Historie sikret for ettertiden

Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.

På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.

Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.

Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby

Møtene i døra har stor verdi

Søndag 19. Oktober blir årets TV-aksjon arrangert. I år er det Atlas-alliansen som har aksjonen. Tittelen på aksjonen er «Sammen åpner vi dører». I år handler det om å samle inn penger for å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse i sju ulike land. Det er Nepal, Zambia, Uganda, Ukraina, Tanzania, Etiopia og Palestina.

– Det er jo en del land her der det er krig og krevende for å si det mildt, og da er det veldig viktig at man kan bidra og samle inn penger for å gi en del av disse menneskene et bedre liv om det gjelder mennesker som har utfordringer med syn, gå eller andre funksjonsnedsettelser, sier Christian Elgaaen som er leder for TV-aksjonen i Røros kommune.

I de sju landene er det ulike utfordringer som blant annet krig og konflikt. Det er 1,3 milliarder mennesker i verden som har en funksjonsnedsettelse, og svært mange av dem lever i fattigdom.

– Vi vet at det å samle inn penger i TV-aksjonen det hjelper mennesker helt reelt så vi ser veldig frem til å kunne arrangere TV-aksjon også i år, sier Christian Elgaaen.

Tradisjonell innsamling

Søndag 19. oktober er det lagt opp til tradisjonell innsamling med bøsser i hele Røros kommune. TV-aksjonen handler om å samle inn penger, men møtene som oppstår når noen kommer og ringer på døren til folk er noe som TV- aksjonskomiteen i Røros setter veldig høyt. Det har en stor verdi å si hei til hverandre og se hverandre inn i øynene. Det er mulighet til å gi både kontanter og vipse.

I Røros kommune trengs det 100 bøssebærere. Rekrutteringen med bøssebærere er godt i gang, og komiteen oppfordrer folk til å bli med som bøssebærer den 19. oktober. Komiteen er glad for samarbeidet med Rørosbanken om telling av kontanter etter at bøssene er kommet inn igjen.

Næringslivet

Næringslivet er en viktig aktør i forbindelse med TV-aksjonen. Det er gode muligheter for næringslivet til å engasjere seg gjennom å ha egne arrangementer eller gi et beløp til årets aksjon. Det er en utfordring som Christian Elgaaen ønsker å gi til hele næringslivet i regionen.

TV-aksjonen har gjennom flere år hatt et godt samarbeid med Ungdommens Hus Røros. Lørdag 18. oktober blir det konsert og kafe på Ungdommens Hus. Inntektene fra kafeen går til TV-aksjonen.

– Det er viktig for oss å kunne nå ut litt bredt i samfunnet med TV-aksjonen og årets formål utover det som da er å samle inn penger, sier Elgaaen.

Man trenger ikke å gi kjempemye penger, litt hjelper det også. For eksempel for 350 kroner kan man dekke kostnadene til tre bøker med punktskrift, som er viktig for de som har utfordringer med synet. For 600 kroner kan man dekke en gråstær-operasjon. For 5000 kroner kan man få en tilpasset rullestol som er viktig for de som trenger det.

– Her er det i den store sammenhengen ikke så store summer som kan ha en helt reell forskjell og gjøre livet bedre for folk, sier Christian Elgaaen.

Rådet

Årets aksjon har fått navnet «Sammen åpner vi dører». Den går til Atlas-alliansen, og skal hjelpe funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom. I år har TV-aksjonen i Røros med seg Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er et råd som er lovpålagt og som alle kommuner skal ha. Rådet skal passe på at personer med funksjonsnedsettelse har de rettighetene de skal ha i kommunen.

Rådet har fokus på forskjellige ting. Det handler mye om tilgjengelighet. Det handler også blant annet om markering for synshemmede. Foreløpig har ikke rådet noen konkrete oppgaver i forbindelse med årets TV-aksjon, men leder for Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Røros kommune, Stein Ødegård forteller at de skal bidra for dette er absolutt i deres gate.

– Er det noe som vi kan gjøre, det tror jeg nok at vi kan, så skal vi være med på det selvfølgelig. Vi har ikke jobbet noe særlig internasjonalt før, men dette er jo de svakeste av de svake rundt omkring i verden og det er en fantastisk mulighet til å få hjelpe personer med funksjonsnedsettelse. Det er spesielt viktig nå selvfølgelig med de to krigene som vi hører om daglig, sier Stein Ødegård.

Stein synes det er veldig viktig at Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne er med på årets TV-aksjon. FN har kommet med en konvensjon for en stund siden. Der det snakkes mye om rettigheter i stedet for sykdom når det gjelder folk med funksjonsnedsettelse. Det tror Stein blir veldig viktig. Den er ratifisert og skal kanskje lovfestes dersom Stortinget går med på det nå.

Over 400 000 sider lest i sommer

Årets Sommerles er historie. Igjennom sommeren har Røros bibliotek hatt besøk av mange trivelige, blide og ivrige lesere. Det blir travelt på biblioteket når mange barn kommer innom for å låne og levere bøker, hente premier og leter etter kodeord som har vært gjemt inne i biblioteket. Det er slutt med Sommerles for i år, og de ansatte på biblioteket gleder seg allerede til ny Sommerles neste sommer.

Barn i Røros, Brekken og Glåmos har i løpet av sommeren lest 3981 bøker. Det er lest godt over 400 000 sider, forteller bibliotekar Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

– Barna leser og det er vi glade for, sier Snortheim.

Populære bøker i sommer har vært Nordlys-serien, som er en norsk tegneserie-serie av Malin Falch. Hun har Røros med i bøkene sine, men det heter ikke Røros. Bøkene til Victor Sotberg er også populære. De bøkene har det vært lange ventelister på i sommer.

Mandag 8. september skal det være Sommerles avslutning på biblioteket med tryllekunstner Sylfest Myklatun fra Trondheim. Alle som har deltatt i årets Sommerles er invitert. I år er det også åpnet for at dersom det er noen voksne, små søsken, store søsken eller andre som har lyst til å oppleve trylleshowet som ikke har deltatt i Sommerles kan kjøpe seg billett til trylleshowet.

Sommerles 2025. Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim. Foto: Tove Østby

Uten sykepleierne mister vi grunnmuren i helsetjenesten

Leserinnlegg fra Av Ingvill Dalseg, stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre og Tone W. Trøen, stortingskandidat Akershus Høyre:

Sykepleiere er selve ryggraden i norsk helsetjeneste. De er der når barn blir født, når kronisk syke trenger oppfølging og når eldre møter livets siste fase.

I årene som kommer vil behovet for deres kompetanse øke kraftig: Norge blir eldre, pasientene får mer sammensatte lidelser og behandlingen blir mer avansert. Nettopp derfor haster det å sikre flere sykepleiere – og å beholde de vi allerede har.

Tallene viser hvorfor: Nesten 20 prosent vurderer å forlate yrket. Sykefraværet ligger på 8,8 prosent, langt over snittet i arbeidslivet. Og ifølge SSB trenger vi 50 000 flere sykepleiere allerede innen 2040. Dersom vi ikke lykkes, vil helsetjenesten stå i fare for å bryte sammen.

Høyre går til valg på 10 viktige grep for å snu utviklingen. Den handler ikke bare om flere studieplasser, men om å bygge en helsetjeneste der sykepleiere får brukt kompetansen sin på riktig måte – og ser en fremtid i yrket.

For det første vil vi løfte frem sykepleiefaglig ledelse. Sykepleierforbundet peker på at dårlig ledelse er en hovedårsak til høy turnover. Derfor vil vi ha sykepleierdirektører inn i ledergruppene på alle sykehus og satse mer på lederutdanning i kommuner og sykehusavdelinger.

For det andre må sykepleiere få bruke tiden sin på pasientene. I dag forsvinner altfor mye til administrasjon. Ved å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og smartere oppgavedeling kan vi frigjøre én hel arbeidsdag i uken – tid som skal gå til pasientrettet arbeid.

For det tredje vil vi styrke rekrutteringen og gjøre det mer attraktivt å bli i yrket. En mentorordning skal gi nyutdannede støtte og trygghet, mens nye karriereveier med spesialisering, lønn og bonus kan bidra til et langt og utviklende arbeidsliv. Vi vil også godkjenne flere spesialsykepleiere for å anerkjenne kompetansen og sikre beredskapen.

Til slutt vil vi satse på teamarbeid. Fremtidens pasienter trenger helhetlig behandling – ikke møte en helsetjeneste i siloer. Derfor vil vi gjøre tverrfaglige team med sykepleier i front til standarden.

Sykepleiere er avgjørende for å møte den eldrebølgen vi står overfor. Uten dem finnes det ingen bærekraftig helsetjeneste. Med Høyres plan kan vi sikre at de som står i førstelinjen og møter pasienter hver eneste dag overalt i norsk helsetjeneste får tid, rom og motivasjon til å fortsette. For pasientenes skyld har vi ingen tid å miste.

Høyres 10 grep for sykepleiere:

  1. Innføre sykepleiefaglig ledelse på alle sykehus gjennom sykepleierdirektør i ledergruppen.
  2. Styrke lederutdanning for sykepleiere.
  3. Frigjøre én arbeidsdag i uken til pasientarbeid gjennom teknologi, digitalisering og oppgavedeling.
  4. Innføre ny målstyring der kvalitet i pasientbehandling og fornøyde ansatte teller like mye som ventetider og budsjett.
  5. Opprette en mentorordning for nyutdannede sykepleiere.
  6. Be partene vurdere lønns- og bonusordninger for å beholde flere i yrket lengre.
  7. Godkjenne flere sykepleiergrupper som spesialister, med tydelige karriereveier og bedre beredskap.
  8. Tilpasse sykepleierutdanning og etterutdanning bedre til helsetjenestens behov.
  9. Gjøre tverrfaglige team til standarden, slik at pasientene møter én helsetjeneste – ikke mange siloer.
  10. Styrke karrieremulighetene gjennom å la private og ideelle bidra mer med utdanning, praksisplasser og nye veier videre.

Fantastiske forhold på golfbanen

Da Røros golfbane ble etablert i 2002, var det mange som så på det som tidenes villeste påfunn. Banen ble til alt overmål etablert i et ørkenområde. I årene som har gått, har ildsjeler flikket på og forbedret banen kontinuerlig. Resultatet er en bane som holder meget høy kvalitet. I år er banen bedre enn noen gang

Det er også økende medlemsmasse, og økning i antall gjestespillene. Det går slag i slag.

Hans Petter Hagen intervjuet av Tore Østby

Røros på topp tre i forhåndsstemming

Statestikk fra Valgdirektoratet viser at svært mange allerede har forhåndsstemt til valget. Så langt har det kommet inn 1.221.223. forhåndsstemmer i Norge. I tillegg har det kommet 9 279 tidligstemmer. Det betyr at det en liten uke før valget er kommet inn omtrent like mange forhåndsstemmer som det kom inn ved forrige valg.

I Trøndelag ligger Røros på tredjeplass med 34,4 %. Stjørdal topper listen med 35,7%, Trondheim er på andre plass med 35,5%.

I Røros kommune kan man forhåndsstemme på Øverhagaen BHVS til 5. september. Når man skal forhåndsstemme må man ta med legitimasjon med bilde. Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet kan søke om å stemme hjemmefra. Frist for å søke om å stemme hjemmefra er torsdag 4. september kl 12. Kontakt Servicetorget for å søke om dette.

I dag, tirsdag 2. september er det forhåndsstemming hos Coop Marked Glåmos. Torsdag 4. september blir det forhåndsstemminng hos Coop Marked Brekken.

De siste meningsmålingene tyder på at det blir ni stortingsrepresentanter fra Sør Trøndelag fordelt på Arbeiderpartiet (4), Fremskrittspartiet (2), Rødt (1), SV (1) og Høyre (1). I Nord-Trøndelag ligger det an til to representanter til Arbeiderpartiet, en til Senterpartiet og en til Høyre. Det er små marginer som avgjør hvordan de siste mandatene fordeles.

Høyre har tillit til, og tror på deg

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum 

Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.

Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.

Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?

For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.

Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten. 

Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.

Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.

Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.

Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest»,  har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.

Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.

Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien. 

Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.

Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:

  • Vi mener at skattekutt vil gi vekst og større inntekter til staten
  • Vi vil effektivisere offentlig sektor
  • Vi vil være mer restriktive på å gi statlige subsidier
  • Vi vil ha mer målrettede velferdsordninger

Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg  selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.

En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.

Røros Høyre

Kjell Magnus Krog 

Mona Waldahl Slettum 

Rørosutstilling åpnet

 «Vår verdensarv» åpnet på Maihaugen på Lillehammer i dag (29. august). Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av verdensarven.

– Verdensarv er steder og områder som er helt umistelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse enestående stedene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Målet er at utstillingen «Vår verdensarv» skal stå på alle norske verdensarvsteder, og det er utstillingen som tilhører Røros bergstad og Circumferensen som nå åpner på Maihaugen.

Innlandet og Trøndelag deler verdensarv 

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler de åtte norske verdensarvområdene, og besøkende får bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen ligger både i Innlandet og Trøndelag fylke:  

– 333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeidere og verdensarv for ettertiden, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– Med utstillingen håper vi at enda flere blir oppmerksom på de unike verdiene som Norges verdensarvsteder kan by på. 

Utstillingen på Maihaugen er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Stiftelsen Lillehammer museum og MiST Rørosmuseet.  På Røros kan man besøke utstillingen utendørs.

– Utstillingen «Vår verdensarv» vil bli presentert ved avslutningen av vår norgeshistoriske utstilling «Langsomt ble landet vårt eget». Verdensarv-utstillingen vil da gi et svært verdifullt supplement til denne viktige utstillingen midt i hovedbygningen på Maihaugen, sier direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff.  

I 1980 ble bergstaden Røros skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av området rundt, den såkalte Circumferensen.

– Jeg er glad for at det gode samarbeidet med Riksantikvaren og Maihaugen har gjort det mulig å realisere denne utstillingen, sier museumsdirektør Runa Finborud. 

I Norge er den Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Stiftelsen Norges Verdensarv har bidratt i arbeidet med konsept for utstillingen. 

Fakta om verdensarven i Norge

Norge har åtte verdensarvområder på Unescos prestisjetunge liste: 

Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.

Ventet forgjeves i dag

Viktor Hovland er en av verdens beste golfspillere. De siste to dagene er han observert flere steder i Røros, og i dag var det mange på Røros golfbane som hadde sommerfugler i magen. De satte opp plakat ved veien med oppfordring til Viktor Hovland om å komme innom. Dessverre skjedde ikke det.

Viktor Hovland er ikke på Røros for å spille golf denne gangen. Han har nemlig en annen stor interesse, og det er utenomjordiske fenomener. Han har vært med et filmteam som leter etter en havarert ufo i Djupsjøen, og han har tatt turen til Hessdalen. Golfbanen har han så langt bare kjørt forbi.

Hans Petter Hagen intervjuet av Tore Østby

I morgen er det nye muligheter. Da er det ventet at Viktor Hovland med følge vil passere golfbanen igjen, og kanskje blir det en svipptur innom for å hilse på Hans Petter Hagen og de andre på golfbanen da.

Helsestasjon for ungdom har flyttet hit

I dag var Helsestasjon for ungdom tilbake i legesenteret, etter å ha holdt kontor på Øverhagaen en periode. Nå deler Helsestasjon for Ungdom hovedinngang og venterom med Røros legesenter. Helsesykepleier Anette Slettvold håper flere vil bruke Helsestasjonen for ungdom nå når den har kommet nærmere skolene.

Helsestasjon for ungdom er et gratistilbud til ungdom fra 13 til 23 år. De unge kan bestille time på «HelsaMi» eller bare komme på døra i åpningstiden torsdager klokken 14-16.

Anette Slettvold intervjuet av Tore Østby