I dag besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) lokalmatprodusenter på Røros. Da Rørosnytt møtte henne, noen timer etter at Russland startet invasjonen i Ukraina, snakket ministeren varmt om lokal matproduksjon. Ukraina er blant Europas største produsenter av landbruksprodukter.
Sandra Borch besøkte først Stensaas Reinsdyrslakteri, så gikk turen til Galåvolden Gård, før Rørosmat i Havsjøveien var siste stopp under Rørosbesøket. På Galåvolden gård lot ministeren seg imponere både av førsteplasser i «Det norske måltid» og nye klimatiltak.
Fire personer har søkt på stillingen som arrangements- og markedsføringskoordinator. Stillingen er på 100 %, og er et vikariat. Det er tre kvinner og en mann som har søkt på stillingen.
Her er søkerlisten:
Saara Johanna Kunelius (44) fra Røros – Servicemedarbeider 25 % fast stilling
Giuseppe Jacob Nesma Enríquez (31) fra Trondheim
Christel Meyer (32) fra Bodø – Spesialpedagog
Ingrid Thingstad Lundstein (30) fra Elverum – Medarbeider
Det var fem søkere til stillingen som avdelingsleder for Forvaltningskontoret. Anne Marit Engan er innstilt til stillingen som avdelingsleder, mens Marita Bakås Gjersvold er innstilt som nummer to.
I anledning 5-årsjubileet til Forvaltningskontoret i fjor hadde Rørosnytt denne artikkelen:
Fem år med tildeling og avslag på søknader
I år har Forvaltningskontoret i Røros kommune femårsjubileum. Kontoret ble åpnet 1. mars i 2016. Fra ett årsverk i starten har kontoret nå 2,5 årsverk. De ulike tjenestene er blitt innlemmet gradvis, og det er blitt flere oppgaver. Leder for Forvaltningskontoret, Borghild Krog, sier at dette har vært et utviklingsprosjekt.
https://vimeo.com/541568663
– Vi er fortsatt ikke helt der vi vil være. Omstilling tar tid. Noen har fått myndighet, andre har mistet myndighet. Det siste er kanskje det vanskeligste. Forvaltningskontoret skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider på en god måte, når en bruker har behov for flere typer tjenester. Brukerne har krav på koordinerte tjenester, og mest mulig sømløse overganger mellom ulike tjenestenivå. I kommunen vår er vi gode på tverrfaglig samarbeid, men det er alltid rom for forbedring, sier Borghild.
Forvaltningskontoret
Forvaltningskontoret tildeler helse og omsorgstjenester. De forvalter alle søknadsbaserte helse og omsorgstjenester som en kommune skal ha tilbud om, til sine innbyggere. Det kan være alt i fra hjelp til praktiske gjøremål knyttet til husholdningen, helsehjelp til hjemmeboende, psykisk helse- og rustjeneste, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistanse. Det er også avlastningsordninger for pårørende, plass i sykehjem eller tilsvarende boliger, ordinære omsorgsboliger og vanlige kommunale boliger for den som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Forvaltningskontoret har det overordnede ansvaret for at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har lovmessig rett på. I tillegg til helsefaglig bakgrunn, må derfor de som jobber i forvaltningskontoret ha kompetanse på jus og helserett. At tjenestene er søknadsbaserte betyr at Borghild og hennes medarbeidere må følge forvaltningslovens bestemmelser i all saksbehandling.
Forvaltningskontoret samarbeider med de tjenesteutøvende enhetene både i kommunen og spesialhelsetjenesten. Det er etablert faste samarbeidsmøter i tillegg til daglig dialog når situasjonen krever det.
Forvaltningskontoret er også kommunens koordinerende enhet og har ansvar for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator for brukere som har sammensatte og varige behov for tjenester.
For å gi et bilde av omfanget, ramser Krog opp hvilke tjenester de samarbeider med: psykisk helse- og rustjeneste, institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tiltak for funksjonshemmede, Optimus, helsestasjonen, PP-tjenesten og barne- og undomspsykiatrien (BUP), barnehage, skole, SFO og barnevernstjenesten, fastlegene og sykehjemslege, NAV, boligkontoret/teknisk avdeling, kreftkoordinator, hukommelesesteamet, ergoterapeut, fysioterapitjenesten, dagsenteret, intermediæravdelingen på Røros Sykehus, St.Olavs og Tynset og andre kommuner.
Man kan kontakte Forvaltningskontoret på telefon, telefonnummeret står opplyst på hjemmesiden til Røros kommune. Der ligger det også søknadsskjema som man kan skrive ut og sende. Det er foreløpig ikke mulig å sende elektroniske søknader, på grunn av sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. De tar gjerne imot henvendelser gjennom oppmøte på kontoret Det kan være lurt å avtale tid fordi de ofte er ute i hjemmebesøk. Servicetorget formidler også kontakt med kontoret.
Den som sender en søknad til Forvaltningskontoret, har i henhold til forvaltningsloven krav på å få tilbakemelding senest i løpet av tre uker. Alle henvendelser vurderes ut ifra grad av hast. Noen ganger må det settes inn tiltak umiddelbart, men det vanligste er at det avtales et hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede. Dette er et kartleggingsbesøk for å innhente tilstrekkelig med opplysninger til å kunne fatte riktige vedtak.
Formålet
Formålet med forvaltningskontoret er å skille tjenestetildeling fra tjenesteutøving. Kontoret har ikke ansvar for ressursene, verken økonomi eller personell. Med denne organiseringen sikres innbyggerne mot at kommunens økonomi og tilgang på personell, påvirker vurderingen av deres søknad.
– Et annet viktig formål med Forvaltningskontoret er at innbyggerne har ett sted å henvende seg uavhengig av type tjeneste, sier Krog. Det gjelder for alle, både barn, unge, voksne, eldre og pårørende. Bosted, diagnose, alder eller type helseutfordring har ingen betydning.
Oppgaver
I løpet av fem år har kontoret fått utvidet ressursene, og flere og flere tjenester er gradvis blitt innlemmet. Nå er kontoret oppe på det nivået som det skal være, med de tjenestene som var planlagt å skulle formidles gjennom kontoret.
Oppgavene til kontoret er å ta imot søknader, innhente opplysninger, vurdere hver enkelt sak og fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtakene er juridisk bindende. Lover, forskrifter og lokale retningslinjer er styrende i prosessen. Til hjelp i saksbehandlingen har forvaltningskontoret utarbeidet prosedyrer med tilhørende skjema og sjekklister. Samme hvor gode de styrende dokumentene og verktøyene er, må det likevel brukes faglig skjønn.
Målet er å være så profesjonelle som mulig for å sikre lik behandling og riktig bruk av de velferdsgodene vi forvalter. Velferdsgodene er knapphetsgoder og bare den som fyller lovens vilkår, har krav på tjenester, forklarer Borghild.
Informasjon er en annen viktig oppgave Forvaltningskontoret har. De vil gjerne informere om tjenester og rettigheter så tidlig som mulig i prosessen. Det er forvaltningskontoret som har den samlede oversikten over kommunes helse- og omsorgstjenester, og hvordan behovene i de ulike befolkningsgruppene utvikler seg.
Omsorgstrappa
Endringer i alderssammensetning og redusert tilgang på arbeidskraft krever omstilling. Det er lagt både nasjonale og lokale føringer for hvordan helse- og. omsorgstjenestene skal jobbe og utvikle seg. I alle de fem årene som Forvaltningskontoret har eksistert har målet vært å følge disse føringene. Kommunen tilbyr forebyggende tjenester og rehabilitering for at folk skal gjenvinne tapte funksjoner og klare seg mest mulig selv uten hjelp. Trygghetsskapende tiltak og teknologiske løsninger tilbys før personbistand, når det kan dekke behovet. Vi tilbyr råd og veiledning til den som trenger å gjøre endringer for å tilrettelegge boligen på en bedre måte, på grunn av funksjonstap eller med tanke på alderdom.
Omsorgstrappa er en visualisering av hvordan tjenestene skal brukes. Det tilbys tjenester på så lavt nivå som mulig. Disse er lite ressurskrevende. Hvert trinn skal ha en forebyggende effekt, i håp om å utsette eller forhindre at brukerne får større hjelpebehov og beveger seg oppover i omsorgstrappa. Det øverste trinnet i trappa, er heldøgns omsorg i sykehjem eller bemannet bolig.
Alle tjenester skal være helsefremmende og forebyggende. Habilitering og rehabilitering, lavest mulig nivå i omsorgstrappa, fleksibelt, helhetlig og koordinert er stikkord.
Hva er endret etter at forvaltningskontoret ble opprettet
Helse- og omsorgstjenestene er blitt bedre på tverrfaglighet med samarbeid på tvers av tjenesteenhetene. Tjenester blir i større grad avsluttet når behovet ikke lenger er tilsted. Det frigjør ressurser slik at nye brukere kan få hjelp. Terskelen for å få heldøgns omsorg i form av plass i sykehjem eller tilsvarende bolig, er hevet. I tråd med det de fleste ønsker seg, tilbys hjelp til å bo lengst mulig i eget hjem. Økt bruk av avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold utsetter behovet for varig plass.
– Røros kommune har vært en institusjonstung kommune. Til tross for mange plasser, hadde vi sjelden ledig kapasitet. Sykehusene tar en døgnpris for pasienter som trenger kommunale tjenester etter at de er ferdig behandlet, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det første året Forvaltningskontoret eksisterte, betalte Røros kommune 190 000 for «overliggere» i sykehus. De siste to årene har vi betalt ca 15 000 som tilsvarer tre døgn. Ved å samle all tjenestetildeling i Forvaltningskontoret, har vi fått en grundigere saksbehandling med bedre kvalitet. Nå får alle brukere enkeltvedtak, uavhengig av hvilken enhet som yter tjenestene. Endringene har ikke ført til dårligere tjenester. Vi har fortsatt gode tjenester i vår kommune og kan tilby hjelp til dem som trenger det, sier Borghild.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere og mer omfattende oppgaver.
– Det kan være vanskelig å prioritere, eldreomsorg, barn og unge med bistandsbehov eller psykiatri og rusomsorg. Vi må fortsette å utvikle oss bedre på alle områder, sier Borghild.
Hun ønsker at kontoret skal bli enda bedre kjent i befolkningen og at ansatte i tjenestene henviser de som etterspør hjelp til forvaltningskontoret. Få gitt riktig og god informasjon i starten er bedre enn å rette opp igjen feilinformasjon og misforståelser i ettertid. Borghild har god erfaring med å komme tidlig inn i bildet og få planlagt på en god måte.
Øverhagan
Historien til Forvaltningskontoret startet i kontorfløyen på Øverhagan, i lokalene til gamle Røros sykehjem. Nå er kontoret midlertidig plassert i underetasjen til Servicetorget i Bergmannsgata. De gamle lokalene er revet. Kontoret skal tilbake til Øverhagan. Når byggetrinn 2 på Øverhagan bo-, helse- og velferdssenter står ferdig, flytter de inn i nye lokaler der.
Ungdomsbedriften Nordlys UB ved Røros Videregående skole produserer duftlys. Lysene lages i bærekraftig voks, og er miljø og allergivennlige. Til duft brukes olje som er trygg for astmatikere, og de som har allergier. Elevene forteller at de har testet lysene på personer med allergi, og det gikk helt fint.
Lysene blir produsert ved at voksen smeltes og oljen has i. Deretter blir lysene hatt opp i glass før ei veke settes nedi. Elevene bruker vanlige glass som for eksempel tacoglass. Dagen etter produksjonen kan lyset tennes. Bedriften bruker to dufter, appelsin og eucalyptus. Det brukes eteriske olje. Lysene brenner i 24 timer.
Bedriften har fått mange positive tilbakemeldinger på lysene. Folk er fornøyd med lukten, og hvor lenge de brenner.
Det ble pris til Nordlys UB på Regionmesterskapet for ungdomsbedrifter. Foto: Tove Østby
Kua UB ved Røros Videregående skole tilbyr produktet «kufadder», som er et fadderskap til ei Rørosku. Elevene ønsker å skape verdier tilknyttet røroskuas kulturarv. Og et produkt til voksne som trenger en gave med mening.
Daglig leder i Kua UB, Hanne Brynhildsvoll forteller at dersom man ønsker å bli kufadder tar man kontakt med bedriften. Da får man ei ku som man blir fadder til.
Elevene har laget fadderordningen for å fremme informasjon om Røroskua, fordi den er utryddningstruet. I tillegg til fadderbeviset får man med et kobbersmykke. Det er 13 kuer som er med i fadderordningen. Det er flere faddere til hver ku. Mottoet til bedriften er «Støtt kua fra stua».
Ungdomsbedriften ønsket å gjøre noe lokalt.
– Vi ville stå frem som sterke lokale ungdommer. Da bestemte vi oss for å gjøre dette, for det er et problem som må løses, så da ble det kufadderpakke, sier Hanne.
Bedriften samarbeider tett med Røroskuas Venner og Reidun Roland, de skal delta på Røroskuas dag som er 4. juni. Kua UB samarbeider også med Anita Nordbrekken.
Kua UB fikk premie på Regionmesterskapet for ungdomsbedrifter i Fjellregionen. Foto: Tove Østby
– Det er en tid for alt. 8. august 2014 ble Rørosnytt AS stiftet. Det var starten på 7 og et halvt år med døgnkontinuerlig vakt. Nå er tiden inne for å sette punktum, og jeg ønsker Rørosnytt lykke til videre sier Tore Østby.
– Tore Østby har vært veldig viktig i oppbyggingen av Rørosnytt. Det har vært 8 gode år med Tore som redaktør. Vi ønsker Tore Østby lykke til videre og takker han for innsatsen, sier daglig leder Eirik Dalseg. Tore fortsetter i stillingen frem til en god løsning for begge parter er på plass.
Siste året har det vært en stor økning i hyttebygging på Røros. Hytteboomen kommer ikke som noen overraskelse på generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag som kan fortelle at Røros kommune har en økning på over 50 % med 65 igangsettelser mot 42 i 2020. Ordfører Isak Veierud Busch tror pandemien har bidratt til at det har blitt en økning det siste året.
– Det ser ut som mange verdsetter de kvaliteter Røros har og en ser en tendens til flere overnattingsdøgn med at flere også velger hjemmekontor. I tillegg er det mange som har høynet standarden på sine eiendommer.
Kjell Magne Ryen ved teknisk avd. på Røroshytta forteller at de har en lang ordrebok for 2022 når en ser landet i sin helhet, men at de i 2021 satte opp fem hytter inkludert anneks i Rørosområdet.
Daglig leder ved Røros Entreprenør, Steinar Tamnes, melder også om økt etterspørsel og vekst. De satte opp seks-sju nybygg i 2021og tror at det blir flere pr.år i de kommende årene.
– Vi regnet med en økning sammenlignet med 2020, forteller Audun Bringsvor i Norsk hyttelag, men at vi skulle nærme oss 9 000 igangsettingstillatelser på landsbasis, er langt høyere enn forventet.
En igangsettingstillatelse er siste steget i søknadsprosessen før bygging kan starte, og statistikken er derfor en god indikasjon på byggeaktivitet. Den nye statistikken gjelder søknad om nye fritidsbygg og utvidelser av hytter i form av tilbygg og påbygg. Et tilbygg er en utvidelse av byggets grunnflate og påbygg er en utvidelse i høyden.
Søker tryggheten på hytta – Vi har fått mange nye hytteeiere inn i det gode selskap de siste årene, sier Bringsvor. – Vi har egentlig sett en utvikling over flere år hvor folk bytter ut Syden-ferien med en mer aktiv og bærekraftig ferie her hjemme. Og så fikk vi en korona-pandemi på toppen som virkelig gjorde at folk fikk øynene opp for det trygge og gode hyttelivet! Mange har søkt til et annet hjem i fjellheimen, ved sjøen eller dypt i skogen når hverdagen er utrygg. Anbefalingen om hjemmekontor har også gitt folk mulighet til å bruke hytta mye mer, noe som i seg selv øker verdien av å ha tilgang til en hytte.
Bygger nytt og pusser opp gammelt – I pandemiens første år så vi en stor økning i hyttesalget, forteller Bringsvor. – I pandemiens andre år ser vi at folk i større grad tar hammer og planker fatt for å pusse opp eller utvide hytta. Nå håper han at hytteeierne vil ta hyttene og hyttekommunene i hyppig bruk også etter at pandemien er over. – De nye tallene tyder i alle fall på at nordmenn i større grad vil velge hyttetur i årene fremover, avslutter han.
Nedenfor finner du en oversikt over igangsettelser i Trøndelag i 2021. Her ligger Oppdal kommune med 196 igangsettingstillatelse på topp og Røros som nummer to med 65 igangsettelser.
Nå er siste runde med salg i gang, og Juleloftet i andre etasje på Soloppgangen stenger for godt. I dag var det mye folk i butikken, og en litt merkelig stemning. Kundene gledet seg over lave priser, og var vemodig fordi en butikk de har blitt glad i forsvinner.
Randi og Ingolf Olsen har drevet Juleloftet i 30 år, og de er litt lettet over at en krevende beslutning er tatt. Det ser fram til å få bedre tid til å gjøre andre ting.
Tibægga er en ungdomsbedrift ved Røros Videregående skole. Bedriften selge bærekraftige handlenett/totebags. Designet er norsk, Rørosinspirert og egenprodusert. Totebagene selges til lokalbefolkningen og besøkende på Røros.
I følge Tibægga er handlenett bra for miljøet, og kan brukes flere ganger. I tillegg er de praktiske og trendy, og setter søkelys på det lokale.
Amalie Sivertsgård Holmgren i Tibægga UB forteller hvordan de har jobbet med produktet:
Forrige uke deltok bedriften på Regionmesterskapet for ungdomsbedrifter i Fjellregionen. Det synes ungdommene var artig å være med på. De synes det er morsomt å se hva andre har laget, og hvor interessert de er i deres produkt. Bedriften fikk gode tilbakemeldinger, blant annet fordi de setter bærekraft høyt, og at man kan erstatte plastposer og plastbager med noe som er bærekraftig.
Ti bægga har et samarbeid med Røros Hotell, som har bestilt opp masse forskjellige handlenett. De hadde også laget et eget design til Rørosmartnan, men på grunn av at martnan ble avlyst i år, ble det ikke noe av. Det synes Tibæggagjengen var skuffende.
Ungdomsbedriften har planer om å utvikle produktet med å blant annet refleks på handlenettet, slik at det blir trykt, og barn for eksempel kan ha det med i barnehagen. De har også ideer om lommer og glidelås med mer.
Tibægga under premieutdelingen på Regionmesterskapet. Her ble det pris for beste ide. Foto: Tove Østby
Hanna Tollan og Jan Roger Wold er tilsatt som henholdsvis kommunalsjef organisasjon og samfunn og kommunalsjef helse og omsorg.
Hanna Tollan fra Tolga er tilsatt i stillingen kommunalsjef organisasjon og samfunn og Jan Roger Wold fra Røros er tilsatt i stillingen kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune.
Hanna kommer i dag fra stilling som leder for NAV Røros, Os og Holtålen der dette utgjør en av virksomhetene i Røros kommune. Hanna har hatt flere omfattende lederstillinger og har arbeidet med lederprosesser, både på tvers av sektorer og tverrfaglig. Hanna har master i offentlig ledelse og styring, med fordypning innen prosjekt og prosessledelse.
«Jeg er veldig glad for å få anledning til å være med på utviklingen av Røros kommune inn i framtiden, og ser frem til samarbeid med dyktige folk, politikere, næringsliv og andre aktører i kommunen», uttaler Hanna Tollan.
Jan Roger er for tiden konstituert kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune, men har sin faste stilling som virksomhetsleder helse som han har hatt siden 2018. Han har tidligere hatt lederjobber innen offentlig sektor, bl.a. innen barnevern og flere rådgiverstillinger. Jan Roger har bachelor i barnevern i bunnen og flere videreutdanninger i ledelse.
«Det er veldig motiverende å ta fatt på nye givende oppgaver i en ny rolle. Røros kommune skal utvikle og bygge gode tjenester. Tilbudet til innbyggerne får et mer framtidsrettet perspektiv, og skal være tilpasset og mer fleksibelt for fremtiden. Det er nettopp dette som gjør det ekstra spennende, og som gjør meg aller mest inspirert til å bidra i utviklingen», sier Jan Roger Wold.
Jeg ser fram til å komplettere ledelsen i Røros kommune med Tollan og Wold. Røros har kommet langt i omstilling og utvikling på mange områder. Dette skal disse to være med på å løfte videre sammen med ledere, ansatte, politisk ledelse og andre samarbeidspartnere.
