Tegninger av det nye biblioteket.

Arkitekturopprøret hyller Planene for biblioteket på Røros

Med cirka 100.000 følgere på sosiale medier, har Arkitekturopprøret blitt en betydelig stemme i den offentlige debatten om arkitektur. Nå skaper planene for det nye biblioteket på Røros begeistring blant medlemmene.

Bevegelsen er et opprør mot grå og firkantede bygninger, hvor mennesker som ønsker en mer fargerik og tradisjonsbasert arkitektur samles. Opprøret har sett seg lei på blanke fasader og naken betong.

Kun positiv omtale

På Arkitekturopprørets Facebook-gruppe har Røros blitt omtalt flere ganger, og denne gangen er det planene for det nye biblioteket som blir diskutert. Med nesten tusen likerklikk, og et stort engasjement i kommentarfeltet, vekker saken åpenbart interesse blant Opprørets medlemmer.

Saher Sourouri er en av administratorene for Arkitekturopprøret. Sourouri omtaler Røros som Norges beste på stedsutvikling, og hyller planene for det nye biblioteket på Røros.

– Vi har skrevet om Røros før, og det er et av de få stedene i Norge som stort sett bare får positiv omtale hos oss. Røros er et sted som hele Norge har et forhold til og mange er opptatt av hva som skjer der, så at nye bygg på Røros engasjerer er ikke overraskende, forklarer Sourouri. 

Biblioteker som vaskehaller og rustne matbokser

I det siste har det dukket opp flere bibliotekbygg som har fått sterk kritikk av Arkitekturopprørets medlemmer.

– Nå har vi sett flere nye bibliotekbygg dukke opp som blir kritisert i Arkitekturopprøret; Vi har Deichmanske, som har fått ros for hvordan det ser ut på innsiden, men som har blitt sterkt kritisert for fasaden, også har vi Lillestrøm, som ser ut som en rusten matboks, og Sarpsborg, som ligner på en vaskehall. Da er det naturlig at planene for biblioteket på Røros blir godt tatt imot hos oss, sier Saher, og utdyper:

–  Når det kommer til spesielt bolig- og kontorbygg, pleier arkitekter ofte å unnskylde seg med at – Nei men vi bestemmer ikke alt her, dette er en oppdragsgiver som har veldig stramt budsjett og strenge føringer. Men når det kommer til kulturbygg og bibliotekbygg, så er det som regel det offentlige som er oppdragsgiver, og da får arkitekter ofte større spillerom, og deres egen visjon kan i større grad blir realisert. Men så ser vi at ikke engang da blir byggene noe vakrere, forklarer Sourouri.

Flere steder burde gjøre som Røros

Bevegelsen kritiserer bygg som står i kontrast til eksisterende bebyggelse, og vil at nybygg skal stå i stil med omgivelsene. Tidligere har Domus-senteret på Røros blitt godt mottatt i Opprørets kanaler. 

– Du ser hva som skjer andre steder i Norge som kanskje burde hatt like sterke politiske føringer som Røros, men som har fått endret karakter og blitt mye mer ordinære steder, sånn som Risør eller Drøbak, sånne steder som hadde hatt godt av å gjøre noe av det samme som Røros har gjort, forteller Sourouri.