Slider

Vinteren er tøff både for tam og vill rein og annet hjortevilt. Og de er svært sårbare i tiden som kommer utover seinvinteren og våren.

-Nå kommer skisesongen for fullt framover, og mye folk som drar til fjells. Vis hensyn og hold hunder i bånd. Hvis du ser rein bør du holde lang avstand, snu, eller gå langt utenom dem, skriver Statsforvalteren i Trøndelag i ei pressemelding.

-Dyra er på denne tiden særlig sårbar for menneskelige forstyrrelser, og fredelige turgåere kan utløse fluktrespons hos dyra.

Reinen har en svært god luktesans, og er vindretningen riktig får den vær av mennesker på langt hold.

-Villreinen kan starte flukten når en halv kilometer unna. Om dere skulle treffe på en reinflokk, ta hensyn til vindretning og respekter reinens behov for beitero og avstand til folk, skriver Statsforvalteren.

Husk båndtvang

Fra 1. april er det båndtvang, men det kan innføres ekstraordinær båndtvang dersom det blir nødvendig før 1. april, opplyser Statsforvalteren.

-Reinen ser ikke om hunden din er snill og uinteressert i rein, og reinen kan bli skremt selv av små hunder.

Hundeloven stiller krav om at hunden skal være under eiers kontroll også når den er løs. Det er dessverre episoder hvor hund har jaget rein.

-Vi oppfordrer derfor hundeeierne om å ha tilstrekkelig kontroll på hunden, slik at man kan unngå uheldige episoder.

-Dette er situasjoner som kan få dramatisk utfall, spesielt for de drektige simlene. Etter en lang vinter på «sparebluss» har de lite ressurser å avse til unødig flukt, og har behov for ro og fred til å bygge opp fettressursene for å fostre opp kalven sin.

-Hvis simla blir skremt etter kalving kan hun forlate kalven sin og kalven vil dø.

Hvordan du kan du vise hensyn om du ser rein?

• Tenk på vindretning, hold lang avstand, snu, skift retning eller vent til reinen trekker vekk.
• Ha hunder i bånd.

Barneverksted, utstillinger, kunstsamtaler, vandringer, omvisninger og kåserier er bare noe av det du kan oppleve under Kunst i Bergstaden som arrangeres på Bergstadens Hotel denne uka. 

I år er det tiårs-jubileum når Kunst i Bergstaden arrangeres for siste gang, og vi vil få se kunstnere som Håkon Gullvåg, Anders Bjørgaard, treskjæreren Klas Olsen Prytz og Eli Wintervold.

Vi har snakket med kunsthistoriker og professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke, om betydningen av Kunst i Bergstaden. 

Styrker Røros som kulturby
Øivind tror at Kunst i Bergstaden har vært med å styrke Røros som kulturby, og forteller at noe av det han synes er mest interessant med prosjektet er at det ikke bare er fokus på kjente og nasjonalt anerkjente navn, men at de kjente kunstnerne settes sammen med sentrale lokale aktører.

– Det er kanskje noe av det aller viktigste med dette prosjektet, at man etterhvert har gått mer og mer i retning av å vise frem det etablerte til å legge større vekt på det uetablerte, forklarer Bjerke. 

Videre sier han at det har vært viktig å vise et bredt utvalg av ulike kunstformer, og at Kunst i Bergstaden i Bergstaden blir de ulike kunstneriske uttrykksmåtene vist side om side. Det at utstillingen foregår på et hotell og ikke i et tradisjonelt kunstgalleri har bidratt til ytterligere å utviske skillene mellom kunstformene og gjøre kusten tilgjengelig for et bredere publikum.

– Noen kunstformer har særstatus, og der er maleri liksom på toppen, men det vi har greid å få til her, er å sette de ulike kunstformene på lik fot. Maleri, grafikk, fotografi, treskjæring, og det man vil kalle folkekunst og til og med amatørkunst, understreker Øivind.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dekanoniserer kunst
Videre forteller kunstprofessoren at en trend innen kunstformidling har vært å såkalt dekanonisere kunsten. Dekanonisering handler om å gå bort fra tanken om at kunsten skal ha en fast kanon, og hander blant annet om å ha et kunstnerisk mangfold og en teoretisk tilnærming til kunsten som er mer inkluderende overfor ulike kunstneriske uttrykk og tradisjoner, og som i større grad kan innforlive såkalt ikke-vestlige kulturuttrykk.

Bjerke forklarer at Kunst i Bergstadens fokus på å samle ulike kunstformer går fint sammen med dekanoniserings-tanken.

– Man kan si at Kunst i Bergstaden er den ideelle realisering av Nasjonalmuseets bestrebelser med å dekanonisere norsk kunst. 

– Er det ikke litt trist at dette er siste gang Kunst i Bergstaden arrangeres?

– Tja, det er akkurat som å bli pensjonist; er det slutten på noe eller begynnelsen på noe nytt? En slutt er også en begynnelse på noe, og en av fruktene av dette prosjektet er at Røros har styrket sin posisjon som kulturby.

Soloppgangen Helse og miljø as hadde et tyngre år i 2022, med en tilbakegang i driftsinntektene på om lag to millioner kroner mot året før. Likevel viser årsregnskapet et lite plussresultat.

Soloppgangen hadde driftsinntekter på over ni millioner kroner i både i 2020 og 2021. Regnskapet for 2022 viser imidlertid en tilbakegang i driftsinntektene, som ender på 7.05 millioner kroner.

Tross en tilbakegang til flere års før pandemien med tanke på størrelsen på driftsinntektene leverer selskapet et årsresultat i pluss. Også dette er kraftig redusert i forhold til de siste årene, da årsresultatet har havnet på 7-800.000 kroner i pluss. For 2022 kan selskapet oppsummere årsresultatet med 18.000 kroner i pluss.

Ingolf og Randi Olsen har eid Soloppgangen Helse og miljø as, men solgte selskapet tidlig i 2023.

Oskar Tørres Lindstad (22) fra Røros er aktiv som lokalpolitiker, student, og bor og jobber på et  småbruk på Feragen. Oskar har solid organisasjonserfaring, og er opptatt politisk arbeid, rekruttering  og de lange linjene i jordbruket. 

– Vi står for alvor ved et veiskille for norsk landbruk i dag. Krav til drifta krever ombygging av fjøs,  med en investering som ikke gir avkastning på investert kapital. Effektivitetskravet er et hån mot det  norske landbrukets tradisjonelle verdier om bærekraft og nøysomhet. Velger vi bort et landbruk med  små og mellomstore gårdsbruk i dag, blir vi en mye fattigere nasjon om noen tiår. Vår felles historie,  vårt vakre kulturlandskap, faller i gapet på markedsliberalistenes streben etter økonomisk vekst og  billig produksjon og billige varer, skrev Oskar Tørres Lindstad i en pressemelding når han først ble innstilt som fylkesleder.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Før jul åpnet Glød Frisør egen velværesalong i Kjerkgata. Endringer i behandlingstilbudet krevde at de måtte utvide for å kunne gi en enda bedre opplevelse til sine kunder, og dermed ble ideen om Glød Velvære satt ut til livet.

Machokulturen i forsvaret motiverte Liv til å gjøre det bedre: – Det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, og man får lyst til å jekke dem ned litt.

Trøndelag Teater setter opp musikalversjonen av “Så som i himmelen”, og har med seg rørosingene Jon Lockert Rohde og Snorre Ryen Tøndel.

I «gammeltårnet» på Røros Lufthavn ble det fredag målt 33,1 kulegrader.

Interessen for musikk, dans og jakt henger sammen for Jesper Norvik (16), som lenge har vært en ivrig folkemusikk-entusiast, og som har med seg toraderen hvor enn han går.

Politiet har avholdt en trafikkontroll i Røros sentrum.

34 kontrollerte, ingen reaksjoner, opplyser politiet på Twitter klokken 11.28.

Til sammen har fylkeskommunene og kommunene i Trøndelag søkt om 68.738.207 kroner i tilskudd til klimatiltak. Totalt 35 søknader fra Trøndelag har kommet inn til Miljødirektoratet, noe som er nest høyest i landet. Hele 19 av disse er fra Trondheim kommune. Røros kommune har søkt om 205.500

Støtteordningen Klimasats er for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Kommunene har søkt om 3,5 ganger mer penger enn Miljødirektoratet har til utdeling, så det blir stor konkurranse om midlene.

Kommunene kan søke hver for seg eller sammen, og det er viktig at støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Kommunene eller fylket må i tillegg bidra med egeninnsats og det er et ktav at søknadene må være politisk forankret.

Totalt 68 millioner er summen i søknadene fra kommunene og fylkeskommunen i Trøndelag, viser oversikten over søkere hos Miljødirektoratet. 

Største søknadsbeløp kommer Trondheim kommune,  og er på 8 millioner kroner. Prosjektewt det søkes om er Avløpssystem Ladebekken – Rosenborg Etappe 4. Det nest største søknadsbeløpet er fra fylkeskommunen, som søker om 7.025.000 kroner til en nullutslippsbyggeplass ved Trondheim katedralskole. 

Trondheim kommune søker om 6,8 millioner kroner til utslippsfri byggeplass på Bakklandet, og det er Trondheim kommune og Fylkeskommunen som dominerer søknadsbunken, og også har de høyeste søknadssummene.

Trondheim kommune med sine 19 søknader kan se seg slått i antall søknader kun av Oslo kommune.

Malvik kommune har den høyeste søknadssummen blant de resterende, med drøyt 1,9 millioner i søknadssum til et prosjekt med elektriske traktorgressklippere. Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Røros og Verdal er de andre kommunene som har søknader inne. 

Miljødirektoratet starter søknadsbehandlingen nå i mars, og gir svar fortløpende. Målet er at alle søkere skal ha fått svar på søknaden sin innen utgangen av juni 2023.

Råd for personer med funksjonsnedsettelse besluttet ved et enstemmig vedtak å si nei til boplikt ved arv.

Rådet vedtok enstemmig følgende uttalelse 6. mars:

Vi mener at boplikt ved arv er et altfor stort inngrep i den enkelte persons eiendomsrett i forhold til den gevinsten det gir. Personer med funksjonsnedsettelser vil i mange tilfeller ha problemer med å kunne flytte direkte inn i et arvet hus fordi det kanskje ikke har den nødvendige tilretteleggingen for funksjonshemmede. Å leie ut (uten at man har økonomi til å bygge om for flere boenheter) vil føre til at man i verste fall må gi opp et barndomshjem som har vært i familien i generasjoner. 

Det er ikke mange boliger som kommer billig på markedet ved å kreve boplikt ved arv. Oversikt over omsatte eiendommer viser at svært få beholdes direkte av arvingene. Uansett vil dette være en liten del i forhold til de eiendommene som kjøpes av utenforstående og som havner på annonser for korttidsutleie. Man vil ikke finne en løsning på «de mørke glasa» uten å kontrollere i forhold til den ordningen man allerede har. Har man ikke kapasitet til kontroll i dag, vil ikke flere å kontrollere hjelpe. 

Det er også et paradoks at det på den ene siden argumenteres med at boplikt ved arv skal bøte på manglende utbygnings arealer i sentrum, samtidig som man tillater at store arealer utlegges til rene fritidsboliger, eks. Kirkegårdshage. 

Vi advarer sterkt imot å innføre boplikt ved arv. Den samfunnsmessige gevinsten vil ikke stå i forhold til ulempene for den enkelte, og det bør den gjøre om man skal forsvare en svekking av eiendomsretten til fordel for allmenheten.