alle grener. Vi gir her et kort innblikk i de ulike grenene.
Nordisk stil er fellesbetegnelsen på de øvelsene der utøverne går på ski bak hunden. Nordisk stil er fart og spenning. I konkurransesammenheng er det flere ulike øvelser det konkurreres i:
Snørekjøring foregår med hunden i en strikkline, med hundekjøreren gående direkte bak på ski. Distansene er fra 5 – 15 km, og det kjøres med 1 eller 2 hunder.
I øvelser med pulk er hunden spent foran pulken med et drag, og skiløperen følger bak pulken festet i en line. Distansene er fra 5 – 30 km, de fleste løp er med 1 hund, men det er også løp med 2-4 hunder. Pulkens vekt beregnes ut fra hundens vekt. Kjøring med pulk krever godt samarbeid mellom hund og kjører, god teknikk, og en sprek skiløper i kombinasjon med en godt trent trekkhund.
I combined kombinerer man snørekjøring og kjøring med pulk. Man starter med pulk, veksler halvveis og snørekjører resten. Distansen er 5-15 km.
Slede sprint og mellomdistanse
I sledehundkjøring kjører utøveren en slede som hundene trekker. Hundene er spent inn i liner foran sleden og spannene har en størrelse fra 2 – 16 hunder.
Slede sprint
I sprint er distansen fra 5-25 km avhengig av antall hunder i spannet – og normalt kjøres det 2-3 dager etter hverandre med sammenlagt tid. I sprint ser vi hunder som løper fort og med høy intensitet, samt at kjøreren hjelper til med å aktivt sparke bak sleden. Små marginer og høy fart preger denne grenen.
Slede mellomdistanse
I mellomdistanse kjøres det fra 40 til 100 km pr dag – også her er det normalt med 2 – 3 dager etter hverandre med sammenlagt tid. Internasjonalt er mellomdistanse en veldig stor gren og det konkurreres ofte i etappeløp over flere dager.
Felles for alle sledeklasser (langdistanse, sprint og mellomdistanse) er at det er en likestilt idrett, der menn og kvinner konkurrerer i samme klasse.
Konkurranseklasser
Det er med utgangspunkt i IFFS sin oversikt over konkurranseklasser i mesterskap at man setter opp programmet for WCH/WM. Arrangøren har en viss valgfrihet i oppsett av programmet. Program for VM 2025 vil legges ut så raskt det er klart.
Jeg vet at jeg kan avskrives som inhabil i saken jeg skriver om. Men jeg har sett nok av systemfeil på nært hold til at jeg ikke kan la være å si fra, med relativt god kultur-, språk- og systemkompetanse. I 15 år har jeg arbeidet som migrasjonsrådgiver. Deler av arbeidet mitt går ut på å følge norsk asyl- og flyktningpolitikk, forvaltningspraksis og noen ganger rettssaker. Hensikten med arbeidet er både å bistå mennesker i nød og samtidig være på vakt overfor politikk og forvaltningspraksis som undergraver rettssikkerheten. Mitt arbeid er del av kirkens engasjement for menneskeverd, likebehandling og rettferdighet. Dette samsvarer med grunnvollen til samfunnet vårt, nemlig at alle mennesker uansett status, bakgrunn og opphav skal behandles humant og ingen skal utsettes for urettferdig og urettmessig behandling i landet vårt. Med mitt opphav i Etiopia og nærmere kjennskap til de etiopiske forholdene og Norges Etiopiapolitikk i de senere årene, besitter jeg system- og samfunnskunnskap fra begge sider.
De siste månedene siden pågripelsen og interneringen av Røros-bonden Nagga Hailemichael, har jeg fulgt saken tett både i media og i retten. Da jeg fikk sett på Naggas sak, innså jeg at saksbehandlingen var mangelfull. Han har aldri blitt hørt, og heller ikke blitt trodd. Det hele startet med det ene og avgjørende asylintervjuet foretatt av UDI få dager etter ankomst for 23 år siden. Intervjuet foregikk på amharisk språk via en tolk, slik det går fram i asylintervjunotatene. Jeg har ikke sett verken lyd- eller videoopptak fra asylintervjuet. Det fremkommer en rekke framstillinger av detaljer Nagga bestrider. Nagga mener intervjueren ikke var interessert i innhentingen av all relevant informasjon om hans liv og flukt. Dermed fikk Nagga aldri muligheten til å fortelle og redegjøre, slik hensikten med asylintervjuer er. Dette må også ses i sammenheng med at UDI på denne tiden ikke hadde de intervjustandardene som er forbedret siden (jf. Fafo-rapport, 2022:30). Norsk regelverk pålegger gjensidig plikt. Asylsøkeren plikter å opplyse sin sak så godt som mulig (Utlendingsloven §93), og vedtaksmyndighetene har også plikt til å utrede saken og sikre at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven §17).
I asylintervjuet opplyste Nagga at han var registrert som enslig mindreårig flyktning ved UNHCR i Sudan rundt 1993/1994. UDI og norske myndigheter forsøkte aldri å innhente opplysninger eller sjekke med UNHCR. Dermed pågikk asylsaken uten avklaringer om identitet og status. I løpet av de siste 23 årene har Nagga mange ganger, både fysisk og ved brev, vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet i søken etter sin libyske ID, som trolig ble beslaglagt på Oslo bussterminal ved første ankomst da den ble registrert hos politiet. Han besitter et brev fra PU, der det står at den libyske ID-en muligens kunne være makulert som del av antatte falske bevis. Hvis vi ser på noen detaljer i det registrerte asylintervjuet, staves navnet feil. Dette medførte at det den dag i dag skrives feil. Feilen har sitt opphav i asylintervjuet og det er mulig å bevise. Det er skrevet feil bursdag, fødested og en rekke momenter relevante for sakens utfall er feil. Det er også mange momenter som aldri ble inkludert.
Nagga har jødisk minoritetsopphav på morssiden og ukjent etnisk tilhørighet på farssiden i datidens Etiopia. Dette var han ikke klar over. I regimet der hans far hadde en rolle, forbød folk å snakke om etnisk opphav. Det var ikke et tema hjemme hos ham i barndommen. Nagga kan være av eritreisk avstamming på farssiden. De to landene var ikke delt da krigen brøt ut og Nagga rømte. Han dro hjemmefra før myndighetsalder, uten egen lokal og nasjonal ID. Dermed er det slik at selv om Nagga ble født i Etiopia, har han aldri hatt etiopisk statsborgerskap.
Da Nagga forsøkte å skaffe etiopiske ID-papirer gjennom IOM ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2018/19, viste det seg at det ikke var mulig å lage slike dokumenter lovlig. Etiopisk lovverk krever at en person må ha oppholdt seg i landet og kjent til lokalt samfunn og myndighetsstrukturer. Det betyr ikke at ulovlige og falske ID-papirer og bevis ikke kan lages, men det er ikke lovlig å lage ID-dokumenter for en person uten at han selv ønsker, søker og medvirker.
Naggas sak handler ikke bare om Nagga. Den handler også om Rørossamfunnet og det hele grunnlaget for norsk suverenitet. I uke 45/46 i fjor, etter den brutale og traumatiserende pågripelsen, ble Nagga utsatt for utenlandsk maktutøvelse på norsk jord. Det skjedde da politiets utlendingsenhet inviterte etiopisk migrasjons- og sikkerhetspersonell til å avhøre Nagga i en fengselscelle på Trandum. Riktignok nektet Nagga å møte delegasjonen, fordi han bare ville forholde seg til norske myndigheter. Da Nagga forsøkte å rømme til fengselscellene, kom flere etiopiske og norske politimenn for å tvinge ham til å prate med dem. De truet ham på livet og dro sin vei.
Det etterlyses opptak fra hendelsen, og det gjenstår å se om domstolen tar seg tid til å undersøke dette nærmere. Saken er omtalt i 2024-rapporten fra Tilsynsrådet for utlendingsinternat. Verre og voldelige ting har skjedd mot Nagga under det mislykkede forsøket å deportere ham via et etiopisk rutefly 11.12.2024. Videoopptak fra hendelsen, foretatt av kabinbesetningen, skal være slettet etter krav fra norsk politi. Jeg regner med retten undersøker episoden nærmere. Ettersom jeg kjenner til, skulle hendelsen anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Det å invitere myndigheter fra landet han hadde rømte fra for avhør, vold og trusler mot en asylsøker, er umoralsk, ulovlig og et klart brudd på norsk suverenitet. Det som skjedde med Nagga, minner meg om Mossad-saken fra 90-tallet hvor Israelske etterretningstjenesten fikk kartlegge og senere likvidere en palestinskflykting. Saken vakt oppsikt. Vi avventer om det norsk Stortinget tar disse hendelsene på like alvor Mossadsaken.
For Nagga er Os/Røros stedet han har bodd lengst, bygd et liv og eier og driver en gård. Han har naboer og venner som kjenner ham godt. Det er der han har reist seg etter alle de traumatiske hendelsene, alt fra fengsling, pisking, tortur, redsel og bortgangen av faren og moren. Han har ingen i Etiopia. Til tross for livet i limbo, traumer og sorg, har han gode minner og bekjentskap i Røros. I denne saken har vi ikke fått svar på de grunnleggende rettsprinsipper og allmenn moral. Om det er tvil i Neggas sak, burde ikke da tvilen komme han til gode? Om han ikke kvalifiserer seg retten til flyktningstatus, burde ikke saken behandlet for sterke menneskelige hensyn og tilknytning til samfunnet? Naggas sak er en sak for sunn fornuft. Jeg håper domstolen handler og leverer rettssikkerhet til den svake parten.
SVs stortingsrepresentant Hilde Danielsen ber Arbeiderpartiet gripe inn og stanse utsendelsen av Nagga Hailemichael.
– Nå appellerer vi til alle gode krefter i Ap – stans utkastelsen av Nagga! Dette er på Ap og regjeringen sin kappe, kun de har makten til å gjøre om på denne uretten, La Nagga bli i Norge! skriver Hilde Danielsen i en e-post til Rørosnytt.
Norske myndigheter har planer om å kaste Nagga Hailemichael ut av Norge på tirsdag. Da er det bestilt et charterfly, som etter planen skal fly ham til Etiopia.
– Vi ber alle gode krefter i Ap, gjøre det de kan for å stanse utkastelsen av Nagga. Nagga må få amnesti, må få bli i Norge. Det er her han har vært i over tyve år. Her har han bygd opp en gård og vært en ressurs i vårt lokalsamfunn. I ei tid hvor vi ser hatet blomstre kan vi gjøre en forskjell for mennesker på flukt. Litt medmenneskelighet trengs nå. Vi kan vise det gjennom å la Nagga få bli. Det er aldri for sent å rette opp urett. For noen år siden ble den afghanske familien Abassi forsøkt kastet ut. De ble fløyet ut fra Røros flyplass. Men etter noen dager i Istanbul ble de heldigvis sendt tilbake til Norge. Hele familien har nå fått varig oppholdstillatelse og bor i Norge, skriver Hilde Danielsen i e-posten.
I dag feiret Ungdommens Hus Røros sitt 40-årsjubileum med et fint arrangement i klubbhuset. Det var mange som tok turen og fikk oppleve kule innslag på scenen, fin prat om huset og videohilsner som var innspilt på forhånd.
-Det var rørende å høre hvor mye fint som er sagt om huset i alle år. Hvor mye det har betydd for mange, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad etter at feiringen var ferdig.
Ove Testad og Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus takker alle som har bidratt både med prat, musikk, forarbeid, ungdommen selv og sponsorene.
– Det er litt emosjonelt hos meg nå, kjenner jeg. Vi har jobbet steinhardt med dette over lengre tid. Vært mye stressfaktorer her og der. Når vi får så vakre ord som vi får av ungdommen selv her spesielt. Det treffer meg midt i hjerterota. Da må jeg svelge noen ganger. Kjenner litt hvor mye huset her betyr, ikke bare for ungdommen, men for meg også som jobber her, sier Haldor Bromstad.
– Vi er rett og slett stolte over å være en del av det selv, altså. At vi digger jobben vår og vi skal fortsette og gjøre det vi kan for at ungdommen skal trives og komme tilbake og lage det innholdet de vil ha, sier Ove.
Fremover skal det jobbes med å få til litt mer åpningstid og nå de eldre ungdommene.
– Ungdommens Hus er viktig uansett hvem som jobber her. Det er en viktig plass i Rørossamfunnet, sier Ove.
På feiringen i dag var det en fin blanding av unge, litt eldre ungdom og voksne. Noen ville mimre og noen såg kanskje klubben for første gang i dag.
– Det var ekstra rørende å se dem som pratet på scenen, tidligere klubbere som ble litt rørt selv over hva de har opplevd her og hvor mye det har betydd for dem. Da fikk vi klump i halsen, vi som sto og hørte på det også. Det var fint, sier Ove.
Det var mye fokus på starten til klubben på feiringen.
– Det er mange som ikke vet hvor lenge det er, hvor viktig huset faktisk har vært i generasjoner, sier Haldor.
Første klubbmedlem var Øyvind Unsgård. Det fikk Ove og Haldor vite i dag. De fikk også en e-post fra klubbmedlem nummer to.
Ungdommens Hus har god kontakt med politiet. Hilde Feragen Håkonsund fra politiet var en av dem som holdt tale i dag. Ove Testad forteller at de har god kontakt med politiet.
– Det er fint å ha dem inn her også for å bare prate litt med ungdommene og vise at dem er ok og prate med og ikke noe skremselspropaganda. Det var litt annen greie på 80-tallet altså. Da var det litt annet samfunn, sier Ove.
Feiringen ble avsluttet med låten Ungdomsklubben med The Game. Ove Røste skrev låten på slutten av 1970-tallet. Låten ble laget for Halv sju på NRK. Før låten ble spilt var det et videointervju med Ove Røste.
Ungdomsklubben med The Game ble spilt på 40-årsfeiringen. Foto: Tove Østby
Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt.
Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.
Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.
Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.
Administrerende direktør i strømleverandøren Ren Røros, Kristian Holm ber regjeringspartiene besinne seg, slik at vi unngår en regjeringskrise. Han mener det er andre saker det burde fokuseres på når det går mot strømkrise. Han sier direktivene som står på spill nå, nærmest er uten betydning i forhold til strømkrisen.
Varaordfører Christian Elgåen sier underfinansiering fra staten er en stor årsak til de økonomiske problemene i Røros kommune. Under gjennomgang av økonomien, har det kommet fram at både verdensarvstatusen og satsingen på sørsamisk er kraftig underfinansiert. Elgåen ser alvorlig på opplysningene som ble lagt fram for formannskapet i dagens møte.
Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby
I Formannskapet i dag kom det fram at en rekke tiltak i kommunen er grovt underfinansiert. For noen år siden ble Røros kommune tospråklig. Da dette ble innført kom det en del ekstra penger fra staten og sametinget, samtidig som kommunen fikk nye oppgaver.
Det viser seg at kostnadene er 11 millioner større enn tilskuddene knyttet til dette årlig.
Forslaget om å innlemme Røros kommune i sørsamisk språkforvaltningsområde kom opprinnelig fra Høyre. Gruppeleder for Røros Høyre, Kjell Magnus Krog sier informasjonen om grov underfinansieringen ikke kom som noen overraskelse.
Lørdag 25. januar feirer Ungdommens Hus Røros 40 år som fritidsklubb. Det blir taler/prat på scenen, mange videoinnslag og livemusikk på klubbscenen. Ordfører i Røros kommune, Isak Veierud Busch, åpner jubileumsfeiringen. Isak er en «gammelklubber» selv.
Røros Fritidsklubb ble offisielt startet i januar 1984. 40-årsjubileet skulle vært feiret i fjor, men på grunn av sykdom ble feiringen utsatt til 41 årsdagen. På tidlig 1980-tallet ble det jobbet med å få i gang ungdomsklubben. En som jobbet for å få i gang klubben var blant annet lege Artur Hertzberg. Han jobbet blant annet for å få til bygget som klubben fortsatt er i.
Prøveprosjekt
I 1983 ble det satt i gang et prøveprosjekt i et års tid. Stein Ødegård var første leder på Ungdommens Hus, som het Røros Fritidsklubb frem til 1999. Da ville ungdommene ha et annet navn, og det ble Ungdommens Hus.
Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad er den første lederen i historien som har 100 % stilling. Han er glad for forståelsen av at det er viktig med en adminjobb i tillegg til at det er åpent. For at man kan få til ting sammen og jobbe mye for å få til ting.
Ved åpningen for snart 41 års siden overrakte ordfører Døhl en vinylplate som en symbolsk gratulerer med dagen og nå er det kommunal fritidsklubb. Domus sponset et stereoanlegg som ungdommene ble veldig glade for. Det var rundt 150 medlemmer dengang, det var flere enn det er nå.
Møteplass
Klubben ble startet fordi ungdommene trengte et hus slik at de slapp å gå gatelangs. Direkte forebyggende mot alkohol og rus generelt. Ove er glad for at han er med som en del av reisen til Ungdommens Hus frem til 2025. Det er en viktig plass nå også selv om de har litt mindre medlemmer. Det er en del ungdommer på klubben fra ungdomsskoletrinnet. Utfordringen er å få de som går på videregående til å komme til klubben. Ungdomsrådet jobber med å få flere videregående elever til å komme. Det skal være en åpen lørdag for de som går 1.klasse videregående og oppover. De kan for eksempel se fotball, spille FIFA eller lage mat. Dersom det blir positivt og Ove ser at det er viktig blir det lagt frem til kommune og politikere i løpet av året.
Plakater
Det er laget egne plakater til 40-årsmarkeringen. Nederst på plakaten er det bilde av muren ved inngangen til Ungdommens Hus der det står skrevet barnemakt.
– Barnemakt er et fint uttrykk for at ungdommene bør ha litt mer å si og litt mer frem i lyset. Hva de sier er viktig å få fram. Og hva de har lyst til å finne på og så videre, sier Ove.
Barnemakt er nok skrevet av en ungdom i sin tid. Ove forteller at det er et mysterium hvem som har gjort det. Dersom det er noen som vet det, kan de gjerne si ifra. Ove synest det er kult skrevet, at det er tagget barnemakt og ikke noe stygt. Det viser at huset var viktig allerede da. Han synes det er artig å ha det frem. Det har stått siden 1980-tallet. Det kommer ekstra godt frem når det har regnet litt.
Klubber
Ove Testad har vært klubber selv. Han kom dit på slutten av 1980-tallet som en nysgjerrig gutt på hva dette var for en plass. Det var kompis Lars Arne Dahl som fikk med seg Ove dit for første gang. Ove synest det var kult å se hvor fritt det var, man kunne gjøre hva man ville. Om man ville spille biljard, høre musikk eller snakke med andre ungdommer og skape relasjoner. Ove har fått noen av sine beste venner via klubben som står sterkt den dag i dag.
– Vi ble sett og hørt av Eva Ødegård og Helge Sten. Rett og slett. Vi fikk være i fred, det var ikke noe problem det, men dersom det var noe så kunne vi snakke med dem. Vi ville jo gjerne prate med kule voksne også sånn sett. Men jeg kom mest for å egentlig finne noen å spille musikk sammen med og øve med. Det er jo mange band-konstellasjoner her som var kult. Og Helge Sten i spissen med lyd. Han er jo blitt en kjent musiker i Norge nå. Han hadde vel siviltjeneste. Den tiden føltes kanskje lenger enn den var. Det er fantastisk gode minner, så jeg var heldig da jeg ved en tilfeldighet fikk en forespørsel av Lars Arne Dahl igjen, som jobbet på Ungdommens Hus et års tid, om jeg kunne bli med hit, for da jobbet jeg i Røros lydstudio. Om de kunne få en oversikt over hva for teknisk utstyr de hadde her, hva som manglet og hva som burde kjøpes inn og slikt. Så jeg kom egentlig inn i en liten stilling som den stillingen da, men ble egentlig assistent og ungdomsarbeider til slutt. Overraskende nok sluttet Lars Arne, han skulle satse på teater og karriere. Så da lyste kommunen ut stillingen, og da var jeg eneste søkeren så da tok jeg jo den, og da formet vi huset. Startet helt på nytt egentlig om hvordan vi skulle gjøre det. Det var ikke så mye ting her da. Vi hadde et viktig allmøte i 2000 da jeg begynte, hva skulle vi gjøre med huset, hva manglet vi, hva trenger vi og hva vil vi gjøre ? Det kom masse forslag, så vi kjøpte inn nytt anlegg. Vi fikk høyttalerne fra den gamle kinoen oppi Rørosheimen. Vanskelig å henge dem opp, men det var flinke ungdommer som gjorde mye selv. Masse ungdommer som var her. Den reisen der er ganske artig å tenke på nå. Tiden har forandret seg selvsagt fra 80-tallet og til nå, men fritidsklubben og innholdet er ungdomsstyrt, egne ønsker og ideer, deres interesse og at det er et demokratisk styre på hva som skal gjøres, at de har noe de skal ha sagt. Vi hjelper til og hjelper dem med det de vil gjøre. Det er det viktigste uansett om det er 1984 eller 2025, sier Ove.
Jubileum
Førstkommende lørdag skal 40-årsjubileet til Ungdommens Hus markeres. Ove forteller at de har fått tak i mange som har lyst til å snakke om klubben, det blir mange videohilsner på storskjerm, politi, venner, gamle musikere som har spilt på klubben, og hele showet starter med ordfører Isak V. Busch. Han er gammel-klubber og var der masse og var med i blant annet klubbstyre.
– Vi får si at vi tar mye av æren for at han ble interessert i politikk og demokratiske prosesser. Det er artig at han dukker opp. Han er vår forsvarer han. Han vet hva vi står for og hvor viktig det er med et kommunalt ungdomshus som er attraktivt for barn og unge. Og at det er viktig at alle kommuner, samfunn og foreldre vet hvor god plass det kan være for ungdommene våre. At det er trygt og godt og at det er noe å finne på dersom man vil. Det viktigste er bare å ha et sted å være , skape relasjoner, skape god stemning og være med venner, det er det viktigste med huset. Man er ikke nødt til å mase på dem noe de ikke har lyst til å gjøre, sier Ove.
Ove håper at klubben kan få litt mer midler etterhvert slik at det kan gjøres noe med bygningsmassen. Men innholdet på klubben er ifølge Ove bra. Det koster litt på sikt å få det slik de ønsker seg. Ungdommens Hus ser ganske likt ut som det gjorde på slutten av 1980-tallet.
– Vi er veldig glade over at Røros kommune og politikerne synes dette er en viktig plass. Og det står det respekt av. Det er ikke slik at det er snakk om nedleggelse, det tror jeg ikke. Det er lenge siden vi har hatt den kampen. Så vi skal gjøre alt vi kan for at alle ser hvor viktig et slik hus er da, sier Ove.
Førstkommende lørdag får Ove, de andre ansatte og ungdommene mulighet til å vise frem huset sitt. De håper at alle aldre kommer innom klubben. Det blir også kiosksalg. Ove håper også at de som kanskje ikke har opplevd klubben før kommer innom for å se på huset og få inspirasjon til å ta med barna sine dit eller ungdommen kommer dit senere. Folk som har vært der tidligere kan mimre og ta en prat underveis.
– Vi gleder oss skikkelig så vi håper at det blir stinn brakke, sier Ove.
Konsert
Denne uken er det 40-årsjubileums uke, så i morgen, torsdag, skal det være konsert for alle aldre med bandet Sløtface. Det er et indie pop-rockband som har fått Spellemannprisen i rock.
-Det er et fantastisk liveband som jeg håper folk kommer på. Støtte opp om huset og konsertscenen vår, sier Ove.
Sløtface har et oppvarmingsband som heter Vrengt.
Konserter er blitt en del av konseptet til Ungdommens Hus. De prøver å ikke ha for mange konserter, for det er ikke alle som er interessert i det, men Ungdommens Hus Røros har et veldig godt rykte fra Trondheim til Oslo og folk har lyst til å spille der. Opp i gjennom årene er det mange flotte band som har spilt der, der ser man på plakatene på veggene.
Det var ikke så mange konserter fra 2000 og utover, men fra 2007/2008 har det vært konserter jevnlig. Ove husker at fra slutten av 1980-tallet var det kule ting som skjedde som gjorde at man ønsket å lage band og musikk selv også. Før Motorpsycho ble kjent hadde de en av sine konserter på klubben. Ove lover at de kommer til å fortsette med konserter.
Musikkbrakka
Det er muligheter for lokale band å øve i musikkbrakka til Ungdommens Hus. Band i alle aldre kan ta kontakt for å øve i brakka. Der er det alt av forsterkere, trommer og keyboards.
I slutten av februar er det UKM på huset. Ove håper mange melder seg på årets UKM.
På de vanlige klubbkveldene er det blant annet ping-pong, biljard, playstation, man kan se kino og fotball på TV. Det viktigste er å treffes og ha det moro sammen, selvsagt innenfor visse regler. Men ungdommen får det så fritt de ønsker så lenge de oppfører seg så får de gjøre hva de har lyst til, så kan de som jobber ved Ungdommens Hus hjelpe til. De er tilgjengelige for en prat. De voksne er oppmuntrere, veiledere og rådgivere, det er deres jobb at ungdommen skal ha det bra der.
Siden slutten av 1980-tallet har klubben hatt åpent tre kvelder i uken mandag, onsdag og torsdager. Ove håper på mer utvidet åpningstid slik at de kan dele opp alder litt mer. Gjerne mer på helg for det er et ønske fra ungdommen.
– Vi som er her nå har ikke jobbet her uten alle de fantastiske ungdommene som har vært innom titt og ofte i den tiden jeg har jobbet her. All ære til flotte ungdommer som tar vare på huset sitt og vil vise at huset er en fin plass å være, sier Ove Testad.
Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag:
Til markeringen er det laget en egen plakat der det blant annet er et bilde av teksten barnemakt, som ble skrevet på muren til ungdomsklubben for mange år siden.
På lørdag skal Ungdommens Hus Røros feire sitt 40-årsjubileum. Ungdomsklubben har holdt til i de samme lokalene i alle år.
Kronikk av Nok. Trondheim Senter mot seksuelle overgrep Rachel Vorren – daglig leder og Charlotte Utseth Røyrvik – faglig veileder:
I en skoleklasse med russ, har seksten prosent av jentene og fire prosent av guttene vært utsatt for voldtekt. Halvparten av de utsatte for voldtekt var under 18 år da det skjedde. Dette er en kunnskap kommunene i Trøndelag må ta inn over seg når de utvikler nye tjenester til innbyggerne sine.
Regjeringen anerkjenner at arbeidet med å bekjempe voldtekt i Norge ikke har vært godt nok.
Dette sa justisminister Emilie Enger Mehl i fjor, da hun fikk overlevert Voldtektsutvalgets rapport som beskriver myndighetenes manglende innsats mot voldtekt (NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem).
Ungdommene våre er mest utsatt Rapporten viser at omfangstallene på voldtekt og overgrep i Norge er så store at alarmen burde gått for lenge siden. En overlege på overgrepsmottaket i Oslo kaller dette en «stille epidemi». Allikevel ser vi at innsatsen for å forebygge seksuelle overgrep rundt om i landet, er tilfeldig og for liten.
Vi ser også at flere kommuner mangler kompetanse eller kapasitet til å hjelpe dem som trenger det. Det håper vi norske kommunepolitikere vil ta tak i – når ikke nasjonale politikere setter tilstrekkelig fokus på dette. Dette er vårt ønske til våre kommunepolitikere:
Bygg kompetanse i tjenestene deres. Kontakt oss i Nok. Trondheim, så deler vi gjerne av kunnskapen vår om ettervirkningene av overgrep.
Sørg for at kommunen har et godt samarbeid med overgrepsmottaket og at dere har en samarbeidsavtale med Nok.-senteret i regionen deres.
Vi som er tett på I disse dager har Nok.-sentrene i hele landet en kampanje der vi prøver å nå de unge, som vi vet er mest utsatt for overgrep.
Nok.-sentrene er et hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep, og vi erfarer i økende grad at unge er usikre på hva som er greit og ikke når det kommer til sex.
Overskridende sex er ikke noe nytt, men det er kanskje nytt at kvelningssex er den første seksuelle erfaringen man har som fjortenåring? Vi erfarer at grensene mellom vold og sex har blitt mindre tydelige enn de har vært tidligere.
Stadig flere som kommer til overgrepsmottakene og Nok.-sentrene har samtykket til sex, der de ikke har forstått hva de har sagt ja til. Flere unge kommer til oss med historier om å ha opplevd et stort press om å ha sex før de selv har vært klar for det.
Partneren har kanskje vært mye eldre eller i en maktposisjon, eller selv trodd at vold er en naturlig del av sex. Det kan være vanskelig å sette grenser for hva man ønsker.
Bortforklaringer Vi i Nok. Trondheim ser at overgrepserfaringen kan få store konsekvenser. Noen må eksempelvis gå på skole sammen med en som har utsatt en for seksuelle overgrep. Mange får sterke fysiske og psykiske reaksjoner som kan gå utover hverdags- og arbeidslivet.
I etterkant av et overgrep kan tvilen og skammen hos dem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep vokse seg veldig stor. Dette hindrer dem i å søke hjelp og vurdere det som skjedde med dem som et overgrep:
Jeg var nok for full. Han hørte nok ikke at jeg sa nei. Hun skjønte nok ikke helt hva jeg ville. Jeg glemmer det nok til slutt.
Vi oppfordrer de som har blitt utsatt om å oppsøke hjelp, enten i skolehelsetjenestene, studenthelsetjenestene eller på et Nok.-senter i nærheten.
For at hjelpen skal være tilgjengelig for de utsatte trenger vi politikere som prioriterer at denne hjelpen skal finnes i alle kommuner.
