Fredag under Rørosmartnan blir det kunstparty i galleriet Kunst & Kaos i Mørkstugata. Kunstpartyet skjer i rammene avHåvard Løvnes sin utstilling i galleriet. Kunstneren selv vil være tilstede.
Håvard Løvnes. Foto: Privat
Håvard Løvneser maler og grafiker oppvokst i Ytre Agdenes, nå bosatt i Trondheim. Han har gjort seg bemerket som portrettmaler, bl.a. gjennom å vinne «Portrettmesterskapet» på NRK i fjor høst. Nå stiller han ut på Røros for aller første gang.
Utstillingen vises i galleriet Kunst & Kaos hver dag under Rørosmartnan, samtlige malerier i utstillingen er til salgs.
På kunstpartyet blir det musikk ved DJ Sola som er bedre kjent som trommeslager i DumDum Boys.
– Velkommen til utstilling – og ikke minst tilkunstparty, sier Sigrid M. Jansen i Kunst & Kaos.
Eallogierdu-Tundraens Voktere av Sara Margrethe Oskal skal ha tre nye visninger på Røros kino. Filmen vises lørdag 24. februar, mandag 26. februar og onsdag 28. februar.
Etter å ha bodd mange år i Oslo flytter Lena tilbake til Sápmi i den nordligste delen av Norge sammen med den lille sønnen sin, for å forske på kjønnsroller i et kunstprosjekt. Mens hun jobber i det snødekte viddelandskapet forelsker hun seg i reindriftsutøveren Mahtte. Garen, moren til Mahtte som er familiens overhode, motsetter seg forholdet og skaper problemer for paret. Samtidig blir Lena hjemsøkt av valg hun tok flere år tilbake, og hun må finne ut om hennes og Mahttes liv noen gang kan forenes.
Filmen hadde premiere 09.02.2024. Skuespillere er Risten Anine Kvernmo Gaup, Nils Ailu Kemi, Elias Ante Pilutaq m.fl. Eallogierdu-Tundraens Voktere er et drama med 12 års aldersgrense.
11. Mai blir det premiere på teaterstykket “De utålmodige av hjertet” i Teaterkjelleren på Trøndelag Teater. Teaterstykket bygger på Romanen De utålmodige av hjertet er skrevet av Stefan Zweig. Jon Lockert Rohde har regi og dramatiserer romanen. Nå har han en stram rolle i Så som i himmelen, samtidig som han forbereder sin første forestilling på Trøndelag Teater som regissør.
De utålmodige av hjertet skildrer forholdet mellom Edith, en ung adelsjente som er lam fra livet og ned, og den unge løytnanten, Anton Hofmiller.
En skjebnesvanger kveld. Under et slottsball, inviterer Anton Edith opp til dans, uten å vite at hun er handikappet.
Zweig regnes som en av mellomkrigstidens mest betydningsfulle og populære forfattere, oversatt til over 30 språk.
Jon Lockert Rohde har regi og dramatiserer romanen. Med seg har han skuespillerne Emma Caroline Deichmann, Isak Holmen Sørensen og Ingunn Beate Strige Øyen. Romanen er oversatt av Ursula Krogvig.
Jon Lockert Rohde markerte seg tidlig som skuespiller i Elden. Han ble i 2018 nominert til Heddapris for rollen som Jim O’Connor i Glassmenasjeriet.
I går hadde kunstneren Oline Bergebakken Sundt offisiell åpning av sin kunstutstilling «SPOR» hos Røros Kunstformidling. Oline er en lokal kunstner fra Røros, og hun lager mange fargerike kunstverk med Rørosmotiv.
Utstillingen inneholder spor på Røros i ulike betydninger. Oline forteller at det kan være mennesker som har satt spor, historie, kultur og fysiske spor i snø. Det er mye vintermotiv av Røros, men også mange ulike vinklinger i motivene. «SPOR» er en kunstutstilling som har vært under arbeid i over tre år.
-Det var utrolig fint å få det ut og frem til at folk kan se det, sier Oline Bergebakken Sundt.
Når Oline skal lage ei utstilling tenker hun mye, funderer og tar mange inspirasjonsbilder, prøver å samle opp hva hun ønsker å få frem. Hun kan for eksempel gå en tur og se noe som inspirerer henne eller høre om historier eller personer hun vil male.
Oline bruker flere dager på et motiv. Noen motiv har hun malt litt og litt på over flere år. Andre motiv kan hun bruke noen uker på. Oline er veldig glad i farger for å få frem stemning i for eksempel lys og himmel.
Oline hadde utstillingsåpning på bursdagen sin, og hun var veldig fornøyd med bursdagsgaven.
-Jeg er så glad for alle som ville komme og støtte. Jeg er veldig takknemlig, sier Oline. Hun legger til at det er mulighet for å se utstillingen SPOR hos Røros Kunstformidling under hele Rørosmartnan. Utstillingen består av 13 maleri og fem ulike kunsttrykk. Det er en salgsutstilling.
Oline er en aktiv kunstner, nå skal hun puste litt ut, men hun har allerede planer og har startet på nye ting.
-Først puste litt ut og så fortsette og male, sier Oline.
Statsministeren har åpnet Rørosmartnan i jubileumsåret. I går hadde 50 traktorer tatt oppstilling for å møte Støre, da flyet de trodde Støre kom til Røros med flyet som landet da. De ville demonstrere for bedre kår i landbruket.
I det flyet var det ingen statsminister, men Støre var på plass på åpningen, og TrønderRush sin reporter Tore Østby trakk fram tidligere martnasopplevelser før det kom et spørsmål om traktorene.
16 personer har i seks uker gått et pelssømkurs i Malung i Sverige, der de har sydd pelser til sine bunader. I dag besøker kurset Rørosmartnan i sine selvsydde pelser. Kurset ble ledet av Täpp Lars Arnesson. Draktpelsene er sydd med gammel tradisjon fra ulike steder i Dalarna.
– Nu klär vi oss fint och njuter av Röros marknad under tisdagen, sier kursdeltaker Glädje Maria Olsson. Hun bor i Orsa der finnes det en spesiell modell på pelsen som hun har kopiert og sydd.
Eva Karlsson er også kursdeltaker, hun har sydd pels til sin Malungsdrakt. Selv om Glädje Maria og Eva har gått på samme kurs har de sydd ulike modeller.
Noen kursdeltakere har gått på kurset tidligere og allerede sydd en pels, i år har de sydd kjoler av geitskinn.
Kurslederen har jobbet med drakter og kleshistorie i mange år. Han har samlet informasjon både fra Malung og Dalarna. Han har også jobbet på Skansen i Stockholm og samlet informasjon fra der. Han hadde mønster og informasjon til kursdeltakerne.
I dag håper kursdeltakerne at folk legger merke til dem og synes at de har fine pelser på.
– Vi er så stolte av våre pelser, sier Glädje Maria og Eva. De synes det er fint å besøke Rørosmartnan for der er det tradisjoner og litt gammeldags. Da passer pelsene perfekt.
På sitt martnasbesøk skal de blant annet få med seg åpningsseremonien. Og de skal ta masse bilder.
Et hotell på Røros ba politiet om assistanse på grunn av en beruset og svært aggressiv gjest i natt. Politiet fikk melding om at hotellansatte ønsket gjesten fjernet fra hotellet. Gjesten var utagerende og ble holdt i ro av andre gjester. Da politipatruljen kom til stedet tok de kontroll på en mann i 30-åra. Mannen ble innbrakt og satt i arrest.
I kveld kjemper Sara Sandnes fra Røros for en norgesmestertittel i NM for reiselivslærlinger i Stavanger. NM arrangeres for syvende gang og stedet er Jåttå videregående skolen Stavanger. Arrangør er Lærlingekompaniet. Sara Sandnes er lærling ved Scandic Bakklandet i Trondheim.
Hun var en av seks deltakere, som gikk videre fra semifinalen i går kveld. Lærlingene blir testet i teori og i praktiske øvelser som gjestebehandling og førstehjelp.
Det er satt i gang tiltak for å bedre kjøreforholdene på strekningen mellom Singsås og Ålen.
Den siste tiden har Trøndelag fylkeskommune opplevd utfordringer med vedlikeholdsarbeidet på fylkesveg 30 mellom Singsås og Ålen.
Forholdene på vegen har vært spesielt utfordrende denne vinteren. Årsaken er blant annet lange kuldeperioder samt mye nedbør. Det har ført til flere henvendelser fra kommuner og brukere av vegen.
Det er derfor satt i gang tiltak for å bedre kjøreforholdene på vegen. Tiltakene som allerede er satt i gang gjør det bedre og tryggere å kjøre på vegen. Dette er viktig med tanke på den økte trafikken som kommer med vinterferien og Rørosmartnan (20.- 24. februar).
De siste dagene har høvling og fjerning av is gitt gode resultater. I tiden framover gjøres det løpende vurderinger på det videre vedlikeholdet.
Riksantikvaren har fordelt 52,2 millioner kroner i tilskudd til de åtte norske verdensarvstedene. Røros bergstad og Circumferensen får 11,875 millioner kroner i tilskudd står det i en pressemelding fra Riksantikvaren. Det gis 8,375 millioner i tilskudd for 2024 pluss tilsagn om 3,5 millioner kroner for 2025. Summen omfatter økonomisk støtte til tiltak i to fylker, Trøndelag og Innlandet.
– Unescos verdensarvstatus, som er tildelt åtte norske verdensarvområder, er selve gullstandarden for forvaltning av viktige kultur- og naturverdier i Norge. Vi er forpliktet til å bidra til å sikre disse verdiene for fremtidens generasjoner. Tilskuddene til blant annet viktige forvaltningstiltak i Røros bergstad og circumferensen og Bryggen i Bergen skal bidra til at vi tar vare på våre norske verdensarvområder for det globale fellesskapet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Åtte områder i Norge er skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv:
Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden).
Verdensarvlisten består av unik natur- og kulturarv med fremragende, universell verdi for menneskeheten. – Verdensarvstatus henger høyt og forplikter. Jeg vil gjerne berømme det viktige arbeidet som gjøres landet rundt for å holde verdensarven vår i stand. Behovene for vedlikehold og skjøtsel er store og ulike, i disse helt unike norske verdensarvområdene, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Hverdagen i verdensarven
52,2 millioner kroner fordeles nå til norsk verdensarv over post 79 på statsbudsjettet, som tilskudd for 2024 og tilsagn for 2025.
Det største tilskuddet går til Bryggen i Bergen, med til sammen 13,725 millioner kroner over to år. Summen omfatter 7,725 millioner kroner i tilskudd i 2024 og tilsagn om ytterligere 6 millioner kroner i 2025. I samlet tildeling følger så Røros bergstad og Circumferensen (omlandet som inngikk i den historiske gruvedriften) med 11,875 millioner kroner. Her gis 8,375 millioner i tilskudd for 2024 pluss tilsagn om 3,5 millioner kroner for 2025. Summen omfatter økonomisk støtte til tiltak i to fylker, Trøndelag og Innlandet.
Tilskuddsposten i statsbudsjettet til verdensarv har vært av relativt lik størrelse over flere år, men fordelingen av midler varierer noe. De siste årene har Riksantikvaren for eksempel sett en økning i antall søknader fra verdensarvområder som Vegaøyan på Helgelandskysten og Vestnorsk fjordlandskap.
– Langsiktig og forutsigbar forvaltning av verdensarvstedene prioriteres høyt når tilskuddene skal fordeles. Det er også hensiktsmessig at større prosjekter som ivaretar verdensarven får støtte frem til disse er ferdigstilt, kommenterer Geiran.
Forutsigbarhet ligger til grunn som prinsipp også for den økonomiske støtten Riksantikvaren gir til stillingene som lokale verdensarvkoordinatorer, og til paraplyorganisasjonen Norges verdensarv.
Internasjonale forpliktelser
Målet med tildelingene er at norsk verdensarv kan forvaltes som fyrtårn for beste praksis, slik Norge har forpliktet seg til. – Tilskuddsmidlene er helt nødvendige bidrag til å ta vare på verdensarven vår. Det er et stort ansvar å sikre disse stedene for ettertiden, sier Hanna Geiran. – Vi ser resultater som den velholdte trehusbebyggelsen på verdensarvstedet Røros, for å nevne ett eksempel, der både kunnskap om byggeskikk og den historiske lasskjørertradisjonen holdes i hevd, fortsetter Geiran.
Som Norges riksantikvar satt Hanna Geiran selv som leder for Norges delegasjon i den internasjonale verdensarvkomitéen i perioden 2017-2021.
FN-organisasjonen Unesco ble opprettet etter de enorme ødeleggelsene under andre verdenskrig, da historiske områder lå i ruiner og måtte bygges opp igjen, og uerstattelig kulturarv hadde gått tapt.
– Det å ta vare på verdensarv kan fungere fredsbyggende ved å åpne for delt kunnskap og menneskelig fellesskap over landegrensene i krevende tider, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Søker
Søknader
Søknadssum
Tilskudd 2024 og tilsagn 2025
Vestnorsk fjordlandskap Geiranger (Møre og Romsdal)
13
5 186 600
2 500 000
Vestnorsk fjordlandskap Nærøyfjorden (Vestland)
10
9 067 500
4 000 000
Vegaøyan verdensarv (Nordland)
22
5 630 625
5 300 000
Struves meridianbue (TFfk)
7
2 036 250
1 900 000
Bergkunsten i Alta (TFfk)
5
5 770 250
4 050 000
Bergstaden Røros og Circumferensen (Trøndelag og Innlandet)
10
19 620 000
11 875 000
Rjukan-Notodden industriarv (Vestfold og Telemark)
