Slider

Rørosmeieriet er finalist til den prestisjefylte fagprisen «Årets Markedsfører 2022».

Prestisjefylt fagpris

– Vi er utrolig stolte over å være finalist til Årets Markedsfører 2022. Finaleplassen er i seg selv en seier for en liten aktør med knappe medieressurser i et særs krevende marked, sier en smørblid meieribestyrer Trond V. Lund i en pressemelding.

Årets Markedsfører fremmer markedsføringsfaget og kåringen vurderer både markedsavdelingen og byråarbeidet. Prisen deles ut av Markedsføringsforeningen i Oslo (MFO) i samarbeid med Markedsforbundet.

– Årets markedsfører er en prestisjefylt og anerkjent pris som de siste 23 årene har fremmet helheten av arbeidet til markedsavdelingen, sier daglig leder i MFO, Ida Cecilie Wille.

Verdistyrt merkevareledelse

Rørosmeieriet er finalist først og fremst som følge av sitt langsiktige og helhetlige arbeid med å bygge en sterk merkevare og posisjon med både kundeorientert og strategisk forankring.

– Vi ser på markedsarbeidet som en del av alt vi gjør på Rørosmeieriet. Vi skal henge sammen fra innsida og ut og merkevarebygging handler like mye om kvalitetsrutiner i produksjonen som det handler om pakningsdesign. Vi kaller det verdistyrt merkevareledelse. I 2022 gjorde vi også noen tydelige og innovative markedstiltak som har blitt lagt merke til, bla. åpnet vi dørene og vi tilbyr omvisning, opplevelser og meieriutsalg for gjester og bedriftskunder, forteller Lund.

Finale 23. mars

23. mars skal finalistene Rørosmeieriet, Amnesty, Obos og Vipps presentere hvert sitt bidrag på en fagkonferanse før Årets Markedsfører 2022 kåres. Fjorårets vinner var Bufdir og Atyp.

– Juryen har hatt en krevende jobb med å finne frem til årets nominasjoner, og kampen om de fire øverste plassene har vært tøff. Vi er likevel sikre på at de fire nominerte representerer det beste av norsk markedsføringsarbeid siste år og at casene vil være til stor inspirasjon og læring for andre markedsførere, sier Jan Erling Olsen, leder av juryen. Til daglig er han professor i markedsføring ved BI. 

Premie verdt 1 million

Vinneren av Årets Markedsfører 2022 får synlighet til en verdi av én million kroner gjennom Schibsted.

– Finaleplassen er i seg selv en enorm anerkjennelse til Rørosmeieriet, men om vi vinner så vil premien selvfølgelig ha stor betydning for vårt relativt lille mediebudsjett. Det vil gi oss en skikkelig skuv for videre vekst, sier meieribestyreren.

Om Rørosmeieriet

Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri og produserer etter visjonen I takt med naturen. Vareutvalget spenner fra vanlig konsum mjølk, fersk laktosefri melk med og uten smak, fersk ost, syrna mjølk, rømme, smør og yoghurt. Rørosmeieriet har tidoblet omsetning og vokst fra 13 til 43 ansatte i løpet av de siste 10 årene, samt har nasjonal distribusjon av sine produkter til både dagligvare og storhusholdningskunder. Flere produkter har vunnet priser som Det Norske Måltid, og senest i januar 2023 vant Rørosmeieriet; Arets leverandør ASKO Servering.

Machokulturen i forsvaret motiverte Liv til å gjøre det bedre: – Det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, og man får lyst til å jekke dem ned litt.

Liv Møller Sandnes er født og oppvokst på Røros og bor nå i Trondheim. Etter videregående gjennomførte hun førstegangstjenesten, som hun forteller var både lærerikt og sosialt. Ved siden av å gå lærerutdanning, har hun nå blitt med i Heimevernet.

Aldri opplevd noe ubehagelig
I det siste har det gått en debatt om seksuell trakassering av kvinner i forsvaret, etter at det ble gjort kjent at en kvinne hadde hatt flere ubehagelige opplevelser. I den offentlige samtalen har det blitt diskutert om det hefter noe ved machokulturen i militæret, og om kvinners kår er godt ivaretatt der.

Møller Sandnes har fulgt med på debatten, og kan fortelle at selv har hun aldri opplevd noe sånt i forsvaret.

– Jeg har nok vært heldig, for jeg har ikke opplevd noen sånne ubehagelige situasjoner, sier Liv, og forteller at selv når hun bodde på rom med bare gutter var det ikke noe problem. I tillegg sier hun at hun hadde godt forhold både til mannlige soldater og mannlig befal.

– Man merker at det er litt machokultur der, og det hendte seg at det ble sagt at “dette må guttene gjøre. Jentene får nok ikke til dette” og det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, sier Liv, – og jeg ville sette dem litt på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gutta-stemning
Videre forklarer hun at hun lett merket at forsvaret egentlig er utviklet for menn, blant annet ga det seg uttrykk i mye av utstyret som ble brukt, og hvordan mer hverdagslige gjøremål og rutiner ble gjennomført. I tillegg peker hun på en velkjent gutta-stemning.

– Det er litt mye testosteron i militæret, men sånne ting synes jeg er litt gøy, og jeg har konkurranseinstinkt og får lyst til å jekke dem litt ned, så for meg er det der bare en motivasjonsfaktor, fastslår Møller Sandnes.

Korona-tjeneste
Da hun gikk inn i førstegangstjenesten ble det et litt uvanlig førstegangstjeneste-år ettersom det var 2020 og Koronaen preget hverdagen. Liv sier at hun liker å utfordre seg selv og at hun hadde gledet seg til å bli med i forsvaret. Når hun kom dit var det med unntak av koronatiltak, cirka som hun hadde forventet. 

– Da jeg startet rekrutten var det korona og veldig strengt med at man bare skulle være med dem man var i tropp med. Vi fikk ikke spist inne i matsalen, men måtte spise i telt som var satt opp ute, og det var ikke den beste kvaliteten på maten, sier Liv, og legger til:

– Samtidig så var det greit å være i forsvaret når det var korona, for vi hadde mange folk vi kunne forholde oss til. I rekrutten var vi innestengt i to måneder, og hadde ikke lov å bevege oss utenfor leiren.

Møller Sandnes forteller at hun var veldig fornøyd med oppholdet i forsvaret, men at det var som en berg og dalbane med innestenginger og perioder hvor de hadde mer frihet. 

– Man får et helt spesielt bånd når man er i forsvaret fordi man går gjennom alt sammen, man er med på alle oppturer og alle nedturer, og man får se folk både på sitt beste og sitt verste, sier Liv, og forteller at noe av det hardeste hun opplevde var når de skulle teste effekten av pepperspray:

– Jeg tenkte at jeg hadde høy smerteterskel, men det er det vondeste jeg har opplevd i hele mitt liv. Etterpå måtte vi gå gjennom en prøvelse for å se hvor godt vi fungerte etter å ha blitt sprayet.

Liv avrunder med å si at oppholdet i forsvaret både var givende og lærerikt, og at det har ført til at hun etterhvert kunne tenke seg å bli med i innsatsstyrke i Heimevernet.

I disse dager vises episodene av 71 grader nord som ble spilt inn på Røros og i Femundsmarka, og på torsdag er det klart for en ny episode. Produsent Mads Pettersen hyller lokalbefolkningen som bidro til innspillingen.

– Alt gikk knirkefritt da vi var på Røros. Når nattemørket senket seg og deltakerne tok seg inn i byen mens tåken la seg som et teppe over byen, var det helt magisk, sier Pettersen.

Et svært sirkus på tur
Med rundt 50 mann kom filmteamet fra 71 grader nord til Røros i høst. På søndag, og på førstkommende torsdag, vises scenene fra Rørosregionen.

– Når vi reiser rundt med en så stor produksjon, er det som et svært sirkus på tur, og da har vi mange behov når vi kommer til en destinasjon. Heldigvis hadde Røros alt vi trengte i så henseende for å få gjennomført innspillingen på en god måte, sier Pettersen. 

Pettersen forklarer at at de har mye å takke lokalbefolkningen for.

– Vi gikk litt utenfor de faste 71-rammene, og gjorde ting vi ikke har gjort før. Mange lokale aktører var involvert og det var mye som sto på spill for at det skulle gå bra, men så gikk det fantastisk bra. Vi er veldig takknemlig for den gode hjelpa vi har fått, spesielt fra Eli Riset fra Destinasjon Røros som har vært enestående i både forarbeid og gjennomføring. Blant annet ved å skaffe statister, rekvisitter, hestefolk og skuespillere, sier Pettersen.

Rik historie
Teamet filmet i Femundsmarka, men det var dessverre ikke optimale værforhold da de kom, og Pettersen sier at de godt kunne tenke seg å komme tilbake til Femundsmarka for å virkelig “naile” det.  Selv var Pettersen på besøk i Femundsmarka i fjor. 

På Røros, som i andre destinasjoner de besøker, forsøkte produksjonsteamet å fortelle litt om den lokale historien.

– Røros har en rik historie, og det fikk vi løftet frem på den siste etappen hvor deltakerne skulle smugle kobber fra Olavsgruva og til presten i Røros kirke. Det fikk belyst litt av Røros sin historie, og det liker vi å prøve å få gjort når vi besøker ulike destinasjoner, sier Pettersen.

Reiselivsleder Tove R. Martens fra Visit Røros og Østerdalen er på plass på verdens største reiselivsmesse i Berlin for å utveksle erfaringer med kolleger og nettverke med andre aktører og reiselivsselskaper. 

I disse dager arrangeres ITB 2023, verdens største reiselivsmesse i Berlin med cirka 10.000 utstillere fra hele verden. Sist gang den ble arrangert var i 2019, og da var også Martens tilstede. I år er også Røros Hotellgruppen representert på messen med salgs- og markedssjef Eivind Biong.

Visit Røros og Østerdalen deltar med Visit Norway og Explore Trøndelag.

– Vi har vår egen stand på paviljongen til Visit Norway sammen med flere norske aktører, forklarer Martens, – Det er veldig ålreit å kunne møtes og nettverke med andre reiselivsselskaper og kollegaer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Visit Røros og Østerdalen har en annen og mer regional strategi enn selskapets forløper Destinasjon Røros, og selskapets nye retning samsvarer mer med internasjonale trender i reiselivsbransjen.

– Nå har vi et tydeligere oppdrag og en tydeligere profil, og det er lettere for oss å selge inn. Spesielt på det internasjonale markedet, sier Martens.

Det er veldig spennende å være her, sier Martens, – Det er ikke sikkert alle møtene man har nødvendigvis bærer de største fruktene, men det å møtes på en slik arena og kunne oppdatere hverandre på utviklinger som har skjedd er verdifullt. 

Martens forteller at siden det har vært flere år siden sist messe, er det spennende å bli oppdatert på hvor bransjen er i dag, og hvordan de ulike aktørene har tilpasset  seg en ny tid.

Helga 15. – 16. april arrangerer Røros Hundeklubb utstillingskurs for nybegynnere og viderekommende i Røros hundehall.

Det er plass ti åtte ekvipasjer til kurset, så her er det førstemann til mølla.

Hundeklubben skriver på Arrangements-siden på Facebook at målet er å få frem det beste i ekvipasjen slik at fører og hund lykkes sammen. 

Kurset vil ha både teori og praksis, og man vil gå gjennom hvordan en utstilling foregår, hva dommere ser etter, pelsstell og hvordan man skal være som handler. 

– Praktisk øving på situasjoner man møter i ringen og på utstillingsplassen med å gå, løpe, stå på bord, forbi passeringer, stå tett også videre, skriver Røros Hundeklubb.

Instruktør for kurset er Linn Ydse Høsøien, som er hundeoppdretter og handler, har mye erfaring fra utstillinger, samt har vært med å arrangere utstillinger.  Hun er utdannet Ringsekretær gjennom NKK og jobber seg mot målet å bli eksteriør dommer. Linn har vært med på det norske landslaget i Juniot Handling og ble i 2008 årets mestvinnende junior handler. Linn har holdt flere utstillingskurs rundt om i landet.

Praktisk informasjon:
Kurset går over lørdag og søndag, begge dagene fra 0930 til ca. 1500 Både den teoretiske og praktiske delen av kurset gjennomføres i Røros Hundehall eller ute dersom været tillater dette. 

Tisper med løpetid kan delta på kurset, men må bruke truse.

Bindende påmelding innen 3. april 2023. 

Plass for inntil 8 ekvipasjer med minimum 5 deltakere for oppstart.

Påmelding sendes til rhk@roros.net. Merkes med «Utstillingskurs vår», navn på ekvipasje, fødselsår, postnummer og telefonnummer på fører, rase, alder og forkunnskaper på hund.

Huskeliste til kurset:
– Bur eller mulighet til å ha hunden i bil.

– Myke godbiter (fiskepudding, pølser, skinkeost også videre) og vann til hunden.

– Utstillingsbånd.

– Noe å skrive med og på, mat, drikke og noe å sitte på til deg selv.

Før jul åpnet Glød Frisør egen velværesalong i Kjerkgata. Endringer i behandlingstilbudet krevde at de måtte utvide for å kunne gi en enda bedre opplevelse til sine kunder, og dermed ble ideen om Glød Velvære satt ut til livet.

Velværeavdelingen som åpnet i november har en koselig atmosfære og en behagelig fargepalett, og det er her vi møter daglig leder for Glød Velvære, Ann-Therese Røe, som innrømmer at hun var spent på mottakelsen fra rørosingene.

– Vi var litt redde og veldig spente, men det har gått over all forventning, og jeg vil bare takke alle rørosinger, alle kolleger i gata, kundene og alle andre som har heiet på oss, sier Ann-Therese.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tatt imot med åpne armer
Røe forteller at de har blitt tatt imot med åpne armer fra første dag, og understreker at man merker at dette med egenpleie er viktigere for folk nå enn før.

– Hverdagen er hektisk, vi behøver en time-out, kjærligheten til seg selv, den er så viktig. Vi er veldig glade for at vi har kunder i alle aldre, og den gruppa som har besøkt oss mest er faktisk helsepersonell og godt voksne damer som ikke sminker seg så mye til hverdags. De enkle grepene vi tilbyr av behandlinger, kan endre så mye. Det er vi så utrolig takknemlige for, sier Ann-Therese. 

Det er ikke bare klipp og hårfarge man gjør hos frisøren lenger, men også en rekke andre velværetilbud har i de siste årene funnet veien inn i landets frisørsalonger. Dette gjelder også Glød Frisør i Kjerkgata.

– Det er viktig å være med på utviklingen som skjer og at vi på Røros også kan tilby de behandlingene som etter hvert har blitt naturlig å finne hos frisører i de store byene, sier eier av Glød Frisør, Tina Sjøvold og daglig leder Ann-Therese.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Veien til glød
Etterspørselen etter behandlinger for vipper og bryn ble etter hvert så stor at Glød Frisør måtte begynne å se seg om etter ekstra lokaler for å kunne avlaste litt av trykket. Når lokalet rett over gata ble ledig, var det bare å kaste seg rundt å få på plass en egen Velværesalong.

– Jeg ønsker virkelig at folk skal gløde etter besøket hos oss. Det betyr så mye at vi kan gi kundene våre en magisk, rolig opplevelse når de kommer hit, sier Ann- Therese.

Røe er utdannet frisør og har kompetanse innen bryn og vipper.

– Med spesielt fokus på bryn og vipper, ble det viktig for oss å ansette Ann-Therese, forteller Sjøvold, som også utdyper at de tilbyr en rekke behandlinger som ansiktsrens, ansiktsmassasje, voksing av ansikt, negledesign og salg av make up og hudpleieprodukter fra Frøya Cosmetics, – Vi vil presisere at vi ikke er utdannet hudpleiere og tilbyr derfor ikke kjemisk peeling eller dyprens.

Røe forteller at Glød Velvære er en salong hvor egenpleie er i fokus, her skal du alltid føle deg velkommen, få god hjelp og veiledning. 

– Det med egenpleie tror jeg er veien til indre og ytre glød, sier Ann-Therese, og legger til at behandlingstilbudene ikke bare handler om hva behandlingene gjør med utseendet, men også om å gi kundene god selvfølelse, – Terskelen skal være lav. Vi vil at folk skal kunne komme hit, ta seg en kaffe, prate litt, få sminkeveiledning, gode råd og tips, ja rett og slett påfyll av kunnskap om det vi driver med. 

Et hav av muligheter
Røe og Sjøvold forklarer at mange ikke er klar over hvilke behandlingsmuligheter de har, og at en del får en aha-opplevelse etter å ha utforsket hva de kan gjøre med sitt eget utseendet. Videre forteller de at det i stor grad handler om å spille på og fremheve det man allerede har.  
– Det er utrolig hvordan man kan endre på visse uttrykk gjennom å skape, fremheve og motvirke anatomiske forutsetninger, forteller Ann-Therese som gjør seg klar til å ta imot en ny kunde til behandling. 

15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere boplikten. Nå er høringsperioden over, og kommunen har mottatt over 150 høringsinnspill: – Det er sånn et levende demokrati bør fungere, sier ordfører Isak V. Busch.

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, forteller at han ikke kan huske at det har kommet så mange høringsinnspill tidligere. 

– Det er kjempebra at det har kommet så mange høringsinnspill. Det kommer til å ta tid å jobbe seg gjennom de, men vi skal lese alle, fastslår Busch.

Isak sier at han er glad for engasjementet, ikke bare høringsinnspillene men også den offentlige debatten som, har foregått i media.

Sånn et levende demokrati bør fungere
– Kom det som en overraskelse at det ble så mye engasjement rundt saken?

Jeg skjønte at det kom til å bli mye engasjement, så det kom ikke som en overraskelse. Det som derimot overrasket meg er at så mange velger å bruke de formelle høringskanalene isteden for å bare mene noe i kommentarfelter og la det bli med det, sier Isak, og fortsetter:

– I den tiden vi lever i så er det mange som har en oppfatning om at man slenger ut en påstand et eller annet sted på et sosialt medium og tenker at da har man sagt det man mener om den saken. Så har man en slags forventning om at politikere eller kommunen plukker opp det, men det gjør dem ikke. 

Isak forklarer at det er en styrke for demokratiet at befolkningen velger å involvere seg på en så direkte måte. 

– Det er sånn et levende demokrati bør fungere, fastslår Isak.

Kristian Holm er ansatt som konsernsjef  i Ren Røros. Han kommer fra jobben som teknisk direktør for fornybare løsninger i Equinor. Holm vil være på plass i Ren Røros senest første juni, skriver selskapet i en pressemelding.

Kristian Holm har arbeidet med fornybar energi i 20 år; Det gjelder både vindkraft, vannkraft og sol. Han har vært i Equinor i nærmere fire år. Før det var han viseadministrerende direktør innen fornybar energi i Kongsberg Digital. Holm bor i Trondheim, men har sterke bånd til Røros og fjellregionen. Hans mor kommer fra Dalsbygda, og han har annen slekt i området. Holm har også en ofte brukt hytte på Nesvold i Holtålen. Før han er i gang som toppsjef i Ren Røros er han blitt 50 år.

Et nav i regionen
Kristian Holm ønsker å styrke Ren Røros som et nav i fjellregionen. 

– Jeg brenner for møte med folk og det å arbeide sammen som team med felles plattform for å skape lønnsomme arbeidsplasser. Jeg er ikke redd for utfordringer, det trigger meg å ta fatt på oppgaver som krever litt ekstra, sier han og fortsetter.

– I første omgang er det viktig å bli kjent med ansatte, forstå fullt ut hva slags selskap Ren Røros er  – både forretningsmodell og kultur. For å lykkes må vi ha et solid økonomisk fundament og engasjerte og kompetente ansatte.

Lønnsomhet
Holm har forstått at styrets signal er at det skal legges mer vekt på den opprinnelige kjernevirksomheten. Han mener det passer godt med hans erfaring i fornybar energi. 

– Jeg vil selvfølgelig se på alle muligheter for oss innen utbygging av vannkraft, vindkraft og sol. Vi må velge de prosjektene som er lønnsomme, og som samtidig ikke kommer i konflikt med grunnleggende verdier og interesser for reindrift og verneinteresser. Å finne den balansen er jeg overbevist om at vi skal få til. Jeg tror vi samlet kan behandle slike saker med klokskap, sier Kristian.

Idealist og optimist
Kristian Hom sier at hans engasjement innen fornybar er idealistisk, men at han først og fremst er teknologioptimist. Han tror det er nødvendig å bygge mer fornybar energi for å fremme det grønne skiftet og bidra til å redusere klimautslippene. 

– Vi er i en dramatisk periode med krig og uro i Europa. Uro i markedet påvirker strømprisene også for oss. Det er også ulikt syn på hva som er veien videre.  Min holdning er at vi må tenke nytt for ta vare på det vi har utviklet. Vi må se på de prosjektene innen energieffektivisering og nye fornybar energi vi har. Jeg er villig til å se på alt, men det må til slutt være lønnsomt. 

Godt valg
Styreleder Tina Steinsvik Sund sier hun er svært fornøyd med at Kristian Holm har sagt ja til toppjobben i Ren Røros

– Vi hadde flere gode søkere, men Kristian pekte seg ut med sin solide bakgrunn innen energi, ledelse og sin vekt på lønnsom utvikling. Han er også opptatt av å jobbe tett på de ansatte for å skape gode og kompetente team, sier Sund.