Slider

Nordmenn er kanskje ikke så bærekraftige som vi liker å tro. En ny undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at vi blant annet handler langt mindre lokal og økologisk mat enn andre europeere. Over halvparten av oss kjøper aldri økologisk mat.

Undersøkelsen er gjort med 15.000 deltagere fra Norge og seks andre land. Forskere fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO har deltatt i dette store europeiske prosjektet om matkultur og forbruksvaner.

Norge skiller seg gjennomgående ut. Vi scorer lavest på mange praksiser som har med bærekraft og økologisk mat. Vi spiser sjeldnere økologisk mat enn i de andre europeiske landene, og vi kjøper heller ikke økologisk like ofte. Over halvparten av oss handler aldri økologisk.

På ett område er vi flinkere enn våre europeiske naboer. Vi tar vare på restene våre i større grad enn de andre. Vi er også best på å spise fisk og grønnsaker, og over halvparten av oss spiser fisk to til tre ganger per uke. Det er mest i Europa.

Vi har også et høyt kjøttforbruk, men det er i frekvens og ikke i mengde. Forskerne tror det kalde klimaet vårt kan ha noe med resultatene å gjøre. Undersøkelsen ble gjennomført i mai måned, etter en lang vintersesong, med mindre tilgang på ferske sesongvarer.

Undersøkelsen viser også at kvinner er flinkest til å spise frukt og grønt, og at eldre spiser med frukt og grønt enn de yngre, som på sin side spiser mer kjøtt. Under en prosent regner seg som veganere, mens i underkant av tre prosent regner seg som vegetarianere.

Undersøkelsen er en del av det europeiske prosjektet FOOdIVERSE, som undersøker hvordan et mangfold i kosthold og matdistribusjon kan bidra til mer bærekraftige og økologiske matsystemer.

Kilde: Gunnar Vittersø mfl.: Diversity in food culture and consumption patterns. Survey results from seven European countries. Consumption Research Norway (SIFO), OsloMet, 2022.

Tirsdag skal Fylkesutvalget vedta at Kompetansestrategi Trøndelag 2023 til 2026 skal sendes ut på høring. Strategien skal sikre at virksomheter og innbyggere har kompetanse som gir et bærekraftig, innovativt og inkluderende arbeids- og samfunnsliv.

Strategien skal bidra til at Trøndelagssamfunnet møter framtidige kompetansebehov som følger av drivkrefter knyttet til blant annet teknologiutviklingen, demografiutviklingen, det grønne skiftet og nasjonal og internasjonal økonomi og konjunkturer. 

Høringsutkastet som foreligger er en revidering av kompetansestrategien fra 2019, og er revidert i tråd med oppdatert kunnskapsgrunnlag, nasjonale føringer og innspill fra sentrale aktører innenfor kompetansefeltet i Trøndelag. Partene i Kompetanseforum Trøndelag har både sammen og hver for seg gitt verdifulle innspill.

Den største endringen som er gjort i forhold til nåværende strategi, er å tydeliggjøre målbildet gjennom å utforme ett overordnet mål og fire hovedmål knyttet til hovedområdene innbyggerne, utdanningssystemet, arbeidslivet og samarbeid.

Høringsdokumentet inneholder strategiske mål og delmål for kompetansepolitikken i Trøndelag, og beskriver ikke tiltak. Arbeidet med å utforme tiltak som skal bidra til å nå målene er i gang. Tiltakene vil inngå i en egen handlingsplan som blir lagt fram til politisk behandling samtidig med sluttbehandlingen av strategien i juni 2023. Det er viktig å presisere at høringsdokumentet legges fram som et rent tekstdokument. Den grafiske utformingen, inkludert bilder og figurer, vil bli ferdigstilt i forkant av sluttbehandlingen. Høringsutkastet legges ut til offentlig høring av Fylkesutvalget i februar 2023, og høringsfristen er 30. mars 2023.

Utvalget møtes tirsdag 14. februar for å behandle saken.

Sigmund Vika har nå jobbet et år som direktør på hotellet Dr.Holms i Geilo, men den tidligere salgs- og markedssjefen ved Røros Hotell har ikke lagt Bergstaden bak seg. 

Sigmund Vika (52) jobbet på Røros fra 2010 til 2017, en sjuårsperiode som har satt spor.

– Jeg lærte veldig mye mens jeg var der, og fikk jobbe med mye fantastiske folk og bedrifter. Mange destinasjoner ser på Røros som en suksess-destinasjon, og det er ikke så rart, for det er et helt unikt sted som har fått til veldig mye bra, sier Vika.

Sigmund forteller at Røros er en plass man ikke klarer å legge bak seg når man har vært der noen år.

– Røros har en stor plass i hjertet mitt. Jeg markedsfører stedet mye når jeg snakker med folk og kommer alltid til å være veldig glad i Røros, sier Vika.

Ikonisk hotell
Vika karakteriserer Dr.Holms som et ikonisk hotell med historisk sus, og med sine 124 rom og 60 leiligheter, har det gått bra for hotellet etter at Sigmund begynte der i januar i fjor. 

Vika har 25 års erfaring fra hotellbransjen, og har i tillegg til å ha jobbet for Røros Hotellgruppen, fartstid fra Radisson/Park Inn.

– Dette hotellet er veldig spesielt i Norgeshistorien, sier Vika, og siterer hotellets motto: – Dr. Holms hotel har bygget sin ikonstatus gjennom turbulente tider, krig, kjærlighet, storhet og skandaler.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Januar i år ble en av de beste januar-månedene i hotellets historie hva angår omsetning.

– Fjoråret ble ikke så mye bedre resultatmessig for hotellet, og det handler mye om at vi hadde en tøff januar og februar som resultat av Korona. Men eierne valgte å beholde folk i jobb istedenfor å permittere dem, forklarer Vika, – Omsetningsmessig så har vi gått kraftig opp i løpet av fjoråret, og i år går det enda bedre.

Den hvite dronningen
For tiden er hotellet i gang med en oppusing, og fellesarealer, restaurant og bad skal oppgraderes. Møbler skal skiftes ut og gulv skal byttes. Hotellet med den rike historien gjøres klar for fremtiden.

– Folket her kaller hotellet for den hvite dronningen, og som en av Sør-Norges største trebygninger er den magisk og flott å se på, sier Vika, og legger til:

– Men også innvendig. Det er så mye historie i veggene som du merker når du kommer inn. Det knirker litt her, og samtidig så er det majestetisk og stort, og du kan gå på utforskning her i dagevis, forsikrer Vika.

– Føles som du er en del av noe større når du komme inn i et hotell med en så tradisjonsrik historie?

– Det gjør det. det er noe helt spesielt ved hotellet, og en helt spesiell atmosfære, sier direktøren.

Søknadsfristen for midler til utviklingsrettede fellestiltak som styrker bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk er 15. februar. Det er Statsforvalteren i Trøndelag som er ansvarlig for tilskuddsordningen.

Målgruppen for tilskuddsordningen er gårdbrukere, samarbeidsgrupper, næringsutøvere og bygdenæringer. For Trøndelag sin del omfatter ordningen kommunene Røyrvik, Namsskogan, Lierne, Meråker, Tydal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal.

Prosjektene skal gi økt verdiskaping, aktivitet og/eller rekruttering. Tilretteleggende tiltak som kommer mange til gode skal prioriteres blant søknadene. Prosjektene må være innenfor mål og tiltakspunkter i Handlingsplan for landbruket i Trøndelag 2022-25. 

Tilskudd kan gis til kommuner, organisasjoner, institusjoner, til ulike former for samarbeidsgrupperinger og til fylkeskommuner der videregående skoler er søkere. Tilskuddene til områdetiltaket fjellandbruket er framforhandlet i jordbruksavtalen og det kan gis inntil 75 prosent tilskudd. For å få mest mulig verdiskaping av midlene, ønsker Statsforvalteren at kommunene, næringer og andre finansieringskilder bidrar, dette i tillegg til engasjement og egeninnsats. Søknadsfristen er altså 15. februar og Statsforvalteren i Trøndelag er riktig instans for en søknad. Les mer her: Tilskudd til fjellandbruket i Trøndelag 2023 | Statsforvalteren i Trøndelag

Det har vært et trafikkuhell i Rugldalen. Fem personer er involvert.

Dette melder politiet på Twitter klokken 10.06

Alle involverte fremstår som uskadd, og trafikken kan passere. Nødetatene er på vei.

Widerøe øker kapasiteten luftveien til Rørosmartnan, og setter opp ekstra fly i hele 5 dager. 

– Den tradisjonsrike folkefesten i Bergstaden arrangeres for 168. gang, og mange trenger rask og effektiv transport. Widerøe møter de lokale behovene lufthavnrådet har spilt inn, og setter opp flere flyavganger på egen regning og risiko, skriver Gudbrand Rognes, lufthavnsjef ved Avinor Røros lufthavn i en pressemelding.

Merk også at man og kan fly til martnas på dagstur i år, om tiden eller overnattingsplass ikke strekker til.

Med Widerøes gode videreforbindelser til og fra Oslo lufthavn, kan du også enkelt få deg flybillett med gjennomgående innsjekk til Norge og resten av verden.

– Velkommen som passasjer hos oss – Avinor Røros lufthavn samt partnerne Røros Flyservice RRS AS og AVARN ønsker god Rørosmartna, skriver Rognes,.

Tospråklighetstilskuddet fra Sametinget skal bidra til synliggjøring og utvikling av samisk språk og kultur, og førstkommende tirsdag behandler fylkesutvalget fordeling av midler. Samarbeidet mellom de sørsamiske språksentrene i Røros, Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal er et av områdene som skal prioriteres.

Tospråklighetstilskuddet har som formål å gi innbyggerne i forvaltningsområdet mulighet til å bruke sørsamisk språk aktivt i kommunikasjon med offentlige instanser. Det skal i tillegg gjøre samisk synlig i samfunnsdebatten.

Utviklingstilskuddet skal stimulere til sørsamiske tiltak i regionen. Tiltakene bidrar til å øke synligheten av samisk språk og kultur for allmennheten.

Fylkesdirektørens forslag til innstilling er som følger: 

– Stipendordning for sør-samisk lærerutdanning 350.000 kroner

– Fylkeskommunens tiltak for basis- og betjeningsdel kr 707.000 kroner’

– Samiske tiltak 700.000 kroner

Sametinget yter hvert år et tilskudd til alle kommuner og fylkeskommuner med forvaltningsansvar og størrelsen på tilskuddet framkommer blant annet på bakgrunn av samarbeidsavtalen og fylkeskommunens handlingsplan over aktiviteter som gir sørsamisk språkutvikling i fylket. Tilskuddet fra Sametinget er bevilget med formål om å vitalisere sørsamisk språk og kultur.

Det er i dag tre sørsamiske språkforvaltningskommuner i Trøndelag, Røros , Snåsa og Røyrvik. Trondheim kommune er samisk bykommune, og flere kommuner i Trøndelag har og er i ferd med å få samiske steds- og kommunenavn.

I 2020 ble samarbeidet mellom de sørsamiske språksentrene i Røros, Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal forsterket. Fylkeskommunen har sammen med språksentrene i sørsamisk område og tospråkskommunene utviklet en modell for samarbeid som er under utprøving. Modellen forutsetter at det blir satt av et årlig beløp fra tospråklighetsmidlene, og dette er også diskutert i saksframlegget.

Møtet finner sted 14. februar. 

Til sammen åtte søknader ble sendt fra verdensarven Røros til riksantikvaren.

Riksantikvaren får både søknader direkte og via fylkeskommunene om tilskudd til verdensarvstedene. Rammen for tilskuddsordningen er på 53,4 millioner, tilsvarende som i 2022. For 2023 er søknadssummene lavere enn tidligere år.

Syv av verdensarvområdene ligger enten stabilt eller med en liten økning fra utbetalingene i 2022, med unntak av Bryggen som får en nedgang på 2,5 millioner. Rjukan-Notodden får en økning på 1,75 millioner, mens Røros har en økning på i underkant av én million.

– Verdensarven er menneskehetens felles arv. Vi er svært opptatt av å ta vare på de åtte verdensarvområdene i Norge, og ved årets tildeling vil flere av områdene få økt tilskudd, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

De åtte som har fått tilskudd er:

– Verneverdig bebyggelse
– Skjøtsel Småsetran og byhagene
– Uthusprosjektet
– Stilling som verdensarvkoordinator 
– Avdrag på Røros kirke(trukket ut av søknaden – ikke berettiget)
– Dokumentasjon av taubanestasjonen Christianus Sextus
– Nyere tids arkeologi
– Gravminner Røros kirkegård

Tilskudd til verdsarven:

Verdensarvsted	Antall søknader	Søknadssum	Tilsagn for 2023	Tilskudd 2023	Tilsagn 2024
Vestnorsk fjordlandskap, Geiranger	14	4 771 778	1 750 000	1 000 000	1 200 000
Vegaøyan	17	7 017 967	1 500 000	3 750 000	1 500 000
Struves meridianbue	4	2 250 600		1 850 000
Bergkunsten Alta	1	4 952 500	500 000	3 500 000	500 000
Røros med Cirkumferensen	8	16 086 560	2 500 000	7 000 000	3 700 000
Rjukan-Notodden industriarv	9	12 289 251	4 000 000	6 250 000	4 500 000
Vestnorsk fjordlandskap, Nærøyfjorden	9	3 856 500	1 750 000	1 000 000	1 200 000
Bryggen i Bergen	14	36 991 992	8 000 000	7 000 000	7 000 000
Urnes stavkirke (direkte fra RA)	1	1 988 500		1 550 000	50 000
Foreningen Norges verdensarv	2	1 138 000	400 000	567 000
Samlet	79	91 343 648	20 400 000	33 467 000	19 650 000

12. februar inviterer Røros Seniorkor til konsert i Røros kirke. Med seg har de det svenske koret Fjällfeeling.

– De (Fjällfeeling) skulle ha konsert i Tännäs kirke i juni, og vi ble invitert til å være med på konserten. Det ble vellykket, både musikalsk og sosialt. Vi dro med buss, og vi fikk litt tid i Funäsdalen før konserten, sier styreleder for seniorkoret, Ivar Brokhaug. 

Etter konserten ble seniorkoret invitert av Fjällfeeling til et arrangement i et nærliggende samfunnshus, hvor de ble servert og tatt godt i mot.

– Nå er det vår tur til å være vertskap for Fjällfeeling, sier Brokhaug.

Ivar forteller at de gleder seg og håper mange kommer for å høre på.

– Vi har konsert hvor korene har hver sin avdeling og avslutter med to sanger som vi synger sammen. Etterpå inviterer vi våre svenske venner til trivelig samvær på Eldresenteret, med  god mat og det som hører til, sier Brokhaug.