Slider

Det er startet arbeid med detaljreguleringsplan for barnehage i Ysterhagaen, og det er nå mulig å komme med innspill til planoppstarten.

Formålet med planarbeidet er å utvikle en plasn for ny seks-avdelings barnehage i Røros. Planinitiativet er utarbeidet av Selberg Arkitekter på vegne av Røros kommune. Planen innbefatter også å tilrettelegge for opparbeiding av fortau langs Ysterhagaveien mellom Falunveien og Ysterhagaen barnehage. Planen vil også sikre tilstrekkelig parkering til planens formål.

Det er også lagt vekt på en trafikksikker adkomstløsning, effektivt bygg og gode uteoppholdsarealer. 

Planområdet som ligger ved Røros sykehjem omfatter eksisterende barnehagetomt med utvidelse, parkeringsareal for offentlig bygg og en utvidelse av Ysterhagaveien frem til Falunveien.

Plandokumentene finner du ved å søke i Røros kommunes planregister på arealplaner.no. Dersom du trenger hjelp til å finne dem kan du henvende deg til Servicetorget i Røros kommune. Direktelink til planen finner du her.

Merknader og innspill sendes Selberg Arkitekter AS, postboks 6094 Torgarden, 7434 Trondheim eller til post@selberg.no innen 27.1.2023 . Se også Selberg Arkitekter AS sin hjemmeside.

Annelin har blitt betatt av Røros, og har nå tatt over jobben som daglig leder på Solheim pensjonat, hvor hun begynte som tilkallingsvikar i sommer. 

Annelin Brill er opprinnelig fra Kristiansund, og kom til Røros fra sin jobb innen rus og psykiatri i Trondheim. Nå ser hun masse muligheter og potensialet med Solheim.

– Det jeg liker så godt med huset er at det er veldig anvendelig og dynamisk, og du kan bruke det til så mye forskjellig, sier Annelin.

Det har pleid å være quizkvelder, konserter og andre arrangementer på pensjonatet, en tradisjon Brill ønsker å føre videre.

– Det er selvfølgelig artig med overnattinger, men det er arrangementene som virker mest spennende å drive med, sier Brill.

– En ting er turistsesongene, men i lavsesongene er det rørosingene man har lyst til å få inn i huset, og de kan bruke det til akkurat det de har lyst til, sier Annelin, og forklarer at det er ønskelig med innspill og ideer til hva som kan foregå på pensjonatet. 

Annelin har tidligere jobbet i bar, og synes at noe av det artigste var å arrangere konserter og jams. 

– Da jeg jobbet på bar i Kristiansund så pleide vi å ha søndagsjam hver uke, og det var den kvelden det kokte som aller mest. Det hadde vært artig å få til noe lignende her, sier Annelin.

Annelin oppdaget Røros for fem år siden, og kjøpte seg hytte her som hun har brukt i friperioder siden. Når hun jobbet som tilkallingsvikar på Solheim i sommer, kombinerte hun det med en heltidsjobb i Trondheim. Men så bestemte hun seg for å gjøre en yrkesmessig helomvending, og tok jobben som daglig leder. 

– Jeg har vært rastløs og rotløs nesten hele livet, men føler meg utrolig nok veldig hjemme her på Røros, sier Annelin.

Brill er interessert i friluftsliv og synes at Røros både har mye å tilby for den friluftsinteresserte og for dem som har mer urbane interesser. 

– Jeg bare digget Røros med en gang, og jeg synes det er en sånn spesiell stemning her. Jeg liker det at man er så tett på naturen men samtidig har byfasiliteter med god mat, drikke og kulturarrangement, sier Brill og forklarer at hun setter pris på at alt er så lettvint og tilgjengelig på Røros.

Videre forklarer hun at hun ble tatt på senga over hvor mye som foregår i det lokale kulturlivet. 

– Jeg synes det er utrolig hvor mye som foregår, for det skjer jo ting her hele tida, sier Annelin.

Helt siden midten på 80-tallet, har Leif Jørgen foretatt daglige uoffisielle temperaturmålinger fra hjemmet sitt i Kvernengan.

Den lokale værentusiasten fikk interessen fra sin mor, som i alle år skrev dagbok som blant annet inkluderte vær-observasjoner.

– Jeg har tatt vare på bøkene fra da jeg ble født og fram til i dag. Hun skrev mest om generelle ting, men noterte også litt temperaturer og hvordan været var. Når jeg leste i bøkene fikk jeg litt interesse for det, og begynte med temperaturmålinger selv, sier Hovdahl, ot tilføyer:

– Da brukte jeg millitmeterpapir og lagde grafer og sånt. Da målte jeg temperatur, lufttrykk og nedbør.

Har blitt en vane

Målingene begynte han så smått med allerede på 70-tallet, og hadde et opphold på noen år før han begynte igjen på midten av 80-tallet.

– Og etter det har jeg notert temperaturen hver morgen og kveld, sier Leif Jørgen, og legger til at det har blitt en vane å foreta målinger hver dag på morgenen og om ettermiddagen.

– Jeg har bestandig vært interessert i statistikk, også igjennom jobben min i Røros Flyservice. Statistikker er greit å ha, men man må ikke misbruke dem, understreker Hovdahl.

Ingen stor forandring

Interessen for vær og værstatistikk har Leif Jørgen hatt lenge. Til og med på skolen fokuserte han på været.

– Jeg husker jeg skulle skrive stil om været på skolen, for jeg tenkte at det kunne jeg skrive noe om, men det viste seg at det ikke var så enkelt å vite hva jeg skulle skrive. Det var liksom ikke så mye å skrive om det, sier Hovdahl.

Leif Jørgen mener at det er greit å ha statistikk tilgjengelig ettersom det ofte gjøres mange feilaktige antagelser om vær og klima.

– Det er mange som snakker om været, og det er mange som vil ha det til at klimaet blir verre og verre, men det er da det er greit å ha noen statistikker og se at det faktisk ikke er noen stor forandring oppå her, sier Hovdahl, og forklarer at det riktignok har blitt litt mildere vintre, og litt kaldere sommere med årene, men at snitt-temperaturen gjennom året har vært omtrent det samme.

Nå kan du kvitte deg med ulovlige våpen uten straff og  kvoten for røyk og snus du kan frakte med deg fra Sverige halvert. Se hvilke andre regelendringer som er gjort. 

Enklere å låne

Nå blir det lettere å få boliglån. Bankene skal bankene legge til grunn en renteøkning på minst tre prosentpoeng når de vurderer kundenes betjeningsevne. I dag må de legge til grunn minst 5 prosents økning.

Dyrere å ikke møte til time

Pasienter måtte inntill nå betale 1.125 kroner dersom de ikke møtte til avtalt time, nå er gebyret økt til 1.500. Gebyret innen psykisk helsevern og rusbehandlingøker ikke og er fortsatt på 375 kroner.

Våpenamnesti

Dersom du har arvet et våpen eller har et skytevåpen som du ikke vet om er registrert kan du levere de inn uten å risikere straff i perioden 1. januar til 1. juni 2023.  Amnestiet gjelder også for ammunisjon og for ulovlige våpen som ikke er skytevåpen, som for eksempel elektrosjokkvåpen, ulovlige kniver og tåregass. Dette opplyser regjeringen.

Drosje

Det er blitt innført nye krav for drosjesjåfører. Løyvehavere må nå ha bankgaranti og besitte dokumentasjon på at drosjen er registrert i kjøretøyregisteret og at taksameter er installert. Det er også krav om taklampe i drosjen.

Strengere kildesortering

Fra 1. januar kommer det nytt regelverk som krever at mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet skal sortere. Hittil har det vært store forskjeller mellom de ulike kommunene. 

Regjeringen beregner at dette vil føre til at plastavfallet som gjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall anslås det at økningen går fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Mindre røyk 

Nå blir kvoten for røyk og snus du kan frakte med deg fra Sverige halvert, som vi si at du nå kan ha med deg 100 sigaretter eller 125 gram snus inn i landet. Innstrammingen gjelder kun for folk som bor i Norge. 

Fri rettshjelp

Inntektsgrensene som avgjør hvem som har krav på fri rettshjelp endres fra i år. Enslige personer får økt inntektsgrensen fra 320.000 kroner til 350.000. For par økes grensen fra 490.000 kroner til 540.000.  Formuesgrensen økes fra 100.000 kroner til 150.000 kroner.

Kutt i inntektsskatten.

I neste års statsbudsjett kommer flere skattegrep som er ment for å treffe de med høyest inntekt og formuer. 

Satsen økes på formuesskatt fra 0,95 prosent til 1 prosent i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner). Videre øker regjeringen verdsettelsen av aksjer og boliger når formuesskatten skal beregnes. Inntektsskatten kuttes for inntekter under 750.000 kroner, og økes for inntekter over 750.000 i året.

Kutt i BSU

De som bruker boligsparing for ungdom(BSU) får ikke like mye skattefradrag når de sparer penger. Fradraget kuttes fra 20 til 10 prosent. 

Fagforeningsfradrag

Skattefradraget for fagforeningskontingenten økes fra 5.800 til 7.700 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Moms på dyre elbiler

I år har det blitt innført merverdiavgift på elbiler når kjøpesummen overstiger 500.000 kroner. I tillegg oppheves fritaket for omsetning av elbilbatterier.

Forandrer arbeidsmiljøloven

Retten til heltidsarbeid styrkes nå i arbeidsmiljøloven. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. Fortrinnsretten deltidsansatte har til utvidet stilling styrkes også.

Lakseskatt

Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk. De endelige detaljene i ordningen er ikke klare, og forslaget er ute på høring med frist 4. januar.

Barnevernslov

Fra og med 1. januar er det en ny barnevernslov som gjelder og som ble vedtatt av Stortinget våren 2021. Den erstatter fjorårets lov som er 30 år gammel.

Avvikler fritt behandlingsvalg

I helsevesenet fjerner man nå ordningen “fritt behandlingsvalg”. Pasientene vil fortsatt ha rett til å velge behandlingssted, men ordningen som gir private aktører fri etableringsrett avvikles.

Ny pengespillov. Ny pengespillforskrift

Kravene til pengespilltilbydere skjerpes. Myndighetene får også flere verktøy for tilsyn og kontroll med pengespillmarkedet.

Hundeloven

Endringene skal bidra til i større grad å forebygge skader og ulemper relatert til hundehold.

Forlenger strømstøtten

Den midlertidige loven om strømstøtte til husholdninger forlenges. Den skal nå gjelde ut 2023.

Reguleringsplanforslaget legger til rette for bygging av en barnehage med seks avdelinger og tilhørende uteområder og infrastruktur i Vola.

Utvalg for plansaker vedtok i sitt møte den 15.12.2022 sak 35/22 å legge detaljregulering for barnehage i Vola ut til høring og offentlig ettersyn.

Plandokumentene finner du ved å søke i Røros kommunes planregister på arealplaner.no. Direktelink til planen finner du her.

Merknader til reguleringsarbeidet kan rettes til Røros kommune, Plankontoret, Bergmannsgata 23, 7374 Røros eller postmottak@roros.kommune.no innen 10.2.2023.

Innsyn i plandokumentene: Saksdokumentene med vedlegg til politisk behandlingen finner du i politisk møtekalender på planutvalgets møte den 6.10. Direktelink til plandokumentene ligger i arealplaner.no

Det har stort sett vært en rolig nyttårsaften på Røros, men politiet måtte kjøre hjem en tungt beruset mann.

– Klokken fem på tre i natt fikk vi en melding fra Bergstaden om en tungt beruset mann. Patruljen kjørte han hjem. Han var grei å ha med å gjøre,sier operasjonsleder Håvard Høien i Trøndelag politidistrikt, Håvard Høien.

Gunnar Holmsen var født og oppvokst i hyttemesterens hus. Og endte opp som statsgeolog  og pioner innen norsk geolgisk historie. Kona Hanna var samtidig en av landets første naturvernere, fotopioner og en pioner innen botanikken.

Gunnar Holmsen ble født i 1880, og var sønn av hyttemester ved Røros Kobberverk, Hans Elias Peter Andreas Holmsen og Hilda Stengel. I Stengelgården, oppkalt etter Otto Christian Stengel (1794-1890), holdt familien hus. Storbroren Andreas, som ble født i 1869, ble etterhvert bergmester i Østlandske distrikt fra 1932 til 1937, mens Gunnar altså ble en pioner innen geologisk arbeide.

Møttes i nord
Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå i 1873 og ble blant de første som skrev en botanisk hovedfagsoppgave i Norge. I 1907 reiste Hanna til Svalbard på feltarbeid, som deltager på fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og som første kvinnelige norske forsker på Svalbard.

I 1908 dro hun tilbake til Svalbard igjen og denne gangen finansierte og utstyrte hun sin egen ekspedisjon. Hun reiste dog sammen med den første norske Svalbardekspedisjon, ledet av Adolf Hoel. Hanna samlet planter og undersøkte vegetasjonsforholdene nøye. Hun var også fotopioner og tok fargebilder fra turen.

Med på lasset var en kar som også var interessert i bakken og det som ligger under. Gunnar Holmsen gjorde viktige fysisk-geografiske studier over ørkendannelser i polarstrøk, jordbunnsis og jordflytning.

Hjalmar Johansen og Adolf Hoel
Med på turen var også ikke ukjente Hjalmar Johansen og leder for kompaniet var polarpioneren Adolf Hoel, som var tidligere studiekamerat med Hanna. Året etter, i 1909, ble Hanna og Gunnar gift, så Svalbardekspedisjonen hadde ført med seg langt mer enn vitenskaplige resulater.

Gunnar startet i 1914 sitt arbeide ved Norges Geologiske Undersøkelse som assistent. I mellomtiden hadde Hanna publisert sin hovedfagseksamen i 1910, og hovedresultatet Spitsbergenstudiene ble publisert i 1913 som en del av fyrst Alberts omfattende vitenskaplige verk om Svalbard. Etter ekspedisjonen brevvekslet hun i mange år med fyrsten, og ble personlig invitert til åpningen av det oseasnografiske museet i Monaco i 1910.

Bredemte sjøer i Nord-Østerdal
I 1918 blir Gunnas statsgeolog og han var også universitetsstipendiat i fysisk geografi fra 1916 til 1921. Gunnar hadde også manbge turer ”hjem” det andre tiåret på 1900. Han ble den første i landet som gjorde en grundig undersøkelder og detaljer kartlegging av merkene etter de bredemte sjøene etter istiden. Gudbrandsdalen, Østerdalen, Rendalen og Femundstraktene ble alle gjenstand for grundige undersøkelser. 

Bredt engasjement
Gunnar Holmsen har også utført undersøkelser over snøgrensen i sin samtid, og som statsgeolog hadde han som spesielt arbeidsområde studietav torvmyrene i landet vårt. Gjennom dette arbeidet har han blant annet bidratt med viktige bidrag til forståelsen av skogstrærnes innvandringshistorie.

Han var også opptatt av leirterreng som er utsatt for ras, og ble brukt som ekspert på dette området. Han ble også benyttet som sakkyndig for utredning av forandring og skadevirkning på løsmaterialet forårsaket ved innsjøreguleringer.

Han får også æren for å ha innført hydrogeologi som disiplin ved NGU allerede før krigen, som et resultat av hans rådgiving i geotekniske saker, og siden arbeidsstedet var NGU ble det der faget først fikk fotfeste. Gunnar Holmsen ble tildelt æresmeldskap i Norges Geoteknisk Forening. Han var statsgeolog fram til 1950 og døde i 1976.

Grønnstrømpen
Kona Hanna var forøvrig minst like pioner og foregangskvinne som sin mann. Hun ble en av våre første naturvernere, vår første kvinnelige dosent i plantegeografi, forfatter, fotograf og lyriker. Hennes engasjement for å bevare Gjende, Bygdin og Sjoa på 1920-tallet ga henne tilnavnet «den første naturverner»

På Svalbard har Hanna fått oppkalt en elv, en slette og et vann etter seg: Diesetelva, Diesetsletta og Diesetvatnet som alle ligger vest for Krossfjorden. Hanne døde i 1943.