Et årsresultat på 634.000 kroner etter skatt gjør at hotellet på Idrettsplassen leverer sitt andre år på rad med positivt resultat. Overskuddet gikk rett i egenkapitalen, som ender på 794.000 kroner. To år tidligere hadde selskapet en negativ egenkapital på minus 191.000 kroner.
Både på sin egen nettside og på Røros Kunstformidling selger Oline kunsten sin.
Oline er født og oppvokst på Røros. Etter videregående studerte hun illustrasjon på Høyskolen Kristiania i Trondheim. Etter det tok hun en bachelorgrad i Illustrasjon på Universitetet Curtin i Perth i Australia. På Curtin fikk hun fordype seg i digital illustrasjon, kunst og maling.
Etter studiene bestemte hun seg for å komme tilbake til Røros, og starte egen bedrift som freelance illustratør.
– Jeg satte meg også et mål om å lage malerier og ha min første maleriutstilling. I 2020 fikk jeg Bergstadstipendet som gjorde det mulig for meg å oppnå dette målet, og sommeren 2020 debuterte jeg med utstillingen «Røros etter regn» på Røros kunstformidling, sier Oline.
I løpet av sin tid som freelance illustratør har Oline jobbet med mange bedrifter på ulike oppdrag. Blant annet har hun malt et opplevelsesrom hos Rørosmeieriet, laget albumcover for diverse artister, og designet logoer og andre grafiske elementer for flere bedrifter. I tillegg har hun illustrert bøker.
– Jeg har fått bryne meg mye forskjellige og spennende oppdrag, som jeg så vidt turte å drømme om når jeg først startet som freelance illustratør.
Oline jobber for tiden med forskjellige design-oppdrag, og er i gang med å arbeide med en ny kunstutstilling som hun ønsker å stille ut i 2023. Interessen for kunst og design har hun hatt hele livet.
– Jeg har alltid elsket å tegne. I barnehagen var jeg allerede hektet, og lagde tegninger til alle jeg kjente. Hele barndommen var preget av lysten min til å tegne, og jeg gjorde knapt noe annet, forklarer Bergebakken Sundt.
Dette fordi Byggesak opplever færre henvendelser på denne tiden av året.
Trenger du et fysisk møte eller en telefonsamtale med byggesaksbehandler ta kontakt med servicetorget for å bestille deg time. Servicetorget kan svare på generelle spørsmål, og på nettsiden finner du mye nyttig informasjon.
Arnt Sollie slutter i Ren Røros etter fire år som administrerende direktør. Bakgrunnen er ulikt syn på den videre strategien i selskapet. Styret ønsker mer konsentrasjon om utvikling av kjernevirksomheten, mens Sollie fortsatt vil legge vekt på innovasjon.
Sollie sier han ble ansatt for å satse mer på innovasjon og utvikling i selskapet.
– Jeg har hatt en fantastisk reise med Ren Røros. Jeg er stolt over de endringer som er gjennomført i konsernet i denne perioden. Når styret ønsker en justering av strategien, er det naturlig at andre leder selskapet videre.
Sollie ble ansatt i jobben i 2018. Selskapet har vokst under hans ledelse, blant annet på felt som fornybar energi og digitalisering.
– Sollie har vært en innovativ leder, og har satt i gang flere initiativ i konsernet. Vi er enige med Sollie at det er naturlig å finne en ny leder når vi nå går inn i en ny fase i konsernet, sier Tina Steinvik Sund, styreleder i Ren Røros.
I forbindelse med avgangen har Sollie inngått en intensjonsavtale med Ren Røros om å videreutvikle datterselskapet ReNeo. ReNeo ble etablert høsten 2021 og arbeider med løsninger som vil redusere klimautslippene i landbruket.
-Nå ønsker jeg å se om det er mulig å få ReNeo til å bli et levedyktig selskap som bidrar til å elektrifisere landbruket og kutte klimautslipp, sier Sollie.
Høye strømpriser gir Ren Røros sterk inntektsvekst i 2022. Samtidig har kostnadene økt betydelig de seneste årene. Derfor mener styret det nå er nødvendig med en kursjustering.
– Dagens høye strømpriser er midlertidige. Samtidig er det store endringer i rammebetingelsene til kraftbransjen. Vi må sikre at selskapet er robust, og tjener penger også i fremtiden. Konsernet har over en svært lang periode hatt lav egenkapitalandel. Styret har vedtatt at vi skal konsentrere oss mer om kjernevirksomheten i konsernet, styrke lønnsomheten og tilpasse kostnadene i alle virksomhetsområdene. Det betyr, for eksempel, at det vil være mindre oppmerksomhet om et selskap som ReNeo; Vi er derfor fornøyde med avtalen om at Sollie ønsker å ta selskapet videre, sier Sund.
Sund presiserer at Ren Røros og datterselskapene vil være en viktig bærebjelke i Røros-samfunnet framover.
– Vi skal fortsatt levere sikre og gode tjenester av høy kvalitet til våre kunder. Det gjelder både innen installasjon, fiber/ internett, drift og digitalisering, strøm og nettjenester med mer. I tillegg skal vi bistå våre kunder med å løse morgendagens utfordringer ved å utnytte teknologi som sikrer utvikling i vår region, sier styreleder Sund.
Partene har avtalt at Sollie fratrer som administrerende direktør 6. oktober. Styret vil starte en prosess for å rekruttere en ny leder. Olav Vehusheia, som er daglig leder i Ren Røros Strøm, er konstituert i stillingen som administrerende direktør i Ren Røros.
Daglig leder i Femundløpet AS, Jon Anders Kokkvoll, poengterer at bevilgningen gjør det mulig for Femundløpet 2023 å skape en god medieproduksjon.
– I samarbeid med både lokale og nasjonale aktører skal vi gjøre det mulig å følge løpet via ulike digitale kanaler, skriver Kokkvoll i en pressemelding.
Midlene skal blant annet gå til streaming, liveproduksjoner fra starten på Røros, målgangene, samt reportasjer fra sjekkpunktene.
– Vi vil også ha et ekstra fokus på å få fram både hundekjørernes historier og sørge for at det som skjer i kulissene også blir kjent for publikum, forklarer Kokkvoll.
– Bevilgningen er svært viktig for å realisere Femundløpets planer for mediedekning av løpet i 2023. Publikum fra både nær og fjern skal oppleve Femundløpet 2023 gjennom ulike mediekanaler, fortsetter Kokkvoll.
Innlandet Fylkeskommune skriver bla følgende i sin begrunnelse:
– Femundløpet er et viktig arrangement i Fjellregionen som helhet. Arrangementet tiltrekker seg en betydelig mengde tilreisende og skaper store positive ringvirkninger for lokalt reise- og næringsliv. Løpet har en solid posisjon som idrettsarrangement, både nasjonalt og internasjonalt, skriver fylkeskommunedirektør Tron Bamrud i sin vurdering.
– Det vil være viktig for oss å synliggjøre lokalsamfunnene rundt sjekkpunktene og all den frivillige innsatsen som legges ned, når vi nå arbeider videre med mediedekningen. Arbeidet med planleggingen av mediedekningen er godt i gang og vil med bevilgningen fra Innlandet Fylkeskommune kunne konkretiseres ytterligere, forteller Kokkvoll.
Røros kunstformidling as endte opp med driftsinntekter på 8,3 millioner kroner i fjor, mens Kunst og kaos as nærmet seg tre millioner kroner med sine driftsinntekter på 2,9 millioner.
Mens sistnevnte hadde driftskostnader på nesten 2,7 millioner og endte dermed med et årsresultat 195.000 etter skatt, gjorde storebror det en del bedre. Røros kunstformidling endte med et resultat etter skatt på 2,3 millioner kroner.
Daglig leder for Grillhuset, Monica Hägglund Langen, er godt fornøyd med rangeringen.
– Det er innmari stas, det må jeg virkelig si, sier Monica, – Det er veldig artig å få en så stor anerkjennelse. Det viser at det vi leverer er godt mottatt. Vi har et utrolig sterkt team som har en yrkesstolthet i særklasse. Vi skal være stolte over hver eneste tallerken vi sender ut, og det står vi får.
Monica forklarer at de viktigste tilbakemeldingene er de som kommer der og da i restauranten, men understreker i tillegg viktigheten av Tripadvisor.
– Selv om vi snakker med alle gjestene og får høre om de er fornøyd, så er det ikke alle som kommer med det der og da. Vi opplever også at folk ikke er fornøyd selv om de har sagt at de er det i restauranten, også skriver de det på tilbakemeldinger på nettet i stedenfor. Da er det vanskelig for oss å gjøre noe med det, så vi ønsker jo at folk sier ifra der og da hvis det er noe vi kan gjøre bedre, forklarer Monica.
På Tripadvisor har Grillhuset ligget på topp blant spisestedene på Røros lenge, og Monica forteller at det er en daglig jobb å opprettholde statusen.
Kjøkkensjef ved Grillhuset, David Haahr, sier at Tripadvisor er et viktig verktøy.
– Når vi selv er ute og reiser så bruker vi Tripadvisor for å finne restauranter. Det er et viktig redskap for våre gjester, mange av hvilke er turister som kommer til Røros, og vi har ikke det største markedsføringsbudsjettet, så det er en mulighet for oss å vise at vi faktisk er her, forklarer Haahr.
– Også er det noe med det at de som lurer på hvor de skal spise, får høre det fra andre som har spist her, isteden for at vi går ut og sier – kom til oss, sier Hägglund Langen.
Våren 2022 rettet Røros kommune en henvendelse til innbyggerne om mulige boliger for flyktninger fra Ukraina. Et stort antall boliger ble stilt til disposisjon. Nå ønsker kommunen nok en gang å høre fra folk som har ledig husrom.
Røros kommune opplever nå et stort antall henvendelser fra immigrasjonsmyndighetene med nye fordelinger av flyktninger fra Ukraina.
Røros kommune går derfor ut enda en gang med henvendelse til Rørosbefolkningen der de spør om det finnes husrom som kan leies ut til bosetting av flyktninger. Røros kommune bosetter flyktninger permanent. Dette innebærer at vi er avhengige av å inngå leieavtaler med minst 6 måneders varighet.
De som tilbydde boliger ved forrige henvendelse, men som ikke ble benyttet, bes om å melde fra dersom disse boligene fortsatt er aktuelle for utleie.
Kommuneadministrasjonen, et utvidet formannskap og tillitsvalgte møtes på Vauldalen denne uka. Ordfører Isak V. Busch forteller litt om hva det arbeides med på konferansen.
– På mandag brukte vi store deler av dagen til i går var å se på hvor skoen trykker nå, forklarer Isak, og tilføyer, – Det er krevende å prøve å få et budsjett i balanse.
Ordføreren er spent på hva som står i statsbudsjettet som legges fram på torsdag.
– Jeg er spent på hva som ligger i det for Kommune-Norge, for det er noe som vil påvirke oss også, forteller Busch, og fortsetter:
– Realiteten er sånn i Røros kommune at når det legges budsjett så er det vanskelig å klare å kompensere for lønns- og prisvekst ute i de ulike virksomhetene, og det medfører et krav om effektivitet eller innsparingskrav for alle sammen. Det er ikke noe morsomt, men det er en realitet vi må forholde oss til.
Isak forklarer at i likhet med privatpersoner, strever kommunen med økte priser på drivstoff, kraft og byggekostnader.
– Veldig mye av det som vi ser nå presser oss økonomisk er ting som ligger utenfor vår direkte kontroll. En kommune bruker en del strøm, og sånne ting gjør at mye penger går ut som vi heller kunne brukt på andre ting, sier Isak.
– Det vi snakket mye om på mandag er at selv om det er krevende tider så kan vi ikke bare sette oss ned og gi opp. Vi må fortsatt jobbe med utvikling av kommunen og gjøre investeringer som er med å utvikle kommunen i riktig retning, avslutter Busch.
Denne høsten er det 80 år siden nazistene innførte sivil unntakstilstand i Trondheim og deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred i Nordland. Terroren som fulgte gikk brutalt ut over enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn. I løpet av to dager ble totalt 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen.
Kommende helg markerer Falstadsenteret minnet om disse hendelsene, med deltakelse av forsvarsminister Bjørn Arild Gram, fylkesordføreren i Nordland, og representanter fra berørte familier og kommuner.
Røros kommune deltar, med bakgrunn i at et av «sonofrene» som ble skutt i Falstadskogen 7. oktober 1942, var advokat Gunnar Bull Aakrann fra Røros.
Unntakstilstanden 1942 hadde sin bakgrunn i en rekke sabotasjeaksjoner og generell økende motstandsaktivitet i Midt-Norge.
«Jeg har lenge og storsinnet sett tiden an, men no har jeg sett meg nødt til å slå hardt til», forklarte Rikskommissar Josef Terboven i sin tale til befolkningen på Torvet i Trondheim 6. oktober 1942. Så fulgte portforbud, massearrestasjoner, vold og drap.
– I år framstår disse historiske erfaringene mer brennende aktuelle og viktige å markere enn noen gang, sier faglig leder ved Falstadsenteret, Ingeborg Hjorth i en pressemelding. – For samtidig som vi ser tilbake på de tragiske hendelsene i vår egen region i oktoberdagene 1942, er vi vitner til at terrorpolitikken krever nye ofre i Russland og Ukraina.
Gjennom hele etterkrigstida har de dramatiske hendelsene for 80 år siden hatt en særskilt plass på minnestedet Falstad. I løpet av to dager ble totalt 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Ti ble skutt og drept som «sonofre» uten noen form for lov eller dom. De øvrige hadde fått sin dødsdom under standrett i Falstad fangeleir. På samme tid ble 28 jødiske menn fra Trondheim ført til fangeleiren, etter at statspolitiet hadde gjennomført den første massearrestasjonen av norske jøder.
Falstadsenteret inviterer til minnemarkering i Falstadskogen fredag 7. oktober kl. 17.30, med taler og kransnedleggelser ved forsvarsministeren, fylkesordføreren i Nordland og representanter fra kommunene Grane, Vefsn, Vevelstad, Røros og Trondheim. Minnemarkeringen avsluttes med foredrag på Falstadsenteret ved historiker Jon Reitan.
Lørdag 8. oktober fortsetter markeringen med åpen dag fra kl. 10-16. Her vil senterets fagstab holde foredrag og omvisninger, og sammen med Trøndelag teater gi innblikk i noen av kildene til historien om unntakstilstanden 1942.