Slider

Dobbelt sjef

av

Tomina Villenfeldt (46) er butikksjef for to butikker på Domus kjøpesenter. Hun ble butikksjef for Cleo Røros i 2015. I mai i år ble hun også butikksjef for Trend Røros. 

Cleo Røros

Cleo Røros er en butikk med flere kjente merker, som for eksempel Vero Moda, Only, Vila og Jack & Jones. Butikken som ligger midt i kjøpesenteret har både hverdagsklær og penklær. 

-Cleo har klær til gode priser, sier Tomina Villenfeldt. Hun legger til at Cleo har merker du finneri kjedebutikker, men ved innkjøp plukker vi selv ut de klærne vi ønsker å ha i butikken. Det betyr at det er ikke sikkert de har de samme Vero Moda-klærne i byen, som Cleo Røros har. I tillegg blir utvalget tilpasset Røros, sier butikksjefen. 

Cleo Røros har tre fast ansatte som jobber i butikken til daglig, i tillegg er det to faste helgehjelper og noen tilkallingshjelper. Butikken har økt omsetningen hvert år de siste fem årene.  

-Koronanedstengingen i mars og april var tøff. Vi hadde åpent men med reduserte åpningstider. Det var trist, sier Tomina. Hun legger til at man ser ei annerledes tid nå også, på hvordan vi tenker og hvordan vi kler oss. Det er ikke lenger noen store anledninger, det selges nesten ikke noe festklær. Men det selges mye pene hverdagsklær. Til de som har hjemmekontor blir det solgt mye overdeler. 

Cleo Røros selger klær til damer og herrer i alle aldre. Butikken ligger midt i kjøpesenteret. Dit flyttet den i starten av 2016.

– Siden da har vi gått strålende. Butikken er nesten litt for liten, sier Tomina 

Trend

Første mai i år ble Tomina også butikksjef for Trend Røros, som er en litt større klesbutikk. Trend har 6 faste ansatte i forskjellige stillingsprosenter. I tillegg har de ekstrahjelper. Butikken har klær til barn, dame og herre. Butikken har jobbet med å få et godt sortiment med barneklær til greie priser. I dag har butikken Jack & Jones Junior og Kids Only til barn, til baby har de flere gode merker.  

På Trend finner du også kjente merker som B-young og Fransa til dame, og undertøy fra bla Triumph, Trofe´og Vogue.  På herresiden har de Blend, et merke som er kjent for mange, i tillegg har de dresser og skjorter fra flere merker, Pre-End, Eterna og Cabano er noen, i tillegg har butikken undertøy fra Dovre.

Lokalbefolkningen er kjempeflinke til å bruke butikkene. Er det noe butikkene ikke har så spør kundene dem slik at det kan skaffes. 

Samarbeid

De ansatte i begge butikkene jobber som et team, de samarbeider og hjelpes åt med innkjøp, planlegging og salg .Samarbeid tror Tomina er viktig, det er godt å ha gode kollegaer og et inkluderende arbeidsmiljø.  

-Vi jobber innen faghandel, og vår kompetanse setter våre kunder pris på, sier hun. 

Juleklær

Julen i år blir trolig litt annerledes også når det gjelder klær. Tomina tipper at dette blir ei jul der man velger penklær som er behagelige, som man kan sulle rundt i hjemme, som ikke er overpyntet. Fornuftig pynting, klær som man kan bruke til flere anledninger. 

-Det er fint for miljøet å bruke ting mange ganger, til forskjellige anledninger. Det liker vi, sier Tomina. Hun er glad i å møte folk og synes at det er det beste med jobben. Hun setter pris på stamkundene og kundemøtene hver dag, praten over disken og prat mens klær blir brettet. Vi har så utrolig hyggelige kunder, sier Tomina

Sverige

Tomina er opprinnelig svensk, hun kommer fra Hudiksvall. Hun flyttet til Norge i 1994, til Sørvær i Finnmark. Der renset hun fisk for fiskeindustri i tre – fire år. Hun trivdes kjempegodt, men ønsket å se mere av Norge, og flyttet til Oslo og jobbet i Oslo kommune noen år.

Tomina har også bodd noen år i Steinkjer, der er barna født.  I 2003 flyttet de til Røros.

-Siden har jeg blitt her, og her blir jeg. Trives gørr godt, sier Tomina. Hun synes det er trygt og godt her. Godt for barna å vokse opp på en slik plass, og godt for voksne å være foreldre her. Hun setter pris på sine gode kolleger, og gleder seg til å gå på jobb hver dag.

Tomina har ikke møtt familien sin på svensk side i hele år. Hun har ikke vært over riksgrensen. Det synes hun er fryktelig trist. Hun tror ikke at hun får møte familien før jul, og det er veldig vondt å tenke på. Jeg er heldig som har mann, barn og barnebarn her på Røros, sier Tomina. Til vanlig har Cleo og Trend mange svenske kunder, som savnes stort. Vi gleder oss til de kan stikke innom oss igjen, sier hun.

-Vi må bare ta et slag for dugnaden, og være glade for at det faktisk er noen som setter noen begrensninger, selv om man ikke får treffe sine, sier Tomina. 

Hun setter pris på fjellet her på Røros. Tomina kobler av og slapper av med en tur i naturen, helst over tregrensa. Hjernen må renses av og til. Favoritturmålet er Vigelpiken og Vigelfjella. Kortere turer går blant annet til Fjellkirka og Skaret. Det er luksus å bo på en slik plass som Røros, sier Tomina

+ Klart for kamp om kronene

av

I kveld skal kommunestyret vedta Røros kommunes budsjett for 2021, og økonomiplanen for årene 2021 – 2024. Det det kan se ut som kommunen står foran tøffe utfordringer når det gjelder å få pengene til å strekke til. Kommunedirektøren legger opp til å bruke penger av disposisjonsfondet i årene økonomiplanen gjelder for. Det kan se ut som kampen og kronene kommer til å stå mellom barn og unge og eldre.

Kommunedirektøren har lagt fra en oversikt over det hun mener behovet for de forskjellige områdene de tre årene som kommer, basert på utviklingen i befolkningen. Det ser ut til å bli flere eldre og flere barn. Kommunedirektøren anslår at det trengs 5,5 millioner kroner mer til pleie og omsorg i 2024 og nesten 600.000,- mindre til skole og barnehage.

– Her vises det et behov for betydelige innsparinger i tjenestene som ytes til barn og unge for å gi rom til å styrke omsorgstjenester til en aldrende befolkning. Disse endringene kommer på toppen av de utfordringene vi allerede ser innenfor rammeområdene. For å realisere disse endringene med den vedtatte skolestrukturen i kommunen, vil det måtte gjennomføres betydelige kutt i tjenester som Røros skole, Røros barnehage og innen andre virksomheter som retter seg mot denne delen av befolkningen, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning. Her er det klare hint til at det vil komme omkamper om skolenedleggelser.

Røros kommune møter nye utfordringer også på inntektssiden. Regjeringen har vedtatt reduksjon i eiendomsskatten, som vil bety reduserte inntekter på omla to millioner kroner fra 2020 til 2021.

Selv om kommuneøkonomien er under kraftig press, vil Kommunedirektøren videreføre investeringer som er iverksatt. Det fremme forslag på investeringstiltak med en samlet sum på 181,6 millioner inklusive mva i 2021. Bakgrunnen for det høye investeringsbeløpet, er at hoveddelen av gjenstående investeringer til Øverhagaen Bo Helse og Velferds Senter og et nytt Beredskaps- og responssenter, som skal realiseres i 2021.

Behandlingen av budsjettet er uten sidestykke den politiske prosessen der mest skjer i Kommunestyret. Kommunedirektørens innstilling til budsjett har vært igjennom Formannskapet, med liten debatt. I kveld kommer partiene med en rekke endringsforslag. Et av spenningsmomentene er om det vil bli satt penger bak vedtaket Kommunestyret gjorde i oktober, om en revitalisering av bygdene.

+ 90.625 kroner til Røros Røde Kors Hjelpekorps

av

Lotteri og Stiftelsestilsynet gir 90.625 kroner til Røros Røde Kors hjelpekorps, fra krisepakken for frivillighets- og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet. Tilskuddsordningen er opprettet for å gi kompensasjon for betydelig inntektsbortfall fra arrangement eller annen spesifisert aktivitet.

Røros Røde Kors har aktiviteter innen Hjelpekorps, Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp for ungdom (RØFF), Besøkshund og Flerkulturelt arbeid. Røde Kors Hjelpekorps er frivillig samfunnsberedskap i praksis og rykker ut med både redningsmateriell og personell ved større ulykker, kriser eller katastrofer. Organisasjonen bistår ved flere leteaksjoner og redningsaksjoner i løpet av året.

+ Røros VGS fikk beholde alle sine tilbud

av

Pressemelding fra Bjørn Salvesen (Uavhengig representant i Hovedutvalg Utdanning, Trøndelag fylkeskommune)

Hovedutvalg for Utdanning i Trøndelag fylkeskommune har i dag vedtatt tilbudene/linjene som elever kan søke på for skoleåret 2021/22 på fylkets 31 videregående skoler. Så mye som 2,3 milliarder kroner brukes det på å gi et så godt tilbud som mulig i både by og land   innenfor den eksisterende økonomiske ramma, som selvfølgelig gjerne kunne vært ennå større.

Bjørn Salvesen (Uavhengig) Foto: Tore Østby

Og gledelig at Røros vgs fikk beholde alle sine nåværende tilbud, inklusive frisør vg2 som stod i fare for å bli nedlagt denne gang. 

Blant annet følgende momenter ligger bak vedtaket:
– Elevtallsutvikling
– En vedtatt økonomisk ressurstildelingsmodell
– Lærlingekapasitet
– Kontinuitet i tilbudet
– Elevenes søkemønster

Det generelle bildet i åra som kommer er stigende elevtall i Trondheim, og synkende elevtall, med noen få unntak, utenfor Trondheim. Krevende år vil derfor følge selvom fylkets rød-grønne flertall både har fredet skolestrukturen, og tydelig prioriterer skole i samarbeiderklæringen etter valget. 
Men et regjeringsskifte vil garantert gi økte overføringer til både fylkeskommunen og kommune for at det skal bli lettere å opprettholde gode velferdstilbud i framtiden.

Lanserer bygdefolket.no før jul

av

Pressemelding fra Fakta Film AS:

Det hele startet med at foreldreutvalget i Brekken – etter en dyster vår, sommer og høst med trussel om skolenedleggelse – diskuterte framtida for bygdene. Da dukket ideen om en lokalt forankret nettside opp.
Det ble dannet et styre for organisasjonen som består av Marit Manfredsdotter, Gunn Irene Høli og Ann-Sofi Skott Svendsen.

Inviterte til møte

Bygdefolket ble invitert på et åpent møte for å diskutere planene og komme med innspill til hva som kunne være viktig å ha med på nettsiden.
– Allerede på det første møtet ble det klart hvem som kunne tenke seg å være med i redaksjonskomiteen. Det er veldig inspirerende å jobbe når viljen og entusiasmen står i første rekke, sier Manfredsdotter, som er redaktør for nettsiden.

Informasjonsportal

En navnekonkurranse ble utlyst, og det ble foreslått mange gode navn. Valget falt til slutt på bygdefolket.no.
Nå arbeider hele redaksjonen på spreng for å få alt på plass til lanseringen i midten av desember. Tanken er at siden skal være en informasjonsportal for alt det som skjer i Brekken og bygdene rundt Aursunden i Brekken gamle skolekrets.

– Og ikke minst skal vi sette fokus på alt som gjør bygda til et godt sted å leve og virke i.

Livsvalg

– Jeg tror mange kommer til å få seg både en god latter, noen tankevekkende sannheter, insider-tips til fine turmål og masse anekdoter fra både fortid og nåtid. Vår ambisjon er å samle de gode historiene og vise bygdas folk i et ærlig og ekte miljø. Vi tror dette vil føre til at flere får opp øyene for bygda som et formidabelt valg når det kommer til hvor man ønsker å leve og bo, avslutter Manfredsdotter.

Fra venstre Kari Sivertsen Haugen, Frøidis Korssjøen, Elisabeth Larsdatter Bakke Skott, Guri Moen, Marit Manfredsdotter og Jonas Kokkvoll. Gunn Irene Høli og Ann-Sofi Skott Svendsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Privat.

Forlenger nasjonale tiltak mot korona

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen varsler at de forlenger de nasjonale tiltakene mot korona. Det betyr at vi må vente i tre uker før det eventuelt endres på de nasjonale smitteverntiltakene. Det kom frem på regjeringens pressekonferanse onsdag 25. november. Publisert 25.11.2020

 Regjeringen opprettholder de strenge nasjonale tiltakene som ble innført 5. november. Derfor blir vi bedt om å ha minst mulig sosial kontakt i ukene fremover, slik vi har gjort den siste tiden. Dette kom frem i onsdagens pressekonferanse fra regjeringen.

Foreløpig kan ikke myndighetene si om smitteverntiltakene som ble innført i starten av november, er tilstrekkelige. Det er årsaken til at de nasjonale smitteverntiltakene forlenges.

Neste uke kommer regjeringen med konkrete råd om julefeiringen. Allerede nå påpekte statsminister Erna Solberg at vi må forberede oss på at julen blir annerledes.

– Vi håper å kunne åpne for mer sosial kontakt under julefeiringen, men i år er det ikke rom for de store juleselskapene, sa statsminister Erna Solberg på pressekonferansen.

Her finner du en oversikt over de nasjonale tiltakene som ble innført fra 5. november.

Husk at flere kommuner har innført flere konkrete oppfordringer og tiltak. Du må derfor sjekke din kommunes hjemmeside for å holde deg oppdatert på de lokale smittevernrådene.

Det viktigste er fortsatt at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.

+ To nye smittetilfeller i nabokommune

av

 I dag er det påvist to smittede med Covid-19 i Holtålen kommune. Begge de to er bosatt i kommunen og fra samme husstand. I følge en pressemelding fra Holtålen kommune har de to lette symptomer.

– Smittesporing er gjennomført, og det er liten grad av nærkontakt. Kommunen tester imidlertid bredt og mer enn de som har hatt nærkontakt. Alle disse er allerede kontaktet og testes i dag. Disse settes i karantene inntil prøvesvar foreligger. Av forebyggende hensyn stenger kommunen nå sykehjemmet og heldøgnsboliger for demente inntil situasjonen er mer avklart, heter det i pressemeldingen.

Dermed er det bare Tydal og Os av de nærmeste nabokommunene som ikke har ferske smittetilfeller.

Frihet for hvem ?

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold og Isak V Busch

For noen dager siden ble det kjent at regjeringa med Guri Melby i spissen vil skrote nærskoleprinsippet til fordel for det de kaller fritt skolevalg. Dette er i realiteten konkurransebasert opptak, som betyr at retten til å gå på sin egen nærskole fjernes – og fylkenes mulighet til å styre inntaksordningen fjernes. Kongstanken som ligger bak, er at skolene skal måtte «konkurrere» om de flinkeste elevene og på den måten tvinges til effektivisering. Dette er alvorlig, og betyr at distriktskolenes eksistens trues, også Røros VGS som er Holtålen og Røros sin nærskole. I tillegg til dette så tvinges også elever med svake karakterer bort fra sitt nærmiljø. Vi vet at en del av disse elevene absolutt ikke er tjent med å må bort fra sitt nærmiljø, da trygge kjente omgivelser er særs viktig å beholde om man sliter faglig på skolen.  

Ved karakterbasert inntak blir konkurransen større og de svakeste elevene taper. Elevene som strever mest, er de som må bære den tyngste børa ved at de risikerer å ikke få gå på sin nærskole. Det blir økte forskjeller og «taperskoler» og «vinnerskoler». Dette er ingen tjent med og spesielt ikke elevene selv. Elevenes egne organisasjoner er også tydelig på at de ikke ønsker rent konkurransebasert opptak. 

Etter at nærskoleprinsippet ble innført i Trøndelag, og alle elever ble sikret rett til å gå på sin nærskole, er det dokumentert at langt flere elever kommer gjennom skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Hvorfor forandre noe som fungerer – for de fleste? «Valgfrihet», sier regjeringen når de vil innføre konkurransebasert opptak. Men hvem blir det reelt sett valgfrihet for? Jo, for de aller flinkeste elevene. De som sliter vil med denne ordningen slite mer, og muligheten for disse til å komme seg gjennom skolen reduseres. Økt konkurranse ved karakterbasert opptak gir økte forskjeller og et A og B lag. Dette er dessverre ikke uvanlig i mange Europeiske land, men de færreste av oss ønsker oss nok dit. Dette vil gi negative ringvirkninger mot et kaldere samfunn der færre får muligheter til å lykkes og forskjellene på folk øker. Derfor er det stor grunn til å rope ut! Slik vil vi ikke ha det!

Elevene er imot dette. Lærerne er imot dette.  Til og med NHO er imot. I prinsippet er de for valgfrihet, og at det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser de at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper. I tillegg er store aktører slik som LO og KS imot. Det er altså liten tilslutning til å innføre dette, men det er tydelig at ideologiske eksperimenter er viktige å få gjennomført enn å lytte til hva samfunnet faktisk ønsker seg.  

Dette rammer også på sikt næringslivet i distriktene sin tilgang på faglært arbeidskraft. 

Røros og Holtålen Arbeiderparti vil fortsatt kjempe for våre unge, skolen og for vårt distrikt gjennom å beholde nærskoleprinsippet. Om Arbeiderpartiet kommer i regjering ved neste stortingsvalg vil nærskoleprinsippet gjeninnføres og muligheten for alle til å fullføre videregående opplæring styrkes – for nettopp alle fremfor de få. 

For Holtålen Arbeiderparti, Ann Elisabeth Hansvold

For Røros Arbeiderparti, Isak V Busch 

105.473 kroner til Røros Sangforening

av

Lotteri og stiftelsestilsynet har gjort vedtak om 105.473 kroner i tilskudd til Røros Sangforening. Tilskuddet er kompensasjon etter avlyst arrangement, og kommer fra krisepakken for fivillighets og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet.

Røros Sangforening har 28 medlemmer, og leder i foreninga er Thorfinn Rohde. Koret dirigeres av Lindsay Winfield-Chislett. De siste årene har Røros sangforening gjort suksess med sine forestillinger, fylt med humor og sangglede. Røros Sangforening ble stiftet i 1848.

+ Oppfordrer til å kastrere pus på «Black Friday»

av

I forbindelse med «Black Friday» fredag 27. november, oppfordrer Dyrebeskyttelsen Norge katteeiere til å kastrere og ID-merke katten sin. De oppfordrer samtidig alle dyreklinikker til å gi pakkepris på kastrering og ID-merking av katter. Kampanjen arrangeres for å forhindre hjemløshet og dårlig dyrevelferd.

Røros Dyreklinikk har tatt utfordringen fra Dyrebeskyttelsen Norge og deltar i kampanjen hele denne uken. De har en kraftig reduksjon av prisen på kastrering, ID-merking og vaksinering. Dette gjelder for de som bestiller denne uken, den siste uka i november.

– Det trenger ikke å gjøres denne uken, men innen utgangen av januar, sier Marit Sødal som er veterinær ved Røros Dyreklinikk. Hun legger til at kattene bør være over fem – seks måneder og helst over to kilo. Da har de fleste ikke blitt kjønnsmodne enda. Noen blir kjønnsmodne før, og da går det an å gjøre det før. Dyreklinikken synes kattene da er litt små, men det er mange som gjør det tidligere også. Kattene blir litt mer robuste med tenkte på narkose når de får litt størrelse på seg.

Det er enklest å kastrere hannkattene, der ligger det på utsiden det de skal fjerne. Kattene blir tatt inn til undersøkelse først, deretter får de nedsoving slik at de ligger stille og ikke får med seg det som skjer. Så får de lokalbedøvelse. Det er en større operasjon på hunnkattene, da åpner man inn til buken og tar vekk eggstokkene. Kattene får et sår på magen. Etter behandlingen blir både hann og hunnkatter lagt på overvåking hvor de har det varmt og godt, blir passet på, og får smertestillende. Dyreklinikken ønsker å ha kattene der til de er våkne, før de reiser hjem derfor blir kattene på dyreklinikken i noen timer selv om operasjonen ikke tar så lang tid.

Marit minner om at det er viktig at katten blir chipet i tilfelle den blir borte eller påkjørt, slik at eieren kan kontaktes.

– Antallet eierløse og forlatte katter som får hjelp fra våre lokalavdelinger øker for hvert år. Kastrering og ID-merking forhindrer uønskede kattunger og hjemløshet, og gjør det mulig å gjenforene bortkomne katter med dyreeier. Vi håper at denne kampanjen vil føre til at årets kattunger og alle kattemødre blir kastrert og ID-merket, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Stort samfunnsskapt problem

Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger over 6000 dyr fra hjemløshet og lidelse. Flerparten av disse er katter som enten har kommet seg vekk hjemmefra, blitt dumpet av eier eller er født av en allerede hjemløs kattemor. Uten ID-merking er det svært vanskelig å gjenforene katten med eier.

Hvert år fødes titusenvis av «uønskede» kattunger, fordi katteeiere lar katten sin gå ukastrert utendørs. Katter har høy forplantningsevne og kan få hundrevis av etterkommere på få år. Den som er eier av kattemor, blir også eier av kattungene.

Anbefaler kastrering før katten får bevege seg utendørs

På denne tiden av året vil mange av kattungene som fødes sommerstid være klare for kastrering og ID-merking. Det er viktig å gjøre dette før man gradvis tilvenner katten til å være utendørs, slik at man forhindrer uønskede kattunger, slåsskamper mellom hannkatter og minsker risikoen for at katten blir borte. Det er kun en myte at hunkatten må få et kull med unger før den kan kastreres.

Katter blir veldig fruktbare når sola snur og dagene blir lenger. Derfor oppfordrer vi alle til å kastrere katten sin nå før jul. Når våren kommer, kan det være for seint. Våre lokalavdelinger er fulle av katter som venter på nye hjem. Det fødes alt for mange katter og mange ender opp som hjemløse. Katteeiere bør være en del av løsningen ved å kastrere og ID-merke katten sin nå i høst.

Katter blir roligere og mer hjemmekjære etter kastrering. Hankatter streifer langt dersom de ikke er kastrert, i tillegg slåss de med hverandre. Dette er første året Røros Dyreklinikk deltar i kampanjen.

Vaksine

– Det er mange som ikke vaksinerer kattene, det er nok litt fordi at vi ikke har så mye av de sykdommene her nå. Men dersom de først kommer, jo flere som er vaksinert jo saktere sprer det seg. Den ene sykdommen det vaksineres mot er kattepesten, det er en veldig dødelig sykdom. Dersom de ikke er vaksinert og blir smittet så er det ca 50% sjanse for at de dør. De fleste blir veldig syke av det. Dersom de er vaksinert så er de beskyttet. Derfor anbefaler vi at de vaksineres selv om det per i dag ikke er noen stor fare for å smittes her. Det er ikke sikkert man noensinne får smitte, men det vet man jo ikke, sier Marit Sødal.