Slider

Pris betyr mye

av

Røros Tweed gikk helt til topps på bransjedagen til Norsk Industri Designindustrien. Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. 

Røros Tweed gjør det sterkt på eksportsiden også i år. Tilbake i 2022 mottok tekstilbedriften bransjeprisen Årets eksportbedrift. I år var det Aclima som gikk til topps i denne kategorien.

Daglig leder i Røros Tweed, Erlend Sjøvold sier prisen som årets merkevarebygger betyr mye.

Erlend Sjøvold intervjuet av Tore Østby

Årets Merkevarebygger

av

Tekstilbedriften Røros Tweed gikk helt til topps på bransjedagen til Norsk Industri Designindustrien. 

Representanter fra den tradisjonsrike ullvareprodusenten ble trampeklappet fram på scenen under Designindustrikonferansen torsdag ettermiddag.

Røros Tweed har fra tidlig av vært en forkjemper for norsk ull. Den tradisjonstunge produsenten har også lagt ned en stor innsats for å klassifisere norsk ull. 

I dag er Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. 

Røros Tweed gjør det sterkt på eksportsiden også i år. Tilbake i 2022 mottok tekstilbedriften bransjeprisen Årets eksportbedrift. I år var det Aclima som gikk til topps i denne kategorien.

Juryen forklarer valget av Røros Tweed slik:

«Bedriften har gjennom over 80 år vist hvordan man bygger en merkevare på ekte verdier, med røtter i historie, lokal produksjon og norske råvarer, og en kompromissløs tro på kvalitet. De har klart å gjøre ullpledd til et symbol på norsk design og kultur, og samtidig begeistret nye generasjoner gjennom samarbeid med prisvinnende formgivere. Med tydelighet, tålmodighet og kjærlighet til faget, har bedriften bygget en merkevare som varmer – i ordets rette betydning.»

Ber folk være på vakt mot svindlere

av

Rørosbanken ber sine kunder vær på vakt mot svindler. Budskapet er: Svindel skjer – men det trenger ikke skje med deg. Rørosbanken ber alle holde BankID-passordet for deg selv. Det er kundenes trygghet.

– Selv med teknologi i ryggen, er det du som er det aller viktigste sikkerhetsleddet. Stol på magefølelsen – og del aldri BankID-passordet ditt, skriver Rørosbanken i en pressemelding.

Svindelmetodene utvikler seg stadig, og det svindlerne gjør i dag er langt mer avansert enn tidligere. I denne artikkelen får du oversikt over de mest aktuelle svindelmetodene vi ser nå – basert på informasjon fra Eikas sikkerhetssenter. Kristian Dragerengen, som leder bankenes sikkerhetssenter i Eika Alliansen, gir oss sine vurderinger og råd.

Tre vanlige svindelmetoder du bør kjenne til

1. Når svindleren møter opp på døra – og har sendt SMS først

En farlig og mer ekstrem metode vi ser nå, er at svindleren først kontakter deg på telefon eller SMS, og deretter dukker opp hjemme hos deg. 

De utgir seg for å være fra banken eller politiet, og sier at de må hente kort, kodebrikke, mobiltelefon eller annen informasjon «for å hjelpe deg å stoppe svindel».

Merk: Verken banken, politiet eller noen annen myndighet sender representanter hjem til deg for å hente kort eller BankID-opplysninger. Kun svindlere opererer på denne måten.

2. Telefonsvindel – de utgir seg for å være fra banken eller politiet

Du blir oppringt av noen som snakker flytende norsk, kanskje med en kjent dialekt. De påstår at du er i ferd med å bli svindlet og at de ringer for å hjelpe deg. De ber deg logge inn med BankID og oppgi passordet ditt.

⚠️ OBS: Banken, politiet eller andre seriøse aktører vil aldri be deg om BankID-passordet ditt. Det er personlig og skal kun brukes av deg selv.

3. Falske lenker – ‘klikk og oppgi’

Du mottar en SMS, e-post eller melding som ser ut til å komme fra banken, Skatteetaten, Finn.no eller en annen troverdig avsender. Innholdet haster, og du blir bedt om å klikke på en lenke og oppgi kort- eller kontoinformasjon – og i verste fall BankID-passordet ditt.

Eksempel: Du selger noe på Finn.no og får en melding fra «kjøper» med en lenke som ser ut som Helthjem, Fiks Ferdig eller Posten. Du blir bedt om å legge inn kortnummeret ditt – men det er en svindelside.

Tryggere bankhverdag med Eikas antisvindelsystem 

Eika har utviklet et kraftig forsvarssystem mot svindel. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og plattformen til teknologiselskapet Featurespace, analyserer vi konto-til-konto-betalinger i sanntid. 

📉 Tap etter phishing er redusert med hele 90 % i 2024! Eikas team har jobbet målrettet med dette siden 2023. Et rystende eksempel viser hvor langt svindlere kan gå: 

En eldre kvinne ble overbevist om å overføre pengene sine til en «sikker konto», reise med fly til Oslo, kjøpe gull for 100.000 kroner og levere det til en fremmed mann. Hun brøt kontakt med familien i to døgn mens dette pågikk.

– Når du først har overført en stor sum, føler du deg fanget i spillet og kan ikke bare trekke deg ut, sier Kristian Dragerengen, leder for bankenes sikkerhetssenter i Eika Alliansen. 

Flere svindelmetoder du må være obs på

  • Falske e-poster fra bom- og parkeringsselskaper
  • Falske e-poster fra statlige institusjoner (Skatteetaten, Statens vegvesen, NAV)
  • Phishing fra merkevarer som Netflix, Spotify, Telenor, Klarna
  • Investeringssvindel: Falske artikler i sosiale medier rundt kjendiser som tjener mye penger på trading

Hard debatt om hyttefelt i Djupsjølia

av

Kommunestyret sa i kveld med 15 mot 12 stemmer nei til utbygging av nye hytter i Mattislia hytteområde i Djupsjølia. Det skjedde etter en intens debatt der motstridende konklusjon preget debatten. Det var også motstridende syn innad i Arbeiderpartiet.

Kjell Magnus Krog (H) og Mona Slettum (H) gikk inn for å støtte utbygging av hytteområdet i Mattislia. De la vekt på forutsigbarhet for utbyggere, og at området står som utbyggingsområde for hytter i arealplanen for området.

Hilde Danielsen (SV) reagerte sterkt på at konsultasjonsplikten til Sametinget ikke var overholdt. Hun gjorde klart at hun ville stemme nei til et nytt hyttefelt i Mattislia.

– Det er summen av all utbygging som truer reindrifta, sa Hilde Danielsen i kommunestyret.

Stein Petter Haugen(Uavhengig) argumentert også sterk mot å tillate ny hyttebygging. Han mener det er på tide å si nei til flere hyttefelt, og sa at kommende slekter ikke vil takke oss for at vi bygde ned naturområder med hytter. Per Arne Gjelsvik (V) sa i kommunestyret at utbygging her vil være skadelig for flere naturtyper, elgtrekking, fuglehekking og reindrifta.

Kristoffer Tamnes (Sp) støttet i likhet med Høyre utbygging av hytter i Mattislia, og han la vekt på at utbyggingen ville gitt positive ringvirkninger for Røros kommune. Han reagerte på at det blir sagt nei ved sluttbehandlingen, etter at utbygger har brukt mye penger på prosjektet.

Røros kommune mottok forslag til reguleringsplan for Mattislia hytteområde. Planforslaget er utarbeidet av Feste Nordøst AS på vegne av grunneier, Inge Aspaas. Saken ble lagt ut på offentlig høring og ettersyn den 13.09.2024, sak 24/647-14. Planen har ligget på offentlig høring frem til 04.11.2024.

Saken har mottatt totalt 13 innspill, hvorav åtte kommer fra private aktører, naboer og foreninger. Innspillene dreier seg i hovedsak om høyde og utnyttelse. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2021, avsatt til fritidsbebyggelse.

Planforslaget er i tråd med overordnede planer, og legger til rette for utvidelse av et eksisterende område for fritidsbebyggelse. Dette er 2. gangs behandling, der utvalg for plansaker skal gjøre sin innstilling til kommunestyrets sluttvedtak. Kommunedirektøren mener at planforslaget samsvarer med kommunens overordnede planer, og anbefaler at planforslaget vedtas. Hun fikk støtte fra flertallet i Planutvalget, men den anbefalingen fulgte flertallet av politikerne i kommunestyret ikke.

Oppgavefelleskap i Helseplattformen vedtatt

av

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i dag, å gå inn i et oppgavefellesskap om innføring og bruk av Helseplattformen. Per Arne Gjelsvik foreslo i kommunestyre at Røros kommune skulle si nei til å betale kostnadene knyttet til oppgavefellesskapet. Gjelsvik sa i kommunestyret at Røros kommune som ROBEK-kommune burde si nei til å ta kostnadene for utvikling.

Gjelsviks forslag fikk fire stemmer.

Regjeringen har tidligere gått inn med penger for dekke tilsvarende utgifter i St Olavs-systemet.

Kommunedirektøren ba politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Kjersti Forbord Jensås sa i kommunestyret at et nei ville får storekonsekvenser både for Røros kommune og de andre kommunene.

Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Stor tetthet av norgesmestere

av

I løpet av en ukes tid i vår fikk Røros styrkeløftklubb fire norgesmestere. Hilde O. Dretvik, Geir Bedin og Hildegunn Djupdal ble alle norgesmestere i styrkeløft utstyrsfritt for veteraner. Helgen etterpå ble Anja Wiggen Skancke norgesmester i styrkeløft utstyrsfritt for ungdom og junior.

Det må legges ned en del treningstimer for å bli norgesmester. Røros styrkeløftklubb trener i 2. etasjen i Verket Røros. Der trener styrkeløfterne 3 -4 ganger i uken. Det blir opptil 10 timer med trening i uken på hver enkelt styrkeløfter. De fleste løfterne har treningsprogram og opplegg som de følger.

Sprenning

Styrkeløfter Geir Bedin forteller at ei NM-helg inneholder spenning både for den som er med som trener og lagleder på samme vis som det er for utøveren.

– Det er alltid litt spennende, og det er marginer på det man holder på med. Du skal klare kroppsvekten på innveiing, og du skal spise litt godt. Men generelt så går det ganske bra da. Noen av oss er jo ganske erfarne her, sier Geir Bedin.

Klubben har med heiagjeng på tribunen når de deltar i konkurranser. Det er foreldre og ofte slektninger som bor andre steder i landet.

Flere medlemmer

Røros styrkeløftklubb har plass til flere.

– Det er god plass her. De som har lyst til å komme og trene med oss er hjertelig velkommen. Du får instruksjon fra første time, så det er egentlig bare å ta kontakt med klubben på Verket her, så vil vi gjerne hjelpe til, sier Geir Bedin.

Røros styrkeløftklubb er ikke en stor klubb. Det er 5 – 10 stykker som trener 3 – 4 ganger i uken. Klubben har også medlemmer andre steder i landet som har flyttet fra Røros, men de fleste medlemmene bor på Røros.

Leder

Magnus Grådal har vært leder for Røros styrkeløftklubb i mange år, men har ikke tidligere opplevd å få så mange norgesmestere på så kort tid som i vår. Klubben har tradisjonelt hevdet seg bra i de stevnene de deltar i. Av fem utøvere i NM i vår ble det fire norgesmestere og en 4. plass. Det synes lederen er bra uttelling.

– Tettheten av norgesmestere er ganske stor ja. Og ikke bare norgesmestere, men vi har jo utøvere som har hevdet seg på internasjonalt nivå, deriblant Anja. Vi gjør det bra med de utøverne vi har, sier Magnus Grådal. Han legger til at Geir Bedin er flink til å se dem som har talent og få dem til å hevde seg generelt på alle nivå. Styrkeløfterne har veldig god kunnskap i forhold til idretten som de driver med og det er et bra miljø i klubben.

Alle utøverne i klubben legger ned en stor innsats. Magnus forteller at Geir Bedin gjør en veldig viktig jobb både på stevner og i forkant. Han setter opp program og følger opp utøverne. Når det kommer til stevne har Geir god rutine og kunnskap om gjennomføring.

Å gå gjennom isen på timeplanen

av

Elevene ved Røros skole, som har friluftsliv som valgfag, trente i dag på å gå gjennom isen på Gjettjønna. Det er ikke mye is igjen nå, og langs kanten har det åpnet seg. Det tynne islaget viste seg mer bærekraftig enn en skulle tro, men elevene hadde ingen problemer med å falle igjennom.

De hadde heller ingen problemer med å komme seg opp igjen. Dette var en kald opplevelse i gråværet i dag, med 1 grad i lufta, og omtrent det samme i vannet.

Jon Kristian Trøen intervjuet av Tore Østby

Elevene vi så gå gjennom isen i dette innslaget er Abel Andersson Løvnes, Linnea Galåen og Valda Mari Nivfors.

To videregåendekurs settes på pause

av

I går leverte Røros videregående skole sitt høringssvar på skoletilbudet i neste skoleår til fylkeskommunen. Rektor Martin Løvø varsler at det blir endringer i skoletilbudet. I høringssvaret anbefaler Røros videregående skole at to videregåendekurs settes på pause på grunn av lave søkertall. Samtidig anbefaler Røros videregående skole at et kurs som ble satt på pause i fjor gjenåpnes.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Det er relativt mange søkere til Røros videregående skole neste år. 111 elever starter på videregående årstrinn 1. Det blir totalt 215 elever ved skolen, og det er en liten økning fra året før.

I år er det gjennomført et karakterbasert opptak til de videregående skolene i Trøndelag. Nærskoleprinsippet er skrinlagt fra fylkeskommunens side. Det viser seg at omleggingen ikke har ført til store endringer i hverken søkertall eller elevtall ved Røros videregående skole.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Bergstaden Elektro oppkjøpt

av

Ansatte i Bergstaden Elektro har flyttet arbeidsplassen over til Ren Røros El-service, og sammen gir de et bredere og bedre tilbud av elektrikertjenester, installasjon og energirådgivning. 

– Vi er glade for å få kompetansen i Bergstaden Elektro til oss, sier Inger Lise Bekkos Dahl, daglig leder i Ren Røros El-service.  

Styrene i de to selskapene besluttet i desember å fusjonere Bergstaden Elektro inn i Ren Røros El-service AS i 2025. Formålet er å styrke de to selskapenes virksomhet. 

Inger Lise Bekkos Dahl, daglig leder i Ren Røros El-service, og Espen Prytz Sorken ser fremover sammen. Foto: Monica Hägglund Langen/Ren Røros

Viderefører kundeforhold 

Flytteveien ble kort for Espen Prytz Sorken og kollegene som har flyttet fra Falunveien 1 – over Autotomta – til Ren Røros i Osloveien 16B. 

– Vi vil fortsatt følge opp alle våre kunder og samarbeidspartnere som før. Forskjellen nå er at vi har flere kolleger å spille på og mer ressurser, forteller Sorken.  

Bergstaden Elektro beholder selskapsnavnet en stund til, selv om de fysisk og offisielt er en del av Ren Røros. For samarbeidspartnere av Bergstaden Elektro innebærer fusjon at selskapet fra 1. juli 2025 får nytt foretaksnavn og organisasjonsnummer, samtidig som samarbeidsavtaler, rettigheter og forpliktelser til kunder og leverandører videreføres i Ren Røros El-service. 

Om Ren Røros El-Service 

Ren Røros El-Service leverer tjenester innen montasje, installasjon og vedlikehold av elektriske anlegg, varmepumper, alarmsystemer og ulike kontrollvirksomhet som el-kontroller, nød og ledebelysning, og alarmanlegg. Selskapet retter sine tjenester til bolig-, fritidsbolig- og næringsmarkedet samt det offentlige. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.