I morgen skal det være Hobby-dag på Domus Kjøpesenter på Røros. Det blir stands med salg av hjemmelagde produkter som smykker, kranser og veggpynt, keramikk, malerier, hjemmestrikk, geriljabrodering og produkter laget av hobbysement. Senterleder for Domus Kjøpesenter på Røros, Henriette Dahl gleder seg til Hobby-dagen.
Slider
Viktig å ikke gi opp å berge Nagga
Stortinget har sagt nei til å hastebehandle et forslag om amnesti for de 13 asylsøkere fra Etiopia. Alle de 13 er integrert i Norge, og de har vært i landet i mer enn 20 år.
Nagga Hailemichael sitter internert på Trandum, og norske myndigheter jobber med å få han sendt ut av landet. En anke på dommen om internering ble avvist i lagmannsretten.
Ordfører i Røros Isak V. Busch er likevel ikke villig til å oppgi håpet om å beholde grisebonden i Høsøien som innbygger i Røros kommune.
Christer og Per har utsmykket Hengfonna
Kunsten er kommet på plass i Hengfonna barnehage, og barnehagen er ferdig og åpnet. En egen kunstkomité som har bestått av Nina Broen, Ellen Kristine Klemmetvold, Karoline Oksdøl Søberg, Isak Digre, Marit Haltli Nysetvoll og Kine Fredriksen har jobbet med å få på plass kunst i den nye barnehagen.
– Det er helt fantastisk å få oppleve og sjå, og at vi skulle få en barnehage som fikk slike flotte smykker på veggene som vi har fått her. Så jeg synest kunstkomiteen har gjort en fantastisk jobb og ikke minst at vi har vært så heldig å få med oss disse to lokale kunstnerne som vi vet fra før også har gjort mye fint arbeid, sier Inge Aas som er virksomhetsleder for de kommunale barnehagene i Røros.
Christer Tronsmed
Christer Tronsmed har laget tre malerier. Et står litt for seg selv og to henger sammen og utgjør et bilde. Skissene som Christer leverte inn i starten var laget av papirbiter som var klippet opp og satt sammen. Kunstneren ville beholde det, slik at bildene skal ligne litt på utklippet papir som er limt på. På forskjellig vis har Christer gjemt en del figurer rundt omkring i bildene. Noen er tydelig, andre er langt vanskeligere å få øye på. Noen er veldig, veldig godt gjemt, slik at man kan gå og lete.
– Tanken er at når man ser dette på avstand så er det mange av figurene som blir borte. Og det vil bare se ut som en variasjon på fargen. Men når man da går nærmere og kikker så kan man kjenne igjen forskjellige vesener. Mye dinosauerer, ekorn, katter, fugler og forskjellig, sier Christer Tronsmed. Han forteller videre at tanken er at barna skal kunne gå å lete etter forskjellige ting og forhåpentligvis finne noe nytt, om ikke hver dag så i hvert fall ganske ofte at det går an å finne noe nytt.
Når Christer fikk oppdraget tenkte han at det først og fremst måtte være dekorativt siden det skulle være så stort. Det måtte se fint ut uavhengig av hva som var avbildet. Han startet med å klippe papir, finne former, finne farger, og sette opp noe som kunne engasjere tilskuerene. Det har vært flere versjoner av bildene i skisseform. Det har han brukt lang tid på. Han har prøvd ulike farger og ulike komposisjoner slik at når han først begynte å male var det meste avklart.
Utenpå maleriene er det pleksiglass for å ta best mulig vare på bildene. Barn i barnehagealder ser med fingrene. Maleriene henger 40 cm over gulvet, og de er 1,5 meter høy. Barna kan gå helt innpå for pleksiglasset kan vaskes.
Rammen til maleriene er laget av Kjellmark. De har brukt samme materiale som i veggene. Christer er veldig godt fornøyd med ramme-løsningen.
Per Lysgaard
Å lage kunsten til Hengfonna barnehage var Per Lysgaard sitt første oppdrag i barnehage. Han synes det har vært moro.
– Det blir noe helt annet å skulle lage noe til små barn enn å skulle lage noe til folk som er i slutten av livet eller som er på en skole eller andre ting som jeg har gjort. Man må tenke annerledes. Man må lage noe som appelerer til de minste. Det har vært artig å tenke på det og jobbe med det, sier Per Lysgaard.
Det viktigste har vært å finne en åpning på hvordan man kan klare å kommunisere med den aldersgruppen. Per og hans assistent Matthias Margrétarson har gjort prosjektet sammen. Matthias er ifølge Per et geni i å tegne. Det har vært viktig å ha noe å spinne på. Per har laget to kunstverk til barnehagen. På det ene kunstverket er det verdensrommet i en barnslig utgave med en stilisert rakett og med to kloder. En vannklode og en jordklode. Det er noen små bobler innimellom som flyter ubestemmelig rundt. På dette er det små vesen som Matthias har laget. På dem er det humor, gjenkjennelighet og de er søte. Stilen kan minne litt om noe man kan finne i en barnebok. Det er et poeng at det skal være et formspråk som barna er komfortable med og at det er hyggelig, at det ikke er noe som gjør dem urolige eller utrygge. Det skal være koselig, spennende og morsomt.
Kunsten skal gi barna muligheten til å bruke fantasien. Mange av tingene appellerer til at man fantaserer rundt det. For eksempel ei ku som har på seg høyhæla sko.
– Matthias har brukt fantasien veldig mye når han har laget disse figurene, og så er det dette med verdensrommet, planeter og raketter og slik. Det er noe man kan spinne rundt både som barn og voksen på forskjellige måter. Det overordnede grepet her synes jeg også er ganske vellykket i forhold til å applere til barn, sier Per.
Per og Matthias har brukt mye farger. Per liker veldig godt farger. Dess mer dess bedre. Det er klare farger og livsglede i fargebruken. Frodig fargebruk, men ikke glorete.
Barn i flere ti år fremover kan se kunst i barnehagen sin.
– Man kan bli stolt av mindre enn det selvfølgelig. Barn er veldig mottakelige for inntrykk så hvis jeg kunne være med å forme oppveksten til mange små barn så er det helt fantastisk. Det vil ikke være noen stor påvirkning, men en bitte liten påvirkning på veldig mange små barn så synes jeg det er kjempe morsomt i forhold til å lage noe som godt voksne folk registrerer på den måten de gjør det. Jeg tror barn opplever ting mye mer intenst enn folk som har levd lenge så jeg tror det er et takknemlig publikum barna. De skal absolutt tas på alvor i deres behov for stimulering, det har jeg prøvd på, sier Per. Keramikken til Per Lysgaard er tenkt til å kunne tas på, og bruke sansene for å utforskes.
Nysgjerrigheten
Å ha kunst i en barnehage er en viktig del av det å trigge nysgjerrigheten og utforske trangen til barna. Bygge opp under dette med at barna blir fantasirik. At de kan se at det er ulike former og uttrykke seg på. Og de kan utforske sammen med de ansatte. Det finnes mange gode historier ut ifra kunstverkene til Christer og Per som kan komme opp. Det kan også vises til allerede eksisterende fortellinger, eventyr og lignende.
– Den kunsten vi har fått her passer veldig godt inn i barnehagen, sier Nina Broen som er styrer i Hengfonna barnehage.
Kunsten har vært i barnehagen noen dager nå. Nina forteller at barna er bortpå og kikker og er nysgjerrige. De spør. Det blir mye god språkstimulering. Det er store muligheter til å bruke det pedagogiske sammen med kunsten. Det er en berikelse til det de allerede driver med i barnehagen.
Kunstverkene kan være på veggen i flere tiår fremover.
– Det er artig at vi kan ha det her videre. For ansatte kan kunsten være noe vi har sett hver dag i ti år, men barna går ikke her så lenge. Det er en utskifting, og det er en progresjon i det. Barna bytter etterhvert avdelig. De starter gjerne på småbarn og arbeider seg opp til storbarn og der er det ny kunst, sier Nina.
Christer og Per har levert to ulike kunstuttrykk. Keramikkflisene kan barna bortpå og ta på. De stikker litt ut fra veggen og har ulike overflater. Det stimulerer den taktilesansen til barna. Christer sitt kunstverk som er malt har pleksiglass foran for at barna skal kunne gå og peke på og vise frem hva de kan finne der.
I Røros er det gjort et politisk vedtak om kunst i offentlig rom. Til alle nye bygg som bygges av Røros kommune skal det settes av en prosentvis andel av byggesummen inntil 500 000 kroner for kunst og utsmykking.
Thomas Brøndbos jul på Høylemmen
Pressemelding fra Fjøsakademiet:
Den folkekjære sangeren returnerer til Høylemmen i førjulstid.
Thomas Brøndbo gjestet Høylemmen for første gang i fjor jul, til stor begeistring fra publikumet. Derfor er vi superglad for at han har sagt ja til å komme tilbake i 2024!
Konserten er en blanding av hans egne julesanger, krydret med noen klassikere – og det hele ispedd både gode refleksjoner og morsomme replikker. Thomas trakterer piano og vokal og forteller historier om jul fra eget liv, samt tilbyr betraktninger om jula generelt.
Julekonserten heter «Heim et annet sted på jord», som også er tittelen på en låt som ble utgitt i 2018 som en hyllest til Den Norske Sjømannskirken. Det å komme hjem til jul er jo det mye av jula handler om – det å samle flokken for julefeiring. Artisten sjonglerer mellom ord som frembringer latter og ord til ettertanke i sin veldig personlig stil. Velkommen til en intim og koselig julekonsert med Thomas Brøndbo!
– Vi garanterer god stemning på Høylemmen og døren åpner en time før konserten slik at du kan nyte noe godt fra kafé-baren, står det i pressemeldingen. Konserten er onsdag 4. desember.
Anke forkastet av lagmannsretten
Nagga Hailemichaels anke på interneringsdommen er forkastet av Lagmannsretten. Det bekrefter advokat Mona Tatou i advokatfirmaet Rogstad, som har bistått Hailemichael med anken. Nagga Hilemichael ble dømt til internering på Trandum i tingretten 1. november i år:
«Naga Hailemichael, født 6. november 1980, kan holdes internert inntil retten eller politiet bestemmer noe annet, men ikke ut over den 27. desember 2024.»
I anken ble det lagt vekt på at ikke alle dokumenter i saken hadde blitt belyst, og i anken ble det lagt fram nye dokumenter. Det er lagt til grunn i kjennelsen at PU ikke har mottatt Libysk id-kort og at det ikke er registrert noe i PUs systemer om at Hailemichael har kontaktet dem for å fremskaffe reisedokumenter. Advokaten har på vegne av Hailemichael har innhentet et dokument som er signert av PU, som sier noe annet
Brevet bekrefter at Hailemichael har kontaktet PU ved flere anledninger for å få utlevert sitt libyske ID-dokument, som han opplyser å ha levert til politiet i 2002.
I anken ble det også lagt fram støttebrev fra ordføreren i Røros, gruppeledere i Røros kommune og menighetsstyret i Trondheim. SV, KrF, Rødt og MPG har også løftet saken inn for Stortinget. Stortinget sa nei til å hastebehandle saken, og den ligger nå til komitebehandling.
Maga Hailemichael flyktet fra den etiopiske byen Bahardir i forbindelse med et militærkupp i landet. Hans far hadde arbeidet for regimet som da ble styrtet. Faren døde i fengsel, og hele Naggas familie er nå enten døde eller de har forlatt Etiopia. Nagga har ingen familie og kjente i Etiopia, og han frykter å bli tatt av dage på grunn av farens status.
Nagga Hailemichael kan når som helst bli sendt til Etiopia, og det ser ut som dette er myndighetenes plan. For å skape et grunnlag for dette, har en etiopisk delegasjon fått avhøre Nagga uten at han fikk ha noen representant til stede. Nagga Hilemichael sier han ble truet på livet av en av de som var med i den etiopiske delegasjonen.
Nabo Ola Høsøien savner naboen sin, og han er svært skuffet over behandlingen Nagga Hailemichael får fra norske myndigheter.
Julegrantenning på Røros
Lørdag 30. november blir det julegrantenning på Røros. Røros Handelsstands Forening ønsker velkommen til julegrantenning i julestaden Røros. Som en kjent og kjær tradisjon samles innbyggere og besøkende – små og store – på Røros lørdag før første advent. Det blir tenning av julegrana i Bergmannsgata, gang rundt juletreet, musikk – og selvsagt: nisser med noe godt til barna.
Årets julehilsen holdes av Robert Holm i RørosBanken. Det blir musikk med Rikke Lolk Norvik, og nisseorkester ved Røros Janitsjar.
Julegrantenninga er et gratis arrangement i regi av Røros Handelsstands Forening i nært samarbeid med Røros kommune, som også leverer begge de to store juletrærne i Røros sentrum.
Røros Handelsstands Forening ønsker små og store varmt velkommen til et hyggelig og gratis utendørs familiearrangement.
Ekstrakonsert med Bjørn Eidsvåg
Tidligere i høst ble det annonsert at Bjørn Eidsvåg kommer til Røros med sin jubileumsturné «Ingen vei tilbake» i vinter og konserten har på kort tid blitt utsolgt. Nå er det klart at de som ikke har fått tak i billetter får en sjanse til når det settes opp ekstrakonsert dagen etter.
Ekstrakonsert på Storstuggu
Lørdag 8.mars blir det ekstrakonsert i Falkbergetsalen på Storstuggu og nok en dato på turnélista for den folkekjære artisten som er på jubileumsturne for å markere fylte 70 år.
Billettene til ekstrakonserten er i salg på hjemmesiden til Røros Konserter.
Om hva man kan vente seg på konsertene, sier Bjørn:
«Ingen vei tilbake» er overskriften på min jubileumsturné i høst. Vi skal nok se oss litt over skuldrene, men blikket er først og fremst rettet framover. Vi ønsker å vise at vi er relevante både tematisk og musikalsk. Noen av mine sanger har jo fått et nytt liv ved yngre kollegers tolkninger, og vi skal se om ikke flere kan få det ved å «pusse dem opp» musikalsk. Historiene bak noen av mine mest populære sanger skal fortelles og dere skal få vite noe om motivene bak de nye. Jeg har hatt en lang og begivenhetsrik karriere og fått lov til å oppleve at noen av sangene mine nærmest har blitt folkeeie.»
Publikum fra over 30 kommuner
Hovedkonserten fredag 7.mars har solgt mange billetter lokalt i Fjellregionen, men det kommer også tilreisende publikum fra over 30 ulike kommuner, fra Oslo i sør til Tromsø i nord.
«Det er veldig stas å se at vi klarer å mobilisere tilreisende publikum fra ellers i Trøndelag og landet til våre konserter. Det skaper både et større grunnlag for drift og merinntekter til turistnæringa. Når vi hadde besøk av Highasakite i høst var det fullt på alle serveringsted allerede fra klokka fire den ettermiddagen og fullt på alle overnattingsted. Nå gleder vi oss til en hel helg med Bjørn Eidsvåg i mars» sier Thomas Ryjord, daglig leder i Røros Konserter.
Arbeidet i gang med å bygge stall
Nå er det satt i gang graving på en av de få ledige tomtene Bergstaden Røros. Trøndelag folkemuseum. Treverket til stallen er ferdig i en laftehall. Nå skal terrenget senkes noe, og det skal settes opp grunnmur.
Reguleringsplanen for området ved elva ble vedtatt i 2019. Kommunen vil gjenskape uthusrekka langs Hyttelva, og har fått milliontilskudd fra fylkeskommune og Riksantikvar til det.
Aspåsgården ble i sin tid flyttet til Sverresborg. Nå skal det bygges stall på den historiske tomta. Martnasgeneral Lillian Sandnes sier stallen er svært viktig for Rørosmartnan.
Står fortsatt på for Moanguttan
I november i 2015 sa et enstemmig formannskap i Røros ja til etablering av mottak for enslige mindreårige flyktninger på Moan gård. Mottaket ble etablert uten noen lokal motstand, og guttene på Moan gård ble raskt integrert i Rørossamfunnet.
Gutten hadde flyktet fra krigen i Afganistan, og mange av dem ble med som skuespillere i Musikkteateret Elden. Guttene engasjerte seg i idrettslaget, og var alltid med når det var dugnader.
Asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere ved Moan gård ble nedlagt 30. Juli i 2017, og mange på Røros reagerte med sorg og fortvilelse.
Foreningen Moanguttan ble stiftet etter at de første guttene ble sendt tilbake til Afghanistan i 2017 og Liv Marit Bekkos og Anne Aarmo Engan var med i foreningen fra starten.
De jobber fortsatt med å hjelpe guttene, som ble spredt for alle vinder etter at dee ble utvist fra Norge. Foreningen følger opp guttene og sender penger til dem slik at de kan klare seg der de er.
Stortinget sa nei til hastebehandling
Et stort flertall sa i dag nei til å hastebehandle et forslag fra Hilde Danielsen og SV om å stoppe praksisen med å la representanter fra Etiopia avhøre internerte asylsøkere. Tilsynsrådet for tvangsreturer har bedt om endring i praksisen, som kan være lovstridig. SV ønsket en hastebehandling, siden flere etiopiere nå står i fare for å bli sendt ut av landet med avhør utført av en etiopisk delegasjon. Hilde Danielsen er skuffet over at saken nå ikke blir hastebehandlet.
Vedtaket i Stortinget i dag, betyr at forslaget fra SV nå skal behandles i en komite, omlegger fram en innstilling for stortinget. som fatter et vedtak i saken. Det er uklart hvor lang tid dette vil ta.
Rørosnytt har spurt Politiets Utlendingsenhet om praksisen med at utenlandske delegasjoner får avhøre asylsøkere, uten norsk politi eller advokat til stede vil opphøre. Svaret gir lite håp om det:
– Alle personer som får avslag på søknad om opphold i Norge, plikter selv å reise tilbake til hjemlandet eller annet land hvor de har returadgang. Har ikke utlendingen reisedokument, plikter de også å skaffe seg dette slik at de kan forlate Norge og Schengenområdet. Om en utlending ikke overholder utreiseplikten, er politiet satt til å gjennomføre en utsendelse i tråd med vedtaket fra UDI og/eller UNE. En fremstilling for utenlandsk representasjon skjer som en naturlig følge av at utlendingen ikke selv har oppfylt pliktene om å forlate riket og å fremskaffe et reisedokument. Politiets ansvar er sekundært i den forstand at vi bare skal legge til rette for utstedelse av reisedokument når utlendingen ikke overholder sine plikter etter utlendingsloven.
– PU vil ikke stanse nåværende praksis med å legge til rette for at utlendinger, som ikke selv skaffer seg reisedokument, kan fremstilles for hjemlandets myndigheter for å få utstedt et reisedokument. Det er ikke riktig som nevnt i spørsmålet av det gjennomføres «avhør». Det foretas en samtale om den enkeltes identitet. Dette gjøres bare for at hjemlandets myndigheter skal kunne vurdere om de skal utstede et reisedokument til personen. I slike sammenhenger er politiet henvist til å gjennomgå den til enhver tid gjeldende prosess med formål å få utstedt reisedokument. I hvilken grad politiet og andre er til stede under fremstillingene varierer fra land til land, og praksis rundt dette er stadig i utvikling.
Rørosnytt har også tatt opp en annen praksis som mange asylsøkere har opplevd som svært ubehagelig og nedverdigende. Rørosnytt stilte følgende spørsmål om det:
Er det planer om å anskaffe kroppsskanner slik at praksisen med nakenvisitasjoner kan opphøre?
I tråd med regelverket gjennomføres det undersøkelser av de innsatte. Formålet med undersøkelsene er å hindre at uønskede gjenstander kommer inn på internatet. Uønskede gjenstander kan være en trussel for sikkerheten til utlendingen selv, de andre innsatte og ansatte. Undersøkelser skjer enten i form av en ytre visitasjon eller kroppsvisitasjon. Ytre visitasjon er en sjekk av lommer og yttertøy, samt en sjekk utenpå klærne. Kroppsvisitasjon er en besiktigelse av naken kropp. Denne skal gjennomføres trinnvis (over- og underkropp for seg). Slike undersøkelser gjennomføres kun etter en konkret nødvendighetsvurdering. Det er ikke tillatt med rutinemessig undersøkelser.
Det er besluttet å anskaffe en kroppsskanner. Endelig leveringstidspunkt av denne er ikke avklart. En kroppsskanner vil ikke medføre at de nevnte visitasjonsformene vil bli avskaffet. Slike undersøkelser må bl.a. benyttes når skanneren gir utslag, heter det i svaret fra PU.
Her er forslaget fra SV, som Stortingsflertallet ikke ville hastebehandle i dag:
1. Stortinget ber regjeringa stille tvangsreturar av lengeverende asylsøkere frå Etiopia og av andre utlendinger som har blitt eller er planlagt framstilt for utanlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen med avhøyr utan advokat, politi, eller tolk til stades er endra i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturar sine klare råd i brev til Politidirektoratet av 21. oktober 2024.
2. Stortinget ber regjeringa sikre at om at den ulovlige avhøyrspraksisen ved Trandum utlendingsinternat vert stilt i bero til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at politiet ikkje gir frå seg jurisdiksjon til andre land i utledningsinternatet, er på plass, slik at Stortinget kan vere trygge på at dei internerte sin grunnleggende rettstryggleik, som no manglar, igjen er ivaretatt.
Nagga Hailemichael ble natt til torsdag for snart tre uker siden pågrepet ved sitt hjem på Høsøien i Røros kommune. Han sitter nå internert på Trandum. Etter det Rørosnytt kjenner til, er han avhørt av en delegasjon fra Etiopia, uten at han fikk ha sin advokat til stede.
Les også: