Slider

15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere boplikten.

Røros kommunestyre ønsker å revidere boplikten i Røros, FOR-2007-06-07-578, med følgende endring:

1. Boplikt innføres også ved arv ved å sette konsesjonslovens §5 første ledd ut av kraft.

2. Den reviderte boplikten vil gjelde for alle boligeiendommer i Røros kommune.

Revideringen legges ut til offentlig høring med 2 måneder frist. Saken legges fram for endelig behandling i kommunestyret når høringsperioden er over.

Vi vil gjerne høre hva du mener om endring av boplikten i Røros. En slik endring gjelder ikke landbrukseiendommer, men kun boliger. Endringen vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Hva er boplikt?

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Kommunen kan ha to ulike former for boplikt, eller velge å ikke ha boplikt.

Boplikt ved arv:

Boplikt ved arv betyr at om noen arver en bolig så vil det fortsatt være boplikt. Da må den som arver enten flytte dit selv eller leie ut boligen. Alternativt kan den som arver selge boligen. Hvis det blir innført boplikt ved arv må kommunen finne en overgangsordning for arvtagere.

Boplikt uten arv:

Boplikt uten arv er dagens ordning. Det betyr at boplikten opphører ved arv forutsatt at eiendommen har vært bebodd i 5 år. Boligen kan da brukes som fritidsbolig når den arves.

Ingen boplikt:

Ingen boplikt betyr at boplikten oppheves. Det vil da være fritt om en ønsker å bo i boligen eller ikke. Det vil også være opp til huseier om en ønsker å leie ut boligen eller ikke.

Personlig eller upersonlig?

Boplikt som gjelder for boliger (ikke landbrukseiendommer) er upersonlig. Det betyr at boplikten er oppfylt også om boligen leies ut. Hvis det er noen som har folkeregistrert adresse på boligen er boplikten oppfylt. Dette gjelder uansett om det er boplikt ved arv eller ikke.

Hvor kan boplikten gjelde?

Kommunen kan bestemme hvor boplikten skal gjelde. Den kan gjelde alle boliger i hele kommunen slik som kommunestyret har vedtatt før høring, eller den kan gjelde for noen bestemte områder. I saken ble det fra kommunedirektøren fremlagt 3 bopliktsonekart, ett for Røros, ett for Brekken og ett for Glåmos. Disse finner du her.

Om et hus er bolig bestemmes gjennom plan og bygningslov. Det kan være at det er regulert til bolig, eller det kan også være godkjent som bolig utenfor reguleringsplan.

Hva mener du?

Syns du det bør være boplikt? Bør det i så fall være også ved arv? Hvis vi skal ha boplikt, bør det gjelde i hele kommunen, eller tenker du at det bør gjelde i deler av den? Hvilke områder i kommunen mener du det bør være boplikt da? Vi blir veldig glade om du begrunner det du mener.

Her kan du lese høringsdokumentene (pdf-filer):

• Utfordring og kunnskapsdokumentet, utarbeidet av utvalg for kultur og samfunnsutvikling
• Saksframlegget om boplikt, vedtatt av kommunestyret
• Vedlegg: Bopliktsoner i Røros, Brekken og Glåmos
• Vedlegg: Øvrige vedlegg til saken

Send inn dine innspill

Ditt høringsinnspill sender du til postmottak@roros.kommune.no, innen 6. mars 2022.

Du kan også sende innspill per post til Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Røros kommune gir tillatelse til riving, oppføring av tilbygg og fasadeendringer i Skarpsnoveien.

Røros kommune gir tillatelse til riving, tilbygg og påbygg samt fasadeendringer, på gårdsnummer 138 og bruksnummer 209 i Skarpsnoveien på Røros.

Det er søkt om riving av deler av huset(garasje), føre opp tilbygg og påbygg. Golvkonstruksjon skal heves og det skal etableres ny takkonstruksjon over deler av bolighuset. Tilbygget som skal føres opp har bruttoareal på 41 m2.

Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Fristen begynner å løpe fra vedtaksdato. Tillatelsen faller også bort dersom arbeidene stanses i 2 år.
Det er Bergstaden bygg som står søker på den positivt innstilte søknaden fra Røros kommune.

Rørosregionen Næringshage har ansatt Bente Bakos som ny daglig leder. Bente overtar ledelsen av næringshagen og er på plass i ny jobb fra 02. januar.

Styret i næringshagen er veldig glad for at vi har fått på plass en kapasitet som Bente Bakos.

– Styret i næringshagen er veldig glad for at vi har fått på plass en kapasitet som Bente Bakos. Bente har lang erfaring som spesialrådgiver i Forskningsrådet der også kobling mot EUs innovasjonsmidler har vært sentralt. Dette er kompetanse og nettverk som nå kan komme hele næringslivet i regionen til gode, sier styreleder Arnt Sollie. 

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med innovasjon og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for næringslivet. Med Bente på laget, blir det til sammen åtte ansatte i næringshagen fra januar 2023.

– Rørosregionen Næringshage har nå en svært spennende og attraktiv kompetansebredde som jeg tror vil kunne bli en viktig drivkraft i regionen fremover, forteller Arnt.
Oppstart januar 2022

Bente har allerede tatt turen til Røros i forbindelse med juleferien, og har oppstart i næringshagen 02. januar. Hun har allerede rukket en dag på kontoret sammen med de ansatte før ferien starter.

– Jeg ser virkelig frem til å jobbe med næringslivet i regionen. Gjennom jobben i næringshagen vil jeg få mulighet til å bruke mine erfaringer og nettverk til å utvikle eksisterende og nytt næringsliv, avslutter Bente.

Grusbanen på Øra islegges og lillejulaften vil banen være klar for bruk.

Idrettslagets styreleder, som også er i det frivillige brannvesenet, Vidar Kojan Grind stiller opp og islegger grusbanen på Øra stadion med god hjelp av Kjell Morten Hansen, Sola Johnsen og Rune Hansén Steinnes. 

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Flåklypa # 19 (Egmont)

Dette er det samme materialet som i «Flåklypa» fra 2011. Derfor mest til glede for nye lesere. Dette var siste Flåklypa juleheftet tegnet av Svein Samuelsen. Mannskapet Thierry og Håkon W.Isachsen har utgitt hardback boka «Juleevangeliet» i år og det ble ikke noen ny historie fra Flåklypa-universet. «Juleevangeliet» er i grenseland mellom tegneserie og illustrert barnebok. Ikke egentlig noe vi vil kalle julehefte, selv om det er et solid arbeid som bla. kan passe som høytlesing for barn. Thierrys tegninger er også lett gjenkjennelige fra arbeidet med mange av Flåklypa juleheftene. Flåklypa julen 2022 er et koselig hefte med en god historie som gir julestemning.

8 ½ bergmann

Fiinbeck og Fia #92 (Egmont)

Ikke bare er Fiinbeck og Fia en god gammel traver. Materialet i heftet er også stor kunst fra tegneseriens gullalder. Dette er en kvalitetsserie som er såpass tradisjonell at jula fint kan avlyses uten. George McManus svikter ikke i år heller!

9 ½ bergmann

Donald julealbum # 18 (Egmont)

Som tidligere nevnt markerer vi denne jula 75 år med onkel Skrue. I juleheftet vises Norges variant av hyllesten fram. Vi har delte meninger om måten dette gjøres på. Det å «stjele» historiegrunnlag fra Carl Barks, var ikke noe han selv satte pris på at ble gjort. Han ville at «fans» som Don Rosa heller skulle tilføre sine egne greier til Andeby universet, men isteden gjorde han i stort omfang det stikk motsatte av det hans store helt ville. Arild Midthuns tegnestil er nærmere Don Rosas. Med andre ord er dette noe som passer Rosa tilhengere langt bedre enn det gjør for Barks tilhengere. Uansett er dette godt tegna av Midthun, noe som gir dette en fin bergmannkarakter. Historien kunne i seg selv vært sterkere og mangler en del på kreativ gnist.
8 av 10 bergmenn

Vertshuset skal pusse opp, og fornyer Berkel og Bar og Lysthuset. Det nye Vertshuset er designet og innredet av Flokk, og skal være klart i god tid før martnan 2023.

Administrerende direktør ved Røros Hotell AS (Røros Hotell, Erzscheidergården, Vertshuset og Kaffestuggu), Terje Lysholm, forteller at de begynte å jobbe med prosjektet i vår, og at mye av årsaken til oppussingen er behovene til de ansatte. Det er også lagt vekt på at det skal være en rød tråd og et mer sammenhengende visuelt uttrykk mellom de ulike avdelingene .

– Det er praktiske behov som ligger bak, for å forenkle hverdagen til dem som jobber der. Det er mye opp og nedrigg som kunne vært unngått med integrerte løsninger, og med oppussingen sørger vi for at hverdagen blir enklere for de ansatte, sier Terje.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lysholm forklarer at det var naturlig å jobbe med Flokk, ettersom selskapet var med å gjennomføre en større oppgradering på Røros Hotell da de skiftet ut store deler av møblementet i restaurantavdelingene.

– Vi hadde et veldig godt samarbeid, så vi bestemte oss for å forhøre oss med dem, og så har de hjulpet oss å lage tegninger og ideer som vi falt for og som vi syntes at passet bra inn, sier Lysholm.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det nyoppussede Vertshuset skal være ferdig og klart for bruk før martnan.

–  Nå stenger vi ned til jul, og så begynner vi arbeidet i mellomjula, og gjør en del forberedelser både med maling og med å legge gulv. Deretter gjør vi den siste finishen sånn at når møblene kommer på januar så er det bare å få montert og satt dem på plass, sier Terje.

Røros kommune får refundert over 800.000 kroner fra Statsforvalteren i Trøndelag i forbindelse med samiskundervisning i grunnskolen.

Statsforvalteren viser til mottatt søknad for skoleåret 2022 – 2023 fra Røros kommune, om refusjon for undervisning etter Kunnskapsløftet samisk. Refusjonsbeløpet er utregnet etter GSI-registrering per 1. oktober, skriver Statsforvalteren i sitt svar til Røros kommune.

3.119 timer gjennomført, til en sats på 623 kroner per time. Dette blir 809.749 kroner. Med dette utbetales tilskudd samiskundervisning i grunnskolen på kr 809 749,- Beløpet overføres til Røros kommune, skriver Statsforvalteren i Trøndelag.

Christina Nilssen Borgos (35) er ansatt som leder for Personmarked i RørosBanken, med
oppstart 1. februar 2023.

Hun er opprinnelig fra Røros og har nå kommet flyttende tilbake til fjellet, etter over ti år i
Sparebank 1 SMN i Trondheim.

Borgos har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, med en
spesialisering innenfor bedriftsutvikling.

Hun har, blant annet, jobbet som finansrådgiver i Direktebanken Sparebank 1 SMN, med
fokus på kundeopplevelser. Borgos har i ettertid jobbet som teamleder og avdelingsleder for
et rådgiverteam i Privatmarked Direkte, hvor hun jobbet med dagligbank, innlogging og
svindel.

Som leder for Personmarked vil Borgos ha en nøkkelfunksjon i RørosBanken, og utarbeide
strategi, mål og handlingsplaner for forretningsområdet, i tillegg til å ta en aktiv rolle i
bankens toppledergruppe.

RørosBanken har kunder i alle landets fylker, og 30 ansatte på personmarked som betjener
kunder over hele landet.

– Vi lykkes med å være tett på kundene i viktige faser i livet gjennom
å se hele kundens behov, og Borgos skal bidra til at personmarked når sine vekst- og
resultatmål, skriver Rørosbanken i en pressemelding.

På torsdag kveld den 15. desember vedtok kommunestyret i Røros kommune to uttalelser hets, diskriminering og hverdagsrasisme – én mot samiske innbyggere og én mot minoriteter i kommunen.

Her kommer uttalelsen fra kommunen:

Uttalelse om hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot samiske innbyggere

Kommunestyret i Røros kommune ser med bekymring på det vi mener er et økende og alvorlig samfunnsproblem med hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot samiske innbyggere i kommunen vår.

Det er allment kjent at den som opplever diskriminering, hets og negative tilbakemeldinger er langt mer utsatt for både fysiske og psykiske plager.

Slengbemerkninger på arbeidsplassen og kommentarer ved middagsbordet er med på å legitimere og normalisere hverdagsrasismen. Alle innbyggere i Røros kommune har et personlig ansvar for å bidra til å stoppe hetsen og hverdagsrasismen vi vet mange av våre samiske innbyggere kjenner på kroppen i det daglige.

Hets, hatprat og trusler er aldri akseptabelt – uavhengig av avsender og mottaker.

Røros kommune skal være en inkluderende kommune, og kommunestyret i Røros forventer at våre innbyggere aktivt bidrar til å få satt en stopper for diskriminering, hets og hverdagsrasisme mot det samiske miljøet.

Uttalelse om hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot minoriteter

Kommunestyret i Røros kommune ser med bekymring på det vi mener er et økende og alvorlig samfunnsproblem med hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot minoriteter i kommunen vår.

Det er allment kjent at den som opplever diskriminering, hets og negative tilbakemeldinger er langt mer utsatt for både fysiske og psykiske plager.

Slengbemerkninger på arbeidsplassen og kommentarer ved middagsbordet er med på å legitimere og normalisere hverdagsrasismen. Alle innbyggere i Røros kommune har et personlig ansvar for å bidra til å stoppe hetsen og hverdagsrasismen vi vet mange minoriteter i kommunen vår kjenner på kroppen i det daglige.

Hets, hatprat og trusler er aldri akseptabelt – uavhengig av avsender og mottaker.

Røros kommune skal være en inkluderende kommune, og kommunestyret i Røros forventer at våre innbyggere aktivt bidrar til å få satt en stopper for diskriminering, hets og hverdagsrasisme mot minoriteter, innbyggere som tilhører en annen religion, kultur eller har annen seksuell legning enn det du selv måtte ha.

Vi aksepterer på ingen måte at innbyggere i vår kommune utsettes for rasisme, vold, hets og mobbing. Det handler om folkeskikk. Alle innbyggere i Røros kommune skal ha gode og likeverdige muligheter til et sunt og deltakende liv i sine nærmiljøer og ellers i lokalsamfunnet.

Til sammen har RørosBanken delt ut 810.000 kroner i prosjektmidler i løpet av 2022, og på tirsdag ble sjekkene utdelt.

I år har RørosBanken 180-årsjubileum, og har i den anledning delt ut en større pengesum enn de vanligvis har pleid å gjøre.

Midlene ble fordelt på flere lag og foreninger, og representanter fra Brekken IL, Røros IL, Stiftelsen Fjellkirka på Røros, Studio Martin, Frelsesarmeen, Stiftelsen bortpå Moa og en interessegruppe som har jobbet med å få en byste av Falkberget til det nye biblioteket.

En av de som mottok støtte var Stiftelsen Martin Aune, representert ved styreleder Kine Aune. Stiftelsen bygger for tiden et lydstudio som åpner på nyåret.

– Studio Martin er basert på arven etter Martin Aune, og det vi holder på med nå er å lage et lydstudio. Studioet har en helt særegen akustikk, og vi vil ha et gjestehus så musikere og artister kan reise hit fra Brekken og fra Beograd. Vi er veldig takknemlige for støtten vi har fått, særlig nå i innspurten, sa Aune.

Brekken IL mottok 200.000 øremerket ny løypemaskin.

– Det er en raus og flott gave, og det er en anerkjennelse av det frivillige arbeidet som vi gjør, og som bidrar både til folkehelse og bolyst. Nå kunne vi kjøpe løypemaskin i stedet for å vente enda lengre på å få det til, så dette er vi kjempeglad form, sa Rune Johnsen, Brekken IL.

De som har fått midler er:

Røros Il fikk 200.000

Studio Martin fikk 50.000

Fjellkirka 10.000

Brekken IL 200.000

Frelsesarmeen 30.000

Bort på Moa 20.000

Falkbergetbyste: 50.000