Slider

I kjølvannet av kollapsen på jernbanebrua over Lågen ved Ringebu, arbeider Bane Nor intenst for å sikre en smidig godstrafikkløsning. Nå vurderes muligheten for å flytte en del av godstrafikken til Rørosbanen, selv om det er en utfordring knyttet til kapasiteten der.

På grunn av mandagens sammenbrudd er Dovrebanen midlertidig stengt, noe som får vidtrekkende konsekvenser både for passasjertrafikken mellom Oslo og Trondheim, samt godstrafikken gjennom Gudbrandsdalen.

– Det er ingen enkle alternativer for å opprettholde togtrafikken i Gudbrandsdalen. Vi har buss for tog for passasjertrafikk, og deretter tar vi initiativ til å balansere godstrafikken på best mulig måte, sier pressevakt Olav Nordli til NTB.

Ifølge Nordli er Rørosbanen en mulighet for å transportere deler av godset, men her står vi overfor plassutfordringer. I tillegg til dette, opererer Rørosbanen på dieseldrift i motsetning til elektrisk drift på Dovrebanen, og har noe begrensede krysningsmuligheter.

Nylig ble Rørosbanen gjenåpnet for trafikk etter å ha vært midlertidig stengt på grunn av ekstremvær.

Er du mann, er det store sjanser for at du ikke vet det. Den yngre delen av befolkningen har heller ikke særlig peiling. Søringer bommer også. Kvinner derimot, svarer i større grad riktig.

– Vi har to nasjonaldager i Norge. Samenes nasjonaldag er 6. februar, og markeres over hele landet. Det som regnes som den samiske nasjonalretten, bidos, inngår for mange som del av feiringen. Mat er en fin inngang til andre kulturer, og vi må ta vare på det mangfoldet vi har. 

Det sier Ragnhild Kolvereid, prosjektansvarlig for reinkjøtt i MatPrat, om det som kommer frem i undersøkelsen utført av YouGov for MatPrat. Nordmenn har svart på spørsmål om reindrift, reinkjøtt og nasjonalretten, bidos. 

På spørsmål om man vet hva som er den samiske nasjonalretten, svarer 40% av kvinner ja, mens kun 29% av mennene svarer det samme. 

Det er også langt flere kvinner enn menn som faktisk plukker ut den riktige retten, bidos, på oppfølgingsspørsmål med ulike alternativer.  

– Det er ikke helt overraskende at det er flere kvinner enn menn som kjenner navnet på den tradisjonelle samiske festmaten, sier Kolvereid. 

De yngste tror de vet best, men bommer mest. Selv om de yngste i størst grad svarte at de kjenner til hva som er den samiske nasjonalretten, er det de som i minst grad har greie på dette. I aldersgruppen 18-29 har 50 % svart bidos, noe som er langt lavere enn i resten av befolkningen.  

– Vi vet at bidos blir laget og servert både i barnehager og på skoler over hele landet i forbindelse med den samiske nasjonalfeiringen. At unge voksne ikke tar med seg denne kunnskapen etter endt skolegang forteller oss at vi kanskje bør være tettere på de unge når vi formidler om norsk matkultur, sier Kolvereid. 

Søringer kan minst
49% i Midt-/Nord-Norge svarer at de vet hvilken matrett som er den samiske nasjonalretten. Og 82% av disse igjen svarer riktig på bidos blant hjulpne svaralternativer. Begge tall er langt høyere enn landsgjennomsnittet og understreker at «disse kan mest». 

Søringer, med unntak av Oslo-folk, er de som kan minst. På Sør- og Østlandet er det langt færre som vet hvilken rett som er den samiske nasjonalretten.I Oslo er det flere som svarer at de vet hva det er, og som faktisk svarer riktig.  

– Dess lenger nord man kommer, jo tettere lever man på reindrifta, så det er naturlig at de i nord vet mest. Men det er på tide av søringene skjerper seg, ler Kolvereid.  

Her er en oppskrift på Bidos:

KLAR BIDOS

Ingredienser

5 porsjoner:

1 kg reinsdyrstek

1 l vann

0,5 stk. løk

4 stk. poteter

1 bunt vårløk

2 stk. gulrot

0,5 ts salt

0,25 ts pepper

Slik gjør du

1: Skjær kjøttet i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Kok opp på nytt og skum godt av. Tilsett løk og la bidosen trekke på svak varme en halvtimes tid. Tilsett poteter delt i 4 og gulrøtter i ringer/terninger.

2: La gryta trekke i ca. 20 minutter til kjøtt og grønnsaker er møre. Smak til med salt og pepper. Dryss over finsnittet vårløk eller gressløk før servering.

Bidos serveres i dype tallerkener og spises med skje. Vanlig tilbehør er brød, flatbrød eller vørterkake.

Tradisjonell bidos blir jevnet med en meljevning, slik at det blir tykkere konsistens på sausen. 

Prøv gjerne den også!

Kilde: MatPrat

Dette er vegen karolinerne kom før jul i 1718 da de skulle til Bergstaden for å stjele kobber. Det var en strabasiøs tur i snø og mørke. Stien starter på Tollefshagenvollen, 11-12 km nordvestover gjennom Vingelen fra skole og samfunnshus. Herfra følger du traktorspor ca. 300 m. Hold stien til venstre opp Rabbenget. Bak Båvola tar stien av og krysser Gjera elv. Videre går den forbi Klimpen og Busjødalsrabban. Her går traseen innom Forollhogna nasjonalpark et stykke. I dette området observeres ofte villrein. Snart slipper stien seg ned gjennom bjørkeskogen til den setergrenda Magnillsjøan. Traseen videre går nordvestover mot Trolltjønna, hvor det på nordsiden er ei bu som alltid er åpen. Stien videre går flatt innover dalen og snart ser du Oddengrenda på Kvikne.

Turen kan deles ved å gå Magnillsjøan-Vingelen eller Magnillsjøan-Kvikne.

Adkomst med egen bil
Stien starter på Tollefshagenvollen.
Området: Forollhogna
Type: Fottur
Gradering: Middels
Lengde: 24,5 km
Kilde: https://ut.no/turforslag/1110159/karolinerveien-karolinerne-pa-krigstien

Bergskrivergården i Bergmannsgata, som huser Røros lensmannskontor, skal selges. Det bekrefter Anne Marie Rabe Galtung, eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg til Rørosnytt.

– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skriver Galtung i en epost til Rørosnytt.

Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september.

Galtung informerte også om at Statsbygg må planlegger å selge eiendommen. Når det gjelder tidspunktet for salget, var det imidlertid for tidlig å fastslå på nåværende tidspunkt. 

Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor.

En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden.

Adkomst med egen bil:
Turen starter ved parkeringsplassen i Synnervika.

Området: Femundsmarka
Type: Fottur
Gradering: Svært krevende
Lengde: 187,7 km
Kart: Kartverket
Kilde: https://ut.no/turforslag/1115678/femunden-rundt#8.81/62.1739/11.9695

Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur.

Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste.

Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta.

Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr.

Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser.

Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika.

Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane.

Det er mulig å slå leir langs hele ruta, her er et forslag: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden.

Den røffe naturen i traktene rundt Femunden har lokket mange naturelskere til seg opp gjennom årene. Også sommeren 2023 går Femund 2 på Norges nest største naturlige innsjø og byr på mange spennende opplevelser for store og små. 

Båten legger ut fra kai i Synnervika hver morgen klokken 09.00. Her er det gode parkeringsmuligheter for de som kommer med bil. For de som reiser kollektivt går det buss fra Røros stasjon klokken 08.15.

Ombord finner du kiosk med lokale matretter, vafler, kaffe, mineralvann, øl og vin.

Med båten som utgangspunkt for fottur
Med MS Fæmund II kan du hoppe over de lengste strekkene eller velge deg et annet startpunkt for turen i Femundsmarka. Du kan gå av båten på Røa, Haugen, Revlingen, Femundshytten, Jonasvollen, Buvika eller Elgå. Ved dagsturer anbefales å legge disse til tirsdag, torsdag og lørdager – dager med forlenget rute.

Sjekk rutetider på femund.no

Europarådet og EU-kommisjonen har bevilget Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner et tilskudd på 9.900 euro til opplæring i bruk og vedlikehold av settemaskiner. Prosjektet har et europeisk perspektiv, og invitasjon til samlinger rundt settemaskinene i Fjeld-Ljom er nå gått ut til entusiaster i hele Europa. Midlene skal brukes som stipend og reisetilskudd til de som ellers ikke ville hatt anledning til å delta i samlingene.

«European Heritage Days» er en årlig markering av kulturminnevern, med arrangementer over hele Europa. I Norge arrangeres «Kulturminnedagene» under denne felles paraplyen, og Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner har de siste årene hatt arrangement med åpne dager i avishuset og foredrag knyttet til Kulturminnedagene.

Årlig deles det på europeisk basis ut midler til ti forskjellige kulturminnetiltak, på basis av en omfattende søke- og utvelgingsprosess. Tjue søkere deltar i den siste runden, der man må redegjøre nøye for de planlagte tiltakene, med budsjett og gjennomføringsplan.

– Det er et trangt nåløye å komme igjennom, og slike midler er så vidt jeg vet bare en gang før gitt til et prosjekt i Norge, sier styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, Jan Erik Øvergård. – Det er derfor ekstra hyggelig å registrere at vi står først på lista over de som har fått EU-midler i år.

For entusiaster

Settemaskiner av merkene Linotype og Intertype ble gjennom det meste av 1900-tallet brukt i så å si alle aviser over det meste av Europa. Maskinene gikk ut av ordinær produksjon på 1970-tallet og har ikke lenger noe kommersielt bruksområde. De finnes i ganske mange museer, men utfordringen er kompetanse på bruk og vedlikehold. Veldig mange av de som behersker maskinene, er nå pensjonister.

Så også i Venneforeningen på Røros, der initiativet til forskjellig rekrutterings- og opplæringstiltak er tatt de siste årene, for å sikre kontinuitet i kompetansen på maskinene.

– Å arbeide med disse maskinene passer for entusiaster som er villig til å bruke mye fritid på å holde vedlike fagkompetanse som er ganske unik. Dette er en sentral del av vår avis- og trykkerihistorie, som vi har felles med hele Europa, og derfor var det naturlig å søke om midler fra «European Heritage Days». Bevilgningen vi har fått er selvsagt økonomisk viktig for oss som ikke får noen direkte støtte til dette arbeidet fra eier av hus og samlinger, Rørosmuseet, men like viktig er den anerkjennelse som bevilgningen gir fra sentralt kulturminnevernhold i Europa, sier Øvergård. – Det at vi får denne oppmuntringen i arbeidet fra EU, håper vi betyr at vi også nasjonalt og ikke minst lokalt her på Røros får noen flere åpne øyne opp for viktigheten av arbeidet vi gjøre i Pressemuseet.

Tre samlinger

Planen er å ha tre samlinger for interesserte fagfolk fra Europa, både slike som besitter kompetanse og nye, helst yngre rekrutter som er interessert i å lære seg å beherske settemaskinene. Samlingene vil bli holdt i tilknytning til allerede planlagte dugnader i Pressemuseet Fjeld-Ljom, og muligens vil en samling bli lagt til et annet museum mer sentralt i Europa.

– Dette miljøet er ikke så stort, så derfor er det naturlig å se Europa under ett. Vi har ikke stort mer enn en håndfull entusiaster som behersker slike maskiner nå, og det haster med å spre kompetansen og lære opp noen flere, slik at vi også i fremtiden kan vise maskinene i aktiv bruk, og ikke bare som døde gjenstander, sier Øvergård.

Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner trykker ei museumsavis hver høst, og for produksjon av denne avisa, er fungerende settemaskiner helt nødvendig.