Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen håper flere sponsorer får øynene opp for Femundløpet, etter at en ringvirkningsanalyse ble lagt fram nylig. Analysen ble laget av Opinion, som blant annet har kartlagt hvor kjent og populær store arrangementer er.
Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.
Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram. Tallene som kommer fram gir Femundløpet AS god inspirasjon i sponsorarbeidet fremover.
Tommy Michaelsen skal holde konsert i Glåmos kirke 29. August. Michaelsen skal holde Håkon Banken konsert og fortelle om livet hans. Til konserten er det utlagt 250 billetter.
Dette er den første konserten i forbindelse med oppussingen av Glåmos kirke før 100-årsjubileet i 2026. Glåmos menighetsråd ønsker at Glåmos kirke skal bli en kulturkirke der det kan arrangeres flere konserter fremover.
– Det er et mindre lokale enn Røros kirke. Mer intimt, sier Andreas Knoff Sundt som er medlem i Glåmos menighetsråd.
Det har vært arrangert konserter i Glåmos kirke tidligere også. Det har vært både julesangkveld og påskesangkveld. Det har også vært mentalhelsekonsert i kirken.
Andreas Knoff Sundt forteller at Glåmos kirke er et veldig fint lokale å ha konsert i.
49 % av de spurte kjenner til Rørosmartnan. 47 % kjenner til julemarkedet. 14% kjenner til Elden og 13% kjenner til Vinterfestspill i Bergstaden. Hele 62 prosent av de spurte kjenner til Femundløpet. Det viser en spørreundersøkelse utført av Opinion. I følge tallene fra Opinion er Femundløpet det mest kjente arrangementet på Røros.
Spørreundersøkelsen om kjennskap til arrangementene er en del av en større ringvirkningsanalyse Opinion har laget på oppdrag fra flere arrangementer. Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.
Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram.
Røros kommunestyre har vedtatt at kommunen skal unngå å handle varer og tjenester fra Israel eller Russland. Dette skjedde etter et forslag fra den uavhengige representanten Stein Petter Haugen. Han fikk med seg SV og Rødt på en boikott mot Israel. I debatten foreslo Arbeiderpartiet at en slik boikott også skal omfatte Russland. Dermed vedtok kommunestyret at Røros kommune ikke skal handle varer og tjenester fra Israel og Russland så langt det lar seg gjøre.
Nå håper Stein Petter Haugen flere andre kommune følger Røros sitt eksempel.
Førstekandidat til Stortinget, Lars Haltbrekken, har i sin tid i rikspolitikken argumentert for elektrifisering av Rørosbanen. Så langt har dette ikke gitt resultater, men nå øyner Haltbrekken nye muligheter i kommende fireårsperiode.
Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby
Rørosbanen var i sin tid førstevalget da det skulle bygges jernbane mellom Oslo og Trondheim. Banen sto ferdig i 1877. Dette var det korteste alternativet, og med et terreng det var lett å bygge jernbane i.
Dovrebanen ble opprinnelig ikke bygd som en alternativ jernbane mellom Trondheim og Oslo, men for å knytte nye steder til jernbanen. Utbyggingen skjedde derfor etappevis. I 1921 ble banen offisielt åpnet i et arrangement på Oppdal.
Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. På den samme strekningen er Dovrebanen 434 kilometer. Energiøkonomisk betyr det enda mer at det er stor forskjell i antall høydemeter. Rørosbanens høyeste punkt på Rugldalen ligger 670 meter over havet. Det er nesten 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.
Etter elektrifisering av Dovrebanen vedtatt på Stortinget i 1962 og ferdigstilt i 1970, har den lengste og bratteste jernbanen mellom Oslo og Trondheim vært den travleste. Det gjelder både passasjertrafikk og gods. De siste årene har Dovrebanen vært stengt en rekke ganger på grunn av ras og flom. Da har all godstrafikk gått på Rørosbanen.
I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år.
– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd.
Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter.
– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang.
De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd.
Nagga Hailemichaels sønad om politisk asyl i Norge skal opp til ny behandling både i UNE og i rettssystemet. Det er opprettet et Vippsnummer, vipps nr 6318RE, for å skaffe inntekter til saksomkostninger. Det er avdekket store feil i Naggas første asylintervjuet, som blant skyldes at det ble benyttet en tolk som ikke forsto Naggas språk.
En viktig årsak til at Nagga Hailemichael ikke har fått opphold er at det ikke er samsvar mellom det første intervjuet, og det Nagga har forklart senere. Når det viser seg at dette kan skyldes at tolken ikke forsto hva som ble sagt, stiller det Nagga Hailemichaels troverdighet i et nytt lys.
Det er også funnet bevis på at noe av det Nagga ikke ble trodd på, stemmer.
Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet. Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991.
I 2026 feirer Glåmos kirke 100 år. Menighetsrådet har vedtatt at kirken skal gjennom en omfattende restaurering og vedlikehold. Både utvendig og innvendig skal kirken pusses opp. I første omgang er det den ytre fasaden som skal males, og stillaser er allerede på plass.
– Vi er i gang med å male utvendig. Vi tar sikte på å male hele kirken utvendig i år. Så tar vi noe til vinteren inne. Det er sliping av gulv og maling av benker. Dersom pengene strekker til, sier nestleder i Glåmos menighetsråd, Pål Granøien.
Glåmos menighetsråd trenger økonomisk hjelp for å få til å gjøre kirken så fin som mulig til 100-årsjubileet.
– Ja, nå er vi på tiggerferd. På det vi har tenkt å gjøre så har vi et budsjett på rundt 1 million kroner. Og så mye penger har vi ikke selv. Og det har nå hverken kommunen, som har ansvaret for kirken eller kirkekontoret. Så vi må nok ut og tigge litt, sier Granøyen. Han legger til at de har sendt noen søknader som de ikke har fått svar på enda. Granøien tror svaret på søknadene kommer til høsten. Men det er mange om beinet på søknader til fond også. Han vet ikke hvor store forhåpninger de skal ha, men det er lov å håpe.
Menighetsrådet har også satt opp en spleis der det er mulighet for å støtte oppussingsprosjektet av Glåmos kirke til 100-årsjubileet.
Nå utfordrer Glåmos menighetsråd bedrifter og bankene på Røros til å ta et lite tak for dem. Og håper at de kan bidra.
– Det er mange bedrifter på Røros som har glåmosinger i arbeid. Om alle gir litt så hjelper det oss stort, sier Pål Granøien.
Liste
Menighetsrådet har ei liste over ting de ønsker å gjøre dersom det kommer inn nok penger. Det er blant annet behov for litt større parkeringsplass. Det er et ønske som de på sikt håper å få realisert. Det er ønske om å få til flere konserter i kirken, og da er det behov for større parkeringsplass. Kirkegårdsmurene har behov for restaurering.
– Det vi håper nå er å holde det vedlike slik at det ser bra ut og i god tilstand, sier Pål Granøien.
Menighetsrådet håper å få kirken og uteområdet fint til 100-årsjubileet i juni neste år.
NEAS går inn som ny samarbeidspartner med Bergstadcupen – til stor glede for både arrangørene og lokalsamfunnet. Samarbeidet er et viktig steg i NEAS sin satsing på å bidra til et levende og inkluderende lokalsamfunn i Rørosregionen.
– Vi er veldig fornøyde med å få på plass en avtale med Bergstadcupen. NEAS har i alle år heiet på de yngste, og hatt fokus på å skape aktiviteter og uforglemmelige opplevelser for barna våre. Nå som vi har blitt en del av NEAS-familien er det helt naturlig for oss å videreføre denne satsingen også her i Rørosregionen. Nå har vi større ressurser og en klar målsetting om å bidra mer for å skape et levende lokalsamfunn i regionen vår, sier Sam Eidsheim i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Også arrangøren av Bergstadcupen er strålende fornøyd med det nye samarbeidet.
– Bergstadcupen er veldig glad for å ha fått med NEAS på laget! Sammen skaper vi mer positiv aktivitet på arrangementet vårt, og vi har et felles mål om å skape en trygg arena for fellesskap, lagspill og mestring for barn og unge, sier cupens leder, sier Freyja Siv Berger.
Gratis Microcup og NeonParty for alle
NEAS sitt bidrag gjør det blant annet mulig å gjøre deltakelse i microcupen – for barnelag i alderen 6–7 år – helt gratis. I tillegg vil NEAS stå bak flere utenomsportslige aktiviteter som fremmer lek og sosialt samvær.
– Ved å gjøre deltakelse gratis, unngår vi at de yngste må starte sin aller første sesong med å samle inn penger for å kunne delta. Det er mye hyggeligere at lagene kan bruke midlene sine på noe sosialt utenom kamper og treninger, sier arrangøren.
NEAS er også med og finansierer det populære NeonParty i Verket lørdag 21. juni kl. 20.30 – et diskotek for barn og unge med lasershow, UV-lys, dans, DJ, ansiktsmaling og mye mer. Arrangementet er åpent for alle – også for de som ikke deltar i selve fotballcupen. Alle er hjertelig velkommen, sier Martin Grytbak i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Hele Røros heier
Bergstadcupen er hovedinntektskilden for fotballen i Røros og samler hvert år barn, ungdom og familier fra hele regionen. Arrangementet er bygget på dugnadsånd, støtte fra næringslivet og fellesskap.
– Vi er opptatt av å synliggjøre vår takknemlighet for all den hjelpen vi får fra samarbeidspartnere og frivillige. Vi håper alle som deltar på dugnad opplever det som meningsfullt og hyggelig. Sammen ønsker vi å skape minnerike opplevelser som gir barn og unge lyst til å komme tilbake – både til cupen og til Røros sier Berger.
Med NEAS på laget styrkes både det sportslige og det sosiale tilbudet under Bergstadcupen. Det heies på lagspill, drømmer og ambisjoner – og det er alltid plass til én til på supporterbenken, fastslår en lettere henrykt cupleder som gleder seg stort til årets Bergstadcup.
I helga strømmer unge fotballspillere fra hele Trøndelag til Røros og Bergstadcup. Årets arrangement blir det største gjennom tidene, med 175 påmeldte lag. Det blir folksomt både på Øra og i hele Bergstaden denne helga.
Freyja Siv Berger ble leder for Bergstadcupen i fjor, og hun er svært fornøyd med at hennes andre Bergstadcup som leder slår gamle rekorder.
