14 vil bli verdensarvkoordinator (+)

14 personer har søkt på stillingen som verdensarvkoordinator. Dette er en 100 % fast stilling. Det er sju kvinner og sju menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Are Skarstein Kolberg (38) fra Trondheim

Susanne Saue (54) fra Indre Fosen

Are August Flannagan Furubotn  (26) fra Århus

(Stein) Hallvard Trohaug (54) fra Lærdal

Ingunn Salberg Salberg Jensen (26) fra Stjørdal

Lars Sankar-Øyan (49) fra Tolga

May Irene Arnevik Løseth (54) fra Røros

Robin Westgaard (26) fra Trondheim

Sverre Hovind (48) fra Røros

Ragnhild Godal (53) fra Alstahaug

Nynke van Dijk (38) fra Måsøy

Henrietta Andreasdotter Taube (39) fra Oslo

Ingrid Rekkavik (30) fra Bergen

En person er unntatt offentlighet.

Støtte til Samisk språkuke (+)

Sametingsrådet støtter ulike prosjekt i forbindelse med Samisk språkuke med 1.116.000 kroner. Røros kommune får støtte til Gïelevåhkoe 2021 – 43 Plassjen/Rørosen Tjïelte. Røros søkte om kr 40 000,-, og ble tildelt kr 35 000,-.

I uke 43, fra 25. til 31. oktober, markeres Samisk språkuke i hele landet. Den uka blir det både digitale og lokale arrangementer og tiltak. 

Samisk språkuke er en felles satsing for å synliggjøre samiske språk, og er et samarbeid mellom Sametingene i Finland, Sverige og Norge. Samiske språksentre er i full gang med å planlegge lokale program for samisk språkuke.   

I forbindelse med årets språkuke har sametingsrådet gitt tilskudd til 36 prosjekter, på til sammen 1.116.000 kroner.  

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har mottatt så mange søknader i forbindelse med Samisk språkuke. Det er gledelig at det er så stor interesse for å arrangere noe i forbindelse med språkuken, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR). 

Sametinget har mottatt flest søknader fra Finnmark. For eksempel har det kommet flere søknader fra Tana kommune. En av søkerne er Kildesli Sjøsamiske Naturhus, som skal arrangere duodjikurs, hvor de bruker fiskeskinn. Nesseby kommune vil invitere samiskspråklige til salmesang med Ann Jorid Henriksen og Andreas Gundersen, og ønsker ungdom velkommen som publikum. I Snåsa skal Montessoriskolen arrangere kurs hvor de skal lage belter. Fra Sør-Norge har det blitt søkt om midler til å synliggjøre samiske språk og samisk kultur i forbindelse med språkuken. Det er blant annet bevilget midler til Ålgård skole i Gjesdal kommune, og Undheim skule i Time kommune.    

Sametingsrådet er fornøyde med at det blir så mange ulike arrangementer under årets språkuke. 

I år åpnes Samisk språkuke i Tromsø med et offisielt arrangement 24. oktober. Gáisi språksenter strømmer den offisielle åpningen direkte fra nettsiden www.gaisi.org. Det er også mulig å følge med på Samisk språkukes Facebook side “Giellavahkku / Gïelevåhkoe / Giellavahkko / Samisk språkuke”og Instagram siden ”giellavahkku”.



Innstilt som samisk språkstimulator (+)

Unni Fjellheim er innstilt til stillingen som samisk språkstimulator hos Svaale, Ysterhagan barnehage. Dette er et engasjement på 60 %. Det var to søkere til stillingen. Stillingen er et 60 % engasjement som språkstimulator ved samisk barnehageavdeling Svaale, ved Luvlege maanagierte / Ysterhagan barnehage med barn i alderen 1–6 år.

Det er stort behov for samisk kompetanse i barnehagen og det kan være aktuelt å fylle opp stillingen ved å dekke inn øvrige behov for slik kompetanse. Stillingen gir mulighet for tilrettelagt arbeidstid som avtales med barnehagens avdelingsleder i samråd med pedagogisk leder.

Unni Fjellheim. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Ysterhagan barnehage er en tre-avdelings barnehage hvor den ene avdelingen er samisk med sørsamisk som dagligspråk. Arbeidet i den samiske barnehageavdelingen Svaale går ut på å bidra til bevaring og ivaretakelse av det sørsamiske språket gjennom direkte arbeid med barna.

Sammen med pedagogisk leder skal Unni Fjellheim være med å legge til rette for et rikt språkmiljø gjennom aktiviteter som har de samiske årstider som utgangspunkt.

Hyller poteten (+)

Poteten har sin egen merkedag, nemlig onsdagen i uke 40 som i år er 6. oktober. Potetdagen er en merkedag for å sette søkelys på alt det positive omkring poteten.

– Poteten er viktig i vårt kosthold fordi den inneholder kostfiber, vitaminer og mineraler og den er en god kilde til vitamin C. Poteter inneholder ca. 80 % vann og har mye færre kalorier enn eks. ris og pasta. Siden poteten også i stor grad er produsert i Norge er det også et kortreist og bærekraftig valg, sier matfaglig rådgiver Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Knapt finnes det en råvare som har en så nøytral og behagelig smak, og er så anvendelig og tilgjengelig, rimelig og god, fortsetter Toril.

Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter, og selvsagt i bakverk, for å nevne noe. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.

Pr. i dag spiser vi ca. bare 18 kilo hver, i året. Forbruket av matpoteter har sunket med 75 % siden 70-tallet. Det kan vi gjøre noe med. Tiden er inne for å gi den større plass i kostholdet vårt.

Eksempler på potet i nye type retter:

Knuste poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/knuste-poteter/

Bakte poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/patatas-bravas/

Moste poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/potetmos-med-sprostekt-potetskrell/

Kokte poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/thailandsk-potetgryte/

Potet i grateng – https://www.frukt.no/oppskrifter/lok–og-potetgrateng/

Raspede poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/rosti/

Potet i bakverk – https://www.frukt.no/oppskrifter/focaccia-pugliese/

Potethistorikk:

  • Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år.
  • Spanske conquistadorer, egentlig på jakt etter gull i Sør-Amerika på 1500-tallet, brakte poteten med seg til Europa (og er indirekte ansvarlige for at norske skoler i dag har høstferie, som jo var den viktige potetferien. Alle måtte hjelpe til å få opp denne viktige knollen fra jorda!).
  • Da de første potetene kom fra Sør-Amerika til Europa, fordømte engelske prester dem fra prekestolene på midten av 1500-tallet. De sa at den var en djevleskapt fristelse siden den ikke var nevnt i Bibelen, og i tillegg vokste i jorden. Og i Frankrike bestemte parlamentet at poteten var årsak til spedalskhet.
  • Elizabeth 1, som var dronning av England fra 1558 til 1603, la sin elsk på poteter. Det fikk en utrolig betydning.
  • Urtebokforfattere på den tiden skrev at poteten kunne lege mange tilstander, alt fra diaré til sult.
  • Poteten kom til Norge i ca.1740. Ifølge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som hadde med seg de første potetene til Norge i 1747.
  • Den første dokumentasjon på potetdyrking i Norge er fra dagboken til potetdyrker og tollskriver Niels Mathiassen Aalholm, på Hove gård på Tromøya. Der kan det leses at han, den 13. oktober 1757, hadde høstet poteter. Nå fantes det nok poteter også andre steder i Norge på denne tiden, men Aalhoms nedtegnelser regnes som den første dokumentasjon på at det ble dyrket poteter i Norge*
  • Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking her i landet. Hans Nielsen Hauge (1770-1824) fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap.
  • «Potetprester» ble en betegnelse på prester som på 1700-tallet ivret for potetdyrking i Norge, dels etter kongelig pålegg. Den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som det var kjent at poteten var både næringsrik og velegnet for dyrking her i landet. Poteten fikk en stor betydning.
  • Hungersnød i Irland midt på 1800 tallet, som var forårsaket av potettørråte og dermed feilslått avlinger, forårsaket at 1 million døde og 1 million flyktet til Amerika i løpet av 4 år.
  • Poteter dyrkes i nesten hele Norge, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. I dag spiser vi ikke mer enn 18 kg pr. person. Det kan økes.

Forsker på skolegårdprosjekt (+)


Oppgraderingen av skolegården på Røros skole blir fulgt av forskere fra NTNU. Denne måten å jobbe på, kan bli modell for fremtidige prosjekter, om det viser seg å ha vært vellykket. Forskere har fulgt med fra starten, som var et arbeidsmøte i Storstuggu, der skolebarn deltok.

Det er innspill fra skoleelevene som nå er i ferd med å bli satt ut i livet. Forskerne er opptatt av å finne ut hvor fornøyd dette gjør elevene både underveis i prosjektet, og etterpå når nyvinningene tas i bruk. Forsker ved NTNU Siren Hove og Doktorgradstipendiat ved NTNU Mari Sylte deltar i forskningsprosjektet. Siren Hove sier prosjektet er høyt verdsatt fra NTNU.

https://vimeo.com/622390068

Modell for flere kommuner (+)

Oppgraderingen av skolegården på Røros skole, er del av et folkehelseprosjekt drevet av Trøndelag fylkeskommune. I mange trønderske kommuner foregår det nå prosesser for forbedringa av skolemiljøet, der barna inviteres inn i prosessen. Måten det er gjort på i Røros, er i ferd med å bli en fast modell for slikt arbeid.

Trøndelag fylkeskommune deltok i den offisielle åpningen av det nye aktivitetsområdet på Røros skole i går. Fylkeshelsekoordinator i Sør-Trøndelag fylkeskommune, John Tore Vik og rådgiver Eirin Hermansen gjør dette på oppdrag fra sentrale myndigheter.

https://vimeo.com/622427552
Eirin Hermansen og John Tore Vik intervjuet av Tore Østby.

I gang med trinn 2 (+)

I går var det offisiell åpning for nytt aktivitetsområde i skolegården på Røros skole. Det har kommer klatrepark, nytt dekke på fotballbanen, og ny volleyballbane. Nå er folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i gang med planleggingen av trinn to med flere nye aktiviteter.

Etter åpninga i går møtte Rørosnytt en meget godt fornøyd prosjektleder.

Ny leder i Ren Røros Digital (+)

Linn Iren Humlekjær er ansatt som ny leder av Ren Røros Digital. Humlekjær kommer fra stillingen som IT-sjef i Pensjonstrygden for sjømenn, der hun har arbeidet i snart ni år. Den øvrige yrkeserfaringen er innenfor det offentlige. Hun flytter fra Oslo til Vingelen, og vil ha Røros som sitt arbeidssted.

– Det er spennende å komme til et konsern som Ren Røros med en visjon om å være annerledes og hjelpe folk med bærekraft i praksis. Det er en visjon jeg stiller meg bak. Jeg ser fram til å være del av et større fellesskap. Grunnleggende handler dette om digitalisering av flere arbeidsoppgaver og over hele landet. Det er et sentralt politisk mål, og nødvendig for den omstillingen vi skal gjennom. For meg er det viktig at digitaliseringen skal gjelde for alle. Du kan jobbe hvor som helst i en digitalisert verden, sier Linn Iren Humlekjær.

Humlekjær legger vekt på at for henne er det også et verdivalg å flytte fra Oslo til Vingelen og Røros-regionen. I noen år har familien hatt hytte der. Under hele pandemien har hun i hovedsak arbeidet fra hytta.

– Nå tar jeg steget fullt ut og tar med mann og fire settere til Tolga. Nå kan jeg kombinere jobb og hobby og få større nærhet til naturen. Jeg er opptatt av at ledelse er å være tydelig om hva du vil – og samtidig være opptatt av å lytte og samarbeide. Dette blir spennenende, og jeg gleder meg til å ta fatt, sier Humlekjær.

Humlekjær har master i strategisk ledelse fra BI. Hun har hovedfag fra Universitetet i Oslo med vekt på kunstig intelligens. I tillegg har hun tatt eksamen på universitet i fag som psykologi, matematikk og informatikk.

Administrerende direktør Arnt Sollie sier at hun tilfører hele konsernet verdifull kompetanse, ikke minst innenfor IT-siden.

– Det gjelder både hennes erfaring og hennes utdannelse. Jeg tror hun har en komplementær styrke som styrker Ren Røros som konsern. Jeg tror hun blir en viktig ressurs for hele Røros-regionen, sier Arnt Solli.

Alle setene tas i bruk igjen (+)

Gledelig melding til reisende fra SJ Norge. Etter at togene har hatt halv kapasitet gjennom hele pandemien er situasjonen endelig normal igjen. Dette betyr at de kan ta imot flere reisende og at de kan legge ut flere billige billetter for de reisende.

Etter nesten halvannet år med restriksjoner kan konstituert administrerende direktør i SJ Norge, Lena Angelas Nesteby, informere om at alle seter om bord på alle tog igjen tilgjengelige for salg.

– Nå har Norge åpnet, og det betyr at vi igjen kan reise innenlands. Vi kan dermed åpne for å selge alle setene og fjerne seteblokkeringene som frem til nå har ligget i salgssystemet, sier hun.

For utsolgte avganger vil det dermed slippes ledige billetter i SJ Norges salgskanaler, og på enkelte avganger hvor det har vært utsolgt blir det nå mulig å kjøpe billettene som har vært merket «ikke til salgs».

Flere billige billetter

Nesteby forteller at med et flytende prissystem, så selges de billigste billettene først. Når det blir flere billetter tilgjengelig, så blir det også flere billetter i de laveste priskategoriene.

– Dette er selvfølgelig svært gledelig for de reisende. For det første betyr det at vi stadig kommer nærmere en helt normal og koronafri hverdag, og for det andre betyr det helt enkelt at flere får reist med de billigste billettene.

Det er nå også nå mulig å velge sete ved bestilling. 

– Det betyr at de reisende igjen kan velge sitt favorittsete ved bestilling, avslutter Nesteby og ser frem til å ønske de reisende velkommen om bord.

Om SJ Norge // SJ NORD

SJ er et svensk, statlig eid og kundefokusert selskap, som i mer enn 160 år har tilbudt togreiser og kundeopplevelser i egen regi og i samarbeid med andre. Vi er den største togoperatøren i Norden og den eneste som driver togtrafikk mellom Skandinavias tre hovedsteder. Hver dag reiser rundt 150.000 kunder med noen av våre 120 togavganger fra våre 291 stasjoner.

Etter anbudsrunde, i regi av Jernbanedirektoratet, ble SJ Norge i juni 2019 tildelt Trafikkpakke 2, Nord. SJ Norge startet trafikken ett år senere, 8. juni 2020. 

Alle strekningene spiller en viktig rolle i det norske samfunnet og i mange nordmenns liv. Trafikkpakken er spredt over et stort geografisk område og inneholder, i tillegg til Dovre- og Nordlandsbanen, fem andre togstrekninger – Raumabanen, Rørosbanen og Meråkerbanen.

Dette innbefatter blant annet togtilbudene som er kjent som Trønderbanen (Steinkjer – Trondheim- Røros / Oppdal) og Saltenpendelen ( Rognan – Bodø). Togtilbudet markedsføres under navnet SJ NORD.

Oppfordrer til å søke tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (+)

Har man forslag til å øke trafikksikkerheten for barn og unge i Røros kommune, kan man nå søke om tilskudd. Det kan for eksempel være bedre vegbelysning, tilrettelegging av stikkvei, siktrydding, leskur, holdningsskapende kampanje eller andre tiltak.

Trafikksikkerhetsutvalget i Røros kommune oppfordrer velforeninger, organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører som ser behov og ønsker å bidra til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak i sitt nærområde, til å søke tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.

Trøndelag fylkeskommune inviterer om å søke støttemidler innen 10. november 2021.