Slider

Norske togpassasjerer gir SJ Norge høyest score blant samtlige av de norske togselskapene i Jernbanedirektoratets siste kundetilfredshetsundersøkelse. Rørosbanen kommer svært godt ut på kundetilfredshetsindeksen.

Hvert kvartal gjennomfører Jernbanedirektoratet via Epinion en kundeundersøkelse blant togpassasjerer hos SJ Norge, Vy og Go-Ahead. Nå er resultatene fra årets første undersøkelse klare, og tilbakemeldingene fra 6000 kunder viser at de er mest fornøyde med reiseopplevelsen på SJ Norges strekninger.

– For en anerkjennelse! Vi jobber hardt for å løfte togtilbudet langs strekningene våre, og yte den beste kundeservicen til enhver tid. Resultater som dette gir ekstra motivasjon, sier administrerende direktør i SJ Norge, Rikke Lind i en pressemelding.

I undersøkelsen scorer SJ Norge totalt 83 poeng av 100 mulige, og var det eneste togselskapet som hadde en bedring i kundetilfredsheten siden sist undersøkelse. Snittet på andre togselskap var 76 poeng. Særlig SJs medarbeidere om bord togene får gode tilbakemeldinger.

– Dette er en seier for hele selskapet, men først og fremst mine fantastiske kolleger om bord. De møter kundene hver dag og setter dem først i alt de gjør, og gis en svært høy score på utrolige 93 poeng, sier Lind, som også mener konkurranse i norsk jernbane spiller en rolle i at strekningene SJ kjører leverer så godt.

– Vi har jobbet målrettet med å gi et bedre tilbud til kundene våre, og tar stadig nye grep for å få flere til å velge toget. Til høsten setter vi for eksempel inn fire nye Premium Pluss-vogner med hvilestoler på Dovrebanen og Nordlandsbanen. Det gleder vi oss til.

Gode resultater på flere områder
I tillegg til god service fra togpersonalet er kundene svært fornøyde med renhold og informasjonen om bord i togene. Men til tross for det gode resultatet, lover Lind at SJ Norge ikke skal senke skuldrene.

– Denne undersøkelsen gir oss svært verdifull innsikt i hvor vi kan utvikle oss videre. Det er viktig kunnskap som vi tar med oss i vårt videre forbedringsarbeid. Togtilbudet skal bare bli bedre fremover, sier Lind.

Undersøkelsen viser blant annet at SJ Norge, i likhet med de andre togselskapene, kan gi bedre informasjon til kundene ved avvik. Dette er et område SJ Norge jobber med å forbedre, sammen med andre aktører som Bane NOR og Entur.

En score på over 80 poeng ansees som et svært godt resultat og undersøkelsen viser at SJ Norges strekninger ligger over 80 poeng, med spesielt høye resultater på Dovrebanen med 84 poeng og Raumabanen på 87 poeng. 

Oversikt over SJ Norges overordnede KTI-resultater per strekning høsten 2022, samt denne undersøkelsen i 2023:

	Siste KTI 2022	Første KTI 2023
Totalt	81	83
Dovrebanen	84	84
Nordlandsbanen	80	80
Raumabanen	89	87
Rørosbanen Trondheim -Røros	78	80
Rørosbanen Røros – Hamar	83	82
Saltenpendelen	85	82
Trønderbanen	78	82

< 80 svært godt resultat

75– 79 meget godt resultat

74. godt resultat

60-69 middels resultat

< 60 svakt resultat

Til daglig jobber Martin og Daniel som systemkonsulenter for Ren Røros, og nå skal de jobbe med teknisk support på landets største datatreff.

Under årets The Gathering har Martin Grytbak ansvar for det trådløse nettverket. Sammen med Daniel Grøttan jobber han i Tech:support-teamet.

The Gathering er landets største datatreff, som har blitt arrangert hver påske siden 1996. Tusenvis av datainteresserte samler seg i Vikingskipet hvert år for fem dager med kreativitet, mangfold og utfoldelse innen digital kultur og skaperglede.

Et høydepunkt i året
Martin og Daniel var med på TG sist det ble arrangert i 2019. Martin engasjert seg i TG siden 2015 og har vært sjef for Tech:support siden 2019. I dag er han også med i styret for KANDU (Kreativ Aktiv Norsk DataUngdom), som arrangerer datatreffet. 

Konfigurasjoner, kabler, utstyr, service og teknikk er bare noe av det de tekniske teamene på TG må sørge for at går på skinner for at datafestivalen skal gjennomføres.

Både Daniel og Martin beskriver TG som et høydepunkt i året. Ved siden av jobben i Ren Røros, engasjerer de seg begge også i KlubbLAN på Røros.

– For min del handler det mest om det sosiale, og det å møte og bli kjent med folk, sier Daniel.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flere gamere enn fotballspillere
Martin forklarer at det var interessen for det tekniske som gjorde at han først involverte seg, men at det i stor grad også for han handler om det sosiale rundt arrangementet. Grytbak forteller at arrangementer som The Gathering og KlubbLan er viktig i den tiden vi er inne i. 

– I dag så er det flere som sitter hjemme og gamer enn som spiller fotball, og det å kunne skape arenaer hvor man kan ha en fysisk møteplass rundt den kulturen er litt viktig for at det skal bli mer enn å bare sitte for seg selv og spille. Men du kan gjøre noe sosialt, og da er arrangementer som TG og KlubbLAN en av mulighetene man har for å gjøre det. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Daniel og Martin forklarer at det er mye som skal gjøres for å få arrangementet til å gå rundt. Martin har ansvaret for det trådløse nettverket, og allerede i august i fjor begynte planleggingen av hvilket utstyr som skulle brukes under årets datatreff. Mye skal gjøres, planlegges, og 15 kilometer med kabel skal kobles opp.

– Vi har mange utfordringer, men det er det som er litt gøy med deg også, å klare å finne løsninger på det som dukker opp av utfordringer, sier Martin.

Daniel var med på The Gathering i 2019, men arrangementet ble avlyst i 2020 da han skulle melde seg på igjen.

– Da jobbet jeg med support, mye med kabler, med å hjelpe deltakere med problemer, og med å sørge for at nettet var oppe på nattestid og litt av hvert, sier Daniel, som gleder seg til å jobbe under årets arrangement.  

Lørdag arrangerer Femund Trekkhundklubb Barnas Femundløp.

Her kan alle barn kose prøve på å kjøre hundeslede eller bare kose seg med hundene.

Barna vil få sitte på slede i en sløyfe ved Osloveien 16 b ved Gjettjønna, skriver Femund Trekkhundklubb i en pressemelding. 

Ren Røros sanderer mat og drikke til alle barn.

Hunder og hundekjørere er på plassen fra klokka 12.00 til 15.00.

Rørosbanken økte sitt årsresultat fra 59 millioner kroner i 2021 til rekordhøye 84 millioner kroner i 2022. Veksten i utlån for markedsområde Viken 2022 ligger over snittet for banknæringen.

Banken har hatt en meget positiv utvikling i andel breddekunder over tid, altså kunder som har de fleste bank- og forsikringsbehov dekket hos Rørosbanken. Veksten i kreditt på personmarked er i 2022 langt høyere enn veksten i markedet. 

– Vi lykkes med å være tett på kundene i viktige faser i livet gjennom å se hele kundens behov, påpeker banken i en pressemelding.

Kundeinnskuddene økte med 345 millioner kroner til 5 659 millioner kroner, en vekst på 6,5 prosent, i 2021 var veksten på 19,2 prosent. Innskuddsveksten i 2022 kommer fra bedriftskundesegmentet med hele 23,8 prosent, personmarkedet har en nedgang i kundeinnskudd med 1 prosent. Innskuddsdekningen er på 83,7 prosent, en nedgang fra 2021 hvor den var på 86,3 prosent. Bankens minstemål er på 75 prosent.

Driftskostnadene i 2022 var på i alt 96,2 mill. kroner, en økning med 13,9 millioner kroner fra året før, herav økte personalkostnader med 4 millioner kroner.

Rørosbanken setter av om lag 8 millioner kroner til utbytte til eierne og 2,3 millioner kroner til gaver. 1,5 millioner kroner av sistnevnte går til Rørosbankens næringsfond. 74,4 millioner kroner overføres til Rørosbanken fond.

RørosBankens styre mener banken er godt posisjonert for å få et godt resultat i 2023. Banken har en solid posisjon i våre nærmarkeder og et godt innarbeidet kundegrunnlag i andre deler av landet. Dette er med på å sikre god vekst og herunder god risikospredning, heter det videre i pressemeldinga.

Uthusprosjektet og Rørosmuseet utlyser et stipend for å gi flere lokale håndverkere eller håndverksfirmaer mulighet til å delta på årets Handverksdager på Røros. Over 40.000 kroner skal fordeles.

Rørosmuseet arrangerer for 23. gang handverksdager på Røros i perioden 23. – 27. august. Kursene er særlig rettet mot handverkere, handverkslærere og museumshandverkere, men er også for oss “vanlige folk” som ønsker mer kunnskaper om tradisjonelle handverksteknikker.

Formålet med kurset og arbeidet er å øke kompetansen om tradisjonelle håndverksteknikker for dermed å kunne ivareta kulturminnene innenfor verdensarvområdet Røros bergstad og Cirkumferensen på en god måte.

– I år ønsker vi derfor å lyse ut et stipend på kr. 8 500,- til håndverkere eller håndverksbedrifter som har sitt virkeområde innenfor verdensarvområdet, med andre ord kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal, skriver kommunen i sin utlysning. Det er en forutsetning at de melder seg på og gjennomfører et av kursene på årets Handverksdager.

I år fokusers det blant annet på skiferarbeid, overflatebehandling med limfarge, finsmedenes smi-taknikker og tradisjonelle reise konstruksjoner.

Det er satt et tak på fem stipend med prinsippet «førstemann til mølla», så sjøl om søknadsfristen er 1. mai kan det lønne seg å kaste seg rundt om man er interessert. Søknader sendes til Røros kommune ved Uthusprosjektet.

I helgen lanserte det lokale progmetal-bandet Osmium V sin nye singel “The Messiah”. 

Den nye singelen er skrevet av Kevin Westum Meli og fremføres av Westum Meli og Øystein Dalbakk Myre.

Sangen ble skrevet for åtte måneder siden, og ble nylig tatt fram igjen og gjort ferdig når de bestemte seg for å gi den ut som singel. Westum Meli forklarer at på den nye singelen har de forsøkt å lage noe som er litt enklere og mer tilgjengelig enn progmetal vanligvis er.

– Vi ville skrive én sang som folk kan høre på selv om de ikke er store progrock-fans. Fun fact: Jeg skrev hele sangen på en dag, og da handler det om å bare sitte og fikle til du får gode ideer sier Kevin, og forklarer at først handler det om å få på plass det musikalske, og så arbeides det med teksten til slutt.

– Teksten kan lyttere tolke selv, sier Kevin, men jeg kan si at den handler litt om politikk og det som skjer i verden for tiden.

Jobber mot album
Ved siden av å ha gitt ut “Messiah” er bandet i gang med forberedelser til neste ukes UKM på Ungdommens Hus, hvor de vil fremføre en forkortet versjon av den nye singelen. I tillegg skal de ha konsert på Livestock til sommeren. Under fjorårets Livestock vant Osmium V Årets Ubarka.

– Vi jobber frem mot et album, som vi har tenkt å fullføre til neste år på folkehøgskole, sier Øystein. Både Øystein og Kevin planlegger å gå på Trøndertun Folkehøgskole til høsten.

Osmium V har bare to medlemmer, noe som gjør det utfordrende å spille i nettopp Progmetall-sjangeren. Derfor er bandet nå på utkikk etter flere musikere. 

– Problemet med sjangeren vi har valgt, er at det er en så sær sjanger, så det er litt vanskelig å finne musikere, men vi som har interesse innenfor det er veldig dedikert, sier Kevin.g forklarer at de er på utkikk etter flere bandmedlemmer.

Statsforvalteren ønsker forslag til kandidater fra Trøndelag til nasjonal jordvernpris innen 24. mars. Den nasjonale jordvernprisen er et tiltak for å styrke jordvernet.

Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi og i 2021 en oppdatert nasjonal jordvernstrategi. Et av tiltakene i jordvernstrategien var å etablere en nasjonal jordvernpris. Prisen skal bidra til å øke oppmerksomheten om jordvernet, særlig i kommunene og fylkeskommunene, og få fram gode ideer og eksempler på tiltak, planer og strategier for å ta vare på dyrka mark.

Statsforvalteren i Trøndelag har blitt oppfordret av Landbruks- og matdepartementet til å sende inn forslag til kandidater til den nasjonale prisen. 

– Vi ønsker derfor forslag til kandidater som fortjener jordvernprisen i 2023, skriver Statsforvalteren i en nyhetsmelding. Konkrete, oppnådde resultater, gode planlagte tiltak, konkrete informasjonsprosjekter og nyskapende prosjekt og verktøy for jordvern er blant punktene som vil bli vektlagt.

Kandidatene som foreslås til prisen må være en kommune eller fylkeskommune, eventuelt i samarbeid med andre i Trøndelag.

Den norske gatekunstneren Pøbel og billedkunstneres Tamara Alves og kulturutvekslingsprogrammet Malacate kan oppleves på Rørosmuseet denne uka.

En malacate (portugisisk ord) er et gruveredskap tidligere brukt for å pumpe vann ut fra gruvene. Dette objektet forbant det usynlige under jorden med det synlige over jorden. MALACATE-prosjektet er et internasjonalt kulturutvekslings- og kunstintervensjonsprosjekt som Røros kommune har vært prosjektpartner i siden 2020, sammen med Mértola kommune i Portugal og den norske kunstneren Lise Wulff.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

I mars 2022 hadde Røros kommune besøk av representanter fra prosjektgruppen i Portugal, i tillegg til den norske kunstneren Pøbel og den portugisiske kunstneren Tamara Alves. Juni samme år bodde Pøbel og Tamara Alves en hel måned i byen Mina de S. Domingos, hvor de igjennom å engasjere lokalbefolkningen og å bruke landskapet og historien som inspirasjon malte et veggmaleri hver.

Prossesen bak veggmaleriene, mer om inspirasjonen og resultatet kan man altså oppleve på Rørosmuseet denne uka. Utstillingen viser også generelle bilder av gruvelandsbyen Mina de S. Domingos, og involveringen av lokalbefolkninga gjennom kunst og kultur.

Pøbel sitt arbeid har vært dokumentert i flere bøker og nyhetsmedier over flere år. Han ble av nasjonal interesse i Norge på midten av 2000-tallet da han dekorerte forlatte bygninger i Lofoten, og dermed tok gatekunst ut i distriktene og naturen, hva som skapte en debatt om meningen med gatekunst. I ettertid har han vært å finne i flere respekterte kunstgallerier.

Mina de S. Domingos i Mértola kommune har mange likhetstrekk med Røros gjennom sin lange historie med gruveindustri, som fortsatt er sterkt synlig i landskapet. Med utgangspunkt i den nedlagte gruveindustrien og landskapet dette tidligere foregikk i, har MALACATE-prosjektet et ønske om å transformere stedet til et område som vibrerer av kunstnerisk virke og kreativitet. Håpet er at dette igjen kan bidra til å skape nye arbeidsplasser, tiltrekke seg publikum utenfra, og engasjere lokalsamfunnet på nye måter. Koblingen til Røros er sterk, da vår historiske arv og rike kulturliv både har vært, og er, viktig for utviklingen av stedet som bo-, arbeids- og besøkssted.

Erling Sven Busch ber i en interpellasjon til kommunestyret 23. mars om å vurdere utvidet feiing med lift. Pålegg om stige og arbeidsplattform på gamle hus kan være kostbart, og kan minne om bukken og havresekken, skriver Busch.

Offentlig feiervesen ble i hovedsak etablert i Norge omkring forrige århundreskifte. Men lenge før den tid var skorsteinsfeieren et etablert fag i større byer. Det var og er frykt for brann i gammel trehusbebyggelse. På Røros gjennomføres feiing ved hjelp av lift i Kjerkgata, Bergmannsgata og deler av Flanderborg, skriver Busch.

Men det er slettes ikke alle som nyter godt av denne tjenesten, og resultatet kan bli kostnart, spesielt med gammelt skifertak. Skjerpa sikkerhetskrav betyr dermed at mange får pålegg om etablering av bedre stigeløsninger og bygging av arbeidsplattform ved pipene

– Jeg er blitt fortalt at bygging av plattformene er søknadspliktig. Det innebærer at èn kommunal etat gir pålegg om utbedring. En annen kommunal etat behandler søknaden og krever et gebyr på ca. 9000 kroner, praktisk talt for å åpne konvolutten. Det minner litt om bukken og havresekken. I tillegg kommer byggekostnader som kan ligge et sted mellom 10 000 og 30 000 kroner, skriver Busch i sin interpellasjon.

Han spør videre om Røros kommune kan etablere feiing fra lift som en standardløsning for alle eiendommer i vernesonen, og om dette ikke kan etableres av administrasjonen ber Busch ordføreren om å sørge for at spørsmålet kan bringes opp for kommunestyret.