Stengt etter utforkjøring (+)

Fylkesvei 705 er stengt mellom Brekken og Stugudal på grunn av utforkjøring. Det er en trailer som har kjørt av vegen mellom Stuggudal og Brekken, og vegen er sperret av kjøretøyet. Veien vil i følge Vegtrafikksentralen midt bli stengt i flere timer.

Politi og Ybergebil er på vei til stedet. Årsaken til utforkjøringen er trolig glatt veibane og dårlig sikt. Det er tett snøvær på stedet. Føreren av bilen er ikke skadet, og det er ingen andre involvert i uhellet.

Fører av traileren anmeldes for overtredelse av Vegtrafikkloven §3. I den paragrafen heter det at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret».

Passasjerer avvist etter vektproblemer (+)

Fungerende ordfører Christian Elgaaen reagerer på at bare 22 passasjerer fikk være med Air Leaps avgang fra Oslo 22. oktober. Det er 33 seter i flyet, men på grunn av værbestemte vektbegrensninger skal flyet ha tatt av med 11 ledige seter, mens passasjerer som ønsket å være med ble stående igjen på flyplassen. Det skal også ha vært fraktgods som ikke ble tatt med.

Air Leap tok over flyruta like etter at pandemien slo til, og har hatt en vanskelig start. I september gikk reiselivssjef Tove Martens ut og oppfordret folk til å støtte opp om flyruta. Etter gjenåpningen av samfunnet har det vært sterk passasjerøkning.

Christian Elgaaen Foto: Tore Østby

Elgaaen har skrevet brev til samferdselsministeren om hendelsen 22. oktober, og bedt om en vurdering om konsesjonsvilkårene er oppfylt. Her gjengir vi brevet:

Denne henvendelsen rettes til samferdselsministeren grunnet utfordringer med tilbudet på FOT-ruta Røros-Oslo. Jeg har mottatt informasjon om at det var både passasjerer og frakt som ikke fikk bli med Air Leaps ettermiddagsavgang til Oslo fra Røros fredag 22. oktober.

Dette antakeligvis på grunn av vektbegrensninger i de aktuelle vind- og værforhold på tidspunktet. Air Leap bruker fly med 33 seter på denne ruta. Det er også gjerne en del flyfrakt på flyvningene. Fredag 22. oktober tok flyet av med 22 av 33 passasjerer, og flere passasjerer fikk på flyplassen beskjed om at de ikke fikk bli med på avgangen på grunn av vektbegrensninger.

Det er særdeles alvorlig at det er slik at Air Leap ikke kan ta av med fullt fly i bestemte værforhold. Jeg har hatt dialog med Air Leap om denne episoden, men svaret derfra er ikke tilfredsstillende. Det er ingen hemmelighet at vi har hatt store utfordringer med flyruta vår siden Air Leap overtok 1. april 2020.

Noe av dette skyldes selvfølgelig pandemien, men det er også en rekke andre forhold som mange ikke er fornøyd med. Jeg kan nevne dårlig regularitet i perioder og mangel på mulighet for gjennomgående billetter og bagasje. Mye av dette er Samferdselsdepartementet informert om gjennom en rekke henvendelser tidligere.

I den siste tida har vi registrert bedring og fornyet optimisme knyttet til flyruta, men hendelsen omtalt her fører ikke til det. Jeg er svært opptatt av å ha et godt og forutsigbart flytilbud mellom Røros og Oslo. Slike episoder som dette bidrar dessverre til det motsatte. Det er særdeles uheldig for de berørte, og det er krevende å forholde seg til for befolkning og næringsliv som har behov for flyruta.

Det er unødvendig å gjenta at flyruta betyr veldig mye for Rørosregionen. Mener Samferdselsdepartementet at denne episoden fredag 22. oktober er i henhold til anbudet, og vil departementet ta grep slik at vi slipper slike hendelser framover? Jeg ber om at statsråden og politisk ledelse i departementet følger opp denne saken. Jeg deltar gjerne i dialog om dette.

Christian Elgaaen, fungerende ordfører

Nasjonal og internasjonal samisk språkuke (+)

Samisk språkuke markeres nå for tredje år på rad, og har blitt en fin årlig markering av de samiske språkene. Samisk språkuke er en felles satsing for å synliggjøre samiske språk, og er et samarbeid mellom Sametingene i Norge, Sverige og Finland.

Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka. 

– Denne uka skal våre samiske språk synes og høres i samfunnet. Vi er veldig stolte over mangfoldet av aktiviteter rundt om i landet, sier president i Sametinget i Norge Silje Karine Muotka (NSR). 

Hun legger til at hun er spesielt glad for at aktører som Avinor, Tine, Freia, Widerøe og Circle K er med på å synliggjøre samiske språk på ulike plattformer. 

– Det gleder meg at større aktører går foran og viser vei og synliggjør de samiske språkene i det offentlige rom, sier Muotka. 

Samisk språkuke har vokst seg større for hvert år, og både kommuner, samiske institusjoner, lokale og nasjonale aktører og privatpersoner bidrar til å synliggjøre samiske språk denne uka. 

Styrelseordförande i Sametinget i Sverige Håkan Jonsson sier at bevaring av samiske språk er viktig for den samiske befolkningen og for bevaring av den samiske kulturen.  

–  Språkuka har blitt en tradisjon som er kommet for å bli, og er en viktig markering av de samiske språkene. Uavhengig av kunnskapsnivå, så binder språkene oss sammen og skaper en samhørighet mellom oss, sier Jonsson.

President i Sametinget i Finland, Tuomas Aslak Juuso oppfordrer alle til å bidra til synliggjøring av samiske språk denne uka, både gjennom deltagelse på arrangement og på sosiale medier. 

– Språkuka er en unik mulighet for synliggjøring av samiske språk, og håper jeg at også myndighetene og aktører i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under språkuka, sier Juuso.

Røros kommune deltar i internasjonalt kulturprosjekt

Pressemelding fra Røros kommune:

Malacate er et kunstnerisk og kulturelt intervensjonsprosjekt, ledet av Associacão Cultural Cepa torta og Municípal de Mértola i samarbeid med Røros kommune og kunstner Lise Wulff. Prosjektet har oppstart høsten 2021 og varer frem til juni 2023. 

Bakgrunn

Prosjektet Malacate ble søkt inn på utlysningen Connecting Dots – Arts Mobility and Audience Development, for kunst- og kultursamarbeid i Portugal. Connecting dots er et internasjonalt utvekslingsprogram som har som hensikt å koble sammen ulike fagområder og disipliner fra ulike land. Sammen skal de gjennomføre egeninitierte prosjekter som skal realiseres i løpet av prosjektperioden.

Associacão Cultural Cepa torta er en non-profit kulturorganisasjon i Portugual. Sammen med Município de Mértola (Mértola kommune) henvendte de seg til Røros kommune som en mulig samarbeidspartner i 2020.

Hva handler prosjektet om?

Malacate er et kunstintervensjonsprosjekt. Kunstintervensjon er et begrep som har litt ulike betydninger, men i hovedsak kan vi forstå det med kunstverk som samhandler med en allerede eksisterende struktur, som et sted eller publikum. Malacate skal skje i et samspill med eksisterende publikum og sted – med gruvekomplekset i Mina de S. Domingos i Município de Mértola som hovedarena.

Revitalisering gjennom kunst og kultur

Med utgangspunkt i nedlagt gruveindustri og landskapet dette tidligere foregikk i, ønsker prosjektet å bidra til en revitalisering av samfunnet gjennom kunstnerisk praksis og estetiske prosesser. Det er et ønske å transformere stedet til et område som vibrerer av kunstnerisk virke og kreativitet, som på sikt kan skape nye arbeidsplasser, tiltrekke seg både publikum og engasjere lokalsamfunnet på nye måter. Det kunstneriske uttrykket som oppstår gjennom artistopphold, skal oppstå i relasjon til selve stedet. Både stedets historiske verdi, men også fremtidsmuligheter vil kunne komme til syne gjennom kunsten.

Kunst som en malacate

I dette prosjektet fungerer kunsten som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom det skjulte og det som er synlig. Kunsten fungerer på denne måten som en egen Malacate – et gruveredskap tidligere brukt for å pumpe vann ut fra gruvene. Et objekt som forbinder det usynlige under jorden med det synlige over jorden.

Hvordan preger arven vår synet på fremtiden vår?

Foto: Sónia Godinho.

Parallellene mellom Mertola, Mina de S. Domingos og gruvebyen Røros er mange. Gjennom flere tiår har Røros’ status som verdensarv og stedets uttalte satsning på kultur vært en svært viktig faktor i stedsutviklingen, bolysten, publikumstilstrømningen og status som kultursted. Prosjektpartnerne møtes derfor sterkt i det som skrives i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen:

The importance that international collaboration acquires is a basic characteristic of this initiative: the genesis of the project is base don a philosophy of reducing spatial and affective distances in between places that may or may not share similar issues, but that can certainly be involved in joint reflection on the way the legacy of the past makes us think about the future.

Norges deltagelse i prosjektet

Røros skal i mars 2022 være vertskap for portugisiske kunstnere og prosjektets partnere. Besøket vil danne utgangspunkt for en utstilling som skal finne sted på Røros i april 2023. Det er i tillegg planlagt at Røros kommune skal besøke Mertola i 2023.

Kunstner Lise Wulff

Lise Wulff. Foto: Callatis Cultural Garden

Fra Norge deltar også den norske kunstneren Lise Wulff. Lise Wulff er visuell kunstner og har vært engasjert i en rekke kunstprosjekter både i Norge og utlandet. Wulff skal hospitere i Portugal i november 2021, og bidra med et kunstsamarbeid som skal kulminere i en utstilling i Mina de S. Domingos i løpet av 2022

Finansiering av prosjektet

Prosjektet er finansiert av EØS-midler og egenkapital fra den portugisiske prosjektpartneren. Midlene kommer fra donorstatene Island, Norge og Liechtenstein. Midlene skal gå til prosjekter som underbygger sosial og økonomisk utvikling gjennom kulturelt samarbeid, entreprenørskap og kulturledelse. Prosjektene skal også styrke samarbeidet mellom Portugal og donorstatene til EØS-midlene, samt bidra til sosial inkludering og demokratiutvikling.

Om Mértola

Mértola er en innlandskommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo, tett inntil grensen til Spania. Kommunen er 1,292.87 km2 og har ca 7300 innbyggere. Mertola har en rik kulturhistorie, og har vært et viktig og strategisk senter over hundreårene. I tidligere historie bidro kobberfunn til økonomisk oppsving, men i 1965 stengte gruvene ned. Etter dette ble de kommende tiårene preget av fraflytting. I 2017 startet Mertola prosessen med å bli et UNESCO verdensarvsted.

Draken besøker Ungdommens Hus (+)

Bandet Draken besøker Ungdommens Hus Røros torsdag 28. oktober.

-Vi synes det er meget musikkstaselig at de tar turen innom oss på sin «Way Up North Tour 2021». Det er gratis inngang for alle under 18 år og bare 100 kroner for voksen. Håper mange kommer innom oss for å oppleve en supertrio i storform på scena, sier Ove Testad som er leder for Ungdommens Hus Røros.

Draken er et trehodet tungrocksmonster med et unikt sound. Siden dannelsen i 2018 har bandet gjenoppfunnet klassisk tungrock og metal med en moderne vri. Med medlemmer fra Spidergawd, Orango og Bushman’s Revenge, låter det tungt og intrikat, uten å miste grooven og den melodiske teften. 

Bandets debutalbum kom ut på Majestic Mountain Records 26. mars 2021.

Draken er:
Hallvard Gaardløs – bass og vokal
Even Helte Hermansen – gitar
Andre Drage Haraldsen – trommer 

Link til bandet på Spotify:https://open.spotify.com/artist/5mefzrcWOeRDZ9OirXaJz4?si=x51ds5i9R-az1M__YTNqwg

Draken. Foto: Frida Roland.

Avslører nissen og hva FIAS fant i søpla

I dag er det igjen Rørosnytt som har Lunsjradioen på Radio Trøndelag. I dagens sending blir det mye stoff fra Røros. Vi har vært på øving til «Nissen som mistet trua på seg selv». Der avslører vi både hvem som skal spille jenta på gården og hvem som skal ha rollen som Malmnissen.

Vi avslører hva FIAS fant da søpla fra utvalgte husstander ble analysert. Vi formidler til hele Trøndelag at svenskene nå kjører til Brekken for å fylle bensin, og at Coop marked Glåmos er aller beste Coop-butikk. Vi vier også sendetid til Matråd som har en viktig finger med i spillet i lokalmat fra Røros sin suksesshistorie og som har fått ny medarbeider i jubileumsåret. I tillegg blir det spennende saker fra fylket forøvrig. Programleder er Tore Østby som er på lufta fra klokken 10 – 13.

Ber om tips etter skadeverk

Pressemelding fra politiet

Ustabil mann / skadeverk Røros:

Politiet fikk søndag morgen ca kl 05:10 inn melding om en mann som virket ustabil og aggressiv i Tollef Bredals vei på Røros.

Han ble observert i området Aktiviteten treningssenter – Slettum bil, mens han hylte og skrek og banket i vegger og biler.

Han var mørkkledd og hadde lue eller hette på.

Det er samtidig meldt om skadeverk på minst en bil som stod parkert utenfor Slettum bil.

Politiet er interessert i opplysninger om denne mannen.

Svensker fyller i Brekken (+)

Grensen er åpen igjen, og glade nordmenn strømmer til Funäsdalen for å handle. Samtidig kommer det også mange andre vegen, for å fylle bensin. Bensinprisene har økt kraftig på begge sidene av grensen, men de siste dagene har prisene i Funäsdalen ført til at flere kommer til Brekken for å fylle tanken.

Butikksjef ved Coop Marked Brekken Jonathan Flatmo gleder seg over omsetningsøkning på bensinstasjonen, og over at dette også gjør at bensinturistene handler andre varer.

https://vimeo.com/638003993
Jonathan Flatmo intervjuet av Tore Østby

Vil utrede ny vei sørfra (+)

Fungerende ordfører Christian Elgaaen er ikke fremmed for å bygge ny adkomstvei til Stamphusveien fra Havsjøveien. Han sier det er avgjørende for å lykkes med utviklingsplanene sør for jernbanen å løse trafikkproblemene. Elgaaen er helt på linje med lederen i trafikksikkerhetsutvalget Jon Anders Kokkvoll i dette spørsmålet.

Det er stor trafikk over jernbanen, og Elgaaen vil at adkomstvei sørfra utredes.

https://vimeo.com/637621619
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby

Tid for å bygge bru her (+)

Tyskerne påførte Røros en langvarig hodepine, da de delte byen i to med jernbane gjennom sentrum: Hvordan legge til rette for ferdsel mellom de to bydelene. Nå peker stadig flere på den korte avstanden mellom Havsjøveien og Stamphusveien, og ønsker en veiforbindelse på den siden. Om avstanden er kort, må både jernbane og elv krysses. Det blir ikke billig.

For de som skulle krysse jernbanen denne dagen, var undergangen nær. Litt lengre unna var overgangen ved Røros skole. Foto: Tore Østby

Da jernbanen kom, ble det bygd en undergang, og opprettet to planoverganger i sentrum, der biler kunne krysse jernbanen. Slik ligger det i dag, mens aktiviteten er kraftig økende til nedsiden av jernbanen. Ingen av disse overgangene er spesielt smart.

Planovergangen ved Kiwi byr på utfordringer for tungtransport, som på grunn av svingene ikke kan møte noen på veien. Bane Nor ønsker denne planovergangen stengt. Undergangen er alt for liten og trang. Med jevne mellomrom kjører litt høyere kjøretøy inn i konstruksjonen. I undergangen føres biler og myke trafikanter sammen i ukontrollerte former. Den siste planovergangen har den største kapasiteten, men der passerer all trafikken tett ved skolene og tungtransporten ruller på barnas skolevei.

Undergangen er for lav til mange biler. Derfor hender det at det må utføres reparasjonsarbeider der som ikke er planlagt og varslet, slik som det som gjøres her. Foto: Tore Østby

Trafikken kommer ikke til å bli mindre etter hvert, når flyplassen, fabrikkene, butikkene og bobilparkeringen får selskap av folkehøyskolen og en aktivitetspark på Øra. Det er stor aktivitet på sørsiden av jernbanen, og tiden er mer enn inne til å finne en ny og bedre trafikkløsning både for gående og kjørende. Leder i trafikksikkerhetsutvalget, Jon Anders Kokkvoll sier trafikkavviklingen over jernbanelinja krever tiltak. Ei broløsning mellom Havsjøveien og Stamphusveien kan bli løsningen.

https://vimeo.com/637570319
Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby.

Det lar seg gjøre å legge en vei fra Havsjøveien til Stamphusveien, som er skjermet fra boligområdene på Øya og Øra. På strekningen er det i dag bjørkeskog. I tillegg til nybygging av vei og bro, betinger en slik løsning også en oppjustering av Stamphusveien.