Leserinnlegg fra Sigurd Strand, Ungdommens fylkesutvalg og Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring og industri (H):
Vi vet at forskjellene i samfunnet vårt øker, og at den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som ikke er i jobb. Flere og flere unge faller utenfor. Det finnes ulike veier til økt sysselsetting, men sommerjobb er en lavthengende frukt som kan gi unge en viktig tilknytning og erfaring fra arbeidslivet tidlig. Nå kan din bedrift få tilskudd for etablering av sommerjobber.
Samtidig som 55 000 trøndere står utenfor arbeidslivet har 6 av 10 trønderske bedrifter problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Sommerjobber kan være mer enn bare ekstra kroner for ungdom. Det kan være en investering i fremtidens arbeidskraft. Statistikk viser at de som har sommerjobb som unge har større sannsynlighet for å lykkes i arbeidslivet og ta utdanning (Arbeidstilsynet, «Barn og ungdom i arbeid»).
Sommerjobber handler også om inkludering, mestring og god psykisk helse. Arbeid gir også læring og utvikling, bidrar til en strukturert hverdag, følelsen av at du bidrar og er til nytte, en følelse av tilhørighet, og ungdom fyller tiden med noe meningsfullt. At ungdom tjener penger bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir ungdom større frihet.
Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å hjelpe bedrifter som stiller seg til rådighet for å skape sommerjobber. Til sammen er det satt av 2,66 millioner kroner i tilskudd til sommerjobber for ungdom. Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne enheter. Målet er å gi ungdom kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv og inspirere dem i valg av utdanning og yrke. Tilskuddsordningen er næringsnøytral, så det er mulig å søke tilskudd til sommerjobber i alle typer næringer og kommunale etater.
Ungdommen er en stor ressurs i arbeidsmarkedet. Sommerjobber er ikke bare en jobb, det er en investering i fremtiden. Vi må få ungdommen ut i jobb, og vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet.
Jon Anders Kokkvoll har sendt inn grunngitt spørsmål til ordføreren angående bruk av el-sykkel i Mølmannsdalen. Spørsmålet kommer opp i kveldens kommunestyremøte, som sendes direkte her på Rørosnytt.
Spørsmålet gjengis i sin helhet her:
Til ordfører Isak Busch
Jeg ønsker å stille følgende grunngitte spørsmål angående bruk av el-sykkel i
Mølmannsdalen:
Spørsmål:
Det er i dag ikke tillatt å sykle el-sykkel etter veien gjennom Mølmannsdalen som følge av nasjonale bestemmelser for landskapsvernområder.
Vil ordføreren ta initiativ til å anmode Statsforvalteren å gi en generell dispensasjon som gjør det mulig for flere å bruke av el-sykkel på veien fra parkeringen ved Påsken til Skjevdalen i Mølmannsdalen?
Begrunnelse:
Det er en generell økning i bruk av el-sykkel både nasjonalt og internasjonalt. Mølmannsdalen er et viktig friluftsområde for mange innbyggere og besøkende, og veien gjennom Mølmannsdalen til Skjevdalen er allerede tilrettelagt for sykling med vanlig sykkel.
Det er gitt dispensasjon til motorferdsel for vinteren for løypekjøring. Jeg mener dette er en god og fornuftig ordning. Å tillate el-sykler på denne veien vil:
1. Gi økt tilgjengelighet og økt folkehelsetilbud – Flere kan benytte seg av området, inkludert eldre og personer med nedsatt fysisk funksjonsevn. Det betyr også at familier og andre som sykler både med konvensjonell sykkel og el-sykkel kan sykle sammen og få den gode fellesopplevelsen Mølmannsdalen byr på.
2. Øke reiseliv og aktivitet – Turisme og lokal aktivitet kan få et løft ved å åpne for el-sykkelbruk på en kontrollert måte.
3. Sikre forutsigbarhet – Det finnes eksempler på at dispensasjoner har blitt gitt for spesifikke arrangementer. En fast ordning for denne veistrekningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Jeg håper ordføreren vil vurdere denne saken og komme med et svar på mitt grunngitte spørsmål.
Blir det lov med el-sykkel her til sommeren? Foto: Tove Østby
Glåmos samfunnshus/ revylag inviterer til showaften i Glåmos samfunnshus lørdag 12.april. Konseptet heter ShowMix og består av pub, revy og etterpå er det hiva fest med The Churchills.
Kvelden starter med Påskepub/ Afterski som er fin anledning til å møtes og prate sammen før det braker løs på scenen.
– I fjor satte vi opp en fullskala revy, en større produksjon med 3 forestillinger. I år blir det en enakters revy lørdag før palmesøndag. Revyen inngår som en del av en show -og festpakke. En mix av noen tidligere nummer, men det meste er nyskrevet av året, skriver Glåmos samfunnshus/revylag i en pressemelding.
Ide og regi er ved John Sindre Kirkbakk. Tekster er laget av Åsmund Sandkjernan og John Sindre Kirkbakk. Revyband er The Churchills. Dansekoreografi finalenummer: Gerlinde Denecke. Glåmos samfunnshus, arrangement & teknikk: Klaus Jensvold og Vidar Moholt
Tematisk spriker denne revyen slik som lokalrevyer skal sprike. Alt fra underfundige og spinnville monologer til dansenummer som får hele salen til å svinge. Nytt av året er et forrykende linedance-nummer, med dyktige dansere.
Innimellom ballader kjøres også i år en rockmedley som vil treffe et feststemt publikum midt i fleisen. Sex, Rock & Healing omhandler det meste av det som gir mening med livet! Enten det dreier seg om sex, snøscooter eller alternativ evangelisk helbredelse av noe tvilsom valør.
Debatten om hyttebygging i vår kommune settes på spissen ved at en tidligere ordfører fra Glåmos og en kjendis fra Galåen møtes i ringen til en durabelig boksekamp. Hvordan det ender, vil ikke arranørene røpe! Møt opp å få med deg den første tungvektkampen som noensinne er gjennomført på Glåmos er oppfordringen. Bygda er i revyfeber og det lukter blod!
Etter revyen spiller The Churchills opp til dans og moro, med sving, counrty og rock av ny og gammel dato. Blant annet The Rolling Stones’ legendariske The Honkey Tonk Women, i lokal språkdrakt med John Sindres: «GI mi et nummer i natt»
Revyen i år er også så heldig å ha dyktige linedancere i staben, og Ole Andreas og Anita vil invitere alle som vil, ut på gulvet for på lære denne sosiale og morsomme dansen. Publikum oppfordres til å stille i cowboyhatter og danse til The Churchills’ countrylåter. Det skulle gå greit også i skisko, for after ski-folk som kommer rett fra skitur eller alpinbakken.
Planlegg hjemturen, gå sammen og bestill taxi/maxitaxi før det er for seint på natta!
Ren Røros Aksess bytter merkenavn til NEAS. Ved å profilere selskapene under samme navn, blir NEAS en sterk regional aktør med styrket kompetanse for å sikre kundene nye og bedre tjenester. Den lokale satsingen med base i Røros skal videreutvikles, og sikrer lokale arbeidsplasser inn i fremtiden.
Ren Røros Aksess ble solgt til NEAS i fjor, og har siden da vært en del av selskapene i NEAS. Selskapsnavnet Ren Røros Aksess ble beholdt frem til i dag. Nå knyttes det enda tettere bånd med NEAS, og går over til felles merkenavn og profil.
Jan Arve Korsfur intervjuet av Tore Østby
Selskapet har vært gjennom en prosess med å utnytte kompetansen, og skape synergier mellom selskapene i NEAS. I følge daglig leder Jan Arve Korsfyr er resultatet er et styrket NEAS, hvor selskapene i grupperingen er bedre rustet til å møte fremtiden.
– Situasjonen i markedet er færre, men desto større konkurrenter. Dette tar vi innover oss – og er på ballen. Derfor kobler vi regionen sammen med moderne infrastruktur, og tett samarbeid. Gjennom sterk vekst strekker vi oss nå fra Nordmøres fjorder, til fjellregionen i Oppdal og Røros. Nå er tiden inne for å samle oss som en lokal og slagkraftig leverandør med samme merkenavn. Vi har gode erfaringer med at NEAS-navnet har god appell i markedet, sier Jan Arve Korsfur, leder for NEAS Energi Telekom.
Korsfyr legger vekt på at de som førerer arbeidet videre er de samme – bare i ny drakt Korsfur understreker at lokal tilstedeværelse og nærhet til kundene vil videreføres.
– Selv om selskapene samles under samme navn og drakt, skal vi fremdeles operere fra de tre lokasjonene Kristiansund, Oppdal og Røros – akkurat som før. Kundene fortsatt møte de samme menneskene, og få den gode servicen de er vant med. Ren Røros Aksess har i alle år hatt et utmerket servicetilbud. Dette skal vi selvsagt videreføre. Målsettingen vår er at de du kjenner godt fra før, blir bare enda bedre i NEAS-fellesskapet, sier Korsfur.
Bedre tjenester og lokal verdiskapning i Rørosregionen Den nye profilen lanseres i morgen 27. mars, hvor det vil bli en gradvis utrulling av den nye og friske profilen. Også daglig leder i Ren Røros Aksess Håvar Tenfjord ser frem til fornyelsen.
– Vi i Ren Røros Aksess er stolte av å kunne styrke båndene med selskapene i NEAS. Dette gir oss muligheten til å levere enda bedre, og mer helhetlige tjenester for kundene våre i Rørosregionen. Samtidig bevarer vi det lokale engasjementet vårt, og forblir en trygg og attraktiv arbeidsgiver. Og ikke minst blir det enklere å være kunde hos oss når vi samler oss under samme merkenavn, sier Håvar Tenfjord, daglig leder i Ren Røros Aksess.
Håvar Tenfjord sier det å ha kommet på et større lag, gjør hverdagen mer interessant.
I helga inviterer Røros Sangforening til korseminar på loven på Vintervolden ledet av dirigent Lindsay Winfield-Chislett. Et mål er å rekruttere flere sangere til koret. Dette er også startskuddet for øving fram til høstens store konsert i Sangerhuset med tittelen «Norsk på norsk». Røros Sangforening ønsker seg flere stemmer. De som er glad i å synge, men helst på morsmålet bes gripe sin sjanse til å skinne! Olav Vehusheia håper på flere nye korkamerater.
Torsdag 3. april får Røros bibliotek besøk av Jan T. Karlsen. Han vil presentere musikk etter Karl Jularbo (1893-1966) og hans eldre slektning, Karl Rosenberg (1775-1855)
Karl Rosenberg er mer kjent som Fant-Karl. Han hadde en viss tilknytning til Røros. Valsene etter Fant-Karl er betegnet som revolusjonerende. Mary Barthelemy har skrevet bok om Fant-Karl. Karl Jularbo debuterte som artist allerede som syvåring spilte både torader, trerader, firrader og accordion.
Begge disse to har inspirert flere generasjoner av musikere og er i dag blitt en del av folkemusikkarven.
Konserten er en fortsettelse av prosjektet “Karl den eldre og Karl den yngre”, om to musikere av romanislekt.
Prosjektet kommer inn under Den kollektive oppreisningen av romanifolket/taterne, som for tiden bestyres av Kulturdirektoratet. Begge musikerne har bidratt mye til den skandinaviske kulturen gjennom sjangeren folkemusikk og eldre populærstil.
Velkommen til en musikalsk stund på biblioteket, skriver Røros bibliotek i en pressemelding.
Under årets KammersKommers i Vinterfestspill i Bergstaden fikk festspillpublikummet for aller første gang oppleve Sibirstjernekvartetten bestående av Ingvild Yrke Hulbækmo, Alf Hulbækmo, Kjersti Rydsaa og Tor Espen Aspaas.
Ingvild og Alf flyttet til Røros for litt over to år siden. Noen måneder senere kom Kjersti og Tor Espen også til Røros. De sendte en mail til Ingvild og Alf om de hadde lyst til å komme på middag. Slik ble medlemmene i Sibirstjernekvartetten kjent. Etter hvert kom det en anledning til å spille på en konsert til inntekt for En hjelpende hånd fjellregionen. Dermed rullet Sibirstjernekvartetten i gang.
Sibirstjernen er Røros kommune sin kommuneblomst. Den eneste kjente forekomsten av sibirstjernen her til lands er ved Sakrisvollen ved Aursundens bredder. Det var nesten så Alf ikke torde å være med å hete Sibirstjernekvartetten. Det var så vakkert og poetisk. Men nå er han stolt av det.
– Det er alltid vanskelig å finne navn. Men så har man kanskje noen tanker og så kan man prøve ut litt. Vi har hatt tid til å tenke litt og la det vokse på oss. Så etterhvert så, jo men det er helt riktig dette her. Helt riktig for oss. I og med at vi bor og jobber på Røros. Sibirstjerna er bare her. Vi synest det passet bra etterhvert, sier Kjersti Rydsaa.
– Vi er glad i blomster alle sammen, sier Ingvild Yrke Hulbækmo.
Sibirstjernekvarteten skal ha konsert på Malmplassen på Tolga lørdag 29. mars.
Sibirstjernekvartetten har det morsomt både når de planlegger og er på scenen. De er også blitt personlige venner, og kan treffes uten å spille og synge.
Kvartetten er allsidig, og spiller på mange instrument. Kjersti spiller mange forskjellige strykeinstrument. Alf spiller mange instrument. Ingvild rocker med rockering og spiller instrument samtidig. Og Tor Espen spiller piano. Under KammersKommers sang han også revyvise.
Sibirstjernekvartetten ble intervjuet av Radio Trøndelag like etter den siste KammersKommers-konserten:
Dette skriver Statsforvalteren i Trøndelag om Sibirstjernen:
Bare en lokalitet med Sibirstjerne igjen På Sakrisodden ved Aursunden i Røros kommune finnes en bestand av den meget sjeldne Sibirstjerna. Den ble funnet ved Aursunden i 1897, og i 1920 var de seks forekomstene ved Aursunden de eneste kjente lokalitetene i Skandinavia. Det nærmeste voksestedet for arten er på Kolahalvøya i Russland. Planten er lavtvoksende med store fiolette blomster og blomstrer fra midten av juli til midten av august. Sibirstjerna er en svært trua art og sannsynligheten for at den kan dø ut er høy.
Enestående for Sør-Trøndelag Siden Sibirstjerna er så sjelden så har vi et ansvar for å ta vare på den.
Neddemming av Aursunden og jordbruksdrift Sibirstjerna lever på grus- og steinstrand i vannkanten i stillestående vann og på grunn av dens spesielle krav til leveområde, er den spesielt utsatt for påvirkninger. Den har blitt negativt påvirket av vannstandsregulering, oppdemming, intensivt jordbruk mot vannkanten og innsamling.
Aursunden ble mildt regulert i 1896 og kraftig regulert i 1923, og fire av forekomstene forsvant etter siste regulering som førte til store konsekvenser for sibirstjerna. Aursundreguleringen medførte allerede fra starten i 1924 erosjon langs strandsonen på flere plasser.
Sibirstjerna trenger skjøtsel Sibirstjerna ble første gang fredet i 1915, men fredningen ble opphevet med reguleringen av Aursunden i 1921. Ny fredning kom i 1922 som ble erstattet av nåværende fredning etter ”forskrift om fredning for sibirstjerne Aster sibiricus” fra 1981, når et strandområde på 3,5 daa ved Sakrisvoll ble fredet som plantefredningsområde.
Rundt 1970 var det bare 1 individ igjen og det var klart at fredning alene ikke kunne redde sibirstjerna. Grunneier Jorunn Sakrisvoll tok på eget initiativ ansvar for å redde sibirstjerna, og fra 1975 til 1988 økte antall sibirstjerner fra 4 til over 750 individer. Hun har skjøttet planten, med skjerming mot erosjon, utført kunstig pollinering, fått opp mer spiredyktige frø, spirt disse på gården, plantet ut planter på stranda og vannet dem gjennom vekstsesongen. Dermed finnes nå flere hundre planter, men alle fra en mor. Takket være en enkelt ildsjel, har denne arten blitt tatt vare på, tross innsjøreguleringer og oppdyrking, og Jorunn Sakrisvoll ble i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid med å redde sibirstjerna.
Et større prosjekt for erosjonssikring på de mest utsatte stedene ble utført i 1999, men området ved Sakrisvoll ble ikke sikret da. Området var imidlertid blitt påført skader grunnet reguleringen og plantene måtte flyttes lenger opp på strandkanten. Det ble i 2007 laga ei grøft utenfor plantene som er plantet ut for å sikre de ved normale vannstandsnivåer i Aursunden.
Det er Røros kommune som er forvaltningsmyndighet for Sakrisodden plantefredningsområde der sibirstjerna finnes.
Miljøpris
I 2023 fikk Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt Røros kommunes miljøpris for sitt arbeid med sibirstjernen.
10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Under ledelse av Unni Ryen øves hele stykket inn i Storstuggu i dag. I morgen er det premiere, og stykket vises også onsdag. Elden er et stort teaterstykke med avansert scenografi, og oppunder 80 personer er på scenen. Tempoet er stort under dagens øving.
Unni Ryen har også i år regien, og på den ene øvingsdagen 10.-klasse har i Storstuggu var tempoet stort.
Unni Ryen intervjuet av Tore Østby
Nærmere 80 personer er på scenen under forestillingen. Rørosnytt møtte en av hovedrolleinnehaverne under øving i Storstuggu i dag.
Sondre Trygstad Bonde intervjuet av Tore Østby
10. trinn ved Røros skole har de siste 21 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.
I år er det for andre gang en sceneversjon av musikkspillet Elden som vises i Storstuggu. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.
Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.
Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.
Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.
Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.
Det har vært årlige oppsetninger for 10.-klasse siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.
2004: En drittsekk er en drittsekk 2005: Spenning i lufta 2006: Dum dummere dritings 2007: Penny Lane 2008: Gammelpotetas venner 2009: Grease 2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)
2011: The best of Røros skole 2012: Spell åt mi (Vømmøl) 2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon
2014: Penny Lane 2015: An-Magritt 2016: Grease 2017: Bør Børson 2018: Farende Fant 2019: Du skal få en dag i mårå 2020: An-Magritt – en konsertversjon 2021: A kind of Magic 2022: Elden
Røros Folkfestival feirer sitt 10-årsjubileum med et spennende og variert program. Her blir det både store og små konserter, dansefest, kurs, barneforestilling, hurremaking og mye mer.
I 2025 feirer Røros Folkfestival sitt 10-årsjubileum, og festivalen har et storslått program på plass for å markere denne milepælen. Festivalen, som har blitt et viktig kulturelt samlingspunkt for folkemusikk, folkedans og tradisjonell kunst, eies av Folkemusikkscena Røros, som består av Glåmos Spellmannslag, Brekken Spell- og danselag og Røros Folkedanslag.
Olav Luksengård Mjelva, festivalens daglige leder siden starten, ser fram til jubileet med stor entusiasme: «Det er en stor glede å markere 10 år med Røros Folkfestival. Festivalen har utviklet seg til å bli et viktig kulturelt høydepunkt, og vi er utrolig stolte av å ha fått muligheten til å bidra til å løfte frem folkemusikken og folkedansen i vår region. Vi gleder oss til å feire jubileet sammen med alle som har vært med på å gjøre festivalen til den den er i dag.»
Cirkumfrekvensen – en storsatsing og jubileumskveld Et av de mest spennende høydepunktene under jubileumsfestivalen er den store forestillingen Cirkumfrekvensen. Denne storsatsingen samler flere av regionens dyktigste musikere og unge dansetalenter fra Røros og omgivelsene. Forestillingen byr på tradisjonell musikk fra Fjellregionen, men presentert på en ny og spennende måte, med dans som en sentral del av opplevelsen. Koreografen Ådne Kolbjørnshus, kjent fra dansekompaniet Frikar, står bak bevegelsene, og flere unge talenter fra Røros vil være med på scenen. Alf Hulbækmo er ansvarlig for musikken, som blant annet inneholder bidrag fra dyktige utøvere som Ingvild Blæsterdalen og Synnøve Brøndbo Plassen. Cirkumfrekvensen er en del av en stor jubileumskveld som også inkluderer et tilbakeblikk på Glåmos Spellmannslags 75-årige historie, og feststemning med Småviltlaget, et av de mest populære gammeldansorkestrene i Norge. Denne kvelden er et ekte høydepunkt for festivalen, og den lover å bli en uforglemmelig opplevelse.
Bare Egils Spellemannslag – et av årets store navn Et av årets store trekkplastre er Bare Egils Spellemannslag, ledet av den ikoniske Egil Hegerberg fra Bare Egil Band. Egil er kjent for sin særegne stil og humoristiske innfallsvinkel på norsk folkemusikk, og hans samspill med noen av de fremste folkemusikerne i landet lover en uforglemmelig opplevelse. Bandet byr på en kveld med kveding, felegnikk og trekkspill – en ekte fest for folkemusikkelskere.
Tuva Syvertsen – folkemusikkens stjerne En annen av festivalens store attraksjoner er den anerkjente folkemusikeren Tuva Syvertsen, kjent fra Valkyrien Allstarsog Tuvas Blodklubb, samt TV-programmer som Stjernekamp og Hver gang vi møtes. Tuva Syvertsen er en av Norges mest profilerte folkemusikere i dag, og hennes unike stil og musikalitet vil definitivt være et høydepunkt under festivalen. Hun deltar også på konserten med Bare Egils Spellemannslag.
– Røros Folkfestival 2025 tilbyr en helg full av musikk, dans, kunst og fellesskap. Vi håper å se både nye og gamle festivalbesøkere til et minneverdig jubileum!
For mer informasjon om festivalprogrammet, billetter og annet, besøk festivalens hjemmeside.
– Velkommen til 10-årsjubileum på Røros Folkfestival, sier Olav.
Lørdag 29. mars er det klart for en ny Eventyrlig lørdag hos Røros bibliotek. Ingunn og Ragnhild fra Røros kommune skal fortelle om sultne rever og naturmangfold. Etterpå er det mulighet til å lage rødrever. Eventyrlig lørdag er et populært tilbud for de minste hos Røros bibliotek.
