Slider

Bli med på en litterær vandreforestilling i Falkbergets rike, hvor formidlere, musikere og sangere leder publikum fra Kongens gruve mot de gamle gruveruinene av Christianus Sextus.

– I 10 år har Klangen av Christianus Sextus blitt arrangert. 29.-30. juli møtes vi igjen til forestilling, men denne gangen med en liten vri, skriver Falkberget-ringen på arrangementets Facebook-side.

Publikum vil få anledning til å vandre sammen med fortellere og musikere fra parkeringsplassen ved kongens gruve.  Det blir opplesning, musikalske innslag og historisk påfyll.

Sanger og musiker Gro Kjelleberg Solli, musiker Olav Luksengård Mjelva, historieforteller Ståle Lund og fortellerne og kulturformidlerne Unni Ryen og Kirsti Sæter vil lede publikum, og ved Christianus Sextus er det samling i amfiet hvor forestillingen fortsetter. 

I år er det romanen Christianus Sextus, med fokus på første bind, De første geseller, som er tematikken. Der får vi møte 13 fattige jämter, skogsfolk og soldater fra Karl den tolvtes hær. 

– Etter den store nordiske krig drar de over Kjølen til Bergstaden for å søke arbeid i en nyåpnet gruve. Og i arbeidet får de utfolde sitt sanne heltemot. I komikk og tragedie, humor og patos, spøk og inderlighet vokser miljøet og menneskene omkring gruvene fram for oss. De første geseller er første bind i trilogien, skriver arrangørene.

Christianus Sextus (1927-1935) er Johan Falkbergets storslagne romantrilogi fra 1700-tallets gruvemiljø på Røros. Forfatteren arbeidet selv i Christianus Sextus fra han var barn, og bøkene bærer preg av Falkbergets inngående kjennskap til bergmannsyrket og miljøet. 

Kun 100 plasser pr forestilling. Forestillinga spilles to ganger, lørdag 29. juli og søndag 30. juli.

Auksjonarius Ola Rye holder til på Tolga, og har – siden han slo sin første auksjon for 30 år siden – saumfart regionen etter bortgjemte skatter og avholdt en rekke auksjoner på gårder og i samfunnshus.

Siden 2008 har Rye hatt eget firma, og har dermed vært auksjonarius i egen regi i 15 år. De siste åtte har det vært på heltid. I løpet av et normalt år arrangerer Rye  10-12 auksjoner. 

– Jeg har bestandig vært en samler selv, og man ser jo av og til begrensninger der og, for man kan ikke eie alt, sier Rye, – og da er det moro å komme borti ulike ting, håndtere ting og finne ut om ting som en kan formidle til andre. Det er det som er drivkraften.

Rye forklarer at det er et lærerikt fag, og forsikrer om at man aldri blir utlært. 

– Det er en veldig stor vifte. Du forholder deg til alt fra papirer, bøker, dokumenter, brev, postkort og mynter til store møbler og maskiner. Det omfatter alt som har vært i livet til folk, sier Rye.

Interessert i alt
Rye arrangerer gårdsauksjoner, men også oppsamlingsauksjoner, hvor det er varer fra forskjellige hold. En auksjon bør ha minst 300 utrop, og på en gårdsauksjon kan det fort bli det dobbelte, forteller Rye. Videre forteller auksjonariusen at det alltid er mye nytt å sette seg inn i og lære om.

– En må prøve å være interessert i alt, og det en ikke er interessert i eller kan mye om, må en prøve å lese seg opp på, forteller Rye, og legger til at selv har han inntil ganske nylig ikke vært spesielt kunnskapsrik om kniver. 

– Men i fjor fikk jeg en kjempeknivsamling, og nå – 50 kniver og noen 100.000 senere – kan jeg nå en god del mer om kniv, fastslår Rye.

Skille skitt fra kanel
– Har Google forandret yrkeshverdagen din mye?

– Ja, for oss har det gjort det mer lettvint, sier Rye, – Og når Google finnes skulle man kanskje tro at folk visste litt mer om det de har, men det gjør de ikke. Det varierer jo selvsagt, men det er mange som har lite peiling, og dessuten er det ikke enkelt å skille skitt fra kanel, sier Rye.  

– Hvem er det som går på auksjon?

– Det er ofte samlere. Har du samlerobjekter så er du garantert salg, for samlere trenger bestandig noe, alltid. Ellers tror jeg du har stort spenn både i alder, interesser, kjønn, yrker og geografi, og vi har mange tilreisende, sier Ola, og forklarer at en ikke alltid kommer så langt med bare fornuft i denne bransjen.

Fadi kom til Norge fra Syria, hvor han har jobbet 20 år som skredder. Nå bo han med familien på Røros og driver skredderverksted i Kjerkgata.

– Sommeren skiller seg ikke så mye fra resten av året, sier Fadi.

I verkstedet arbeider Zidan med alt fra å reparere klær, sko og utstyr. I tillegg syr han på bestilling, strekker møbler og er skomaker. 

– Jeg kan fikse alt du vil ha omsydd. Jeg jobber ofte med å fikse glidelåser, reparere skinngjenstander, omtrekke møbler, og fikser bilseter og scooterseter, sier Zidan.

Fadi forklarer at han synes det er mye bedre om folk får reparert og omsydd gamle klær, i stedet for at de kjøper nye.

Nå har han vært på Røros i åtte år og innrømmer at han begynner å føle seg litt som en rørosing. 

– Hva gjør du på sommeren?

– Jeg bruker mye tid i hagen og liker å ta med familien å bade, og i år skal vi også ut å reise, sier Zidan, men legger for ordens skyld til:

– Vi har ingen sommer på Røros.

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Gunn Merethe Prytz er 54 år, bor i Galåen og jobber som sykepleier med spesialisering innen diabetes,på Os legekontor. Prytz er andre kandidat for Venstre på Røros.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– Hvis jeg skulle få gjennomslag for en politisk sak, måtte det være at Røros kommune tok ansvar om 30% vern og båndlegger viktige naturarealer til naturformål. Alle kommuner er ansvarlige i arealpolitikken, noe som betyr at de har en stor rolle i norsk naturvern. 

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Jeg engasjerer meg i naturvern, og håper jeg kan få være med å påvirke i retning av en mer bevisst arealpolitikk. Som hovedtillitsvalgt i Sykepleierforbundet, er jeg også opptatt av kommunehelsetjenesten og hvilken betydning den har for en trygg og forsvarlig distriktspolitikk. 

– Hvordan tilbringer du sommeren?

– Som alltid drar mannen min og jeg på motorsykkelferie, men er fremdeles usikker på hvor ferden går. Forøvrig trives jeg utrolig godt i mitt eget nærmiljø, og ferdes ofte på tur ute med bikkja. 

Dyner, puter, sengesett, gardiner, pynt, håndklær og produkter til barn, er blant varene du finner på Princess i Domus-senteret, hvor daglig leder, Astrid Reistad, er i full gang med å nyte sommersesongen. 

Princess er en landsdekkende kjede med over 150 butikker som tilbyr sine kunder interiørvarer og tekstil. 

I fjor ble butikken for andre år på rad kåret til årets faghandelbutikk i Coop Midt-Norge. Nå er ikke Princess lenger en del av Coop, og er heleid av Princess-kjeden.

Hele Domus-senteret har gått gjennom en oppussing, og Princess byttet lokaler fra første til andre-etasje i desember i fjor. Daglig leder for Princess Røros, Astrid Reistad, er veldig fornøyd med de nye lokalene. 

– Nå er vi i gang her, og vi er veldig fornøyd med de nye lokalene. Her er det lyst og åpent, sier Reistad. 

– Hva selges det mye av på sommeren?

– Det viktigste du har på Røros nå er myggnetting, sier Astrid bestemt, og peker på flere fulle kasser som hun har sikret seg til sommersesongen. 

– Hva gjør du på sommeren når du ikke er på jobb?

– Når jeg ikke jobber prøver jeg å være ute, det er viktig, sier Reistad. 

Noe av det Reistad setter mest pris på med sommeren, er at folk blir i så godt humør.

– En ting som er fint på Røros er at når vi først får finvær så blir folk ekstra bli. Jeg tror vi som bor her setter ekstra pris på varmen, og man merker med en gang at da kommer folk i bedre humør.

– Sportsbransjen er en ganske mannsdominert bransje, men dette selskapet er svært kvinnedominert. Helt fram til rundt 2015, så var det en ren kvinnebedrift, sier Kristin Aasheim fra Friluftsutstyrs-importøren UTE Depot.

– Det er ganske uvanlig i denne bransjen, og det er vi ganske stolte av, er vi ikke det da? undrer Kristin.

– Jo, det er vi, innvender Gabriele Telwest, daglig leder for utstyrs-importøren som holder til på Autotomta. 

Gabriele og broren tok over selskapet etter at søsteren, Ute, tok med bedriften til Røros for 23 år siden.

– Og Fredrik, utrolig nok så trives han her, virker det som, sier Gabriele, eller Gabi, som hun kaller seg selv på selskapets nettsider.  

– Vi passer jo litt på at det ikke blir alt for kjerringaktig, humrer Gabi spøkefullt. 

På selskapets nettsider har alle de ansatte fått sjefstitler. Gabi er sjef, eier og vaktmester. Kristin er innkjøpssjef og markedssjef, mens Fredrik er helt sjef. 

Kjenner produktene godt
Alle som jobber i bedriften er interessert i friluftsliv og bruker selv produktene de selger. Både Kristin og Fredrik driver med hundekjøring, og alle firmaets seks ansatte er mye ute på tur, og er flittige brukere av tur-utstyr.

– Det må være lov å si at det er en av våre styrker. Som leverandør har vi veldig god kjennskap til produktene vi selger. Det at vi bruker utstyret selv gir oss nok en troverdighet, sier Kristin, – Vi er veldig lite pushy i salgene, men vi kan komme med gode anbefalinger fordi vi vet hva vi snakker om.

Gabi nikker bekreftende: – Hvis det er noe vi ikke liker så liker vi heller ikke å selge det. 

Selskapet har valgt å satse på noen få kvalitetsleverandører snarere enn å hente varer fra mange ulike. For den kvinnedominerte utstyrsbedriften er det essensielt at de som jobber der kjenner godt til produktene og leverandørene. 

På spørsmål om de er på utkikk etter nye produsenter og leverandører, svarer Gabi at de for så vidt ikke er det, i og med at de har valgt å bruke noen få utvalgte produsenter, men tilføyer at dersom det er produkter de selv blir begeistret over, kan det hende de velger å ta inn nye produkter.

Født med sykkel
Og det var noe sånt som skjedde i 2017. Inntil 2017 hadde ikke UTE Depot handlet i sykler, men etter at Gabi fant en sykkel hun hadde behov for selv, ble det til at selskapet valgte å ta inn syklene.

– Egentlig begynte det med at jeg var ute etter en bestemt type sykkel som jeg ikke klarte å få tak i her, forteller Telwest, – Da tenkte jeg at siden jeg vil ha en sånn sykkel så kanskje andre vil ha det og, og det var kollegaene mine enige i. 

Gabi er glad i å sykle, og forklarer at på Røros er det fantastiske sykkelmuligheter, mange skjulte perler og fine turmål som både hun og de andre ansatte er flittige brukere av. 

– Jeg har syklet siden jeg var tre år gammel, ler Gabi, og forklarer at i Norge blir man kanskje født med ski på beina mens man i Tyskland blir født med sykkel.

På Røros Husflidsutsalg er det mindre sying og mer fokus på turister og butikken i sommersesongen.

I vår gikk en diskusjon i mediene om festdrakter og bunader. Det har blitt mer og mer populært å sy sine egne festdrakter. Noen har reagert negativt på denne trenden, men Brit Elin synes det er en fin trend.

Mellom festdrakter og bunad
– Festdrakter merker vi at har blitt mer populært, og jeg vet det også var noen på Røros som sydde sin egen festdrakt. Det er veldig artig, og det er god gjenbruk, sier Brit Elin.

– Er det noen andre trender dere merker i år?

– Det vi har opplevd i år er at det har vært veldig mye arv. Spesielt til konfirmanter fra bestemor og mor. Damedraktene har vært i så mange generasjoner, og nå begynner de å gå i arv, og det er veldig bra, sier Brit Elin, og forteller at plaggene i disse tilfellene må tilpasses og syes om for å passe arvingene. 

Turister vi ha lokale varer
Butikken går og ruller hele året, men rundt konfirmasjons- og 17.mai-tider merker Svenning at det er ekstra pågang, og ekstra mye sying. På sommeren derimot, går fokuset mer over på selve butikken.

– På sommeren syr vi mindre, og prøver å konsentrere seg om butikken og turistene, sier Brit Elin. 

– Hva er det turistene kommer for å handle?

– Turistene spør mye på lokale produkter, og det er veldig vanskelig å få tak i . Vi tar inn trevare fra noen lokale, så har vi lokale strikkeprodukter, og av en eller annen grunn går det veldig mye sokker og votter på sommeren. De er håndstrikket på Røro, sier Brit Elin, og tilføyer at de gjerne kunne hatt flere lokale varer, men at det er og har vært en utfordring å få tak i.

Dette er vegen karolinerne kom før jul i 1718 da de skulle til Bergstaden for å stjele kobber. Det var en strabasiøs tur i snø og mørke. Stien starter på Tollefshagenvollen, 11-12 km nordvestover gjennom Vingelen fra skole og samfunnshus. Herfra følger du traktorspor ca. 300 m. Hold stien til venstre opp Rabbenget. Bak Båvola tar stien av og krysser Gjera elv. Videre går den forbi Klimpen og Busjødalsrabban. Her går traseen innom Forollhogna nasjonalpark et stykke. I dette området observeres ofte villrein. Snart slipper stien seg ned gjennom bjørkeskogen til den setergrenda Magnillsjøan. Traseen videre går nordvestover mot Trolltjønna, hvor det på nordsiden er ei bu som alltid er åpen. Stien videre går flatt innover dalen og snart ser du Oddengrenda på Kvikne.

Turen kan deles ved å gå Magnillsjøan-Vingelen eller Magnillsjøan-Kvikne.

Adkomst med egen bil
Stien starter på Tollefshagenvollen.
Området: Forollhogna
Type: Fottur
Gradering: Middels
Lengde: 24,5 km
Kilde: https://ut.no/turforslag/1110159/karolinerveien-karolinerne-pa-krigstien