Slider

Andreas og Caroline har vært kjærester siden de traff hverandre som unge studenter på Studentersamfunnet i Trondheim i 2006. Med to barn bor nå den lille familien på Røros. 

Caroline Oksdøl Søberg er fra Namdalen, er utdannet lærer og  jobber som inkluderingskoordinator ved Røros kommune. For tiden studerer hun geografi og samfunnsplanlegging, og er i ferd med å bytte jobb til kulturkonsulent i kommunen.  

Andreas Tønset er født og oppvokst på Røros, utdannet fysioterapeut, har en master i klinisk helsevitenskap og har spesialisert seg på hjerte- og lungerehabilitering. Etter å ha jobbet mange år som fysioterapeut ved Unicare, gikk han over i en stilling som kvalitetsleder, inntakskoordinator og IT-ansvarlig på samme sted. 

Små karrierehopp

Både Caroline og Andreas har til felles at etter flere år de går over i nye stillinger på sine respektive arbeidsplasser. 

– En fellesnevner for oss er at etter vi flyttet til Røros så jobbet vi med det samme i 12 år. Så har egentlig begge kjent litt på et behov for forandring, og nå har vi begge tatt et lite karrierehopp ut fra det vi egentlig er utdannet som. Vi fikk lyst til å prøve noe annet og utfordre oss på nye måter. For min del så var det mer fristende å bytte funksjon på arbeidsplassen enn å bytte arbeidsplass, siden jeg trivdes veldig godt og har gode kolleger her, sier Andreas.

– Det har vært litt fellesnevneren ja, og det har blitt et godt hopp for begge to, sier Caroline, og sier at de også begge har til felles at de jobber med folk.

Andreas forteller at i den nye, mer administrative stillingen er det større variasjon, og at det var mer nødvendig å hele tiden være tilstede sosialt og følelsesmessig i jobben som fysioterapeut. Den nye stillingen forteller han at er lettere å kombinere med småbarnsfamilielivet.

– Med små unger så var det litt godt å få en litt mer tilbaketrukket stilling, sier han.

– Jeg er veldig enig, sier Caroline, – Det at en kan veksle litt mer mellom det sosiale og det rolige. jeg er ganske utadvent men samtidig så kan jeg ha dager hvor det passer bedre å ha en rolig dag på kontoret. I kommunen får jeg styre dagene mine mer selv enn det jeg gjorde som lærer, for da er hele dagen ganske satt.

Ble vintermenneske

Etter studiene bodde paret et år på Gran Canaria, og flyttet deretter til Røros. For Andreas føltes det naturlig å flytte tilbake til stedet han hadde vokst opp, men for Caroline bydde Røros på noe nytt: temperaturen og snøen.

– Du var nesten på gråten en gang vi tok toget hit i mai og du så at det var en meter med snø enda. Caroline var ikke helt vant til klimaet, men der har hun snudd helt, sier Andreas.

– Jeg har egentlig ikke vært noe vintermenneske. Jeg vokste opp ved siden av havet, og i påsken så var jo vi i fjæra, og forbinder ikke påska med ski, medgir Caroline, og tilføyer:

– Vinter for meg har vært litt mørkt og slafs og den biten der, og så kommer jeg til Røros også er det bare den fantastiske vinteren, så nå har jeg blitt et vintermenneske. Det er jo noe helt eget med vinteren på Røros.

Mellom frisbeegolf og yoga

Caroline sier at de ikke er noen planleggingsfamilie, men at de tar ting litt som det kommer. Familien er glad i å dra på tur, og forklarer at mye av tiden går til familieaktiviteter. 

– Tiden har gått mye til aktiviteter med ungene, og nå som de har blitt litt mer selvstendige har jeg fått mer og mer dilla på frisbeegolf de par siste årene, sier Andreas, – og Ikke bare litt heller.

– Ja, du går all in, bekrefter Caroline, –  Andreas er sånn som ligger og ser på youtubevideoer og studere kasteteknikker. 

– I utgangspunktet er jeg ikke så veldig flink til å kaste generelt, og Andreas mener at det er en risikosport hvis jeg skal kaste et eller annet til mora mi, sier Caroline, – Jeg lærte meg frisbeegolf litt i fjor, men så har jeg ikke blitt like hekta som Andreas og fulgt det opp. Jeg trives bedre med yoga. 

– Det blir nå kanskje en slags yoga for meg å drive med frisbeegolf da, for da er jeg i naturen og holder på for meg selv, og fokuset er på den oppgaven og den frisbeen som jeg skal kaste, sier Andreas, –  Det er ganske enkelt men samtidig ganske avansert.  Du kommer i ett med naturen, og før du vet ordet av det så sitter jeg der oppe i et tre for meg selv, fleiper han, og fortsetter:

– Jeg tror alle trenger en aktivitet som en brenner litt for og hvor man får et lite avbrekk fra familielivet, for det går jo litt på rullebånd det, med matpakker og klesvask og aktiviteter hit og dit.

Realisten og drømmeren

Caroline forklarer at hun og Andreas utfyller hverandre godt, og at de tross sine fellestrekk har litt motsetningsfulle personligheter. Kvalitetslederen er i følge inkluderingskoordinatoren mer strukturert og er realisten i paret. 

– Parmessig så er vi litt realisten og drømmeren. Jeg er jo helt klart litt mer drømmetypen, sier Caroline.

– Du har positiviteten og jeg er den negative, innvender Andreas spøkefullt. 

– Husker du da vi kom fram til Barcelona? spør Caroline, – Jeg var positiv og du var negativ. 

– Det husker jeg godt, sier Andreas, – Caroline gikk ut av flyet og sa – Kjenn hvor godt og varmt det er. Vi hadde kommet fram på kvelden, og da var jeg litt den realisten som sa at det var varmere på Værnes da vi dro derfra. – Ja, men det er noe med lukta, sa Caroline. – Å? hva da, hadde jeg svart, – kloakklukta?

Caroline sier at som realisten og drømmeren utfyller de hverandre godt. 

– Vi har lært av hverandre, sier Andreas, – men fellesnevneren er vel humor. Vi har det veldig artig sammen og ler så vi skriker av helt sånn enkle ting, og egentlig ler vi mest av at vi ler og ikke av det vi egentlig begynte å le av. Det har hendt seg at vi sitter i familieselskap er de eneste som sitter og ler.

Fotballgruppa i Røros IL er 800.000 kroner i minus, mye på grunn av økte kostnader fra hovedlaget, bortglemte frister for kompensasjonsmidler og usikkerhet rundt fordeling av sponsorinntekter og støtte. – Vi har ikke noe ønske om å skape splid internt i idrettslaget, men det er faktisk krise og aktivitetstilbudet vårt står i fare.

Det sier kasserer Lars S. Wiik på Rørosnytt sine spørsmål omkring økonomien i fotballgruppa. Røros idrettslag har ikke offentliggjort protokoller fra møter verken i hovedlaget eller fra gruppeledermøter siden i vår, men allerede i april og mai viser protokollene at fotballgruppa kom til å gå et tøft år i møte. Fotballgruppas protokoller, som er gjort offentlige utover året, viser at det stemmer godt.

– Det stemmer at vi ligger på et minusresultat i størrelsesordenen 800.000 kroner. Årsaken er sammensatt, men Røros Il gjennomførte medio året en endring i kostnadsfordeling mellom idrettene, noe som medfører at de to idrettene ski og fotball som har egne anlegg og der det er direkte kostnader har blitt belastet de faktiske kostnadene til for eksempel strøm, noe som for året slår kraftig ut, forklarer kasserer Wik. Bare for 2022 forventes strømkostnadene å komme opp i nesten 160.000.

Overførte kostnader til strøm og regnskapsføring fra hovedlaget, samt at fotballgruppa har tatt alle kostnader med vedlikehold av anlegget på Øra og sviktende overskudd på Bergstadcupen er andre faktorer som spiller inn. Reduserte inntekter fra Bergstadcupen, bortfalte støttemidler og omfordelte kostnader utgjør underskuddet.
At hovedlaget i tillegg misset frister for å søke om kompensasjonsmidler har også rammet fotballgruppa hardt.

– Ved en feil ble fristen for å søke coronakompensasjon for tapte inntekter under martnasparkeringa oversittet, dette kan selvsagt skje, men påvirker oss negativt for 2022. Likens forteller han om manglende støtte som ikke ble innvilget, og stor usikkerhet omkring hva av idrettslagets sponsormidler som havner hos fotballgruppa.

– Vi ser knapt noen ting til sponsorinntektene i daglig drift da dette går til organisering og anleggsavdrag, og vi etterlyser at arbeidet med sponsorene oppgraderes, fortsetter Wik.

– Det må føles bittert å miste sårt tiltrengte midler på grunn av forglemmelser i hovedlaget?

– Ja, vi skulle gjerne ha sett at vi ikke tapte disse midlene, men feil kan skje, vi har forståelse for det, sier Wiik.

– Det er faktisk krise, og vi må finne annen inndekning for å unngå å nedskalere tilbudet i vår særgruppe om det ikke skjer noe på økonomifronten. Vi etterlyser også klarere retningslinjer om ansvarsområder mellom særgruppene og hovedlaget, og framfor alt en tydeligere plan for fordeling av kostnader og inntekter. Vi håper jo at kommunen vil ta et utvidet ansvar for det jeg mener er en viktig kommunal oppgave, og bidra til at vi kan opprettholde et av de viktigste folkehelsetilbudene vi har.

– Dette er en bønn om hjelp til lokalpolitikerne våre, men også til næringslivet og sponsorer og alle dugnadsvenner av Rørosfotballen – fordi vi trenger hjelp på alle områder for å holde liv i fotballgruppa og anlegget på Øra, avslutter Wik.

FAU ved Røros skole har sett på budsjettforslaget for skoleåret 2023 og mener skolen vil få økte oppgaver uten ekstra ressurser. Nå sender de høringsinnspill til budsjett og økonomiplan for skoleåret 2023 som skal opp i kommunestyret førstkommende torsdag.

I sitt høringsforslag skriver FAU at kommunestyret under dialogkonferansene i 2021 og 2022 har gått inn for at skolen skal være ett av tre satsingsområder i Røros kommune. Dette mener FAU at de ikke ser i budsjettforslaget. 

– Vi er svært glade for de ekstra bevilgingene som kom på nyåret 2022, som gjorde at skolen fikk kjøpt inn nødvendig lærebøker. Samtidig forventer vi at kommunen kan oppdatere og oppgradere læremidlene slik at skolen kan drive undervisning i tråd med forskriften LK20. Det vil skape store forskjeller at 1. trinn neste år ikke får tilgang til Chromebook. Det bør være budsjettert med oppgradering og oppdatering av digitale verktøy. Men vår største bekymring nå går på ressursene i skolen, skriver FAU ved Røros skole i høringsinnspillet.

FAU viser til avsnitt på side 105 i budsjett og økonomiplanen for 2023: 

«Økt grense for rett til vedtak om spes.ped i barnehage og skole. Det er mulig å øke “grensen” for når et barn skal få spesialundervisning. Det betyr ikke at barnet ikke skal få hjelp, men da vil hjelpen gå inn under tilpassa opplæring innenfor ordinær drift, og ikke som et vedtak om spesialundervisning. Vi må jobbe sammen innenfor oppvekst i løpet av 2022 for å se hvordan vi skal få til dette slik at tilbudet skal bli så godt som mulig for barna. Vi kan se for oss at dette kan føre til at rammene kan senkes noe fra 2023, men dette må vi komme tilbake til ved neste års behandling av økonomiplanen.» 

Ønsker konkrete svar

FAU skriver videre at det i utgangspunktet kan bety et økt fokus på tilpasset undervisning og at flere elever får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. 

– Men vi ser ikke at dette kan skje uten økte ressurser, og i alle fall ikke med kutt i ressursene. I praksis kan dette fort bety at det barna egentlig trenger, som er den ekstra ressursen, faller bort, skriver FAU, og viser til Utdanningsdirektoratets «Veilederen Spesialundervisning» og spesielt kapittel 1: Tilpasset opplæring og kapittel 2: Retten til spesialundervisning. 

«Ingen kan avvise elevens individuelle rett til spesialundervisning eller begrense spesialundervisningen med begrunnelse i for eksempel ressurser eller økonomi.» 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialundervisning/Spesialundervisning/

Her ønsker FAU konkrete svar på hvordan dette skal løses, og skriver at følgende avsnitt er spesielt bekymringsfullt.

Side 104: Sammendrag budsjett «Det er viktig å si at det trolig vil bli større elevgrupper pr. lærer, i praksis betyr dette mindre tildelt tid til hver enkelt elev i det daglige arbeidet. Dette er ikke noe uvanlig i skole-Norge. Det kan føre til en økning i antallet elevsaker. Håndtering av elevsaker kan ta lengre tid. Saker skal behandles så raskt det lar seg gjøre, men prioritering av arbeidsoppgaver vil være nødvendig. Det kan bli krevende å arbeide godt nok tverrfaglig (BTI), og med et trygt og godt skolemiljø for alle, med færre ressurser opp mot flere elever. Den positive utviklingen vi har sett over tid, og som er blitt rapportert i tilstandsrapporten, kan stå i fare for å reversere.» 

Økte oppgaver, ingen ekstra ressurser

– Er det dette som er å satse på skolen?, skriver FAU.

På side 101: Bemanning, står det: «GSI-rapportering for høsten 2022 viser at Røros skole ligger noe under lærernorm på ungdomstrinnet, og noe over på mellomtrinnet og småtrinnet. Både Brekken skole og Glåmos skole har bemanning over lærernorm. Elevtallet ved Røros skole har økt mer enn beregnet fra 1.- 10.trinn. Røros skole har fått flere elever med rett til særskilt norskopplæring, og timetallet som går med til spesialundervisning har gått opp. Over lengre tid har det vært et mål om å ligge noe over lærernorm på alle hovedtrinn ved Røros skole. Lærernorm er en indikator for et minimum antall ansatte opp mot elever for hvert hovedtrinn. I budsjett 2022 ble Røros skole bevilget ekstra ressurser ut over rammen for å avhjelpe bemanningsutfordringene. Vi ser at dagens tildelte ramme er trang, blant annet på grunn av økt elevtall fra høsten 2022. (…) For å få budsjettet i balanse er det kuttet i overkant av 1 undervisningsårsverk.» 

– For oss ser det ut som om skolen i større og større grad får økte oppgaver, men ingen ekstra ressurser. skriver FAU, og spør: – Enhver arbeidsplass burde vel også ha rom for at ansatte kan delta på videreutdanning? 

– Vi er bekymret for den fremtidige rekrutteringen av lærere hvis det ikke er rom for det. Vi ber om at kommunestyret ser nøye gjennom disse punktene, og følger opp dialogkonferansen om å satse på skolen, avslutter FAU ved Røros skole.

Jørgine Vasstrand har byttet ut høstens dansesko og «Skal vi danse: all stars» med hundeslede. I den nye dokuserien «Jørgine – alene med flokken» følger vi Jørgine og hennes drøm om å gjennomføre Femundløpet.

I «Jørgine – alene med flokken» følger vi Jørgine Vasstrand gjennom en intens treningsperiode med hundekjøring. Hun må gjennom opplæring for å kunne orientere seg og for å kunne mestre utfordringer med hundene underveis.

– Hundekjøring er blitt noe helt spesielt for meg og det å faktisk kunne delta i et hundeløp ville vært helt magisk! Det er et hårete mål, men jeg tror man kan nå langt med lidenskap, knallhard trening og hjelp fra de beste folka. Jeg gleder meg helt enormt, og fremover kommer jeg til å tilbringe store deler av tiden min i hundegården og på sleden, sier Jørgine Vasstrand.

Drøm om å gjennomføre

En viktig del av treningen er å lære hundene godt å kjenne, både for at de skal se på henne som en leder og for at hun skal lære seg hvordan hundene løper for å oppdage eventuelle skader så tidlig som mulig.

Jørgine entrer dette miljøet med stor respekt og ydmykhet.

– Hundekjøring er fantastisk, men også vanvittig mye jobb, og uten hjerte for hundene sine kommer man bokstavelig talt ingen vei. Det tror jeg vil komme godt frem i denne serien, og forhåpentligvis vil det gjøre enda flere interessert i hundekjøring, sier Jørgine.

Gleder seg til å bli utfordret

Jørgine må kjøre flere løp for å ha nok erfaring og mil i føttene bak sleden, før den store drømmen kan bli realistisk. I januar er planen å kjøre langdistanseløpet Gausdal Maraton (300 km), som også er den nødvendige kvalifiseringen Jørgine må gjennom. Alt for å nå sin store drøm og mål om å stille til start og gjennomføre et av Norges hardeste hundeløp – Femundløpet.

– Jeg gleder meg til å vise frem hvor fantastisk denne sporten er, lære masse og bli utfordret på veldig mange ulike måter, avslutter Jørgine.

Jørgines mentor er Leif Tore Lie (57). Han har stor tro på henne som hundekjører. Lie har 14 års erfaring med hunder og hundekjøring, har selv konkurrert i hundekjøring og driver Sjusjøen Husky Tours. I tillegg får hun hjelp og gode råd av hundekjørerlegenden Robert Sørlie, treningshjelp av Olivia Andersen og Thomas Wærner, samt villmarkstips fra Isak Dreyer.

Opptakene til serien har startet, og vil foregå helt frem til Femundsløpet kjøres 2.-6. februar.

«Jørgine – alene med flokken» består av fem episoder, og får premiere 22. februar på TV 2 Play og TV 2 Direkte.

SV har fått gjennomslag i forhandlingene med Ap og Sp om statsbudsjettet, og sikret 2,8 millioner kroner i økt støtte til Rørosmuseet for fortsatt drift på Doktortjønna.

– Jeg er veldig glad for at Doktortjønna endelig er kommet på statsbudsjettet. Dette er viktig for Rørosmuseet og for hele Rørosregionen. Jeg har personlig, sammen med mange andre, jobbet mye med denne saken i snart fire år. SV har prioritert Doktortjønna i flere omganger tidligere. Endelig har vi lyktes, skriver varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen i en pressemelding.

Elgaaen sier at dette viser at stort lokalt politisk engasjement virker, og at nasjonale politikere fra alle de tre partiene har besøkt Doktortjønna.

– Tusen takk til alle som har stått på for videre aktivitet på Doktortjønna. Nå ser jeg fram til å følge Rørosmuseets arbeid med realisering av planene og utvikling av tilbudet på Doktortjønna. Det blir spennende, sier Elgaaen.

En rekke kommunale gebyrer øker fra tre prosent til 100 prosent fra neste år. Det betyr økte årlige kostnader på godt over 4.000 kroner for mange husstander i 2023. I tillegg økes flere gebyrer innen helse og omsorg samt byggesaker.

For en vanlig Rørosfamilie er det flere momenter i de økningene Røros kommune innfører på sine gebyrer fra januar 2023 som vil få direkte innvirkning på lommeboka.

La oss først se på kostnadsøkningene som rammer alle som har bolig. Et standard renovasjonsabonnement øker med 16,7 prosent til 4.195 kroner, noe som gir en økning på 700 kroner. Festgebyr for avløp øker med 25 prosent og vil dermed utgjøre en ekstrakostnad for husstanden på 336 kroner neste år. I tillegg øker avløpsgebyret med nesten 25 prosent per kubikk, noe som også utgjør en liten ekstrakostnad.

Også vannet ditt blir dyrere, da fastgebyr for vann øker med 41 prosent til 989 kroner per år. En økning på 287 kroner for 2023. Vannavgiften per kubikk økes også med samme prosentsats. Ved et forbruk på 150 kubikk per år for en familie, noe som er ganske beskjedent anslått, vil den årlige kostnaden øke med om lag 860 kroner.

Dette vil utgjøre en ekstrakostnad på godt over 2.000 kroner. Har man unger i SFO øker kostnaden med 105 kroner per måned for 11 måneder, noe som utgjør en ekstrakostnad på 1.155 per barn i husstanden som trenger SFO.

For helse- og omsorgstjenester øker også en rekke gebyrer, fra 2 til 11 prosent. Gebyr for boligbygg øker med 13 prosent, søknader med behov for inntegning på situasjonskart øker med 100 prosent, for plansaker økes gebyret for nye planer med 29 prosent. For ny plan med behov for oppstartsmøte uten krav om planprogram innføres det et nytt gebyr på 8.500 kroner.

Gebyrøkningene finner du i vedlegg til budsjett- og økonomiplan for 2023-2025, som skal behandles i kommunestyret den 2. desember.

Bergstaden Tegneserieklubb ble etablert for ett år siden, av Tage Meli Reitan. Tegneserieklubben samles jevnlig på Café Lysstråle for å diskutere tegneserier.

Nå er det årets julehefter som står for tur og skal anmeldes. Anmeldelsene publiseres på Rørosnytt frem mot jul.

– Vi skal anmelde opp til 30 julehefter i år, sier Reitan begeistret. Han er over gjennomsnittet glad i tegneserier og bruker mye av fritiden sin på å lese. 

– Folk sier til meg at tegneserier er en nisje, men det skjønner jeg ikke, for det er jo en veldig viktig del av livet, sier han og ler.

Mange av juleheftene som selges i dag er reprint av gamle utgaver, mens noe er helt nytt.

– Når det er reprint av gamle hefter, så er det gøy å følge med på forbedringer i trykk og bildekvaliteten. Det er også gøy å følge med på utviklingen av nye julehefter fra år til år, sier Tage. Som allerede er godt i gang med å lese årets julehefter.

René Hedmark-Holm skal også være med å anmelde årets julehefter.

– Vi vurderer også å lage en podcast hvor vi skal anmelde juleheftene, sier René Hedmark-Holm. Da vil vi sitte to eller tre personer fra tegneserieklubben og diskutere hva vi syntes var bra og hva vi syntes var dårlig.

Både René og Tage har allerede sett seg ut noen julehefter de liker godt, men også noen de ikke anbefaler.

Bergmenn
Bergstaden tegneserieklubb har laget seg en egen skala for å bedømme juleheftene.

– Vi gir alt fra ½ – 10 Bergmenn. Vi syntes det var så kjedelig at alle skulle bruke terning. Det føles så tilfeldig. Vi ønsket en egen skala som hadde noe med Røros å gjøre, så da bestemte vi oss for å gi Bergmenn som poeng, sier Tage. Får man over 5 bergmenn så er det helt greit å bruke tiden sin på. Får man 10 så er det veldig bra, og noe av det beste, sier han.

Følg med på Rørosnytt frem mot jul, hvor Bergstaden Tegneserieklubb sine anmeldelser av årets julehefter blir publisert.

Etter to litt roligere år leverte Bergstaden elektro as rekordinntekt og sitt beste årsresultat noensinne i 2021.

Bergstaden elektro har opplevd jevn vekst utover 2010-tallet, og nærmet seg 13 millioner kroner i driftsinntekter i 2017 og 2018. Pandemiårene 2019 og 2020 ga en liten brems, men selskapet endte likevel over 11 millioner kroner i driftsinntekter begge årene.

Resultatet for 2021 endte derimot med rekordtall og hele 13,8 millioner kroner i driftsinntekter. Det sørget også for et godt årsresultat på en million kroner, det beste i bedriftens historie. Det medførte også en million kroner i utbytte til eierne, og egenkapitalen er etter 2021 på 3,1 millioner kroner.

Selskapet er heleid av Bergstaden elektro holding as, som eies av Tor Espen Sundan (83,333%) og Falunveien 1 as (16,667%). Bak sistnevnte selskap står Tormod Sundan som eneeier.

Formannskapet vedtok at en reduksjon i antallet kommunestyrerepresentanter ikke er aktuelt. Med hovedargumentet at demokratiet er viktigere enn en å spare en kvart million. En rekke sammenlignbare kommuner klarer seg med langt færre politikere enn Røros. Hvordan vet formannskapspolitikerne uten bredere utredning at vi må ha 27 representanter for å ivareta lokaldemokratiet?

Det meste tilsier egentlig at Røros kunne klare utmerket seg med færre kommunestyrerepresentanter. Kanskje langt færre til og med. Hvor ligger det demokratiske problemet med å gå til for eksempel 21 representanter? Eller 23? Hvordan kan en slik viktig grunnleggende demokratisk debatt bli avgjort uten et grundig saksunderlag? Man må anta at dette baserer seg på følelser? Latskap? Det fungerer jo greit i dag, så dette trenger vi ikke bruke tid på?

Taler varaordføreren for sin syke mor når han fremmer forslaget, i og med at for eksempel 19 eller 21 representanter i kommunestyret vil bety en svært svekket SV-gruppe i Røros kommunestyre? Med forrige valgs stemmetall som bakgrunn er det grunn til å tro at SV ville mistet en, kanskje to representanter av fire. Det er jo faktisk en ærlig sak, hvis det å beskytte eget parti er begrunnelsen for forkaste videre debatt. Da er det meget godt politisk håndverk å få med hele formannskapet på berge SV sin posisjon i Rørospolitikken.

Men hva tenker de andre politikerne, når de uten etterlysning av bredt faktagrunnlag, går enstemmig inn for et slikt forslag? En besparelse på en kvart million er en ting, absolutt alle stemmeberettigete skjønner at det ikke er det viktigste hvis lokaldemokratiet står i fare. Men står lokaldemokratiet i fare? Det er ikke ført noe kunnskapsgrunnlag for det i formannskapet eller saksframlegget, så her burde det demokratiske instinktet slått inn:

Dette er jo en utmerket mulighet til å kjøre en veldig viktig demokratisk prosess. Finne ut hvordan demokratiet og politikken fungerer i dag, og om det fins muligheter for forbedring. Dette burde ha vært grunntanken hos formannskapspolitikerne, en higen etter forbedring og muligheter.

Man kunne bare ha sett litt på tallene fra andre kommuner rundt om i landet, og lett skaffet seg et bedre beslutningsgrunnlag? Hvis en grundigere politisk prosess hadde vist at vi hadde klart oss utmerket med bare 19 eller 21 representanter i kommunestyret, hvorfor i all verden skulle ikke formannskapet da ha vedtatt en reduksjon? De hadde spart penger, ja visst. Og enda viktigere – de hadde bygd et enda mer solid lokaldemokrati, som ville kommet alle til gode.

Så la oss nå se på noen få andre kommuner, så får vi et snev av “mulighetsrommet” litt mer fakta ville gitt politikerne. Tre tilfeldige kommuner med 27 kommunestyrerepresentanter: Rauma, Gran og Gjesdal. Med henholdsvis 7.019, 13.633 og 12.000 innbyggere. Altså med like mange representanter som Røros, med sine 5.583 innbyggere.

Kommunene Øyer (5.082 innbyggere), Hareid (5.126), Årdal (5.204), Balsfjord (5.576) Vadsø (5.568) er ganske på kornet sammenlignbare med oss. De ivaretar alle lokaldemokratiet med 21 representanter. Landsgjennomsnittet i 2011 lå på 25,13 representanter. Dette er drastisk redusert etter kommunesammenslåinger de siste årene. Så Røros ligger med andre ord også godt over snittet per i dag.

Ville et slikt faktagrunnlag ha endret debatten i formannskapet? Ville faktagrunnlaget kunne bidratt til en prosess som ville ha styrket lokaldemokratiet? Sannsynligvis, men den sjansen lot formannskapet gå fra seg. Om ingen vil fremme forslaget på nytt da. Noe som faktisk kan gi Røros kommune en gevinst, både politisk, demokratisk, økonomisk og samfunnsmessig. Penger spart, en mer effektivt politisk organisasjon, et styrket demokrati og muligheter til å være mer framoverlent enn noen gang.

For meg virker det som om dette forslaget – og vedtaket – ble gjort basert på mer følelser enn fakta. Det skjedde en gang tidligere i år, i gågatesaken, og skapte kun unødig uro og fokus på andre ting enn drift, utvikling og framgang.

Følelsespolitikk trenger vi ikke i lokaldemokratiet vårt. Vi har heller ikke tid til konsekvensene av en slik politikk, om vi skal henge med i svingene med å utvikle næringsliv, samfunnsliv og kommunen vår videre inn i framtida på en god måte.

Per Arne Gjelsvik (V) har sendt inn en interpellasjon om nyttårskvelden 2022 og fyrverkeri som blir behandlet på kommunestyremøtet torsdag 2. desember.

Gjelsvik skriver at kommunen sammen med Røros hotell og privatpersoner har sørget for et flott fyrverkeri i trygge rammer ved hotellet, og at kommunestyret tidligere har diskutert alternative former for markering blant annet på grunn av kommunal økonomi og miljøperspektivet. Videre skriver gjelsvik at saken nå har fått ny aktualitet med krigen i Ukraina som bakteppe. 

– Det er vår vurdering at denne diskusjonen igjen er aktuell på grunn av krigen i Ukraina, forverret klimasituasjonen samt fortsatt pressede kommunale budsjetter. Det er grunn til å minne om at både hotellet og kommunen er sertifiserte miljøfyrtårn og begge er opptatt av å ha et klimavennlig omdømme, skriver Gjelsvik, og fortsetter:

– Røros har de siste måneder mottatt et stort og økende antall flyktninger fra Ukraina. Det å feire nyttår med skudd, høye lyder og lysblink kan sikkert gi assosiasjoner til tidligere opplevelser. Som medmennesker bør vi ikke utsette våre nye innbyggere for dette. 

Gjelsvik skriver videre at fyrverkeri brukt av ikke profesjonelle utgjør en betydelig helserisiko, særlig for øyeskader. 

– Videre er klimasituasjonen mer alvorlig enn noen gang og begrensninger i fyrverkeri vil være et lite, men riktig bidrag. Skudd og lysblink er også en stor belastning for mange hunder og katter og flere opplever svær angst. For dyra vil selv begrenset eksponering være en forbedring og det vil gjøre situasjonen enklere for dyreeierne. Andre husdyr og vilt opplever trolig de samme problemene. Det er heller ingen god grunn for å sende penger opp i lufta slik dagens økonomiske situasjon er for kommunen og folk flest, skriver Gjelsvik, og presiserer av Venstre har tro på oppfordringer og kunnskap framfor forbud i denne saken.

Gjelsvik skriver at under en alternativ markering kunne man benyttet seg av bruk av lykter og fakler, og at kreative sjeler sikkert vil se ytterligere muligheter.

Gjelsviks forslag til vedtak: 

1 Røros kommune bidrar ikke til et evt. fyrverkeri ved Røros hotell nyttårskvelden 2022 og oppfordrer til at arrangementet endres eller avlyses. 

2 Kommunestyret oppfordrer kommunens innbyggere til å droppe tradisjonelt fyrverkeri nyttårskvelden. 

3 De som likevel ønsker å markere årsskiftet med fyrverkeri oppfordres til å gjøre dette innenfor tidsrommet 2300-0100. 4 Røros kommune oppfordrer andre kommuner til å gjøre liknende vedtak.