Det pågår to skogbranner i Femundsmarka nå. Begge skogbrannene er mellom Reva og Røa, øst for Femunden. Som vi ser på bildet, er det veldig mange vann i området. Begge de to brannene er omringet av vann, og det reduserer risikoen for spredning. Det er svært tørt i området, og Meteorologisk institutt er ute med oransje farevarsel for skogbrann.
Brannene pågår langt fra bebyggelse, og det er også vanskelig å få inn slukkeutstyr og mannskaper på bakken. Et brannhelikopter er i arbeid i området. Årsaken til de to brannene er ikke kjent.
I år er det 50 år siden Femundsmarka Nasjonalpark ble etablert. Femundsmarka er en av de eldste nasjonalparkene i Norge. Den første nasjonalparken kom i 1962. Femundsmarka ble vernet i 1971, og i sommer er det klart for markering av 50-årsjubileet.
Det var en ganske lang kamp og strid med flere involverte for å få på plass vernevedtaket. Det henger tett sammen med det som kom to år etterpå, da Femundsvassdraget ble vernet mot vannkraftutbygging. Det er to sider av samme sak.
Røavassdraget. Foto: Tom Gustavsen
Villmark
Mye villmark kjennetegner Femundsmarka. Det som vi i dag kaller uberørt natur. Sammen med ganske store områder i Sverige, like over andre siden av grensa, er dette et av de virkelig store villmarksområdene i Sør-Skandinavia. Det er ganske unikt dersom man ser Norge og Sverige under ett.
Femundsmarka Nasjonalpark er rundt 500 kvadratkilometer stor. Den ligger i Røros og Engerdal kommuner, og i fylkene Trøndelag og Innlandet. I tillegg til selve nasjonalparken er det to landskapsvernområder, Langtjønna som ligger i Røros kommune og Femundslia i Engerdal kommune. Det er også et naturreservat som nasjonalparkstyret forvalter.
Roasten etter solnedgang. Foto: Tom Schandy
Jubileum
50-årsjubileet er en begivenhet som skal markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har. Bildene som kom inn til en jubileumsfoto-konkurranse blir i sommer utstilt på nasjonalparksenteret.
Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. Blant annet guidet tur til Langtjønna og langs Røa, og det skal være familiedag i Synnervika. Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis.
– Et viktig mål er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute.
Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter.
Næringsaktivitet
Femundsmarka er et område som har vært brukt mye lenger enn 50 år. Det er et område som kjennetegner å ha vært i bruk i mange år ved at det brukes av mange. Sørsamisk reindrift er en viktig bruker av hele nasjonalparken både på sommer og vinterstid. Det er ei viktig gruppe for nasjonalparkstyret å ha et godt samarbeid med og god dialog med. I gjennom mange, mange år har Femundsmarka vært nært knyttet til næringsaktivitet rundt i regionen.
– Det er jo en nasjonalpark og et område der natur og kultur ofte går hånd i hånd, sier Christian. Et godt eksempel på dette er tømmermennene, med bruken som har vært igjennom mange år. Skogbruk, hogging av tømmer var stort i lang tid. I de senere tiårene er turisme og folk som bruker Femundsmarka til friluftsliv, fiske og jakt noe av det viktigste.
Besøk
Femundsmarka er en av de nasjonalparkene i Norge som har veldig stort besøk. Fra nordmenn, men også mange fra andre land og da spesielt Sverige.
– Det er noe som vi i Nasjonalparkstyret er opptatt av. Vi skal på den ene siden legge til rette for at folk kan bruke nasjonalparken. Men siden dette er en nasjonalpark er den selvsagt underlagt et vern, så må dette skje på en god og fornuftig måte. Det jobber vi med i nær dialog med andre instanser. Vi har et nært samarbeid med andre instanser når det gjelder å legge til rette i nasjonalparken. Blant annet er de to kommunene Røros og Engerdal viktig. I tillegg er det instanser som Miljødirektoratet, to Statsforvaltere, Statens naturoppsyn, Statskog, fjellstyrene og så videre. Till sammen er det ganske mange som står for formidling av det nasjonalparken har, sier Elgaaen.
Når man besøker Femundsmarka Nasjonalpark skal man først og fremt oppføre seg slik som man ville ha gjort når man ellers er på tur, men ettersom dette er nasjonalpark er det noen ekstra ting å passe på. Det er spesielt viktig med sporløs ferdsel. Når man har vært på tur skal det vises så lite som mulig. Helst ingenting. All vegetasjon i utgangspunktet vernet. Det betyr at man ikke kan sage ned tre. Man kan heller ikke ta døde tre og for eksempel bruke til bål. Det er noen forutsetninger i en nasjonalpark som man må være oppmerksom på. Det har brukere av parken et ansvar for å sette seg inn i før man går inn i nasjonalparken. Christian opplever at veldig mange er opptatt av å følge forskriftene og reglene.
– Informasjon og kommunikasjon på en fornuftig måte; det kan det kanskje aldri bli nok av. Det er noe vi jobber med hele tiden. Der er blant annet nasjonalparksenteret en viktig samarbeidspartner. I tillegg har vi nå fått oss nye nettsider, Femundsmarka.no, der er det mye god informasjon om nasjonalparken, om bruk og historikk, og ikke minst er det mange fine bilder, sier Christian.
Femundsmarka blir brukt av ei bred målgruppe. Det er fra folk som tar Fæmundsbåten og går en dagstur, til folk som er i området i mange dager og uker. Mange liker å fiske. Mange liker å ligge i telt. Mange bruker de åpne buene, og turisthyttene i parken. Mange liker å padle. Femundsmarka er en park som har en del fast bosetting, som ikke nødvendigvis har helårsvei. Det er mange som bruker parken, eller som har et eller annet forhold til Femundsmarka.
Bålforbud og båndtvang er viktige tiltak som gjelder generelt, men i en en nasjonalpark er det særdeles viktig. Det med bål er ganske essensielt. Mange liker å tenne opp et bål når man er ute å ferdes, men i nasjonalparken er trærne fredet mot skader og ødeleggelse. Dette gjelder også de tørre og gamle furuene. Det er tillatt å benytte små kvister på trær, men først og fremst kvist på bakken. Mange liker å telte i Femundsmarka, det er en bestemmelse om at det ikke er lov å telte på øyer i vassdragene som det er en del av i sjøene og tjønnene.
Turgåere varsler at det brenner i Femundsmarka. Det er røykutvikling i et område øst for Revsjøen. Det er veldig tørt i området.
Revsjøen ligger i det sørøstlige hjørnet av Røros kommune, mellom Synnervika og Tännes. En skogbrann ser ut til å være i utvikling ved svenskegrensen. Dette området ligger relativt øde til, og det er et stykke til nærmeste bebyggelse.
Det er lettskyet oppholdsvær, 23 grader og sørøstlig bris 5 m/s i området.
I Nordgruvefeltet ligger Mugg som en monumentruin over gruvevirksomheten i området. 18.000 tonn kobber ble hentet ut fra fjellet på Mugg, Nå er det først og fremst de enorme steinhaugene som vitner om det som har foregått, men et damanlegg og en stall er fortsatt intakt. Gjennom året er det en del som tar turen til Mugg, enten på egne føtter, eller på hesteryggen.
Bekken gård er en naturlig hestegård med 25 års erfaring. Idag disponerer Tor Moen 30 hester, deriblandt de to premierte hingstene Fjølestaen og Klidur. Han er guide og veileder på rideturer blant annet til Mugg.
Tor Moen, Tanja Caroline Stormoen og Liv Merete Lernes intervjuet av Tore Østby
Bekken gård ligger lengst sør i Hessdalen, 650 m o.h. Det er opprinnelig en gammel gruvearbeidergård fra midten av 1700 tallet, og som fortsatt framstår slik.
Dampskipsselskapet AS Fæmund ble stiftet i 1886. Den første Fæmund-båten ble innkjøpt året etter stiftelsen av selskapet. Båten fikk navnet Fæmund, senere ble den også kalt for Fæmund I.
I 1905 kom Fæmund II på grunn av at den første båten ble for liten. Fæmund II er den fjerde båten som er bygd ved Ørens Mekaniske Verksted i Trondheim. På en plakett på båten står byggested og byggeår. Fæmund II ble først bygd ved verftet i Trondheim. I stykker og biter ble den fraktet til Røros med tog, deretter ble delene kjørt til Synnervika med hest, der ble båten montert. Det største kolliet som ble fraktet, var dampkjelen. Den var 10 – 12 tonn og ble dratt av 12 hester. Begge båtene ble brukt frem til 1911 eller 1912. Da ble Fæmund, som var bygd av tre hugget opp. Fæmund II er en stålbåt, og seiler fortsatt på Femunden hver sommer.
Uten vei
AS Fæmund ble dannet fordi det var veiløst rundt Femunden. Det var også veiløst i den andre enden, og i Älvdalen i Sverige. Båten ble bygd som en lastebåt for å frakte varer over Femunden, som skulle til Sverige, Drevsjø og bygdene rundt. Det var flere i handelsstanden på Røros som hadde filialer på Drevsjø på den tiden. Blant annet Engzelius, Holden og Finborud. AS Fæmund var fra starten et initiativ fra handelsstanden på Røros.
I mange år hadde båten en spesiell oppgave som slepebåt, som slepte tømmer på Femunden. Avhengig av hvor det skulle leveres, om det var nordover eller sørover, så ble det slept til Nordvika eller til Femundsenden.
Fæmund II
Fæmund II var på sjøen første gang i 1905. I starten hadde båten de samme oppgavene som forgjengeren. Men allerede rundt 1900 hadde de begynt å tenke på turisttrafikk. Den gang var Fæmund II innredet med 1. og 2. klasse. Aktersalongen tilhørte 1. klasse mens baugen på båten var for 2. klasse. På 2. klasse var det litt mer spartansk. Det var nok folk som skulle på tur ut i marka på den tiden også, men i tillegg var det noen «finere» personer som var ute å reiste.
Styremedlem i AS Fæmund, Atle Fæmundshytten. Foto: Tore Østby
Atle Fæmundshytten er oppvokst med, og på Fæmund II. Hans far var skipper på båten halve livet, og som ungdom jobbet Atle ombord. Senere har han vært styreleder for AS Fæmund. I dag er han styremedlem i selskapet. Han har vært med i forskjellige roller knyttet til Fæmund II i nesten hele sitt liv.
– Litt av målet, er å holde båten i hevd og i drift. Det er ganske mye infrastruktur som det må holdes orden på, blant annet kaier som forfaller med tiden. Det er kostbart. AS Fæmund er ingen millionbedrift, sier Atle.
Han minnes at det var stor forskjell på innredningen på akter og foran i båten. Fortsatt sto skiltene om 1. og 2. klasse selv om det ikke lenger var i bruk. Båten var også transporten for folk som bodde rundt sjøen. Om folk skulle sørover eller nordover, så startet de med båten, og buss videre fra Femundsenden eller fra Synnervika til Røros. Den gang gikk båten en morgen fra Synnervika til Femundsenden. Neste dag gikk den fra Femundsenden og opp igjen til Synnervika. Båten gikk hele sjøen en vei hver dag.
Det er mange i dag som ønsker båten helt tilbake til Femundsenden, men kjøringen til Femundsenden ble kuttet på 1960-tallet. Da ble det bygd vei mellom Femundsenden og Tufsingdalen. Dermed ble det veiforbindelse til blant annet Sømådalen og Buvika. Da ble kjøringen ut til den søndre delen av sjøen lagt ned. Mye av årsaken til det var at trafikkgrunnlaget ble borte, men det kan bli kjøring til Femundsenden igjen hvis de finner trafikkgrunnlag.
Stoppesteder
Foto: Tove Østby
Stoppestedene har stort sett vært de samme som i dag, men det har også vært stoppested ved Sorken. I dag er det ikke noe igjen av kaia der annet enn rester på bunnen. Atle var med siste gang Fæmund II la til kai ved Sorken. Det var på 1970-tallet, da ble en Stortingsdelegasjon hentet i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken. Blant annet Gro Harlem Brundtland var med den gangen. Da var Atle 15 år gammel.
135 år
AS Fæmund er ett av de eldste selskapene i Røros kommune i dag, som har hatt sammenhengende drift i 135 år. I løpet av årene er det en del som er forandret. Det er ikke dampmaskin og stimkjele lenger. En del er modernisert, men båten i sin helhet, selve skroget er det samme gamle. Overbygningen er forandret. Driftskonseptet er noe det samme, selv om båten nå lever som en ren turistattraksjon. Men samtidig så er Fæmund II den beste til å frakte turister inn til for eksempel nasjonalparken.
Skippere
Det var fire skippere på Fæmund II før Thomas Nyland begynte i 1927. Han var kaptein på båten frem til 1963. da tok far til Atle, Kristen Fæmundshytten over. Han var skipper frem til rundt 1990. Deretter tok Odd Kjøsnes over jobben. Da han skulle pensjonere seg sa Atle til Odd at han ikke burde gjøre det før 2027, for da hadde Fæmund II hatt tre skippere over ei 100-åra periode.
– Det ble 90 år. Det er ikke så verst det heller, sier Fæmundshytten.
Fjellsjø
Femunden er en fjellsjø, så været påvirker mye, og været kan de ikke gjøre noe med. Men skal man seile på en fjellsjø, skal man ikke bry seg om været. Det kan være en stor opplevelse å være med Fæmund II i litt ruskevær også. Det har vært veldig lite innstillinger av Fæmund II på grunn av dårlig vær. Men i noen tilfeller har de måttet gi opp og komme til kaia, men det er ikke mange gangene i historien de har vært nødt til å gjøre det. I de mer enn 30 årene far til Atle var skipper, var det bare en gang de måtte snu på grunn av dårlig vær, og kjøre tilbake til Synnervika.
Mannskap
Båten er pålagt å ha to dekksmannskap, i tillegg er det en som styrer byssa. Det er de samme kravene som stilles til båtdrift på Femunden, som på Skagerak eller hvor som helst på havet. De er underlagt de samme sikkerhetsreglene og skipskontroll. Sikkerhetskravene er de samme. Mannskapet må ha sikkerhetskurs og krisehåndteringskurs.
Sommerminne
Det er mange som tar en tur med Fæmund II år etter år. Mange sier at det blir ikke riktig sommer, uten en tur på Femunden. Det oppfordrer Atle alle til å ha som et sommerminne hver sommer.
Fæmund II startet årets sesong 5. juni. Også denne sommeren er det noen begrensninger i forhold til koronasituasjonen. Antallet passasjerer er halvert, fra 100 til 50, men det varierer litt etter hvordan været er. Så lenge det er mulig å holde nok avstand, og de fleste er på dekk, kan det bli litt flere ombord. På en regnværsdag når alle må være inne i salongen må det ned på maksimalt 50 personer.
Ny skipper
Svend Andreas Schie. Foto: Privat
Fæmund II har ung kraft som ny skipper i år, i Svend Andreas Schie. I opplæringsfasen har han hatt god hjelp av tidligere skipper, Odd Kjøsnes, som har vært skipper på Fæmund II i nærmere 25 år.
I løpet av en tur er båten innom flere stoppesteder: Røa, Femundshytten, Haugen, Jonasvollen, Revlingen og Elgå. I tillegg blir det kjørt utvidet rute til Buvika på tirsdager, torsdager og lørdager i en periode. Det går buss fra Røros stasjon til Synnervika hver morgen. Avgangen til båten er som den har vært i alle år, klokken 09.00. Atle håper at de i sommer igjen skal nå 8000 passasjerer. Fæmund II er et populært tilbud til folk som har lyst til ut på sjøen en finværsdag. Noen skal gå i marka og går ofte til destinasjoner som Røa, Haugen, Revlingen og Femundshytten.
De siste par årene har Arnfinn Strømmevold jobbet med et nytt historisk teaterstykke, som har fått navnet «Den første sten». I tre små akter skildres møter mellom malmfinner Hans Olsen Aasen og den første direktøren ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Vi er tilbake i 1644, og er med karene på jakt etter «gullet» vårt, kobberen og malmen som ligger i fjellet rundt Røros. Lortenz Lossius hadde søkt etter kobber på Rauhåmmåren i lengre tid. Så møtte han veidemannen Hans Olsen Aasen.
Arnfinn har bygget historien derfra, og satt det sammen til et historisk skuespill. På scenen har han med seg Vegar Dahl som Lorenz Lossius. Selv spiller Arnfinn malmfinneren Hans Olsen Aasen. Håpet er å få til ei forestilling i Røros kirke i løpet av sommeren. Forestillingen kan også vises i bakgårder i en enklere utgave. Forestillingen varer i rundt 40 minutter. Det er ikke mye musikk, men det er litt i mellom aktene. Ikke noe direkte sangnummer. Regissør for forestillingen er Unni Ryen.
For å få til teaterstykket har Arnfinn blant annet lest om kobberverkets historie, også forfatter Johan Falkberget har skrevet om temaet. Det er et par år siden Arnfinn begynte å jobbe med prosjektet, men da var det så vidløftig og stort. Nå har han barbert det ned, og håper det faller i smak hos publikum.
Kunstner Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. En figur av Hans Olsen Aasen og en av Lortenz Lossius.
– De skulle vært i full størrelse. Det har ikke vært noe mye Røros, slik som vi har det i dag uten de to. Malmen hadde de vel funnet, men historien hadde blitt annerledes, sier Arnfinn Strømmevold.
Den første sten er et stykke som Arnfinn kan bygge videre på. Han har tenkt å ta for seg hvert århundre, først 1600-tallet. Neste sommer kan det bli fortsettelse med 1700-tallet, og så videre.
– Det finnes mye historie på Røros som kan dramatiseres, sier Strømmevold.
Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. Foto: Tove Østby
I dag inviterte Røros AUF og Røros Arbeiderparti til minnemarkering i parken på Nilsenhjørnet 10 år etter terrorhandlingen 22. juli 2011. Det var taler ved Malin Østby, Isak V. Busch og Harald Hauge. Kirsti Sæter og Erik Roll fremførte Some die Young (Laleh) og Vårt lille land (Ole Paus).
Isaks V. Busch sin tale under 10-årsmarkering 22. juli 2021
Mye blir glemt på 10 år, mens andre ting brenner seg fast. Alle husker hvor de var, og hva de gjorde 22. juli 2011. Et så stort traume for nasjonen setter sterke spor.
Noe som ikke burde blitt glemt har likevel blitt glemt.
I dagene og ukene etter 22.juli snakket vi om hvordan dette var et angrep på hele Norge, og følelsen av et kollektivt samhold der vi tok vare på hverandre var sterkere til stede enn den hadde vært siden krigen. Vi lovte hverandre å gjøre det vi kunne for at noe slikt ikke skulle skje igjen. Og alle var vi samstemte i vår medfølelse med ofrene og deres etterlatte, og vi skulle verne om de. Men de første trussel- og hetsemeldingene begynte å tikke inn på telefonene til livredde ungdommer som knapt hadde fått vrengt av seg de våte klærne etter å ha svømt for livet i Tyrifjorden bare timer etter at de første skuddene på Utøya falt. Og i dag melder en stor andel overlevende og pårørende at de har opplevd hets, sjikane og trusler flere ganger siden 2011. Og det har vokst i styrke de siste årene. Hvor var vi da, alle vi som skulle bidra til å verne om ofrene og etterlatte?
Holdningene som lå bak angrepene 22. juli ble for 10 år siden oppfattet som noe ekstremt, og noe bare avvikere fra det ordinære samfunnet kunne finne på å inneha.
Nå, 10 år etter, har mye av dette blitt normalisert. «Trollene sprekker i sola» – sa vi den gangen. Og ekstremister har blitt invitert inn i det offentlige rom under ytringsfrihetens fane. Dessverre tyder alt på at mer ekstremisme i offentligheten først og fremst bidrar til en økning og normalisering av ekstremismen. Er det ytringsfrihet å spre blindt hat, konspirasjonsteorier og oppfordring til vold?
Det går ikke én dag uten at jeg ser meningsytringer, kommentarer og annet på sosiale medier som egentlig burde fått håret til å reise seg. Nå løfter vi knapt et øyelokk, nettopp fordi det som var ekstremt for 10 år siden har blitt normalt nå, 10 år etter.
De aller aller færreste blant de som tror på samme konspirasjonsteorier og deler terroristens hat mot andre kulturer, kvinner, homofile og den politiske venstresiden kommer noen gang til i det hele tatt å vurdere å ta livet av andre mennesker for å tvinge gjennom sitt syn.
Men det er nok at bare én gjør det. Og det er det som er så forbannet farlig med at ekstremisme normaliseres!
For hver eneste meningsfelle man finner, eller for hvert eneste oppmuntrende likerklikk man får, opplever ekstremistene at de har bredere og bredere støtte for sitt syn, og til slutt vil vrangforestillingene være så sterke at det kan gå helt galt. Det har vi sett forferdelige eksempler på det siste tiåret.
Vi må slutte å snakke om terrorangrepene den 22. juli 2011 som om det var en slags ulykke eller en naturkatastrofe! Det var nøye planlagt, målrettet og med et klart formål! Vi både kan og må bidra til at det aldri får skje igjen. Dette er et personlig ansvar vi alle har, dersom vi mente alvor den dagen for 10 år siden, da vi sa at dette var et angrep på hele Norge.
Overlevende og andre berørte etter angrepene 22. juli har blitt beskyldt for å ta på seg offer-rollen, og bruke dette som et slags politisk knep for å få ekstra sympati i tiden etter 22. juli. Ingen av de som var til stede på Utøya eller i regjeringskvartalet denne dagen ønsker seg noen offerrolle. Men de ønsker at folk skal høre etter når de sier; «hør her! Dette er faktisk farlig!», når de tar til motmæle mot ekstremisme, konspirasjoner, hat og rasisme.
Noe sterkere vitnesbyrd på hvor farlig ekstremisme kan være enn 77 for tidlig gravde graver og hundrevis av ødelagte liv kan man vanskelig se for seg. Det er på høy tid at vi andre også erkjenner det kollektive ansvaret vi har for Norge som nasjon, og tar vår del av oppgaven med å kjempe mot den utviklingen vi har sett det siste tiåret, ikke bare i Norge men også i andre land vi liker å sammenligne oss med. Dersom vi ikke lykkes med det, kommer polariseringen i Norge til å fortsette i årene som kommer, og de kjernenorske verdiene respekt og likeverd vil måtte vike for mistro og hat.
Et samfunn preget av hat, mistro og fiendskap tror jeg ingen av oss ønsker å være en del av. Men det er dit vi er på vei, om vi ikke alle tar ansvar.
Politisk uenighet skal ikke bekjempes, men hat skal bekjempes!
Kampen mot ekstreme holdninger er vi nødt til å kjempe hver eneste dag. Og vi kan ikke overlate til «de andre» å kjempe denne kampen. Det finnes ingen «andre» som gjør dette for oss.
Vi må begynne med oss selv, familien vår, venner og kolleger. For vi finner det rundt oss, hver dag, hvis vi bare våger å se etter. Jeg håper inderlig at vi de neste 10 årene tørr å ta et skikkelig oppgjør med konspirasjoner, hat og ekstremisme. Det skylder vi de 77 som ble drept og de mange hundre som fikk ødelagt livene sine på denne dag for 10 år siden.
Klokka 13.00 i dag markerer Røros Arbeiderparti og Røros AUF at det har gått 10 år siden massakren på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet. Markeringen foregår på Nilsenhjørnet.
Det blir musikalske innslag ved Kirsti Sæter og Erik Roll, og appeller fra Malin Østby, Trøndelag AUF, Isak V. Busch, ordfører i Røros, og Harald Hauge, sogneprest i Røros. Arrangørene minner om å holde avstand og gjerne bruke munnbind under minnemarkeringen.
– Aldri tie, aldri glemme er ord og handlinger vi tar aktivt med oss i tiden framover, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kkkvoll.
I dag kom også en påminnelse om at vrangforestillingene og konspirasjonsteoriene som inspirerte den høyreekstreme terroristen for 10 år siden, fortsatt florerer. Nye gutteromsterrorister planlegger udåder, mens gretne gubber forer dem med vrangforestillinger på sosiale medier.
Politiet har beslaglagt 6 maskingevær, 10 rifler, 5 pistoler, 31 maskingeværbelter, 18 magasiner og 8.000 skarpe skudd i tillegg til en rekke andre våpengjenstander, skriver Romerikes Blad. Tre personer er pågrepet, og en av de pågrepne har tidligere vært en lederskikkelse i et politisk parti. PST er varslet om dette.
En mann fra Lillestrøm, som er en av de pågrepne erkjenner de faktiske forholdene, men ikke straffskyld. Det sier noe om verdensbildet de høyreekstreme, forvirrede sjelene har. Det tror faktisk at de er hevet over loven.
Alle terroristspirer i alle gutterom over hele landet trenger å få sitt verdensbilde korrigert, slik at de kan bruke sin energi og sine talenter kontruktivt i samfunnet vårt. Alle de gretne gubbene trenger å bli vist, at det de utbasunerer på Facebook hver dag, ikke bare er usanne vrangforestillinger, men svært farlig.
Dere gretne gubber som kjenner dere igjen, bør bruke de sosiale mediene til å be om unnskyldning, og gråte med alle dem som allerede har mistet det aller kjæreste de hadde på grunn av en handling inspirert av dere.
For ordens skyld: Malin Østby, som er en av talerne ved minnemarkeringen, er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
