Trafikksikkerhetsutvalget har sendt høringsuttalelse til planforslag for Røros videregående.
Høringsuttalelse fra TSU til planforslag Røros videregående:
Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) gir følgende høringsuttalelse til planforslag Røros videregående:
Reguleringsplan for Røros videregående har et begrenset planområde og tar ikke opp i seg de trafikale utfordringene som er i området. TSU mener planavgrensningen er for liten og at en med denne avgrensningen ikke får vurdert overordnede gode grep for å løse trafikksikkerhetsutfordringer. Planområdet bør utvides til også å omfatte området på andre siden av fylkesveien med Sundveien skole og Kvitsanda barnehage.
TSU mener det er særlig utfordrende at droppsone for småtrinnet er ved Verket og at skolebarn må orientere seg frem i et kaos av biltrafikk og krysse fylkesveien for å komme seg til skoleområdet. Planen bør ta opp i seg en ny permanent løsning og utrede om det kan skapes gode løsninger for droppsone der modulbarnehage er i dag, da denne skal bort ved etablering av nye barnehager. Generelt bør det utredes hva barnehageområdet skal brukes til gjennom plan med utvidet planområde. Ved at barnehagen blir borte reduseres trafikken inn til området i perioder av døgnet. Arealet bør ikke erstattes av virksomhet som igjen vil skape større trafikk inn i området.
Dette skriver Jon Anders Kokkvoll fra Trafikksikkerhetsutvalget i en pressemelding.
Det er alltid knyttet ekstra forventninger til Elden når det er ny regissør, og i år var første gang med regissør Maren Bjørseth. Med seg hadde hun et helt nytt kunstnerisk team.
Reaksjonene på vedtaket om helårs gågate vakte reaksjoner, og i underkant av 30 næringsdrivende skrev under på et brev til kommunen som anmodet om at vedtaket om helårs gågate ikke trådte i kraft før det ble utarbeidet en trafikkplan.
Visit Røros og Østerdalen har nå valgt medlemmer til sitt nye markedsråd. Rådet skal bidra i selskapets videre strategiarbeid, og er en viktig sparringspartner og ressurs for administrasjonen i Visit Røros og Østerdalen.
Dette skriver Destinasjon Røros i en pressemelding.
Det nye markedsrådet ble valgt på årets siste styremøte i det gamle destinasjonsselskapet. De skal samles allerede i januar, kort tid etter at Visit Røros og Østerdalen er operativt.
Markedsrådet i Visit Røros og Østerdalen velges blant selskapets eiere, og vil bestå av følgende medlemmer:
Eivind Biong – Salg- og markedssjef, Røros Hotellgruppen
Kenneth Ericson – Direktør, Bergstadens Hotel
Odd Sletten – Verdensarvkoordinator, Røros Bergstad og Cirkumferensen
Marit Eggen – Operabonde med markedsansvar for Opera di Setra
Hilde Bergebakken – Daglig leder, Huset Aukrust
Siri Harper – Eier og driver av Nordpå Fjellhotell
Fra selskapets administrasjon deltar innholdsprodusent Mali Finborud Nøren og reiselivssjef Tove R. Martens.
Samtidig som styret vedtok sammensetningen, ga de også markedsrådet mandat til å ta tak i den eksisterende strategien 2021-2026 og videreutvikle denne i tråd med det nye destinasjonsselskapet.
– Det arbeidet tar vi fatt på allerede i det første møtet i januar, sier reiselivssjef Tove R. Martens, og legger til at hovedmålene for strategiperioden 2021 til 2026 er markedsorientering og markedskommunikasjon, produktutvikling, attraksjonssammensetning og regionsamarbeid.
– Vi ser virkelig frem til å videreutvikle strategien vår sammen med et svært kompetent team, og på denne måten bidra til å stadig løfte regionen som reisemål. Rørosregionen og Østerdalen er spekket med opplevelser, attraksjoner og dyktige aktører som utgjør en helhet til glede for våre besøkende, fastboende og hyttegjester, sier Martens.
Natt til onsdag forsøkte en person å ta seg inn i en bolig og knuste en rute ved inngangspartiet.
klokken 04:40 var det en fremmed mann (22) som ville inn i en bolig.
– Han knuste et vindu ved døra. Døra var låst, og flere på adressen var redd, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, Lars Berget.
– Etterhvert ringer gjerningsmannen politiet selv og sier at de skal hente han, og at han har vært ute lenge og står og fryser og er sint. Han var litt angrende synder, og sa han hadde gjort noe dumt men var for flau til å si hva, sier Berget.
Det endte med at politiet satte gjerningsmannen på et tog sørover. Gjerningsmannen bor i Lillehammerdistriktet.
Trafikksikkerhetsutvalget har vurdert planforslag for boliger Pinstivollen 2.
Trafikksikkerhetsutvalget har følgende innspill til reguleringslpan med bestemmelser:
– Vi ber om at det i bestemmelsene settes rekkefølgekrav om etablering av fortau langs Dalsveien fra krysset Falunveien til og med siste hus på strekningen i etablert boligfelt på Hagan.
– TSU oppfordrer til at det anlegges GSV videre langs Dalsveien frem til boligfeltet med belysning, og at dette vurderes å tas inn som rekkefølgekrav i tillegg.
Dette skriver Jon Anders Kokkvoll ved Trafikksikkerhetsutvalget i en pressemelding.
Da Rørosmuseet åpnet på Malmplassen i 1988, sto Sverre Ødegaards modellutstilling ferdig. Den unike utstillingen i Smelthytta har vekket begeistring blant turister og lokalbefolkning i snart 35 år.
Utstillingen, er kjent for sin usedvanlige formidlingskvalitet, og er et landskap av detaljerte, bevegelige modeller som illustrerer Kobberverkets historie og kobberproduksjon i perioden 1650 til 1890-tallet. De livaktige modellene er bygget i 1:10 målestokk, med mekanikk, elektronikk, vann og lyseffekter, og gir et umiddelbart og presist bilde av teknologi, bygninger og gruvedrift.
Et museum større enn seg selv Mannen bak utstillingen var Sverre Ødegaard. Ødegaard var en museums- og kulturvernarbeider som jobbet som bestyrer og fagkonsulent ved Rørosmuseet i perioden modellene ble laget. Det var flere involverte i byggingen av utstillingen, men Ødegaard sto for planleggingen, konstruksjonene, tegningene og forarbeidet.
I et NRK-program fra 1991, “Et museum større enn seg selv”, snakker Sverre om utstillingen.
– Utstillingene skal gi en samlet oversikt over kulturutviklingen i Rørosdistriktet. Naturgrunnlaget er ganske vesentlig å ha med seg i denne sammenhengen. Videre blir de forskjellige kulturminnene som vi finner omkring i traktene, satt inn i en sammenheng i utstillingene, forklarte Ødegaard.
Inntil slutten av 80-tallet holdt Rørosmuseet til i stenhuset ved Doktortjønna. Smelthytta på Malmplassen brant ned på 70-tallet, og årevis med innsats fra Ødegaard, og Knut R. Strøm, som var formann i Røros museums- og historielag og styreleder ved Rørosmuseet, sørget for at Smelthytta ble gjenoppbygget og det nye museet ble lagt dit. Når museet åpnet i 1988, var modellutstillingen akkurat ferdig, og den dag i dag står den uforandret som en permanent utstilling i første etasje i Smelthytta.
Arbeidet bak Utstillingslandskapet inneholder vassfelt, hestevandringer, pumpeinnretninger til gruvene, blåsemaskiner, smelteovner, malmsleder med kjøreokser, hester og modeller av folk.
Arbeidet med utstillingen var en tidkrevende prosess. For å samle inn kunnskap om hvordan de ulike innretningene har fungert, måtte Ødegaard grave i arbeidstegninger, gamle plansjeverk, gruvekart, lærebøker og andre historiske dokumenter.
Rådgiver ved Kulturhistorisk avdeling, Rørosmuseet, Torill Ormhaug satt i styret i Røros museum- og historielag den gangen utstillingen ble laget, og forteller at det var et nitidig bakgrunnsarbeid som måtte gjøres før utstillingen kunne bygges.
– Det som var helt alfa og omega for Sverre var at Kobberverket etterlot seg en fantastisk samling av tekniske tegninger hvor han kunne grave seg fram til alle innretningene og hvordan de var konstruert. Han gikk dypt i verkets tegningsarkiv for å ha noe å tegne etter, forklarer Ormhaug.
Et stramt budsjett gjorde at man under byggingen av utstillingen hentet gamle vaskemaskiner fra avfallsplassen i Kvitsanda, som ble demontert for å benytte noen av delene til maskineriet i modellene. Men allerede før byggingen av modellene ble påbegynt, var det et møysommelig forskningsarbeid som måtte gjøres.
– Folk tenker ikke på det arbeidet som ligger bakenfor. Det krever mye å finne fram opplysningene, og vi må bruke mange kilder for å få et helt bilde, før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på å lage en arbeidstegning. Da først kan vi begynne å bygge en modell, sa Ødegaard i “Et museum større enn seg selv”.
Faksimilie. Arbeidets Rett 30. mars 1988.
Et virkelighetsnært språk Ødegaard mente at utstillingen måtte være en effektiv måte å få formidlet relativt vanskelig tilgjengelige og teknisk kompliserte innretninger og prosesser.
– Skal vi forklare hvordan en heisinnretning fungerer, så er ikke det så forferdelig lett, selv om mekanikken er forholdsvis enkel. Du kan prøve å bruke ord, og du kan prøve å bruke tegning, men likevel så kommer en til kort. Vi fant ut at modeller, som er bygget i en bestemt målestokk, er et språk som vi kommer ganske nære virkeligheten med, sa Ødegaard i “Et museum større enn seg selv”.
Konservator ved Kulturhistorisk avdeling, Rørosmuseet, Erik Roll, tror at modeller er en effektiv og spennende måte å formidle historisk kunnskap på.
– Man kan jo spørre seg om det hadde vært like fascinerende å se det på en digital skjerm i dag som det er å se de fysiske modellene. Det tviler jeg på, sier Roll.
Utstillingen treffer bredt, og både de yngste og de eldste kan la seg fascinere av miniatyrmodellene.
– Under planleggingen så var det mange som sa at vi måtte lage noe spesielt for barn, så de hadde noe å holde på med mens foreldrene gikk på museum. Jeg synes det må være bedre at barn og voksne får gå sammen, sa Ødegaard i programmet “Med Bergstaden i blodet”, som gikk på NRK i 1994.
En såpass omfattende utstilling, med kompliserte innretninger, elektronikk, mekanikk og vann, krever mye vedlikehold.
I 2020 fikk Rørosmuseet en million av Miljødirektoratet til å fornye modellutstillingen. Da begynte blant annet arbeidet med å ta i bruk veggpartiene bak modellene med informasjon om gruvedrifta, noe Ødegaard hadde hatt planer om å få i stand allerede på slutten av 80-tallet.
Arbeidet med å ta i bruk veggpartiene bak modellene er bare noe av det som har blitt gjort for å pusse opp utstillingen, og det er et pågående arbeid med å istandsette og restaurere den.
Vi har snakket med lokale redaktører og fått dem til å kommentere noen av sakene som har preget nyhetsbildet i året som har gått.
Vi har spurt ansvarlig redaktør for Arbeidets Rett, Guri Jortveit, om å kommentere fire store saker fra nyhetsåret 2022.
Nyhetsåret 2022 i Røros og regionen.
Det er umulig å kommentere nyhetsåret 2022 uten å løfte blikket først og nevne krigen som raser i Ukraina, og i så alt for mange andre land på kloden. Den preger hverdagslivet også her i vår vesle krok av verden, og med det kan det være at folk er mer slitne, blakkere, og mindre rause enn de virket å være for ett år sia, da vi levde i trua på at pandemien snart skulle slippe taket.
I den lille andedammen har det vært nok av ordskifter, politiske vedtak og prosesser, kultur og ukultur, å dekke for redaksjonene våre. Rørosnytt utfordrer konkret på fire temaer og de har alle preget nyhetsbildet på hvert sitt vis.
Endelig (!) var det spaden i jorda for nytt bibliotek. Hvor mange spaltemeter som er skrevet om dette temaet opp gjennom åra er uvisst. Sikkert er det at det er ikke få. Valg av tomt og plassering, innhold og utsyn, mål og mening med et nytt bibliotek, har vært gjenstand for diskusjoner nesten så lenge vi kan huske.
Media har forsøkt å henge med i vedtakene og kostnadsoverslagene like mye som meningene. Kulturkommunen Røros trenger et nytt bibliotek.
Det fortjener rørosingen og det fortjener de ansatte. Det fortjener også alle tilreisende, alle forfatterstemmene, ildsjelene og kulturaktørene i Røros. Vi i Retten gleder oss stort til å bli nærmeste nabo til det vi håper blir et åpent, romslig og inkluderende møtested for folk flest. Vi håper vi vil høre og se det både i huset og i gatene i sentrum!
Neste på lista er fylkesvei 30. Til det er det bare å si det blir spennende å følge veien videre for veien, mente journalistene her. Dessverre er det i skrivende stund vanskelig å se hvor veien videre går. Alle som bor og ferdes langs veien kjenner på et konkret behov for økt rassikkerhet, veitrygghet og økt vedlikehold.
Hans Vintervold meldte i forrige uke fra møte i Trøndelags fylkesting at veien «vår» er ute av alle prioriteringslister, og diskusjonene går på hvem som rykker opp i stedet. Veien går der og vi trenger den. Diskusjonene og de politiske prosessene fram til der vi står nå, har i grunnen hatt alle elementer av fakta og følelser i seg.
En bompengefinansiert utbygging griper sterkt inn i hverdagene til folk og avler naturlig nok engasjement deretter. Det i ei tid med store kostnadsøkninger og trangere økonomi for mange. Den har også i seg elementet av bygdekamp og kommunekamp. Et forslag gikk ut på å dele Holtålen i to, med Ålen og Haltdalen på hver sin side av en av bommene.
Rørosingene uttrykte større positivitet enn holtålingene, og ble beskyldt for å ikke se lenger enn egen nesetipp. Ordskiftet har vært saklig og usaklig. Media har dekt saken utrolig bredt i høst, og siste ord er garantert verken sagt eller skrevet om fylkesveg 30.
Så har vi kommet til «Gågatesaken» som i grunnen er motpolen til biblioteksaken. Der behovet for bibliotek har vært belyst og behandlet i årevis, kom vedtaket om å opprette helårs permanent gågate i Røros sentrum som et forslag på bordet i et formannskapsmøte. Det måtte kanskje bare gå som det gikk.
Vedtaket var ikke forankret i administrasjonen, det var ikke konsekvens-utredet, de berørte partene som bor, lever og virker i Gata var ikke spurt, og de som ville bruke litt lenger tid på et slikt vedtak ble ikke hørt. Rettens journalister kjørte blant annet en runde med bil og avdekket et mildt sagt forvirrende trafikkbilde med en midlertidig skiltjungel fra et sted ingen ønsker være.
For journalistene som skulle formidle saken, ble det et maraton i gamle og nye dokumenter, leserinnlegg og ytringer, mens kommentarfeltene sydet og karakteristikkene av de involverte haglet. Dårligere politisk håndverk skal en lete lenge etter, og det fikk avgjørende betydning for en beslutning som kanskje de aller fleste egentlig ser langt mer positivt på enn det som kom fram.
Politikerne måtte rykke tilbake til start, og det er bare å håpe at neste runde gatelangs på brettet blir mer konstruktiv og får et godt konkret resultat som beboere, næringsdrivere og tilreisende kan leve godt med.
Til sist har vi saken om nytt destinasjonsselskap. Finnes det noen kortversjon? Nei, vi tror ikke det. Røros og regionen hadde et selskap og et styre som trenger tilreisende og turister, mer midler og flere medlemmer, og gjorde et ærlig forsøk. Noen nye har kommet til, men i skrivende stund er det fortsatt uavklart om den «andre store kommunen» i regionen vil gå inn i selskapet. Da Tynsets tre største overnattingsbedrifter heller vil ha et Visit Savalen og Tynset enn å gå inn i et fellesskap, er det også omtrent umulig for Tynset kommune å gå inn som eier og aktør med store penger.
Omstruktureringen burde kanskje vært bedre forankret, samtidig så hastet det antagelig å tenke nytt. Tynsetingene er sure på den gjeldende strategien, men takker også nei til å delta i selskapet og starte nyåret med å legge en ny strategi. Gæli ble det uansett hva selskapets styre sa og gjorde.
Journalistisk har saken i seg drakampen mellom Tynset og Røros, utfordringene ved at det går aller best dersom alle blir med, og den utrolig krevende oppgaven det er for destinasjonsselskapet å manøvrere i nasjonalt og internasjonalt farvann og like fullt ta vare på bittesmå enkeltmannsforetak så vel som store reiselivsbedrifter.
Framtida blir spennende dersom ikke flere slutter seg til, da fylkeskommunale og nasjonale reiselivsstrategier er tuftet på regionalt samarbeid. Kampen om kronene og kampen om kundene står slett ikke i Fjellregionen, men det greier tydeligvis ikke alle aktører å se. Også i denne saken har kommentarfeltene ledet an i ordskiftet vel så mye som mediebedriftene, samtidig som media på Røros også har fått både æren og skylda for at det går som det går.
Tynsetingene synes å ha tilegnet seg mange rørosingers overdrevne tru på å greie seg sjøl. Slik sett kan kanskje ikke Røros – og Holtålen for den del – som betakker seg for å delta i et regionråd med de på sørsida av fylkesgrensa, og sistnevnte har da også avsluttet samarbeidet med det regionale destinasjonsselskapet, vente annet enn å få den i retur av og til. Godt er det da å se at reiselivsbedriftene, som antagelig tufter sin avgjørelse på fakta og faglige argumenter får vi tro, velger å delta, mens politikere og mange av folk flest legger mer vekt på følelser.
Året som har gått har for Rettens vedkommende vært preget av at hele konsernet ble utsatt for et angrep fra organiserte kriminelle i romjula i fjor. Det førte til at flere av våre sentrale datasystemer måtte settes ut av drift, og det påvirket arbeidet vårt i måneder etterpå. Det har kostet dyrt i kroner og øre og det ga oss noen dyrekjøpte erfaringer, men det er også gledelig å se alle ansattes ståpåvilje og ukuelige optimisme i ei tøff tid, og oppleve at abonnenter og kunder viste forståelse for situasjonen.
Det blir likevel smått i forhold til året som har vært preget av pandemi og krig i Europa, økende internasjonal uro og mer økonomisk krevende tider. Vi tror at året vi har i vente vil by på mye av de samme overskriftene om alt fra smittepress til strømpriser, nye flyktninger til regionen vår og at behovet for den fantastiske organisasjonen «En hjelpende hånd i Fjellregionen» dessverre vil være der i 2023 også.
De store utfordringene som lokalsamfunnene, Norge og resten av verden står overfor, gjør at redaktørstyrte medier og behovet for å ivareta demokratiet vårt er større og viktigere enn noensinne.
Med det takker vi Rørosnytt for utfordringen og ønsker alle alt av godt for jula og det nye året! Guri Jortveit, ansvarlig redaktør og daglig leder i Arbeidets Rett
En av Europas fremste astrologer har med seg en rørosing til Vardø i 1768 for vitenskapelige undersøkelser som bidro til å bestemme størrelsen på solsystemet vårt. Etter å ha bygd et astrologisk observatorium var det klart for en overveldende middag med internasjonalt snitt.
Observasjoner av planteliv og dyreliv fikk dagene til å gå, og endelig, på julekvelden sto observatoriet ferdig. Dette måtte markeres. Astronomene og rørosingen inviterte de mest fornemme i Vardø til middag for å feire begivenheten. Det ble ikke spart på noen ting. Hovedretten besto av makaroni i oksebuljong med avkokt høns, reinsdyrtunge, okseskjøtt med karse i mandelmelk, posteier av to ryper, reinsdyrstek med smør, rødbeter, saus med oliven og melk, stekt høns, rype og and med gresskarsalat. Til dessert spiste de multer og terte med rosiner.
Måltidet ble servert i to omganger, først med fem asjetter, andre gang med seks. Rikelig med rødvin og to flasker hvitvin gikk med, og etter maten ble de servert søt drikke, svart kaffe og sjokolade.
Det er ikke bare middagen som har internasjonalt snitt. Vardø har det også, et Europa i miniatyr. Her omgås daglig nordmenn, dansker, samer, finner og russere i tillegg til hollendere, franskmenn og engelskmenn som er faste innslag.
For Jens Finne Borchgrevink må reisen ha fortonet seg som et eventyr, sjøl om han var godt vant med elitens levesett både fra sin hjemby og fra Trondheim.
Posten kommer!
Den 7. januar kommer posten, som har vært underveis fra Trondheim siden 11. november. Sikkert nok en stor glede for reisefølget, som også skrev brev og sendte motsatt vei. I et brev Maximilian sender tilbake til en venn er både gleder og utfordringer beskrevet. Blant annet plages de med at musene spiser opp samlingene de har utført på turen.
De har slett ingen respekt for sin fiende Apropos, som forfølger dem stadig. Men har intet hell og får ikke fanget en eneste en. Hell fungerer også som ekstra lege i Vardø, og skriver at ”min ankomst til Vardø blir allerede nå ansett som en merkverdig epoke i lapplendernes tidregning”.
Dagen er kommet
Den 3. juni opprinner endelig. Kikkertene var gjort i stand og pendeluret tikket stødig i observatoriet. De tre vitenskapsmennene, fra Wien og bergstaden Røros har innbudt flere gjester, blant andre kjøpmann Holders. Holders hadde med seg tre trompeter, men alt var avhengig av været. Hele reisen ville være fånyttes om det var overskyet. Noe det naturligvis var til å begynne med.
Pater Hell, pater Hell, skyene driver bort, Herren vil se til at alle våre prøvelser og anstrengelser ikke var forgjeves. Jens Finne Borchgrevink var over seg av begeistring, det gikk mot en malerisk midtsommernatt i Vardø.
Forsamlingen kunne dermed tydelig se solskiven da Venus begynte å gli innover den gule sirkelflaten. Det gjaldt å registrere to tidspunkter, det øyeblikk hele silhuetten av Venus ble synlig på solen og det øyeblikk den begynte å forlate skiven.
Greide de å måle vinkelen og avstanden mellom de to observasjonsstedene kunne Maximilian beregne avstanden mellom solen og Venus. Alt gikk etter planen og kjøpmann Holders markerte den store begivenheten med å blåse fanfarer så det ljomet over hele Vardø. Noen dager etter ble det sendt kurer til København med det glade budskap og vitenskapsmennene feiret med å by hele byen på middag.
Den 22. juni 1769 forlater ekspedisjonen Vardø og vender nesen hjemover.
Solsystemet satt i system
Over 150 astronomer over hele verden var ute i samme oppdrag som våre tre venner denne sommeren. Observasjoner ble byttet, og det hele forløp seg som et stort internasjonalt forskningsprosjekt, dog uten noen koordinert ledelse.
Maximilian ga imidlertid ikke fra seg sine observasjoner så raskt som alle i samtiden ønsket seg. Han ville at oppdragsgiveren i København skulle få resultatene først. Han tok seg dessuten god tid på reisen hjem for å samle informasjon om et planlagt trebinds verk om Norge.
Etter en uoverenstemmelse med mannskapet på jekta gikk følget over på biskop Gunnerus sitt skip i Havningsberg og seilte derfra den 19. juli. Den 30. august var ekspedisjonen tilbake i Trondheim.
Jens kommer hjem
For en mottagelse de må ha fått. Framfor alt den lokale deltageren Jens, som ganske sikkert måtte bruke time på time til å fortelle om ekspedisjonen og opplevelsene det siste året. Ikke bare til sin krets i Trondheim men også til sine slektninger og venner i bergstaden.
Utrustningen ekspedisjonen hadde ble solgt på auksjon 27. september. Auksjonslisten har gått tapt så men vet ikke hvem som kjøpte utstyret, men i Trondheim stift og amts arkiv fins det en nokså detaljert oversikt over utstyret. De to jesuittpaterne ankom København 17. oktober, etter flere opphold underveis.
Mistanken mot Maximilian
På grunn av den sene hjemreisen og Maximilans samvittighet ovenfor oppdragsgiveren, kong Christian VII, ble han mistenkt i astronomikretser for ikke å ha oppnådd tilstrekkelige observasjoner til at beregningene hans stemte.
Det skulle faktisk gå mange år før hans beregninger ble bekreftet som riktige. I 1772 ga han ut en bok med sine og andres resultater, og nok en milepæl i opplysningens århundre var nådd. Riktignok ble ikke Maximilians beregninger endelig bekreftet som riktige før i 1883.
Unik opplevelse
Et sitat i Adresseavisa fra juli 1769, en drøy måned etter Venuspassasjen hadde funnet sted sier litt om hva Jens fikk være med på; I Aaret 1874 vil man ikke i Europa faae noget at see deraf; men derimot vil Venus viise seg udi vores Part af Verden i en meget fordeelagtig Stilling i Aaret 2004. Jens fikk nok mye oppmerksomhet for sin deltagelse på denne turen, og gjorde seg erfaringer som preget ham både faglig og personlig. I 1771 gifter Jens seg med Christine Bagge i Stoense, og fikk etterhvert barna Magdalene, Søren Nicolai, Leonard Christian og Thomas Lyngbye.
Jens ble senere (i 1793) ansatt som sogneprest til Norderhov på Ringerike. Norderhov kirke er sannsynligvis den mest betdningfulle kirken på Ringerike, med en historie som skriver seg tilbake til 1170. Her tjente han fram til sin død i 1819.
Kilder: Forskningspolitikk nr. 2/2002, Historien om Europa, bind 2 av Karsten Alnæs, www.arkivverket.no, www.wikipedia.org
Røros kommune godkjenner en søknad om utslippstillatelse i forbindelse med bygging avløpsanlegg til en stall på gårdsnummer 95, bruksnummer 10 på Vauldalen.
Ole Peder Svendsen står bak søknaden, og har altså fått positivt svar fra kommunen.
– Kommunen finner at det omsøkte tiltaket tilfredsstiller plan- og bygningslovens bestemmelser, og kan godkjennes. Kommunen finner at det omsøkte tiltaket også tilfredsstiller forurensningslovgivningens bestemmelser, og kan godkjennes, heter det i svaret fra kommunen.
– Søknaden om utslippstillatelse godkjennes, under forutsetning at anleggets renseeffekt skal tilfredsstille § 12-8 punkt a i henhold til forskrift om begrensing av forurensning og utføres av godkjent ansvarshavende, heter det videre.
Eiendommen omfattes av kommunedelplan for Vauldalen planID KD19940001 der formålet er fremtidig forretning.
