Slider

Lokale og regionale eiere har kjøpt selskapet Røroshytta as. 60 år etter oppstarten av  hytteproduksjon skal Røroshytta utvikles med utgangspunkt i lokalt og regionalt eierskap med  kompetanse og erfaring fra hytte- og byggebransjen. 

– Røroshytta Holding as har inngått avtale om å kjøpe 100% av aksjene i Røroshytta. Røroshytta  Holding er et nyoppstartet selskap som eies av Njord Eiendom as og ansatte ved Røroshytta, skriver Røroshytta i en pressemelding.

Njord Eiendom er en del av Ursus-gruppen som er et trønderskeid investeringsselskap med en bred  portefølje. Selskapet eies av trondheimeren Øyvind Christensen med familie. 

– Røroshytta er en merkevare som har sterk forankring i historien til Røros. Med lokalt og trøndersk eierskap har vi det beste utgangspunktet for videre utvikling av bedriften, sier Christensen. 

Arne Horten har vært daglig leder av Røroshytta siden 2021 og er en av de mange ansatte som nå  går inn på eiersiden. 

– Fra administrasjonens side har det vært ønskelig med en sterk ansatte-gruppering i den nye  eiersammensetningen. Vi er svært glade for at dette nå blir realisert, sier Horten. 

Røroshytta vil drifte videre som normalt samtidig som nye eiere starter arbeidet med å legge ny  strategi. – Vi har helt klart et mål om å videreutvikle selskapet gjennom fokus på vår lokale forankring,  bærekraft og innovasjon, sier Horten. 

Mestergruppen siden 2017 
Røros Skogforvaltning startet med hytteproduksjon i 1963 og etablerte navnet Røroshytta. I 1993  ble firmaet Røroshytta stiftet. Bedriften hadde lokalt eierskap frem til 2011 da Røroshytta ble kjøpt  av Saltdalsbygg. Siden 2017 har Røroshytta vært en del av Mestergruppen-familien. 

– Røroshytta er et selskap med sterk lokal forankring som nå skal utvikles videre på lokale hender.  Vi ønsker å takke for et hyggelig samarbeid og ønsker Røroshytta lykke til videre, sier Stine Røsand  som er direktør for utførende kjeder i Mestergruppen. 

– Røroshytta har hatt en veldig fin tid som en del av Mestergruppen-konsernet, og begynner nå et  nytt kapittel i vår historie der vi går tilbake til lokalt eierskap, sier Horten. 

Om Røroshytta 
Røroshytta startet produksjon av lafta tømmerhytter i 1963. Selskapet er lokalisert på Røros og  leverer moderne hytter i tradisjonsrikt tømmerlaft. Eksteriøret er utviklet med arkitektoniske  forankring i området rundt Røros med en lavmælt stil med rene, vakre og funksjonelle linjer.  Selskapet har 12 ansatte og hadde i fjor en omsetning på ca 47 mill. 

SJ Norge setter nå inn ekstra direkte på Rørosbanen, og er i dialog med myndighetene om løsninger og rask utbedring til beste for de reisende. 

På Rørosbanen har togene gått som normalt siden lørdag.

SJ Norge setter derfor på tirsdag også inn en ekstra togavgang direkte mellom Trondheim S og Oslo S på Rørosbanen.

– Vi jobber løpende for å få på plass de beste løsningene for kundene våre. Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid med Bane NOR, som har gjort det mulig å få i gang denne ekstra togavgangen på Rørosbanen raskt, sier Lyng.

– Det går allerede ett direktetog mellom Trondheim S og Oslo S på Rørosbanen hver vei alle hverdager. Ved å forlenge en av våre ordinære togavganger fra Hamar til Oslo og vise versa, vil vi fra og med tirsdag kjøre enda ett direktetog mellom Trondheim S og Oslo S, dette betyr da at vi kjører to direktetog på Rørosbanen hver vei på hverdager, sier Hilde Lyng videre.

Dessverre blir det et lengre opphold på Hamar for dette nye direktetoget, men kundene kan oppholde seg om bord i toget i ventetiden. SJ Norge er i dialog med Bane NOR for å få ned ventetiden.

For niende gang inviterer Røros Amcarklubb til «Late Summer Meet» med Drive-in-kino på fredag den 18.august og utstilling i Bergmannsgata på lørdag den 19.

Drive-in-kino vil foregå ved verket. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Du vil blant annet få kjøpt popcorn, brus, pølse og kaffe i kiosken.

Lørdag blir det utstilling av amerikanske biler i Bergmannsgata, og der vil det også bli muligheter for å få kjøpt seg ett og annet i kiosk. Utstillinga avsluttes med premieutdeling og cruising.

Lørdag kveld er det sosialt samvær og enkel middag i “uthuset” på Kaffestuggu.

Det har vært en ganske rolig sommer for Røros Amcarklubb, sier leder for klubben, Gunn Irene Smistad. Klubben har hatt noen cruisinger, felles kjøring til Grendafestivalen i Åkrestrømmen, og har tradisjonen tro kjørt med barna i Barnekreftforeningen.

Smistad gleder seg til «Late Summer Meet», og åper på godt vær.

– Jeg synes hele arrangementet er et høydepunkt, men utstillinga i Bergmannsgata på lørdag er vel det absolutte høydepunktet, sier Smistad.

Mandag 14. august holder botaniker Reidar Elven foredrag om hvilke fremmede planter vi finner i fjellbygdene, og hvilken konsekvens det kan ha for naturen.

Foredraget ble arrangert av Naturvernforbundet ii Røros og Holtålen og Naturvernforbundet i Trøndelag og foregår på Storstuggu..

Reidar Elven er pensjonert professor og konservator fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Spesialfeltene hans er norsk flora, vegetasjon og plantegeografi.

Kun en minoritet av fremmede planter utgjør risiko
Fremmede planter, forklarer Elven, definerer vi som planter som har kommet med mennesker, husdyr eller på grunn av menneskelig aktivitet. Dette har mennesker holdt på med siden den yngre steinalder. 

– Mye av det vi ser rundt oss, som prestekragene, har nok antageligvis kommet med folk, uten at vi synes at de utgjør noen risiko, forklarer Elven, og sier at det bare er en liten prosent av fremmede planter som utgjør noen risiko.

– Det er de mer moderne fremmede plantene som utgjør den største risikoen, forklarer Elven.

Kan endre skoglandskapet 
Plantene som utgjør størst risikopotensiale er hageplanter som rømmer, men også noe av det som kommer inn med skogplanting, forklarer botanikeren.

– Her i traktene har vi Vrifuru/Contortafuru som med tiden kommer til å endre skoglandskapet her, sier Reidar.

Elven sier at det er noen nyere arter man er redd for at skal få fotfeste i den lokale naturen, og som man burde gjøre mye for å forhindre at etablerer seg.

Selv har Elven brukt tusenvis av kroner på å kvitte seg med en art på setra si på Røros.

– Den har vist seg å bli en stor pest, sier Reidar, – men jeg kommer ikke til å røpe hvilken det er før på foredraget.

Fra torsdag 21.september arrangeres kurs i belastningsmestring (KIB) på Storstuggu.

Kurset er kognitivt basert og er ment for personer som vil bedre evnen til å mestre belastninger i arbeidslivet og privatlivet.

Kurset foregår i perioden 21. september til 7.desember i Kølfogden på Storstuggu.

Målgruppen er derfor alle som har en form for belastning som medfører at de ønsker/vil ha nytte av å utvikle sin mestringsevne.

• Meld deg på innen 7. september til Astrid M. Sæther, på telefon 95 80 55 26 eller på e-post astrid.sether@roros.kommune.no

– Dette kurset er basert på forståelsen av sammenhengen mellom belastning, mestring og stress. Vi jobber med å kartlegge egne belastninger, og egen mestrings- og tankestil. På kurset benytter vi kognitiv teori og metoder, og øvelser er en viktig del av kurset, står på Røros kommunes nettsider.

Kurset blir ledet av trente og godkjente kursledere. Kurset går over ti ganger, hver samling på 2,5 timer per uke. Det er vanligvis åtte-tolv deltakere på hvert kurs. Kursboka Kurs i belastningsmestring, er obligatorisk og blir brukt aktivt gjennom hele kurset. Kurset arrangeres av Frisklivssentralen i samarbeid med psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune.

• Kursstart: Torsdag 21.september 2023. Kurset går over ti ganger. De to siste gangene består av oppfølging og øving.
• Datoer: 21. september, 28. september, 5. oktober, 12. oktober, 19. oktober, 26. oktober, 2. november, 9. november, 30. november og 7. desember
• Tid: 18.00-20.30
• Sted: Kølfogden, Storstuggu
• Påmelding: Innen torsdag 7. september 2023

Lotteri- og Stiftelsestilsynet skal fordele i overkant av 2 milliarder kroner i momskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner i 2023. Organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret kan søke innen 1. september.

Denne ordningen skal fremme frivillig aktivitet gjennom å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Det er åpent for søknader og søknadsfristen er 1. september

Frivillige organisasjoner må være registrert i Frivillighetsregisteret innen 1. september 2023, og frivillig innsats må være en viktig del av virksomheten det søkes for.

Merk: Sentralledd har egne frister for rapportering fra underleddene sine. Se den aktuelle organisasjonen sine nettsider, eller ta kontakt med sentralleddet for mer informasjon.

Det kan søkes etter to modeller: Forenklet modell og dokumentert modell. Minstegrensen for å søke etter forenklet modell er 100 000 kroner i søknadsgrunnlag, og etter dokumentert modell er det 7 000 kroner i faktiske merverdiavgiftskostnader. Grensene gjelder ikke for underledd.Informasjon om ordningen, i tillegg til søknadsskjema, kan du finne på hjemmesiden til Lotteri- og Stiftelsestilsynet: Momskompensasjon på varer og tjenester.

Frokosten på Britannia skal skille seg ut fra den tradisjonelle hotellfrokosten, og mange av produktene som brukes er spesialprodusert for hotellet: – Vi kommer ikke unna at gruvebyen Røros er bredt representert. 

Artikkelen ble først publisert på Britannia sine nettsider, og er andre del i en serie artikler som ser på samarbeidsproduktene på menyen til Britannia Hotels frokost.

På ukedager er frokosten også åpen for ikke-boende gjester. Frokosten ble kåret til Norges beste hotellfrokost av Twinings og Haugen-gruppen.

Kjøttprodukter fra Røroskjøtt
De siste 20 årene har tilgangen på lokale, førsteklasses råvarer økt betydelig i Trøndelag. Denne grasrotrevolusjonen har forvandlet regionens kulinariske omdømme. 

Trondheim-Trøndelag ble kåret til European Region of Gastronomy i 2022. Her får du se nærmere på områdets brede og varierte matkultur. Vi beskriver hvordan hotellet samarbeider med en rekke naturbaserte næringer for å kunne servere sjømaten, kjøttet og grønnsakene du får servert på tallerkenen din – og drikkene du får nyte fra glasset.

Frokost i Palmehaven er kanskje det stedet hvor samarbeidet med de lokale produsentene er mest synlig. Buffeen bugner av lokale matvarer, mange av dem spesialproduserte for hotellet. 

Bacon og skinke fra Røroskjøtt
Britannia samarbeider med leverandører i hele Trøndelag og resten av landet. Men vi kommer ikke unna at gruvebyen Røros er bredt representert. 

Så, hvordan har denne lille fjellbyen med rundt 5 000 innbyggere klart å posisjonere seg som et suverent sted for økologisk matproduksjon og uavhengige produsenter? Det er mange faktorer som spiller inn, men de fleste er enige i at samarbeidsånden og organiseringen av de lokale aktørene har ført til matrevolusjonen.

– Rørosmat og organisasjonens medlemmer er stolte leverandører til restaurantene hos Britannia Hotel, sier Hilde Sorken. Hun er direktør for Rørosmat, som er en organisasjon som består av 26 matentusiastiske produsenter i regionen. 

– Å få æren av å levere råvarer til et femstjerners hotell, er et samarbeid som inspirerer til samhold blant produsentene våre. Det er dessuten i tråd med mottoet vårt: ‘Sammen om matglede’. Det er et kvalitetsstempel for organisasjonen vår.

Hilde Sorken, direktør for Rørosmat.

Røroskjøtt er en annen av Britannias lokale leverandører. De leverer en rekke kjøttprodukter av høy kvalitet til hotellet. For eksempel førsteklasses stykningsdeler til tørrmodningsskapene hos restauranten Jonathan Grill, samt pålegg til frokostbuffeen.

– Vi var så heldige og få lov til å være med da Britannia gjenåpnet, sier Sten Thure, produksjonsleder hos Røroskjøtt.

– Vi har en rekke sesongprodukter, og vi har også produkter som vi leverer hele året. Vi har fokus på dyrevelferd og å bli kjent med kundene våre for å forstå hva de ønsker. Vi har utviklet mange produkter sammen med Britannia.

Det inkluderer Coppaskinke, som er svinenakke som tørkes og spekes over tid med masse salt, krydder og urter. Den vakuumeres og ligger i kjøleskapet i 4–6 uker før den henges til tørk i 2–3 måneder. Resultatet er en spekeskinke som smaker helt fantastisk. Ikke for salt, og med hint av krydder og pepper.

Coppaskinken er designet av Britannias tidligere soussjef Øivind Tiller, som jobber med utvikling hos Røroskjøtt i tillegg til rollen sin ved hotellet. Det finnes mange samarbeidsprodukter på frokosttallerkenen når du besøker hotellet. 

Palmehaven har også laget en ny spesialsalami med sjøtang som smaker som trøffel, høstet ved Byneset like utenfor Trondheim. Enda et lokalt og unikt produkt hos Britannia. Disse produktene gir gjestene våre en smak av Trøndelag, men de setter også fokus på hotellet og vil skape gode gjesteopplevelser. 

Røroskjøtt leverer også forskjellige skinker, samt tykt, røkt bacon med mye lavere vanninnhold, og som ikke er injisert med salt. Det er et standardprodukt som brukes i flere av frokostrettene, inkludert leverposteien, og som minner om de fineste femstjerners frokoster på kontinentet.

– Det viktigste til frokosten er vanligvis egg, bacon og juice av høy kvalitet, sier kjøkkenet. – Derfor var det veldig viktig for oss å ha førsteklasses bacon. Vi regner med du er enig!

Frokost i Palmehaven
I Palmehaven og Britannia’s historiske salonger serverer vi femstjerners hotellfrokost, der gjestene våre kan bestille fra vår á la carte meny eller fra noen av våre bemannede stasjoner på buffet. Der tilbyr vi nylagede omeletter i tillegg til charcuterie med skinker og deilige oster. Ved frokosten serveres et stort innslag av hjemmelaget pålegg, ferskt brød og søtbakst og retter tilberedt av sesongens beste lokale råvarer.

Frokosten på Britannia skal skille seg ut fra den tradisjonelle hotellfrokosten. Vi har blant annet lagt større vekt på à la carte-retter som kokkene lager på bestilling. Det betyr ferskere mat og mindre svinn. Det koster heller ikke noe ekstra for gjestene, ettersom frokosten er inkludert i prisen. Alt på à la carte-menyen er nøye gjennomtenkt og lages utelukkende av de beste ingrediensene. De fleste av dem er lokale, og mange av dem er spesialprodusert for hotellet.

À la carte-menyen ledsages av en høykvalitets buffé, samt varme retter fra forskjellige kokkestasjoner – alt servert med Palmehavens velkjente stil og service. Denne samhandlingen gjør at gjestene kan enkelt kommunisere med kokkene og servitørene, som er stolte over å kunne servere de lokale produktene som står på menyen. Men som kjøkkensjef i Palmehaven forklarer, er det samarbeidet med de lokale leverandørene – og naturligvis smaken – som er alfa og omega:

– Så lenge produktene er tilgjengelige og av god kvalitet, jobber vi gjerne med dem. Vi får enkelte produkter fra andre deler av landet, blant annet røkt laks fra Vega i Nord-Norge. Produsenten lot oss besøke dem og se hvordan de lager røkelaksen, og fordi vi fikk lage vår egen smaksprofil.

Palmehaven sitt mål er å servere den beste frokosten de klarer, slik at gjestene starter dagen på best mulig måte. Disse produktene er ikke en gimmik. Målet er å skape de beste smakskombinasjonene, og heldigvis er det mange av de beste leverandørene i nærheten. 

– Det er neppe diskutabelt at ordningen med bortsetting av barn må ha hatt negative konsekvenser for samisk kultur og samisk språk i Rørosområdet, skriver Sannhets- og forsoningskommisjonen i sin rapport til Stortinget.

Sannhets og forsoningskomiteen ble oppnevnt etter et vedtak i Stortinget, og har i fem år gransket historien og konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, finner, kvener/norskfinner og skogfinner. Tidligere i sommer presenterte kommisjonen sin rapport til Stortinget. 

På 1800-tallet fikk ideen om den enspråklige nasjonalstaten fotfeste i Europa og også i Norge. Felles språk og kultur ble av myndighetene sett på som det viktigste grunnlaget for en nasjon.

Mer enn en tredjedel av samiske barn på Røros bortsatt
Mellom 1860 og 1883 bevilget Stortinget midler for å sette bort samiske barn i Røros til norske fosterforeldre. Fattigloven ga hjemmel til bortsettingen. Full kulturell og språklig fornorsking var målsettingen, som skulle nåes ved å fornorske dem språklig og kulturelt og gjennom dette fornorske hele det Rørossamiske området. 

Flere samiske barn fra fattige familier ble tatt fra sine foreldre og slekt på Røros og ble plassert i norske familier. Dette skulle helst skje så tidlig som mulig, slik at de var oppdratt og fornorsket innen konfirmasjonsalderen. Etter konfirmasjonen ville man forhindre at de dro tilbake til det samiske samfunnet ved å holde dem som tjenestefolk.

Rapporten anslår at fra 1860 til ordningen ble avviklet 23 år senere, ble sannsynligvis mer enn 20 samiske barn og deres familier berørt. I 1862 var for eksempel mer enn en tredjedel av de samiske barna i området bortsatt.

Språktap: behov for særskilte tiltak
– Mange samer og kvener har gradvis eller fullstendig sluttet å snakke sine opprinnelige språk og gått over til å bruke norsk som følge av fornorskingspolitikken og mangel på politikk med positive tiltak for å vedlikeholde flerspråklighet, skrives i rapporten.

Rapporten belyser videre hvordan språkskiftet til norsk har hatt negative følger for kommunikasjonsbånd i familier og for individers og gruppers selvoppfattelse og språkholdninger.

– Mange uttrykker sorg over at de ikke har fått lære språket til foreldre eller besteforeldre. Parallelt med språktapet ble også gruppenes kulturelle praksiser og kunnskapssystemer nedvurdert og usynliggjort, heter det i rapporten. 

Kan forsvinne helt
Kommisjonen sier at en svært alvorlig konsekvens av fornorskingspolitikken er språkskiftet, fra samisk, kvensk eller finsk til norsk. Dette har bidratt sterkt til at kvensk, skogfinsk og samiske språk i dag er svært sårbare, og til et språktap som vil ha konsekvenser for generasjoner.

Kommisjonen mener det er svært sannsynlig at språk og andre kulturuttrykk vil forsvinne helt med mindre myndighetene ikke aktivt foretar seg noe for å forhindre det. 

– Og at det er behov for særskilte tiltak for å bevare, styrke og utvikle språk, kultur og levemåte. Språk er en viktig identitetsmarkør, står det i rapporten.

Kommisjonen understreker språkenes verdi som morsmål og den betydningen språkene har for bevaring og utvikling av kultur, identitet og kunnskapsformidling.

Skulle oppdras av “brave, kristelige bønder”
Det var fattigstyret og sognepresten i Røros som kom med initiativet og forslaget om bortsetting av samiske barn i 1858–1859. De så en økende fattigdom blant samene på Røros, og fattigstyret var i liten grad villig til å hjelpe de fattige samene.

Sognepresten beskrev mangelen på skolegang og kristendomskunnskap hos den samiske befolkningen, og løsningen han foreslo var bortsetting av Røros-samiske barn til norske familier, «brave, kristelige Bønder».

Presten mente videre at Røros-samene skulle heves opp fra det «[…] lave Kulturtrin, hvorpaa de for Tiden staae […]», så måtte det brukes alvorlige virkemidler. Presten skrev så at han «[…] maa udtale den Formening, at det hverken statsøkonomisk eller i communal Henseende var noget Tab ved at Roraasfinnerne afstaaede fra det nomadiserende Liv, og at saaledes det hele røraaske Finnevæsen ophørte […]». 

Rømte tilbake til familien
Kommisjonen skriver videre at i rapportene fra Røros fattigstyre kan man allerede fra det første året lese at det var sterk samisk motstand mot ordningen med bortsetting av barn. Foreldrene motsatte seg bortsetting, hentet barna tilbake eller barna rømte selv og dro tilbake til familien. Barna viste motstand mot fornorsking og erklærte at de ville vende tilbake til «Finnelivet» med en gang de fikk sjansen.

I rapporten fra Røros fattigstyre fra 1863 heter det at «[…] Finnebørnenes Forældre have derfor ytret for mig, at de oprøres ved selve Tanken om, og end verre ved Erfaringen af, at deres Børn glemme deres Modersmaal og dermed deres Nationalitet […]». Samiske foreldre hadde uttalt at «Fin skal være og blive Fin».

Bortsatte barns motstandskraft
I rapporten omtales Røros-samen Lars Nilsen Holm(f.1879). Han var en av dem som ble bortsatt av fattigvesenet. Også hans far hadde blitt satt bort til norske familier.

– Nilsen Holm forklarte selv hvorfor han ikke kunne samisk godt på grunn av bortsettingen og oppveksten i en norsk bygd. Han fortalte hvordan han som voksen måtte prøve å lære språket gjennom å være sammen med andre samer, skrives i rapporten.

Holm deltok på det andre samiske landsmøtet i Östersund/ Staare i 1918. Han var også medlem av den samiske delegasjonen som i 1919 reiste til Oslo for å møte regjering og konge i bestrebelsene for en egen samiskstyrt sørsamisk skole.

Rapporten skriver også om Marie Christiansdatter Kjelsberg (f. 1851), som også ble satt bort til en norsk familie. Fattigstyret omtalte henne som en suksesshistorie, i den forstand at hun hadde blitt fornorsket, etter at hun hadde flyttet til Trondheim.

– Etter 1895 brukte hun livet til å reise rundt i store deler av Norge og Sverige som predikant med ”Lappernes fortrykte stilling” som gjengangertema, alltid iført samiske klær og alltid med bruk av samisk språk. Hun deltok på det første samiske landsmøtet i 1917, der hun poengterte at retten til å eie landet og beiteområdene tilhørte samene som landets første folk, og de var fortrengt av bofaste, beskrives i rapporten.

I denne serien presenterer restaurantsjef Kim Waldahl Hasund, assisterende kjøkkensjef Heidi Tillerbakk og kjøkkensjef Tom Andre Finstad retter med anbefalt vin.

Mango/bringebær-dessert (4 pers) 

Ingredienser:
Lime-sabayonne 
4 eggeplommer 
4 ss sukker 
1 ½ ss frisk limejuice 
1 ts revet limeskall 
2 ss yoghurt naturell 
¼ søt vin eller Champagne 

Fremgangsmåte:

1. Pisk eggeplomme og sukker til eggedosis, visp inn limejuice og limeskall 
2. Sett bollen over vannbad og pisk den til den tykner 
3. Ta av varmen og rør inn yoghurten, tilsett søt vin eller champagne. Til slutt 
en Mango 
1 kurv bringebær 
1 Lime 
1. Ta av skallet av mangoen og del den i biter 
2. Riv skallet og press ut saften av limen 
3.Bland mango, bringebær og lime i en bolle 
4. Ha i Mango/bringebær-blandingen i glass og hell over sausen, pynt med revet sjokolade og mynteblad. 

Vin rett 3: Baricchi Regina di Felicità Muscato Spumante

Om vinen sier Kim Waldahl Hasund følgende:

– Vinen kommer fra Piemonte i nord Italia. Piemonte betyr «Ved Foten av fjellet» på italiensk, og ligger ypperlig til for å lage gode viner som denne. Perlende Musserende dessertvin, laget som en Icewine fra Tyskland.

Moscatodruene får henge på plantene til Desember, da plukkes og presses de mens de fremdeles er frosne. Mosten får fermentere til en viss alkoholprosent før den stoppes med tilsetning av fersk druemost av Moscato. Den får deretter fermentere en gang til på store ståltanker for å produsere boblene.

Du får derfor en utrolig aromatisk og fruktig vin med aromaer av aprikos, eple, og mango. Masse små bobler, fyldig og moden frukt med fin friskhet og sødmefull ettersmak. Passer ypperlig sammen med sorbetdesserter, fruktdesserter, desserter laget på multer eller Jordbær.