Slider

Trine Lysholm Hagan bor på Sortland i Vesterålen og jobber som prosjektleder for media-selskapet Deadline. I år har hun ansvaret for 200 frivillige under musikkfestivalen Fæsterålen.

Trine er opprinnelig fra Røros og har bodd mange steder de siste ti årene. Etter mye fram og tilbake flyttet hun til Sortland i Vesterålen for å ta på seg jobben som prosjektleder for Deadline i 2021.

Til Sortland ved en tilfeldighet

– Jeg hadde flyttet rundt omkring i inn- og utland de siste ti årene, også endte jeg opp veldig tilfeldig her på Sortland, for jeg så en jobbutlysning på Finn som virket veldig spennende, og jeg tenkte ikke så mye på hvor det var hen. Jeg søkte på den og fikk et intervju, og da sjekket jeg hvor i landet dem befant seg, og da oppdaget jeg at det var på Sortland, forteller Trine.

Gjennom jobben i Deadline ble hun engasjert til å jobbe som frivilligsjef under Fæsterålen-festivalen, som i år arrangeres som normalt etter en begrenset versjon av festivalen ble arrangert under Koronaen.

– Jeg visste ikke når jeg tok stillingen at jeg også kom til å jobbe med festival, for fokuset mitt har alltid vært film, men det har jo åpnet øynene mine for festival-verden, og det er utrolig gøy å være med på, forteller Trine. 

Fin måte å bli kjent med folk

Selv om Trine vokste opp på Røros, har hun aldri vært med på Elden, men forestiller seg at det handler om mye av det samme som hun opplever ved å arbeide med frivillige under Fæsterålen-festivalen.

– Det er sånn jeg forestiller meg at det må være på Elden, den bobla du kommer inn i med det sosiale og alle de andre frivillige. Det er supergøy og man kommer så nært folk og møter folk som du ellers aldri ville snakket med, og som tilflytter så er det en kjempefin måte å bli kjent med folk, sier Lysholm Hagan, og konkluderer:

– Folk står med åpne armer og tar deg i mot. Du er så avhengig av at alle hjelper til at det blir som en stor familie, om det er Elden eller Fæsterålen, sier Trine.

Som tilflytter til Sortland, ble Trine utfordret til å lære seg noen lokale gloser. “Ro rogna” betyr å roe seg ned, “Det er på tide å pumpe jolla” betyr at man må på do, og “Du er maurings” betyr at du er synlig beruset.  

– Du aner ikke hvor mange ting jeg har blitt bedt om å si, også har du nordlendinger med alle onde intensjoner som gleder seg til jeg skal si det høy. Det er vel sånn det skal være når man er tilflytter, ler Lysholm Hagan.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Mellom kuldegrader og mygg liker kommunestyrerepresentant, Marianne Moseng Breigutu, å bruke sommeren til å besøke Rørosmuseet for hundrede gang.

Bruker sommeren til å oppleve det historiske Røros

Med foreldre fra Røros og hytte på Påsken, har Ingrid Skanke Høsøien et sterkt forhold til Røros, og Elden har hun sett mange ganger siden hun så det for første gang i 1994.

Ingrid Skanke Høsøien er ny lysdesigner på Elden

I sommer er 3. gardekompani i Hans Majestet Kongens garde på Trøndelagsturné, og turneen avsluttes 7. august med et Røros-besøk. Det vil bli oppmarsj og drilloppvisning i Røros sentrum

Hans Majestet Kongens Garde til Røros

Elden er et omfattende arrangement som krever en mengde utstyr, kompetanse og tekniske løsninger. RørosTeknikk bruker cirka 900 timer, 25 kilometer med kabel og benytter en utstyrspark på en verdi mellom åtte og ti millioner for å drifte forestillingene.

RørosTeknikk: – Hadde ikke eksistert uten Elden

Bergstadens Hotel tok i fjor sommer initiativet til å få tegnet skisser til en lekepark på Nilsenhjørnet: – Jeg er helt overbevist om at hvis vi hadde fått lov til å sette i gang et prosjekt der, så skulle vi klart å finne finansiering, sier hotelldirektør Kenneth Ericson.

Bergstadens Hotel: Ønsker lekepark på Nilsenhjørnet

Vi snakket med publikum i pausen på premieren på Elden for å høre hva de syntes om årets forestilling så langt.

Publikumsreaksjoner på Elden-premieren

Med cirka 100.000 følgere på sosiale medier, har Arkitekturopprøret blitt en betydelig stemme i den offentlige debatten om arkitektur. Nå skaper planene for det nye biblioteket på Røros begeistring blant medlemmene: – Vi har skrevet om Røros før, og det er et av de få stedene i Norge som stort sett bare får positiv omtale hos oss, sier administrator for Arkitekturopprøret, Saher Sourouri.

Arkitekturopprøret hyller Planene for biblioteket på Røros

Koret på Elden er med å løfte opplevelsen og gi scenene en ny dimensjon. I de siste årene har koret fått mer og mer plass i forestillingen, og i årets utgave får sangen enda mer spillerom.

I år er det 11 sangere i koret, men det vil også bli sunget korsang fra andre aktører på scenen.

Mer plass. 

Kor-arrangementet er ved kor-instruktør Jo Ryen, som forteller at koret i år vil figurere mer i scenebildet.

– Koret har fått mer plass i lydbildet, og særlig med det nye kunstneriske teamet. Nå ønsker de at flest mulig skal være med og synge det vi kaller tutti-sanger, der vi prøver å få alle med på flere av sangere, forteller Jo, – Det er jeg superfornøyd med, for det er med å underbygge scenene og helheten. Det hadde ikke vært det samme med bare band og solister. Koret gir det mer helhet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Noe er arrangement som vi har brukt før, men musikalsk leder har spilt inn mange ideer på ting han ønsker å legge til, og det synes jeg er kjempespennende, forteller Ryen.

– Så selv om en kan kor-arrangementet så å si utenat, så vil det fortsatt være noe nytt?

– Alltid, sier Jo, og gjentar, – Alltid. Du kan liksom ikke møte opp første dag og tro at her skal vi gjøre om i fjor. Det blir helt feil.

Røroskor og soldatkor

I løpet av forestillingen får vi høre både soldat-kor og røros-kor, og blant sangerne i koret er det både gamle og nye, gutter og jenter som er med og synger.

Ela Ødegård er med på Elden for første gang, og trives med å synge i koret.

– Det er litt stress, men det føles mest gøy, forteller Ela, – Alle er kjempeflinke, alt går veldig fort og man lærer veldig mye.

– Har du sunget i kor før?

– Ja, mye, siden jeg var bitteliten. Da sang jeg i Gospel-kor med Harald Hauge, som også er med i koret nå, så nå synger vi på samme lag. Det er ikke han som gir instruksjoner lenger, sier Ela.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ann-Randi Røstum har vært med av og på i koret siden 2012.

– Jeg har aldri sunget i kor, jeg spiller bare musikk jeg, i korps og storband, så det er kun på Elden jeg er med i kor. Jeg får ikke lov til å spille instrument her, så da blir det kor, fleiper Ann-Randi, Det er kjempeartig å være med.

– Er det vanskelig å lære seg endringer i kor-arrangementet?

– Det er mye som er likt og da, men problemet er kanskje å huske på forskjellene, for du har jo fjorårets versjon såpass innprentet i hodet at når det blir som i år, hvor det er en del nytt, så kan det bli litt vanskelig å huske det, sier Røstum.

Butikksjef på Intersport, Morten Nordbrekken, har solgt mer varme klær og Gore-Tex-sko i år enn de forrige årene, og melder at årets store trend er frisbeegolf.

Morten har jobbet på Intersport i 20 år og har vært butikksjef siden 2014. Han stortrives med å jobbe med sport og friluftsliv.

– Sport er lidenskapen min. Jeg fant ut ganske tidlig at det var det jeg ville drive med. Det er mange som sier at du ikke bør jobbe med hobbyen din, men der er jeg helt uenig. Det er en vanvittig motivasjonsboost. For meg er det ihvertfall det beste som finnes. Det er mulig det er annerledes for andre, men jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn det, forteller Nordbrekken.

Morten sier at han aldri rekker å gå lei av jobben, ettersom butikken forandrer seg så mye med årstidene. Forretningen, sier han, er helt forskjellig om vinteren og på sommeren. Andre ting som forandrer seg er trender.

– I fjor når det var så god sommer så skulle alle ha sup-brett, men i år så har frisbee-golf bare klikka helt, og det er egentlig helt tullete hvor mye som går av det. Det er jo smart at når det stopper med noe, så kommer det noe nytt, forklarer Morten, og legger til, – Det er en kjensgjerning at vi er litt bak oppå her. Vi ser jo at vi ligger en to-tre år bak Oslo for eksempel, og det er ikke kødd. Det starter ofte der, og så kommer det hit. 

Årets sommer har ikke sett de helt store sommertemperaturene, og det merkes i varehandelen.

– Når sommerne blir mer sånn som i år, så går det mer av varme klær, mer Gore-Tex sko, og mindre shorts og T-skjorter. Nå har vi hatt to år hvor det har gått vanvittig med tur-utstyr, og nå ser vi at markedet kanskje begynner å bli litt mettet for det i denne omgang. Nå vil nok folk ut i reise igjen, og har fylt opp bodene med nok tur-utstyr, forteller Morten.

Har du ferie og det kribler litt i turføttene? Eller har du lyst til å ta med familien på en oppdagelsesferd? Eller er du interessert i å lære mer om verdensarven?

Rundt om i Circumferensen finnes det mange naturperler og i løpet av sommeren vil du i samarbeid med Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros få varierte forslag til turer du kan gjøre alene eller med familien, til fots, på sykkel, i bil eller til vanns. På flere av turene vandrer du i kulturhistoriske fotspor, hvor veien til kunnskap om verdensarven aldri er langt unna. God Tur.

Eidet smeltehytte

Eidet smelthytte var i full virksomhet i perioden 1834 – 1887. Her finner du ruinene etter de store smelteovnene og info om Nord-Europas best bevarte smeltehytte. Hit ble  kobbermalm fra Muggruva og Kongens gruve fraktet og smeltet. Med utgangspunkt i smeltehytta kan du gå en kultursti i området, bare følg de “røde pinnene”. Langs kulturstien finnes flere små tavler med QR-koder som gir deg god informasjon om stedets spennende industrielle historie.

Fakta: 

Vei/Parkering: Ligger ca. 5 km nord for Ålen sentrum – øst for Fv30. Ta av fv. ved avkjørselen til «grusplassen». Derfra ser du Eidet smeltehytte.

Vanskelighetsgrad: Lett

Medbrakt/servering: Medbrakt

Turer i Circumferensen

I 1646 utsteder Kong Christian IV et privilegiebrev til Røros Kobberverk, som gir verket enerett til å utnytte alle ressurser innenfor en radius på 4,5 mil. Dette privilegieområdet eller Circumferensen som det blir kalt, strekker seg i dag over kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Selve Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte Circumferensen. Det store verdensarvområdet er rikt på kulturminner, naturopplevelser og immateriell kulturarv. Oppdag interessant verdensarv, samtidig som du opplever vakker natur – gjerne kombinert med et godt måltid lokale råvarer.

Verdensarv

Hvordan ser egentlig en smelteovn ut? Hva er en slagghaug? Finnes det noen som fortsatt holder på med setring? Innenfor verdensarven Circumferensen er det mange spor etter fortiden og områdene er ypperlig for deg som vil oppleve, lære og sanse. Gå rundt i Storwartz-området og bli kjent med historien ved hjelp av QR-koder. Besøk sjarmerende Tolga, og lær mer om stedet og dets kulturminner. Og ta deg en tur til det spennende fløtningsanlegget mellom Feragen og Femunden.

Lokalmat

I Circumferensen bor det mange stolte kulturbærere som holder den immaterielle kulturarven, tradisjonsmat i hevd. Historien blir bevart og formidlet videre gjennom lokale produkter basert på gamle oppskrifter og kortreiste råvarer. Distriktets tradisjonskost kan du oppleve flere steder. Ta turen til Ljøsnavollen og opplev seterdrift og tradisjonsrik mat i flott natur. Eller hva med å legge et besøk til Eggen gardsysteri, her finnes det mange prisvinnende oster laget av økologiske råvarer.

Flere turforslag finner du i brosjyren «Turforslag i Circumferensen» fra Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros. Eller gå inn på denne lenken:

https://kulturpunkt.org/no/museum/44/group/898/theme/2342?type=map

Museumsdirektør, Tone Rygg, synes Røros er finest når det er huggubuver, og mener at det er en fallgruve for museer å bare jobbe med fortiden.

Tone Rygg er fra Voss og er utdannet historiker. Nå arbeider hun som museumsdirektør ved Rørosmuseet, hvor hun har jobbet i ulike stillinger i 22 år.  

Om sommeren går Tone mye tur med hunden, og liker seg godt til fjells. Da blir det noen vestlandsturer hvor hun liker å oppsøke et litt brattere landskap.

– Det beste er når det er varmt og godt i været og man kan sette seg med kaffekoppen og nyte temperaturen. Det har det kanskje ikke vært så mye av nå i sommer da men, ler Tone, men det er det aller beste, og da spiller det lite rolle hvor du er, så du kan like gjerne være hjemme som i syden.

Huggubuver

Selv om Tone trives godt i sola på sommeren, tar det ikke langt tid før hun også trekker fram vinteren på Røros

– Det aller fineste er i januar når det er huggubuver, sier Tone, – Det er det jeg liker aller best. Det er mye finere enn vår og sommer på Røros, for på sommeren er det veldig mange steder som er fine. Når det er skikkelig ruskevær på Røros, og du ikke er avhengig av å måke fram bilen, det synes jeg er godt.

– Du har vært her i 20 år, føler du deg som en rørosing etterhvert?

– Nå har jeg unger som er oppvokst her, men en vossing blir aldri noe annet. Det er med vossinger som med rørosinger, rørosinger blir aldri noe annet enn rørosinger, og vossinger blir aldri noe annet enn vossinger, ler Tone, – men jeg føler meg ganske hjemme på Røros, det gjør jeg. Det er mange trivelige folk, og det er en plass hvor det skjer masse. 

– Det er klart at å jobbe på et museum på Røros er ganske spesielt. Det er spesielt med Røros at det historiske er så aktuelt i alt som skjer, og det betyr også at museet ofte er med og bidrar i dokumentasjonsarbeidet eller får noen andre oppdrag, og det tror jeg ikke du finner på alle typer museum av denne størrelsen her i alle fall, sier Tone.

Historien i samtiden

– Med utstillingene Hvem eier historien og Blanke ark samspiller historien med samtiden. Kan du si litt om tanken bak det?

– Jeg synes det er kjempeviktig at museene er med i samtiden, og at vi bruker historien eller mangelen på historie til å belyse aktuelle tema i samtiden. Det er kanskje noe av det som trigger meg mest som historiker, sier Tone, og forklarer, – Det er når historien har relevans. De utstillingene er veldig forskjellige i så måte, for Hvem eier historien handler om en historieomskrivning vil jeg nesten påstå, i forhold til den samiske historien, og det er en diskusjon som pågår. Det er sjelden at historien er så aktuell, som i forhold til den samiske historien, fastslår Tone.

– Når det gjelder Blanke ark så handler det om en historie som etter alle antagelser må ha funnes. Det er ingen grunn til at vi ikke har hatt homofili i all tid, men den historiske dokumentasjonen finnes knapt. Noen klarer å lete fram dokumentasjon, men vi har ikke noenting i vår samling eller vårt arkiv som forteller noe om den delen av historien. Om vi noen gang klarer å få så mye historisk dokumentasjon skal vi kanskje ikke ha så veldig stort håp om, men da er det i alle fall viktig at vi begynner å dokumentere nå.

– Så arbeidet med historien handler også om å dokumentere samtiden?

– I aller høyeste grad, og det er kanskje noe av det viktigste vi gjør. Og det er en fallgruve ved et museum og, at det er veldig lett å bli sittende og jobbe med eldre dokumentasjon – og det skal vi jo -, men vi må ikke glemme at vi har en samtid som og skal dokumenteres. vi må ikke risikere at vi i framtida sitter med store gap fordi vi glemmer samtida, sier Tone.

Med cirka 100.000 følgere på sosiale medier, har Arkitekturopprøret blitt en betydelig stemme i den offentlige debatten om arkitektur. Nå skaper planene for det nye biblioteket på Røros begeistring blant medlemmene.

Bevegelsen er et opprør mot grå og firkantede bygninger, hvor mennesker som ønsker en mer fargerik og tradisjonsbasert arkitektur samles. Opprøret har sett seg lei på blanke fasader og naken betong.

Kun positiv omtale

På Arkitekturopprørets Facebook-gruppe har Røros blitt omtalt flere ganger, og denne gangen er det planene for det nye biblioteket som blir diskutert. Med nesten tusen likerklikk, og et stort engasjement i kommentarfeltet, vekker saken åpenbart interesse blant Opprørets medlemmer.

Saher Sourouri er en av administratorene for Arkitekturopprøret. Sourouri omtaler Røros som Norges beste på stedsutvikling, og hyller planene for det nye biblioteket på Røros.

– Vi har skrevet om Røros før, og det er et av de få stedene i Norge som stort sett bare får positiv omtale hos oss. Røros er et sted som hele Norge har et forhold til og mange er opptatt av hva som skjer der, så at nye bygg på Røros engasjerer er ikke overraskende, forklarer Sourouri. 

Biblioteker som vaskehaller og rustne matbokser

I det siste har det dukket opp flere bibliotekbygg som har fått sterk kritikk av Arkitekturopprørets medlemmer.

– Nå har vi sett flere nye bibliotekbygg dukke opp som blir kritisert i Arkitekturopprøret; Vi har Deichmanske, som har fått ros for hvordan det ser ut på innsiden, men som har blitt sterkt kritisert for fasaden, også har vi Lillestrøm, som ser ut som en rusten matboks, og Sarpsborg, som ligner på en vaskehall. Da er det naturlig at planene for biblioteket på Røros blir godt tatt imot hos oss, sier Saher, og utdyper:

–  Når det kommer til spesielt bolig- og kontorbygg, pleier arkitekter ofte å unnskylde seg med at – Nei men vi bestemmer ikke alt her, dette er en oppdragsgiver som har veldig stramt budsjett og strenge føringer. Men når det kommer til kulturbygg og bibliotekbygg, så er det som regel det offentlige som er oppdragsgiver, og da får arkitekter ofte større spillerom, og deres egen visjon kan i større grad blir realisert. Men så ser vi at ikke engang da blir byggene noe vakrere, forklarer Sourouri.

Flere steder burde gjøre som Røros

Bevegelsen kritiserer bygg som står i kontrast til eksisterende bebyggelse, og vil at nybygg skal stå i stil med omgivelsene. Tidligere har Domus-senteret på Røros blitt godt mottatt i Opprørets kanaler. 

– Du ser hva som skjer andre steder i Norge som kanskje burde hatt like sterke politiske føringer som Røros, men som har fått endret karakter og blitt mye mer ordinære steder, sånn som Risør eller Drøbak, sånne steder som hadde hatt godt av å gjøre noe av det samme som Røros har gjort, forteller Sourouri.

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her.

Bidraget er skrevet av Anne Marie Pedersen

Høsten – en slutt – men også en begynnelse
Sommeren er over.
For noen og enhver – en nytelse.
Hverdagen starter – for noen en befrielse.
Ny skole, ny klasse, ny lærdom – nye oppdagelse.
Fjelltur, bærtur, sopptur – for mange en berikelse.
En tid for påfyll og ny energi,
Før vinter og mørke blir høstens avsluttelse.

Leif hagen har i en årrekke guidet nysgjerrige gjennom røroshistorien, og er kjent for å sette ting på spissen og tilby humoristiske omvisninger i Bergstaden.

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor Leif Hagen forteller om røroshistorien og forklarer hvordan han gjennomfører sine populære omvisninger.

Bergmannen og hans hustru

– Jeg pleier å starte her med Bergmannen og hans hustru. Det er mange som lurer på om det var en italiener som laget den. På baksiden står det Donaldi. Du vet, det var jo mange i en periode ute i Europa som på 1970-tallet trodde at vi hadde en statsminister av italiensk herkomst: Brattéli. Men vet du hva Donaldi het til fornavn da? Han het Sivert og var fra Oppdal. Bergmannen og hans hustru ble laget av en som het Sivert Donali i 1965, forklarer Hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rørosfargene

– Det jeg fokuserer litt på, avhengig av hvilken gruppe jeg har med meg, er husfargene på Røros. Vi har tre hovedfarger, den røde, som nå blir kalt Røros-rødt, også er det oker-fargen, også må det ha vært – uten at jeg er helt sikker på det – billigsalg på grønnmaling i 1937. Grønnfargen er skremmende når den er stor, men når den er liten er den fin. Sjå på her, på irret, når de ser det sier folk, pittoresque, patina. Men når de kommer opp og ser Sangerhuset så blir det noe helt annet, sier Leif.

Fattighuset

– Så pleier jeg å si: Det er ikke sikkert dere har lagt merke til det men hvis du ser på gata her,  så er det noen steiner, og det er mange som spør om det er rester av et fortau. Neida, for når du kommer på hjørnet der, så ligger steinene i en vinkel, så går de nedover. Så her har vi i gata merket opp at her sto det et stort tømmerhus på 1920-tallet, og det er det ikke alle som legger merke til, forklarer Hagen.

I parken på Nilsenhjørnet sto en gang fattighuset. Der fikk de fattige fire kroner til mat hos handelsmannen hver måned. Fattighuset ble revet i 1946, og parken ble anlagt i 1962.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Se på veggen der, der står det Røros Samvirkelag. Gammelt folk vet jo hva det er for noe. Men spør du ungdom, samvirkelag? så har de ikke hørt snakk om det vet du. Men hva med S-laget? nei, det har dem heller ikke hørt om. Men så prøver jeg da, dere vet jo sikkert da, hvor det største og viktigste S-laget var hen? Var det på Røros? neida, det var S-laget på Stiklestad, sier Leif, og legger til:

– Vi er innenfor et antikvarisk verneområdet, så her får vi ikke gjøre som vi vil. Samme hva som skjer inne i det bygget der, skal vinduene være likens, og det skal stå Røros samvirkelag. 

I kveld ble fire nye Samiske veivisere offentliggjort ved den samiske festivalen Márkomeannu.

For skoleåret 2022/2023 er det to gutter og to jenter som er valgt som Samiske veivisere.

De nye veiviserne er  Mathis Eira (20) fra Kautokeino og Kvænangen, Benedikte Eriksen (18) og Linnea Knutsen (20), som begge er fra Drag, Ole-Christer Hætta (19) fra Kautokeino.

Den nye veiviseren Benedikte Eriksen gleder seg veldig til å være neste skoleårs Samiske veiviser.

– Det blir et spennende år med mye ny lærdom og mange nye minner. Jeg gleder meg spesielt til å reise rundt å møte andre ungdommer i norske skoler og fortelle om vår kultur og historie, sier den nye veiviseren.

Rektor ved Samisk høgskole Laila Susanne Vars ønsker de nye veiviserne velkommen som studenter til Samisk høgskole. Samtidig har hun lykkeønskninger på veien videre til de nye Samiske veiviserne,  som nå er det 19. kullet Samiske veivisere.

– Samiske veivisere har en viktig funksjon når de får treffe og snakke med ungdommer i norske skoler og fortelle om samisk kultur og samfunn. Veiviserordningen er viktig fordi ordningen bidrar til at ungdommer i storsamfunnet får økt kunnskap om samer. Samiske veivisere er også med på å forebygge uvitenhet, diskriminering og hatefulle ytringer mot samer.

Ordningen Samiske veivisere drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap» ved Samisk høgskole. Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn. Dette er formidling av ungdom til ungdom og har eksistert siden 2004.

– Siden starten i 2004 har veivisernes aktiviteter økt og det er stor interesse for ordningen Samiske veivisere. Samisk høgskole ser fortsatt at det er behov for å videreutvikle og styrke veiviserordningen, og jeg håper også at regjeringen ser dette behovet. Jeg ønsker de nye veiviserne lykke til og velkommen som studenter ved Samisk høgskole, sier rektor Laila Susanne Vars.