Slider

Rørosmartnan har lagt ut programmet for Rørosmartnan nummer 169. Neste års martna blir arrangert 170 år etter ar den første Rørosmartnan ble arrangert i 1854. Rørosmartnan 2024 blir arrangert 20. til 24. februar.

Rørosmartnan starter alltid nest siste tirsdag i februar med åpningsseremoni klokken 12, og varer til påfølgende lørdag klokken 17. Arrangøren lover at uansett hvilken dag man velger å besøke martnan i løpet av martnasuka er det et allsidig og tettpakket program med om lag 350 små og store arrangement. I tillegg er det mulighet til å oppleve mange spontane innslag som setter stemningen over hele staden. Oppdateringer av programmet skjer til martnan er igang, men det meste er på plass.

Høydepunktet på åpningsseremonien hvert år er innmarsjen av 80 hesteekvipasjer, anført av svenske forbønder og norske lasskjørere, som på historisk vis ankommer med hest og slede. De har tilbakelagt mange mil og reisedager for å komme fram til Rørosmartnan med varene sine. Programmet for Rørosmartnan 2024 kan leses på rorosmartnan.no

Bilal Khushi har akseptert tilbudet om å bli kommuneplanlegger i Røros kommune. Arbeidsoppgavene og ansvar til Bilal blir planlegging og saksbehandling etter plan og bygningslov, private og kommunale planer. 

Avdeling for plan og miljø tilhører virksomhet for tekniske områder, og har ansvaret for byggesak, arealforvaltning, kart og oppmåling. Avdelingen har stort fokus på utvikling og bygging av kompetanse.

Røros er i rivende utvikling med stort fokus på samfunnsutvikling og planleggeing. Det er flere pågående prosjekter og planprosesser som er vesentlig i å styre mot kommunens overordnede mål i samfunnsplanene. Det er mange spennende og utfordrende grensesnitt med de kulturminneverdier som Røros har mot moderne samfunnsutvikling.

Rørosnytt ønsker alle sine lesere ei fin og fredfull jul!

Klokken 04.27 natt til i dag var årets vintersolverv altså tidspunktet da den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Vintersolverv er den dagen i året som har kortest periode med dagslys og lengst periode med nattemørke. Dette skyldes at det er denne dagen sola står lavest på himmelen midt på dagen.

Vintersolverv faller på 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule. Dagene blir stadig kortere opp mot vintersolverv, og de blir lengre igjen etterpå.

Vintersolverv markerer ifølge astronomien begynnelsen på vinteren, som varer frem til vårjevndøgn.

I mange kulturer har vintersolvervet hatt en religiøs eller mytisk betydning. At det går mot lysere tider har blitt feiret med religiøse seremonier, dans og andre festiviteter. Slike aktiviteter fant trolig sted i bronsealderen i Stoneheng i England, der en siktelinje i en ring av høye steiner pekte mot soloppgangen midtsommers og solnedgangen midt på vinteren. Da denne aksen ble etablert omkring 2600 før vår tidsregning, vil den på grunn av endringer i  jordaksen ikke være den samme i dag.

I førkristen tid ble det i Norden holdt en stor blotfest ved midtvinter 12. januar, som lå midt mellom vintermål og sommermål.

Med kristendommen kom en ny tidsregning. På 1300-tallet falt vintersolverv ifølge den julianske kalender på 13. desember, som ble feiret til minne om helgenen Sancta Lucia. Det var mange forestillinger knyttet til den lengste natten, som ble kalt «lussi langnatt». Hun for omkring overalt og skremte vettet av både voksne og barn. Ille ute var voksne som ikke hadde gjort arbeidet til riktig tid og barn som ikke var snille og lydige.

Kilde: Store norske leksikon

Over hele landet inviterer kirken til gudstjeneste på julaften og 1. juledag. Hvert år arrangerer Den norske kirke nærmere 2300 gudstjenester på julaften. Fem av juleaftensgudstjenestene blir arrangert i Røros kommune. Det er Røros kirkelige fellesråd som arrangerer gudstjenestene.

– I julen feirer vi at Jesus ble født, at Gud ble menneske. Dette er et budskap om at Gud elsker denne verden slik den er, også i år.  

Det sier preses Olav Fykse Tveit som er den ledende biskopen i Den norske kirke.

– Vi ønsker folk i bygd og by velkommen til sin kirke og feire jul sammen også der. Der hører vi juleevangeliet og synger igjen de kjente julesalmene. Sammen skaper vi meningsfulle juleminner, og ber om at fred og rettferdighet skal bli virkelighet i det nye året vi går inn.

Om julaftengudstjenester i Den norske kirke:

• Gudstjenesten på julaften varer som regel mellom 40 minutter og en time
• Både store og små er velkomne
• Du får høre juleevangeliet og synge kjente julesanger
• Noen kommer til kirken med hele familien, mens andre kommer alene
• Det er ingen krav til antrekk, så du kan gå pyntet eller i hverdagsklær
• Det koster det ingenting å delta
• Finn detaljer om tid og sted på skjerikirken.no/tema/julegudstjeneste

Her er en oversikt over juleaftensgudstjenester i Røros kommune julaften 2023:

Glåmos kirke kl 13.00

Røros kirke kl 14.00

Hitterdal kapell kl 14.30

Brekken kirke kl 16.00

Røros kirke kl 16.00