Slider

Norsk folkehjelp utvider beredskapen og starter lokallag i Røros og omegn. Tirsdag 29. november inviterer de til informasjonsmøte i Storstuggu.

Norsk Folkehjelp har lokallag rundt omkring i hele Norge, og ser nå behov for å øke tilstedeværelsen av den frivillige beredskapen i Røros.

– Målet er at Norsk Folkehjelp kan bistå lokale krefter i opprettelsen av et lokallag og å gi et enda bedre tilbud til de som trenger hjelp fra redningstjenesten eller en beredskapsorganisasjon, skriver rådgiver førstehjelp og redningstjeneste, Andreas Nårstad i en pressemelding.

Med flere ressurser som er deltar på et søk- og redningsoppdrag kan man sikre tidligere og bedre hjelp en som er savnet. Norsk Folkehjelp skal spille på lag med andre organisasjoner og samarbeide om enda bedre lokal beredskap. Behovet for beredskapsorganisasjoner er økende i takt med endringer i klima og kriser som treffer lokalt. Derfor trenger vi nå flere frivillige.

– Å være en del av den frivillige redningstjenesten betyr at man får muligheten til å kurses innen førstehjelp, søk og redning og samband. Når disse er fullført vil man bli godkjent mannskap og vil bli kontaktet som når noe skjer som en del av den lokale frivillige beredskapen, skriver Nårstad videre.

I tillegg til beredskap driver Norsk Folkehjelp sine lag mye med trening og øving for å bli enda bedre. Noen lag velger spesialisere seg på noen aktiviteter for eksempel fjellredning, Elv/vann, bratt og glatt eller andre ting som passer med lokalmiljøets utfordringer.

Djupsjølia Utvikling ville legge til rette for fire billige boligtomter for unge par, men fikk sjokkregning fra kommunen på 130.460 kroner, som doblet kostnadene. Nå ber de om at kommunen ser på fakturagrunnlaget på nytt.

Det er styreleder Lars Stenvold Wik i Djupsjølia som skriver dette i et brev til Røros kommune. For å holde kostnadene ned leide selskapet inn ekstern rådgiver som har forberedt, målt opp og laget et godt og komplett underlag som ble benyttet nesten uten kommentarer/justeringer for å sikre at behandlingen skulle gå så smidig som mulig, skriver Wik.

– Å bygge utenfor sentrum medfører en vesentlig økt risiko for byggerne siden markedsprisen for eiendommene er vesentlig lavere enn byggekostnaden. Derfor har det vært viktig for oss å kunne tilby så billige tomter som mulig for å minimere risikoen for familier i etableringsfasen og for å gjøre dette til et attraktivt alternativ til å bo i sentrum. Dette var noe Statskog ønsket å støtte oppunder og var velvillig til å tilrettelegge for å øke aktivitet og bosettingen i regionen, fortsetter Wik.

Regningen fra kommunen ble tross alle tiltak for å gjøre prosjektet billigst mulig en økt kostnad for prosjektet ifølge Wik.

Vi har fra kommunen etterspurt oversikt over medgått tid til oppdraget fra kommunen, men har ikke mottatt noe slikt, skriver Wik. Han understreker også reglene for saksbehandling, som blant annet presiserer at arbeidet skal driftes til selvkost.

Fradelingene og opprettingen av grunneiendommene skjedde samtidig for alle og burde kunne ha gitt vesentlig effektiviseringseffekter for den kommunale behandlingen da alt i praksis skjedde som en behandling, skriver Wik, og ber om at kommunen vurderer kostnadsberegningen på nytt.

Tre unge familier har allerede kjøpt tomter og startet prosessen med å bygge et hjem.

Stenvold Wik sier til Rørosnytt at de har vært i kontakt med kommunen tidligere, og at kommunen har vært åpen for at dersom det blir urimelig høye kostnader, så kunne saken tas opp til vurdering. Det er på bakgrunn av dette at forespørselen av revurderingen av gebyrene har blitt sendt.

– Det er ikke noen kritikk av kommunen, men det slår veldig skjevt ut. Vi ønsker at pengene heller kan brukes til å legge til rette for fotballbane og aktiviteter i boligområdet, sier Stenvold Wik.

Selskapet Reiselivets hus as er slettet etter å ha fusjonert med Aircraft Solutions as.

Reiselivets hus as var heleid av Røros invest as, med SVS Holding as, Aren Holding as og LJH Holding as. Selskapet har de to siste årene ikke hatt omsetning eller vesentlige kostnader. Regnskapet for 2021 viste at en egenkapital på 254.000 kroner var intakt.

Selskapet ble altså i november fusjonert med Rørosselskapet Aircraft Solutions as. Bak dette selskapet finner vi to av de samme eierne i Reiselivets hus as fra Røros invest, AREN Holding og LJH Holding as, som eiere med 50 prosent hver.

Selskapet hadde i 2021 driftsinntekter på 1 million kroner og et årsresultat på minus 467.000 kroner. Egenkapitalen etter 2021-regnskapet er på minus 154.000 kroner. Bak eierselskapene finner vi Rørosinvestorene Arve Engen (Aren Holding as) og Leif Jørgen Hovdal (LJH Holding as) med A-aksjer.

Søndag kveld holdt utrykningspolitiet trafikkontroll i Røros sentrum.

– Kun en fører ble anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort, meldte politiet på Twitter klokken 20:52.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Forbrukerrådets direktør ber Ren Røros Strøm as vrake prisavtalen Ren Røros variabel pris. – Dette er utrygg strømhandel og selskapene tilslører hva avtalene faktisk innebærer, sier direktør Inger Lise Blyverket. – Skjønner at mange synes det er dyrt, men man bør ikke føle seg lurt, sier daglig leder Olav Vehusheia til Rørosnytt.

Ber Ren Røros vrake variabel pris

Av 42 hyttesenter omkring i landet, har faghandelen Røros Motor og Hyttesenter blitt tatt ut som vinneren.

Røros Motor og Hyttesenter kåret til årets hyttesenter

Trollkroa som ligger i Os sentrum, er en av regionens mest populære restauranter. Med en omsetning på over 10 millioner i fjor var det på tide å bygge ut.

Satser stort på Os

Drømmen om å starte et velværetilbud har Emilie hatt helt siden hun som 18-åring kjøpe sitt første neglesett. I fjor tok hun grep og startet Nordic Beauty i Trondheim. Nå har hun åpnet sitt eget velværetilbud på Euforia.

Åpner Røros helse og velvære på Euforia

Ida Østby skriver på en bokserie som hun har jobbet med siden 2016. Bøkene skal hun gi ut på eget forlag, og satser på første utgivelse i 2023.

Skriver fantasy-trilogi

Torsdag åpnet den totalrenoverte Coop Mega-butikken i Domus-senteret: – Alt er nytt, sier butikksjef Arve Strid.

Storslått åpning

Elisabeth Schrødter har jobbet i flere butikker siden hun flyttet til Røros fra Trondheim for ti år siden. På nyåret tar hun over som eier og driver av Soloppgangen.

Elisabeth skal føre Soloppgangen videre

Keramiker Sissel Wathne mottok torsdag kveld Bergstadstipendet fra Røros kommune under lanseringen av sin glasur “Storwartz” i lokalene til Kunst og kaos.

Sissel Wathne tildelt Bergstadstipendet

Sammen med den samiske tradisjonskokken Máret Rávdná Buljo og hennes familie, planlegger Trine Lysholm Hagan å reise til Mongolia, hvor hun skal dokumentere kulturutvekslingen mellom den samiske familien og Mongolias reindriftsutøvere – dukhafolket.

Trine skal lage samisk dokumentar i Mongolia

Nå har gatene blitt pyntet til jul, og Kjerkgata har fått girlandere av gran som henger opp gjennom gata. Også i Mørkstugata har det kommet girlandere, men ikke i Bergmannsgata. – Det er for dyrt, sier handelsstanden.

Hvorfor er det ikke girlandere i Bergmannsgata

Erling Sven har sett Røros utvikle seg mye siden han kom til Bergstaden for å jobbe som redaktør for Fjell-Ljom i 1971. Utviklingen omtaler han som en kontinuerlig forbedring.

Fra 70-tallet til dagens kulturkommune

Erling Sven har sett Røros utvikle seg mye siden han kom til Bergstaden for å jobbe som redaktør for Fjell-Ljom i 1971. Utviklingen omtaler han som en kontinuerlig forbedring.

Siden Erling Sven Busch kom til Røros har han blant annet vært ordfører fra 1980 til 1987 og sitter nå som representant for AP i kommunestyret.

– Vi kom på World Heritage-lista i 1980, og da var det mange som sa at det ville være som å trekke en møllpose over Røros, og da skulle visst alt bli lagt dødt, forteller Busch og fortsetter, – Jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå, og sett i retroperspekt så må jeg si at det har gått aldeles glimrende. Det viser at verneinteressen blant folk i Røros er veldig stor. 

Rørosingene tar vare på verdensarven

Busch er begeistret for mottakelsen verdensarvstatusen fikk lokalt, og sier at rørosingen kan være stolt, men presiserer i tillegg at man ikke kan ta det for gitt og at vi må fortsette å passe på statusen.

– Det er nesten sånn at det er Rørosfolk selv som har grepet fast i denne vernetanken og som passer på at ting skal skje på en skikkelig og grei måte og som skal være med å opprettholde vår status.

Med verdensarvstatus følger et ansvar, og Erling Sven sier at vi fortsatt har utfordringer på kulturvernområdet. 

– Røros i dag har blitt en av de fremste bærerne for dette UNESCO-miljøet. Det er ingen tvil om at Røros på verdensarvlista omtrent er den største suksessen i Norge ved siden av Bryggen i Bergen. Det har jo gått veldig bra, og Røros har blitt et utstillingsvindu for øvrige verdensarvsteder og for andre byer også, sier Erling Sven. 

Må ikke skyte seg selv i foten

Men det at det har gått bra betyr ikke at det alltid kommer til å gjøre det. En verdensarvstatus kommer ikke av seg selv.

– Jeg er bekymret for at ting kan skje underveis, som er velment men som kan ha uheldige virkninger. Blant annet så er jeg spent på det som skal skje på Autotomta. Hvis man legger mye aktivitet og forretninger dit, som kommer til å konkurrere om sentrale sentrumsfunksjoner, kan det svekke sentrumsfølelsen, og virke litt ødeleggende. Derfor må reguleringsmyndighetene være veldig nøye på det de foretar seg, advarer Busch og presiserer: 

– Man må være forsiktig så man ikke skyter seg selv i foten ved å være åpen og utadvendt og framtidsretta, og plutselig gjør vedtak som de ikke ser konsekvensen av.

Et enestående kulturliv

På 70-tallet var det ingenting som het kulturkommune, og den kulturen vi har på Røros i dag, er noe som har vokst fram over tid. Busch legger ikke skjul på at det har vært en overraskende positiv utvikling.

– Innenfor kulturområdet har vi hatt noen aktive mennesker som har gjort seg gjeldende og som har satt spor etter seg, og da tenker jeg ikke bare på Johan Falkberget, sier Erling Sven og utdyper:

– Med et slags tilbakelent lekmannsblikk så synes jeg kulturen på Røros er veldig levende, og levende på mange områder, forklarer Busch, og utdyper, – En ting er kulturvern, bygningsvern og den biten, men også aviser, publikasjoner, musikk og teater. Vi har Elden, ett av de fremste spelene i Norge, som kanskje er Norges mest honorerte spel. Tatt i betraktning innbyggertallet så må jeg si at kulturlivet på Røros er veldig enestående. 

En kontinuerlig forbedringsprosess.

Busch har ingenting annet enn positivt å si om kulturen på Røros, og forteller at det er mye som har blitt bedre de siste 50 årene.

– Det som har skjedd fra 1970 og fram til i dag er jo at Røros har vært i en kontinuerlig forbedringsprosess. Det har jo blitt en kommune som det er attraktivt å bo i, og jeg tror folk har veldig lett for å bli glad i Røros, for det er mange knagger man har å henge kjærlighet på. Enten det er naturen eller byen, kafélivet, Elden eller kulturlivet. Det er veldig mange ting du kan bli glad i med Røros, og der synes jeg vi har hatt en sammenhengende positiv utvikling uavhengig av politiske regimer, forteller Busch.

Vil unngå forgubbbing

Til tross for den positive utviklingen synes Erling Sven at det mangler et utdanningstilbud for at ikke så mange ungdom flytter fra stedet.

– Det som er litt synd er at Røros aldri har maktet å få et utdanningstilbud for ungdom etter videregående-nivå. For eksempel et høyskolestudium eller noe i den gata, som hadde gjort at du kunne holdt på ungdom i litt lengre tid, sier Busch, som er bekymret for at Røros kan gå inn i en forgubbingsprosess som vil ha en negativ effekt på samfunnet, – Vi har behov for mennesker i produktiv alder, og da tenker jeg ikke bare på barn, men næringsliv, utvikling av teknologi, kunnskap og ressurser og alt som et lokalsamfunn trenger for å være levende.

Aktive seniorer

Med bakgrunn som ordfører og verv i kommunestyret, følger Erling Sven aktivt med på det lokale nyhetsbildet. Og selv om han bekymrer seg for at Røros skal få en for høy overvekt av eldre folk, forklarer han at tross alderen, er det flere spreke seniorer i kommunestyret.

– Hvis jeg skal si noe om lokalpolitikk generelt, så er jeg imponert over seniorene som er med i kommunestyret. Ole Jørgen Kjellmark som er opptatt av hvordan vi skal ta grep for å få unge til å flytte tilbake til kommunen. Reidun Roland som har sine kjepphester, og Per Arne Gjelsvik som også er veldig aktiv. Alle disse tre er veldig aktiv, og det må jeg si at selv om vi står i fare for å bli en eldre befolkning, så har vi jammen mange aktive og positive seniorer i kommunestyret, og de er svært gode Røros-ambassadører, fastslår Busch.

En personer anmeldt for å ha fyrt opp en nødbluss i Røros sentrum.

– Personen anmeldes for dette da det er potensielt farlig for trehusbebyggelsen, skriver politiet på Twitter klokken 03.08 i natt.

Med juletrær, julelys og et pyntet sentrum, er det nå klart for den tradisjonelle julegrantenninga i Bergmannsgata.

Det er handelsstanden som har ansvaret for å pynte sentrum til jul, og i det siste har de stått på og har fått på plass pynt og brakt julestemninga til sentrum.

I kveld klokken 16.00 vil begivenheten bli ledsaget av musikk, taler og sist men ikke minst: nisser. Årets juleappell holdes av Nina Maaø-Ruden. Nora Oterhals Haagaas og Agnes Taarnesvik Løvø kommer for å synge julesanger, og Røros Janitsjar spiller opp til nissedans.

Leder for handelsstanden, Rikke Lolk Norvik, gleder seg til årets julegrantenning.

– Det er en fast tradisjon, så det blir veldig likt årene før. Det er det vi liker; vi liker janitsjaren, vi liker appeller, vi liker sang og musikk, også liker vi selvfølgelig nisser, og hvis vi er heldige, så kommer kanskje nissen med godteposer, sier Rikke.

Nå har gatene blitt pyntet til jul, og Kjerkgata har fått girlandere av gran som henger opp gjennom gata. Også i Mørkstugata har det kommet girlandere, men ikke i Bergmannsgata. – Det er for dyrt, sier handelsstanden.

Det er handelsstanden som har ansvaret for å pynte sentrum til jul. Leder i handelsstanden, Rikke Lolk Norvik, synes at det hadde vært fint med girlandere i Bergmannsgata, men sier at handelsstanden ikke har budsjett til å gjennomføre det. Lolk Norvik forklarer hva som ligger bak å få hengt opp girlandere.

– Det er en lang tradisjon med girlandere i gata, og handelsstanden har i mange år hatt ansvar for å pynte sentrum til jul. Det er speidergruppa som faktisk setter opp girlanderne, som er av ekte gran og som blir bestilt utenbys fra og så fraktet hit, sier Rikke, – Også samarbeider vi med Elon om belysning, og de vedlikeholder og skaffer nye lys når det trengs.

For dyrt

Rikke forteller at det ikke er mange byer igjen i Norge som bruker girlandere av gran, og at det er kostbart, men at det har blitt valgt siden det passer så godt inn i trehusbebyggelsen på Røros. En annen utfordring med girlandere, er at lastebilene har blitt høyere enn de var før, og tar oppi girlanderne med mindre de blir festet høyt nok.

– Sånn som det er nå så har ikke handelsstanden penger til å få opp girlandere i Bergmannsgata, for vi bruker veldig mye av pengene våre på den pynten som allerede er i sentrum, så da måtte eventuelt noen andre interessenter bidratt. Vi i ser ikke negativt på å samarbeide med noen hvis det skulle være noen som har lyst til å støtte det, sier Rikke. 

Juletre isteden for girlandere

Julemarkedsansvarlig Lillian sandnes jobbet i handelsstanden før, og forteller at spørsmålet om girlandere i Bergmannsgata har blitt tatt opp tidligere.

– Dette arbeidet vi med da jeg jobbet for handelsstanden. Grunnen til at det ikke er girlandere er at gata er veldig bred. Det var den jo før også, men forskjellen er at nå er lastebilene veldig høye, og de når opp til girlanderne, forklarer Sandnes.

– Også er det veldig krevende i forhold til at det er private huseiere som må godta at vi borer hull i veggene på husene for å henge opp girlanderne fra, sier hun. 

– Ettersom det er en så krevende og møysommelig prosess, så har det blitt valgt å ha juletre i Bergmannsgata isteden for girlandere, sier Lillian.

– Jeg sier ikke at det er umulig, men noen må faktisk gjøre en vestentlig jobb dersom det skal gjennomføres, oppsummerer hun.

Hadde vært supert å få til

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, synes det har blitt veldig fint med girlandere i Mørkstugata, og sier at det også hadde vært fint å få det opp i Bergmannsgata.

– Personlig så synes jeg at julepynten som er der i dag er fin, men det er klart det hadde vært supert å få til noe sånn som vi har sett på bildene fra 50-tallet, for det er noe eget med julegater når det henger girlandere over, sier V. Busch.

Isak er skeptisk til at det ikke skal la seg gjøre å henge opp girlandere på grunn av bredden på gata.

– Jeg har hørt det har blitt påstått at gata er for bred, men den kjøper jeg ikke helt, for det finnes mange brede gater her i verden som har girlandere, sier Isak.