Slider

Sør- og lulesamisk språk omfattes endelig av minoritetspakten

av

Pressemelding fra Sametinget:

Kongen i statsråd har i dag besluttet at både lulesamisk og sørsamisk blir beskyttet og skal vernes  gjennom minoritetsspråkpakten.  Dermed sikrer man vern og utvikling.

Hans Majestet Kongen holdt 3.september statsråd, hvor det ble bestemt at vern av lulesamisk og sørsamisk blir styrket gjennom minoritetsspråkpakten. Som følge av bestemmelsen forbedres oppfølgningen av språk fra statens side.

Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er en avtale som forplikter statene til å beskytte og utvikle minoritetsspråk. Sørsamisk og lulesamisk har til nå vært en del av den generelle delen av pakten, hvor mål og prinsipp om beskyttelse og utvikling av språk defineres. Nå er språkene endelig omfattet av den del tre av pakten som har klare tiltak for å utvikle regionale- eller minoritetsspråk i offentlig virksomhet. 

– Vi er utrolig glade for at sørsamisk og lulesamisk språk endelig omfattes i den del tre av pakten som har klare mål og forpliktelser om hvordan språk skal utvikles. Minoritetsspråkpakten er det mest systematiske verktøyet som forplikter den Norske stat til å verne språk. Sametinget har flere ganger tidligere ytret ønske om dette, og nå har det endelig gått i oppfyllelse, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Sametinget har siden høsten 2020 vært i dialog og konsultasjoner med kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med saken. Sametinget har under prosessen uttrykt at ved å innlemme sør- og lulesamisk i pakten så viser man at nord-, sør og lulesamisk språk er likeverdige språk, og at dette løfter språkenes status. Resultatet av prosessen er at språkene innlemmes i minoritetsspråkpakten og at det er til sammen 38 bestemmelser i pakten som gjelder for språkene.

– Vi er fornøyde med prosessen, og at vi kom til enighet med konsultasjonene. Arbeidet stopper selvfølgelig ikke her, og vi vil følge opp det videre arbeidet. Om noen år vil det kanskje igjen være mulig å utvide antall bestemmelser for de ulike samiske språkene, og på denne måten fremme bevaringen og utviklingen av samiske språk, sier Mikkelsen.

Sametingets næringspolitikk lykkes

av

Leserinnlegg fra Sandra Márjá West, 2. kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Gáisi valgkrets:

Hos NRK kunne vi denne uken lese en solskinnshistorie om fire samiske gründere som har fått støtte fra Sametinget. Det er deilig å se at Sametingets næringspolitikk lykkes og at samenes folkevalgte parlament dermed bidrar til at folk blir boende i distriktene.

222 millioner kroner har blitt bevilget i de to periodene NSR har ledet Sametinget. Mottakerne er like mangfoldige som Sápmi er. Reiselivsbedrifter, duodjiutøvere, fiskere, bønder og bedrifter innen kreative næringer har fått støtte. Tilskuddene har gått til oppgraderinger av kaianlegg og fiskemottak, videreforedling av reinkjøtt, innkjøp av utstyr til samisk filmbransje, oppgradering av fjøs fra båsdrift til løsdrift, støtte til verkstedbygg og etableringer av kafé og restaurant. Hva ville vel samiske bygder vært uten alle disse ildsjelene som skaper både arbeidsplasser og liv på sine hjemsteder?

Fiskeri er virkelig et felt hvor dagens unge kommer dårlig ut, sammenlignet med deres foreldre. Å få kjøpt båt, med tilhørende kvote, krever enorme investeringer og risikokapital. Her har Sametinget stilt opp med tilskudd til mange fiskere slik at de kan komme seg inn i fiskermanntallet og investere i båt og bruk.

Samisk kulturkunnskap ligger ofte til grunn for nyskapende samiske bedrifter, enten det er Skodi Rein med sine prisbelønte reinkjøttprodukter eller om det er Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) satsning på et profesjonelt lydstudio. Det er kunnskapen om reinkjøtt som råvare og kjennskapen til det samiske filmmiljøet som gjør at disse bedriftene skiller seg ut.

Dáiddadállu er en virksomhet som har fått støtte fra Sametinget. De er et samisk kunstnerkollektiv med base i Kautokeino. Ved å samle medlemmer innen mange kunstsjangre har de skapt et hjem for samiske kunstnere og satt samisk kunst på kartet. Dáiddadállu oppmuntrer til økt samarbeid og kompetansedeling som kommer hele det samiske kunstfeltet til gode. Dette er kunstnere som forteller samiske historier og som virkelig ønsker å bo i Sápmi.

Pandemien har vært tøff for mange bedrifter, men Sametinget har spilt en viktig rolle ved å fordele krisestøtte. Sametinget har god kjennskap til det samiske samfunnet og næringslivet og kunne dermed raskt få ut midlene dit det trengtes. Dette gjorde Sametinget ved å øke pengepotten på eksisterende tilskuddsordninger, ordninger som samiske bedrifter har god kjennskap til fra før.

Små samiske bedrifter er fortsatt hardt rammet av ettervirkningene av pandemien, gjennom tapt driftskapital og lite penger til markedsføring. NSR ser det som en viktig oppgave å hjelpe samiske bedrifter over kneika når Sametinget skal revidere næringsmeldingen i neste periode.

NSR ønsker at Sametinget fortsatt skal satse sterkt på samisk næringsliv i framtiden. NSR ønsker å satse på

  • å øke Sametingets tilskudd til næringer
  • et samisk såkornfond for innovasjon og utvikling
  • tettere samarbeid og nettverk blant samiske næringsaktører
  • tilpassing av lovverk slik at samiske matprodusenter kan bruke tradisjonelle metoder for foredling av kjøtt og fisk.
  • bedre havner og veier, god mobildekning og fiber i distriktet
  • å beholde tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

Sametinget må være offensivt og må støtte dem som ønsker å skape liv og røre i samiske lokalsamfunn. Når samiske bedrifter og lokalsamfunn lykkes, så lykkes Sametinget!

Rørosbanken Yngres cup avlyst (+)

av

Rørosbanken Yngres cup 2021 er avlyst. Dette skjer på grunn av smittesituasjonen for covid 19. Avlysningen er i samsvar med rådet fra kriseledelsen i Røros kommune. Avlysningen får store konsekvenser for hoteller, restauranter og butikker på Røros. Hotellene er i utgangspunktet fullbooket av foreldre som vill følge sine håpefulle til Røros.

– Vi ser oss dessverre nødt til å avlyse Rørosbanken Yngres cup også for 2021.Dette er ingen enkel beslutning, og det gjør vondt for komiteen å ta denne tunge avgjørelsen, skriver Rørosbanken Yngre Cup på sin facebookside nå.

Avlysningen kommer dagen etter Regjeringens pressekonferanse, der de kunngjorde at det ikke vil bli åpning av samfunnet før tidligst slutten av september. Beslutningen tas nå, for at alle lag skal ha en viss forutsigbarhet i denne uforutsigbare tiden.

Rørosbanken Yngre cup ble avlyst også i 2020. Arrangørene satser nå på at med det tredje skal det skje.

– Vi kommer sterkt tilbake til neste år og ønsker dere alle velkommen til Røros og Rørosbanken Yngres cup i 2022.Påmeldingen åpner 1.mars 2022, skriver styret på Facebook.

Trafikkfare ble hjortemat (+)

av

Rotary har vært ute på dugnad for trafikksikkerheten. Krysset ved Rema 1000 er ryddet for

Sagfører i skogen er Ole Jørgen Kjellmark. Foto: privat.

småskog, og blader og kvister leveres til Torsvoll Hjorteoppdrett. Hjorten har slike vekster høyt på sin menyliste. Krysset ble ryddet sist i 2015. Siden da har det vært heftig ettervekst. og hogstlaget med lagfører Kjellmark i spissen, fikk en del å henge fingrene i.

Dette er et trafikkert kryss, der gående, syklende og kjørende til og fra 4 industribedrifter, 2 forretninger deriblant Rema 1000 og institusjonene med Unicare sitt rehabiliteringssenter, sykehjemmet, omsorgsboliger
og borettslag for eldre ferdes.

Falunveien er mye brukt som turvei og trimtrase for mosjonsgrupper og rørosinger for øvrig.

Hjortematen lastes opp for å kjøres til Brekken. Foto: privat.

Juleturné med Bettan og Are Hembre til Røros

av

Pressemelding fra Røros Konserter:

Røros Konserter har gleden av å annonsere at årets juleturne med Bettan og Are Hembre kommer til Røros Kirke fredag 10. desember under julemarkedets siste helg!

Elisabeth Andreassen (Bettan) trenger vel knapt en presentasjon, hun har vunnet Eurovision, spilt inn en rekke album, og turnert landet rundt med diverse samarbeidspartnere. Hennes julekonserter har fylt kirker, konserthus o.l. i flere 10-år, hun er fremdeles like vital, og stemmen blir bare bedre og bedre.


Are Hembre er født i 1992 og er en godt omtalt tenor i Trøndersk sammenheng. Han har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme, og opplever stor suksess til tross for sin unge alder. Hembre startet sin sangkarriere som niåring og har vært delaktig i mange arrangementer og kulturoppsett siden. Bettan og Are sine stemmer sammen blir til gull. 


Trio no Treble er i utradisjonell tro en trio med bratsj, cello og kontrabass! En trio uten diskant, kun mørke røster og dyp klang. Trioen består av Lars Marius Hølås (bratsj), Eivind Rossbach Heier (cello) og Jostein Bolås Brødreskift (kontrabass). Trio no Treble ble stiftet i 2017.. I 2020 spilte de blant annet konserter på Ibsenhuset i Skien, Flekkefjord, Mandal og Nordfjordeid. De har også vært festivaltrio på Festspillene Helgeland, samt spilt konserter i Kristiansund og på Operaen i Oslo. Våren 2021 var de scenemusikere under oppsetningen av Czardasfyrstinnen ved Operaen i Kristiansund, og operaen i Stjørdal. 
Kapellmester 

Trond Hustad, har vært fast samarbeidspartner med Are Hembre i mange år, i tillegg til å akkompagnere et utall av artister i hele Norge. En pianist av høy klasse. 
Konserten vil bestå av kjente og kjære julesanger fra nært og fjernt. 

Styrk kommuneøkonomien

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Kommuneøkonomi. Smak på det ordet. Kanskje ikke det mest spenstige, sexy eller mest interessante ordet som du finner i ordboka. Men kanskje er det et av de viktigste ordene du kan legge deg på minnet og lære deg betydningen av. 

Hvor god skole, hvor gode barnehager, hvor god eldreomsorg eller hvor gode kommunale veier din kommune har bestemmes av hvor god økonomi din kommune har. Derfor er ordet kommuneøkonomi viktig.

Enten du bor i liten kommune, stor kommune, frivillig liten eller ufrivillig liten kommune må inntektssystemet vær slik at ikke innbyggerne blir straffet for hvor de bor. Statens oppgave skal være å sikre at kommunene har tilstrekkelig med midler og økonomi for å kunne utføre de oppgaver en kommune har på en forsvarlig måte. Dagens regjering med FrP som støttehjul har ført en sentralingspolitikk som straffer de kommuner som er frivillig små slik at mange kommuner omtrent har følt seg presses til å slå seg sammen med naboen mot sin vilje. Dette er Senterpartiet i mot. Et ekteskap fungerer som kjent best om det er ikke er tvangsekteskap. 

Senterpartiet ønsker og styrke kommunes økonomi. Kommunene er tjenesteprodusenter og samfunnsutvikler i hvert lokalsamfunn og er på mange måter grunnmuren i landet. På samme måte som et hus er det viktig at samfunnet har en god grunnmur så det ikke kollapser. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått 3 mrd ekstra til kommunene og 1,6 mrd ekstra til fylkene så de kan få mer og rutte med.

Nå er det valg og Senterpartiet går til valg og i vårt program vil vi bla

Bruke inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner har økonomi som står i forhold til de oppgaver de skal utføre. Etter 8 år med blå-blå regjering har kommunene fått flere og flere oppgaver uten at det har fulgt penger med. Pengene må følge med oppgavene.

Ha større inntektsutjevning mellom landets kommuner og sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie inntekter.

Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter pga naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak 

Beholde generalistkommuneprinsippet. Et prinsipp som innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene uavhengig av størrelse og antall innbyggere.

Er du opptatt av at du skal ha gode skoler, helsetjenester og veier nært der du bor er det å styrke kommuneøkonomien en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Stem Senterpartiet 13 sept

Mvh

Røros Senterparti ved Stein Petter Haugen

Når vil du rydde opp i anbudsrotet Hareide?

av

Leserinnlegg fra Guri Heggem:

Flyrutene som binder vårt langstrakte land sammen er svært viktig infrastruktur, nesten like viktig som buss og trikk i tettbygde strøk. Luftfart gir næringslivet muligheter, bidrar til verdiskapning i reiselivet og bolyst ved at avstander minskes for folk i by og distrikt. Men det forutsetter at rutetilbudet er godt nok, anbudet må inneholde gode og gjennomtenkte løsninger! 


Kommunestyret i Røros behandlet før sommeren en sak om fremtidig utvikling av arbeidsplasser i regionen. Fast tilgang på god samferdsel, inkludert flyrute, er svært viktig for fremtidig bosetting og utvikling av arbeidsplasser i Rørosregionen. Røros Senterparti mener at vi har store muligheter til å bli et attraktivt bosted for mange etter pandemien, da hele omlandet til flyplassen vår har mye å by på. Men – da må tilbudet henge med. Vi må ha samme service på flyruten til Oslo, som lignende ruter andre steder i landet. Gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje er en forutsetning for at dette skal fungere og være et attraktivt kollektivtilbud. 

Anbudet for flyruten Oslo – Røros for perioden 2020 – 2024 flys av flyselskapet Air Leap. Samferdselsdepartementet kjøper inn tjenesten, men utelot et sentralt og viktig punkt som sikrer størst mulig samfunnsnytte av flyforbindelsen – nemlig gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje. Enkeltkunder, bedrifter og reiseliv virker å være samstemte i at det er en stor mangel, som må løses! I fjor sommer uttalte samferdselsminister Hareide, på spørsmål fra Senterpartiets Heidi Greni, at han var villig til å se på organiseringen av flyruten på nytt ved behov. Behovet virker å være der. Vi er også kjent med at Hareides eget departement satt som krav at det skal være gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje til aktuelle innenlandske destinasjoner, etter at dette spørsmålet ble lagt fram for statsråden. 

Regjeringen har gjennom kraftige avgiftsøkninger siden 2013 gjort det vanskeligere å opprettholde et godt flytilbud i distriktene. Innretningen på avgiftene gjør at korte innenriks- flyvninger og flyvninger med mellomlandinger rammes langt hardere enn lange internasjonale flyreiser. Senterpartiet har i lang tid tatt til orde for en tiltakspakke målrettet inn mot norske flyselskap for å sikre norske arbeidsplasser og en levedyktig norsk luftfartsnæring. I NTP har vi foreslått å starte arbeidet med å tilpasse infrastrukturen på Avinors flyplasser til nullutslippsfly. 


Når vil Hareide sørge for at flyruten Oslo – Røros får den samme standard som andre ruter innenlands? «Vi jobber med saken» er ikke lenger et akseptabelt svar, når vil du rydde opp? Vi ønsker rask respons og innføring av gjennomgående innsjekk også på vår flyrute!

Guri Heggem

Røros Senterparti

8.kandidat Stortingsvalglista Sør-Trøndelag Valgkrets

Gull til Geir (+)

av

Geir Bedin løftet til gull under dagens konkurranse i utstyrsfritt NM i styrkeløft for veteraner. Han sikret seg også en norgesrekord, og ble vinner av knebøy uansett vektklasse.

I første øvelse, knebøy, løftet han 215,5 kg. Med dette løftet ble han beste knebøyer uansett vektklasse og tok gullmedalje i øvelsen, og i tillegg ble dette ny norgesrekord i knebøy. Geir var innehaver av forrige rekord med 215 kg og forbedret dermed denne med 0,5 kg.

I benkpress ble beste løft 47,5 kg og i markløft endte han med 215 kg. Sammenlagt ble totalresultatet 478 kg og Geir endte med best resultat i sin klasse som ga han nok en gullmedalje. 

Har laget boka Tyrihuldra fra Langen (+)

av

Knut Brandstorp (89) har den siste tiden jobbet med ei ny bok. Historien til boka starter med at Knut var på jakt etter et emne. Det fant han inne på Langen. Odd Langen hadde en stokk som hadde ligget på jordet i 30 år. Stokken havnet på verandaen til Knut, der den møtte tollekniven, og ble til ei hulder. Det var naturlig at boka fikk navnet «Tyrihuldra fra Langen».

– Det kan du lese mer om når boka omsider kommer, sier Brandstorp.

Rørosnytt har møtt Knut og huldra ute i hagen hjemme hos Knut.

Knut husker mange historier som faren hans fortalte om hulder, vardøger, marekatter, nisser og gjengangere. Han minnes at dette var spennende å høre om. Det var også spennende å være med faren inn i skogen for å se om de kunne finne huldra eller nissefar.

Boka inneholder mer enn historier om hulder.

– Men det var noe som manglet. Det var noe vesentlig som manglet. Vel var huldra og marekattene stygge og fæle mennesker. Eller tilnærmet mennesker. Men så ser vi oss kring i dag, så opplever vi jo at det er like mye styggedom og kanskje mye mye mer i dag enn det var for 100, 200, 300 eller 1000 år siden. Dermed ble boka noe annerledes enn jeg hadde tenkt, sier Knut.

Her leser Knut er lite utdrag fra et av kapitlene som er sentrale i boka.

Samiske folkevalgte bør støtte den samiske befolkningen

av

Leserinnlegg skrevet av: 1. kandidat Maja Kristine Jåma, 2.kandidat Ole-Henrik B. Lifjell og 3.kandidat Lisa Marit Pentha-Stavsøien for NSR i sørsamisk valgkrets:

I våre fylker og lokalsamfunn utgjør vi en liten del av befolkningen, og mange av oss har kjent veldig på hva det vil si når vi for eksempel trenger samiskundervisning på skolen, samisk barnehageplass eller når reindrifta blir presset. 

Norske Samers Riksforbund (NSR) går til valg på at samer som trenger støtte skal få det av Sametinget. Derfor ønsker vi et sterkt Sameting med kapasitet til å kunne bistå. Vi vet godt hvor viktig den typen støtte er – fra kamper mot vindkraftverk på Fosen, for å bevare sameskolen i Hattfjelldal eller for å få et samiskspråklig tilbud i barnehagen. Vi mener at ingen skal måtte stå alene i det. 

Vi bor spredt i mange kommuner og tilbudet den samiske befolkningen har i de ulike kommunene varierer. Noen tar stort ansvar for samisk språk og er innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. I andre steder er vi i god prosess om samarbeidsavtaler med bykommunene, slik som i Tråante. Vi opplever samarbeidet som godt når vi får på plass samiske barnehagetilbud, møteplasser og skilting av samiske stedsnavn. Sammen kan man finne gode løsninger som fremmer det samiske samfunnet. 

I andre kommuner er det mer utfordrende, særlig med tanke på arealinngrep i reindriftsområder. Når kommunene fatter vedtak som gjør det utfordrende for reindrifta, så kan vi ikke sitte stille i båten. I det sørsamiske området presses reindrifta ut av sine områder som følge av vedtak gjort i kommunene. Vi ser det gjennom vindkraftutbygginer på Fosen, Øyfjellet i Vefsn og Stokkfjellet i Selbu. Begrunnelsen er at de følger nasjonal politikk og er villig til å avsette arealer til det. Hva med de samiske innbyggerne, har de ikke rett til å opprettholde sitt livsgrunnlag?

I denne type saker, der samiske grupper kjemper mot både industrien, kommunen og nasjonale myndigheter, mener vi i NSR at Sametinget må stille seg sammen med dem. Når samer opplever urett på denne måten kan vi ikke ha et passivt Sameting. I et leserinnlegg fra Arbeiderpartiets kandidater til Sametinget har det vært påstått at det er aksjonisme. 

Om ikke vi som samiske folkevalgte støtter dem, hvem skal da gjøre det? Vi har vært ute blant folk i denne valgkampen og fått gode innspill på hva de mener er viktig. Det vi får høre er at de ønsker at vi skal stå sammen med dem.

Derfor vil NSR jobbe for et sterkere Sameting og vi mener at vår presidentkandidat Silje Karine Muotka har de musklene som trengs for å lede an det arbeidet. 

Vi vil støtte opp om de samer som trenger det. Fordi det er Sametingets oppgave, og fordi det er både riktig og nødvendig. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.