Slider

Torsdag 10.11 arrangerte Forfatterforbundet forfattertreff for alle skrivelystne på Solheim Pensjonat. Flere lokale forfatterspirer leste fra og snakket om prosjektene sine til en entusiastisk forsamling av litteraturinteresserte.

Etter at styremedlem i Forfatterforbundet, Jan Erik Øvergård arrangerte forfattertreff på Kaffestuggu tidligere i høst, ble det avgjort at det skulle arrangeres flere treff for lokale forfatterspirer og skrivelystne. Treffet var ett av flere samtidige forfattertreff som Forfatterforbundet holdt rundt om i landet.

Oppmøtet var over all forventning, og ga mersmak til å fortsette initiativet og legge opp til flere treff. På det første treffet ble det laget en arrangementskomite som består av Øvergård selv, Ida Østby og Vår Brean Almås.

– Det første møtet var en slags prøveballong vi sendte ut sist, og jeg kjente bare noen av de som var der fra før. Men det viser seg at det finnes et mye større miljø enn vi hadde sett for oss, og jeg tror nok flere her ikke kjenner hverandre fra før og har funnet et slags uformelt fellesskap, sier Øvergård.

Forfatterforbundet

Torsdagens treff på Røros skjedde samtidig som tilsvarende forfattermøter fant sted i Oslo, Arendal og Bodø.

Etter en kort velkomst av arrangementskomiteen, fortalte Øvergård om Forfatterforbundet, som er en fagforening for norske skjønnlitterære forfattere, og snakket om ulike typer medlemskap, kontingenter og forsikringer. Som medlem i forbundet får man blant annet ta del i medlemsfordelene i LOfavør, som inkluderer Norges beste innboforsikring.

På torsdagens treff var det lagt opp til et program med et variert utvalg av innslag og høytlesninger. En engasjert gruppe stilte spørsmål, kommenterte og diskuterte tekstene som ble lest og de ulike temaene som ble løftet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hvordan å bygge et fantasy-univers

Først ut var Ida Østby, som snakket om prosessen bak sin kommende fantasy-trilogi, og om hvordan å bygge en levende fantasyverden.

Østby understreket viktigheten av å bruke erfaringer fra den virkelige verden for gi leseren en opplevelse av et autentisk univers.

– Jeg tror det er lurt når man skal bygge et fantasy-univers å ta inspirasjon fra den ekte verden og fra ting som har hendt, og prøve å se mekanismene i samfunnet som førte til at det ble slik, sa Østby.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ordet er fritt

Østbys innlegg ble ettterfulgt av forfatteren Annikki Torgersen, som leste sin julenovelle “Pingviner”, og  Vår Brean Almås, som leste fra sin kommende roman, som hun skriver på engelsk, og som handler om skeiv kjærlighet i Malaysia.

Ida Marie Lee-Sinagra var en av seks kvinner som ga ut diktsamlingen “Ord underveis – Seks lyriske stemmer” i sommer. Lee-Sinagra deltok også på det første forfattertreffet, og forteller at det er givende å være med på.

– Det gir inspirasjon, også er det hyggelig å høre litt om hva som rører seg i Rørossamfunnet og hva folk skriver om. Jeg har deltatt i flere litteraturgrupper, men jeg synes det er veldig fint og få det til lokalt her. Det blir noe annet å kunne møtes fysisk og ha slike kvelder, fremfor å sitte i en facebook-gruppe eller noe lignende. Det blir noe helt annet, fastslår Ida Marie.

Røros kommune reviderer i disse dager kommuneplanens samfunnsdel, og for å få den nye planen til å bli så god som mulig trenger kommunen dine innspill.

Har du noen tanker om hva det er som gjør Røros-samfunnet bra? Eller hva som ikke er så bra? Hvordan vil du at Røros skal se ut i 2028? Hva burde kommunen sette søkelys på? Har du noe på hjertet; ideer, spørsmål eller tanker, så vil kommunen høre fra deg.

Kommunen reiser rundt med åpent kontor flere steder i løpet av november for å høre hvilke tanker folk har om planleggingen av lokalsamfunnet i årene som kommer. 

Samfunnsplanlegger ved Røros kommune, Hanne Bryde, sier at det er viktig at det skapes en åpen dialog om kommunens arbeid og retning, og ønsker at så mange som mulig benytter anledningen til å dukke opp og delta.

– Vi er nysgjerrige på hvordan det er å vokse opp på Røros, og hva som skal til for at man har det bra, forklarer Bryde, og sier at kommunen gjerne også vil høre fra de unge når de kommer til videregående for å ta imot innspill, – Vi vil høre om hva de unge synes er ålreit, eller hva som er utfordrende med å bo på Røros. Hva slags tanker har de om fremtiden, og hva skal til for at de velger å flytte tilbake hit etter studiene.

Kommuneplanens samfunnsdel setter mål for hva slags sted man ønsker at Røros skal være i 2028.

Kommunen kommer for å ta imot dine innspill her:

• Røros videregående skole: 17. november fra kl 10 til 14
• Kaffestuggu (grønnrommet): 17. november fra kl 15 til 18
• Coop Glåmos: 21. november fra kl 13 til 16
• Coop Brekken: 25. november fra kl 9 til 12

Hva er kommuneplanens samfunnsdel? 

Alle kommuner er pålagt å ha en kommuneplan som omfatter kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av samfunnsdel og arealdel. Mål og strategier i kommuneplanen skal være styrende for nye planer, prosjekt og tiltak i kommunen. Samfunnsdelen er sammen med arealdelen kommunens viktigste overordnede plan. Planen setter mål for hva slags sted vi ønsker å ha i 2028, og hvilke strategiske virkemidler vi vil bruke for å nå dem.

Lotteri- og stiftelsestilsynet åpner for ny søknadsrunde om strømstøtte. Perioden det kan søkes strømstøtte for er juli september 2022.

Søknadsfristen er 16. november klokken 13:00. Lotteri- og stiftelsestilsynet vil utbetale strømstøtte fortløpende etter de har åpnet for søknader, slik at de som søker tidlig kan få pengene raskest mulig.

Strømstøtteordningen gjelder for organisasjoner med strømforbruk med en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWt i søknadsperioden. Mottakere får dekket 80 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og den månedlige gjennomsnittsprisen.

Nytt for september er at også Midt-Norge er støtteberettig. Støttesatsen er likevel vesentlig lavere enn for strømprisområdene lengre sør.

Her kan du se oversikt over hvilke områder som er omfattet av ordningen.

Hvem kan søke?

Søker må ha organisasjonsnummer for å kunne søke, og følgende organisasjoner har rett til å søke:

•  Virksomheter som er registrert i Frivillighetsregisteret. Vi oppfordrer organisasjoner som oppfyller kriteriene, til å registrere seg.

•  Virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke dersom eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse er registrert i Frivillighetsregisteret. Dette gjelder for eksempel idrettslag som har skilt ut driften i et eget selskap som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, hvor idrettslaget har den bestemmende innflytelse.

•  Andre frivillige virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan motta støtte dersom virksomheten hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats og det ikke er anledning for privatpersoner eller kommersielle foretak å oppnå økonomiske fordeler fra virksomheten. Med frivillig arbeidsinnsats menes mennesker som bidrar uten lønn eller annen form for økonomisk motytelse, verken nå eller i fremtiden. For eksempel kan frittstående menighets- og forsamlingshus under Den norske kirke, grendehus og lokale forsamlingshus søke om de hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats.

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Finneveta er oppkalt etter Finnegården, som har fått navnet sitt etter Finne-familien. Det var opprinnelig Bergskriver Jens Finne som kjøpte gården, som ble i familiens eie i over hundre år.

Jens var partisipant i Røros Kobberverk, var skolekasserer og hadde tilsynet både med fattigkassa og Hiorts stiftelse.

Finneveta går mellom Bergmannsgata og nedre bru.

I veta har det tidligere vært en verksarbeidergård – Tronshartgården – som ble flytta til Trøndelag Folkemuseum i 1924. Det har også vært småskole, yrkesskole, metallindustri, bakeri, sykehus, vinutsalg og sykkelverksted.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata

Gatenavn på Røros: Mørkstugata

Gatenavn på Røros: Rauveta

Gatenavn på Røros: Lasse Støpveta

Gatenavn på Røros: Stengelveta

Gatenavn på Røros: Bergskriverveta

Gatenavn på Røros: Lorentz Lossius gate

Gatenavn på Røros: Kurantveien

Han begynte journalistkarrieren på 70-tallet da aviser fortsatt ble laget på gamlemåten, med settemaskiner og håndsats i bly. Nå har Jan Erik Øvergård i samarbeid med medforfatter Annikki Torgersen snart utgitt 75 bøker.

Jan Erik er født på Os og er egentlig odelssønn, men forsto tidlig at livet på gården ikke passet for han, og fant det mer naturlig å satse på skrivetalentet. 

I 1973 begynte han som journalist i Fjell-Ljom, og arbeidet der de to siste åra som avisa ble produsert med bly, settemaskiner og den gamle trykkpressa som nå brukes til å lage museumsavis en gang i året.

– Jeg skjønte vel at det egentlig ikke bodde så mye bonde i meg, så jeg begynte som journalist i Fjell-Ljom da jeg var 17, forklarer Øvergård, som senere har jobbet i Arbeidets Rett og flere andre aviser.

I dag er han styreleder i Fjell-Ljom og Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner. I tillegg er han med i styret i Forfatterforbundet. På Røros er han en kjent skikkelse, men rørosing er en benevnelse han ikke kjenner seg igjen i.

– Selv om jeg er født på Os, og har jobbet på Røros i noen år, har jeg egentlig aldri bodd på Røros før nå i 2019 når vi flytta oppover, forklarer Jan Erik, – Nå bor jeg på Øra, men å kalle seg rørosing, det vil jeg nå aldri finne på å gjøre.

Mer enn gruvehistorie

Øvergård har lenge vært opptatt av avishistorie, og med sitt engasjement i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, har han kommet tett innpå lokalhistorien. Pressemuseet er Europas eneste bevarte førdigitale avishus. 

– Det er ikke bare gruvehistorien som er viktig, for det er også mye annet i Røroshistorien som er interessant, forklarer Jan Erik, – Røros hadde på starten av 1900-tallet tre avishus, altså tre separate trykkerier og tre separate produksjonsorganisasjoner. Hver av de kunne teoretisk ha blitt bevart som et pressemuseum, men i dag er Fjeld-Ljom det eneste førdigitale avishuset som er igjen i hele Europa, som fortsatt er operativt.

Øvergård forteller at avisene spilte en større rolle før, ettersom det stort sett var der man fikk med seg nyheter. 

– Hvis du går hundre år tilbake var avisene eneste kilde til informasjon, i tillegg til at man traff hverandre utenfor kirka etter gudstjenesten og prata sammen, men bortsett fra det, så var det avisene som brakte informasjon, og sånn var det langt opp i vår tid, forklarer Øvergård, og legger til:

– Da jeg jobbet som journalist på 70-tallet var det heller ikke internett eller sosiale medier. Den eneste kringkastingen var NRK, og det var ikke mange timene de sendte for dagen. Så det har vært en enorm utvikling på de 50 årene som har gått.

Snart skrevet 75 bøker

I samarbeid med  Annikki Torgersen har Øvergård skrevet en rekke bøker under pseudonymet Annikki Øvergård. Først ga de ut en romanserie som heter Rosemalt. Deretter kom serien Anna fra Røros, og nå er de i gang med bokserie nummer tre, Cathinkas Døtre.

Anna fra Røros ble først utgitt i 2017, og etter det kom det en seks-sju bøker hvert år. Nå er totalt 30 bøker om Anna fra Røros. 

– Når den siste serien på 20 bøker blir ferdig, så har vi skrevet 75 bøker til sammen. Jeg ville aldri kunne deltatt i noe quiz eller spørrekonnkurranse om det vi har skrevet, for navn og detaljer blir borte, for du er liksom et annet sted og har gått videre. Så når folk vil snakke om en bok vi skrev for fem år siden, så kan det være litt vanskelig å henge med, sier Jan Erik.

Tilsvarer Tolstoj

Å skrive seks bøker i året kan i seg selv være krevende, forklarer Jan Erik, men prosessen med å skrive bøkene er langt mer omfattende enn selve skrivingen.

– Det er jo en egen form for produksjon. Man må vanligvis skrive seks bøker i året. Én ting er at du skal skrive, men så skal boka gåes igjennom noen ganger før vi sender den fra oss. Deretter går den til en redaktør som har noen synspunkter, og så får vi den tilbake igjen for å omskrive i henhold til forbedringsforslag, også går det en runde til. Vi går faktisk gjennom disse bøkene en åtte-ti ganger før det går i trykken, sier Jan Erik.

– Når folk lurer på hvor mye det er, så pleier jeg å si at ti av våre bøker tilsvarer Krig og fred av Tolstoj i antall bokstaver, for den er på cirka 550.000 ord, uten sammenligning for øvrig, presiserer Øvergård.

Populært forfattertreff

I høst arrangerte Forfatterforbundet samtidige forfattertreff rundt om i landet, og Jan Erik samlet lokale forfattere og forfatterspirer på Kaffestuggu.

– Det var en prøveballong vi skøyt ut, for Forfatterforbundet skulle ha treff på ulike steder i landet. Det var meningen at det skulle være på litt flere steder, men det ble faktisk bare Oslo, Bergen og Røros, forklarer Øvergård.

– Faktum er at vi var mange fler på Røros enn de var i Bergen. Vi ble nesten 20 oppmøtte, så det var veldig ålreit, og folk var veldig positive til å følge opp møtet, så konklusjonen ble at vi nedsatte en uformell gruppe som skal ta det videre, sier han, og forklarer at han tror det finnes en underskog av spirende forfattertalenter på Røros.

Etter at det på tirsdag kom fram bekymringer om trafikksikkerheten i krysset mellom Stormoen og Tollef Bredals vei, har kommunen tatt grep og har satt opp fartshumper. Problemet er bare at humpene er for høye.

Etter at Rørosnytt skrev om bekymringer rundt trafikksikkerheten i krysset tidligere i uken, har kommunen nå satt opp flere fartshumper både på Stormoveien og Tollef Bredals vei.

Feilkonstruksjon

Saken har blitt diskutert mye på Facebook, og mange opplever at bilister ikke klarer å kjøre over fartshumpene, fordi de er for høye. 

Avdelingsleder Teknisk drift ved Røros kommune, Kristian Horten sier at det har skjedd en feil, og at humpene skal files ned til vanlig størrelse.

– Fartshumpene har blitt feilkonstruert av leverandøren dessverre, så vi skal slipe dem ned, sier Horten.

Som to gode naboer

– Humpene har fått feil radius og har blitt for høy, så nå har vi vært i Selbu for å hente en fres så vi kan frese dem ned, sier Horten, og fortsetter:

– Det blir litt som TV-serien To gode naboer som gikk på barne-TV, dem som hjalp hverandre men alt gikk galt.

Horten sier at det er uheldig. Han sier også at det har blitt skiltet så godt det lar seg gjøre for å forvarsle om de høye fartshumpene.

– Vi skal få dem ned på en høyde så de ikke ødelegger biler og fortsatt ivaretar trafikksikkerheten, sier Kristian Horten, og sier han tror humpene skal bli frest ned allerede i dag.

Lørdag under Artut-festivalen blir det opptog og flashmob i Røros sentrum. 

Alle kulturskolens elever samles til opptog utenfor Kulturskolen og vil gjennomføre flashmob-dans på Nilsenhjørnet, Malmplassen og ved Domus.

Elevene i opptoget vil kle seg ut, og tema for kostymering er “vinter”

– Finn noe morsomt på loftet hjemme eller hos en nabo, bestemor eller tante. La deg inspirere av en karakter fra en bok, film, teater eller bare bruk fri fantasi for din tolkning av vinteren. Det er også lov til å sminke seg, sier rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås.

Slagordet for opptoget er Ut på kultur, aldri sur. 

De som er fra 4. trinn eller yngre bør ha med en voksen.

Etter to års opphold er det endelig duket for norgesmesterskap i Rakfisk på Vauldalen Fjellhotell.

Til helgen går Rakfisk-NM av stabelen på den faste arenaen, Vauldalen Fjellhotell, østenfor Røros, tett på svenskegrensa.

Landets beste rakfisk skal bli stemt frem, og Ildsjeler og produsenter fra hele landet møtes for å konkurrere i to klasser, oppdrettsfisk og villfisk.

– Vi gleder oss til å endelig kunne arrangere NM i rakfisk etter to år med pause. Vi satser på ordentlig martnans-stemning, og gleder oss til å møte produsentene og alle som deltar, sier Ann-Sofi Skott Svendsen ved Vauldalen Fjelllhotell.

Rakfisk-NM har arrangeres den andre helgen i november, i år fra den 11. til den 13.

Fredag kveld åpnes det hele med en festlig sammenkomst og ei snill stund i Volldalskoia. Det serveres tre retter i stemningsfulle omgivelser, og liv blir det når Dalarna Femund Spellmannslag blir med oss. 

Lørdag formiddag møtes dommerpanelet, som består av erfarne rakfisk-kjennere, for å bedømme kvaliteten på årets fisk.

Årets vinnere kåres under Grand Rakfisk Galla lørdags kveld. Dalarna Femund Spellmannslag underholder under middagen, og etter en rakfiskmiddag, så spiller Terje Husdal med venner opp til dans.

Vauldalen Fjellhotell er en stolt familiebedrift med lang historie. Vertskapet har i alle år lagt stor vekt på å holde i hevd de lokale mattradisjonene.

Søket etter personen i elva på Røros avsluttes.

– En person har meldt seg til politiet – en jogger som befant seg på brua – søket avsluttes, melder politiet på Twitter.