Mari Grønnerøe er innstilt til undervisningsstilling ved Røros skole. Dette er en vikarstilling på 100% i perioden 12. mars til 1. august i år. Det er en pedagog – lærerstilling med kontaktlæreransvar på mellomtrinnet. Anna Krusell er innstilt som nummer to til stillingen.
Det var fire søkere til stillingen, tre kvinner og en mann. En av søkerne har trukket sin søknad.
Regjeringen avlyser skriftlige eksamener for elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Muntlig eksamen avlyses for elevene på vg1 og vg2, men gjennomføres for avgangselevene på 10. trinn og vg3.
– Vi skulle veldig gjerne ha gjennomført alle eksamener som planlagt. Det har vært til dels svært ulikt tilbud om opplæring for elevene dette skoleåret, noe som gir et ulikt vurderingsgrunnlag. En felles og lik skriftlig eksamen er derfor ikke lenger en egnet prøving av hva elevene har lært.
Privatister og elever med behov for eksamen for å få vitnemål gjennomfører eksamen som normalt, mens muntlig-praktisk og praktiske eksamener avlyses for alle elever.
– Avlysningene gjøres etter nøye vurderinger. Vi har lyttet til mange innspill både for og imot avlysning, nettopp fordi denne beslutningen har uheldige konsekvenser for både elever og studenter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Nå skal regjeringen se videre på om det finnes andre alternativer for hvordan standpunktkarakterene kan forsterkes, for eksempel med en form for ekstern vurdering.
– Karakterene elevene får må være riktige og rettferdige, så langt det lar seg gjøre. Det er bra både for den enkelte elev og de andre elevene man konkurrerer mot i opptaket til videregående opplæring og høyere utdanning. Når vi nå må avlyse skriftlig eksamen, er det derfor viktig at vi ser på andre muligheter for en ekstern vurdering, i tillegg til å legge opp til ekstra støtte rundt arbeidet med statspunktvurdering denne våren. Dette vil vi jobbe videre med sammen med organisasjonene og fylkeskommunene, sier Melby.
Dette er beslutningen om eksamen våren 2021:
– Det er viktig for meg å understreke at elevene som får avlyst eksamen får vitnemål med standpunktkarakterer som de kan søke videre studier med. Nå får elevene og lærerne mer forutsigbarhet og kan bedre bruke tiden fram mot sommeren, sier Melby.
| Oi! Trøndersk Mat og Drikke feirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse. Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole. 9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros. -Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest. -Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli. Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling. – Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad. -Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon. Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal |
Dette skoleåret er Hege Tørres Berntsen elev ved Skogn Folkehøgskole. Der går hun på Livslinja, som er ei kreativ og sporty linje som handler om livsstil. Elevene som går på linja gjør mye forskjellig, blant annet maling, tegning, lager sunn mat, yoga, massasje, en del trening og friluftsliv.
Livslinja er et år, men man kan søke som stipendiat på noen linjer dersom de blir mange. En stipendiat er en person som allerede har vært elev ved folkehøgskolen et år, men som får muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole.
Første året
Dette er Hege sitt første år på folkehøgskole. Hun synes det er et fint år for å forberede seg på høyskole, og for å få gjort noe fornuftig.
– Noen kaller det et friår, men det er ikke et friår i det hele tatt. Det er noe som skjer hver dag, og det kan være lange dager, men de går ganske fort, sier Hege Tørres Berntsen.
Annerledes
På grunn av koronasituasjonen er skoleåret blitt litt annerledes. Skolen har hatt de feriene og frihelgene som det er til vanlig i et skoleår, men når elevene kommer tilbake til skolen er det rett i karantene. Da blir de stengt av med avdelingene sine. Elevene får gjøre ting, men de får ikke ha de vanlige timene, og er kun med dem som de bor med. Slik er det i ei uke til 10 dager, så blir det sluppet opp litt mer, til fellesområdene der det kan være litt mer avstand, men med flere. Når det har gått 14 dager får elevene inn på de andre avdelingene og være mer sammen med de andre. Det har vært testing av korona to ganger i løpet av skoleåret. Skolen er streng på smittevernreglene og har alltid dialog med kommunelegen i Levanger.
– Men jeg har vært heldig da som har fått holde hverdagen i gang, sier Hege.
Det har ikke vært koronasmitte ved folkehøgskolen. Men dersom det hadde blitt påvist smitte hadde avdelingene blir stengt, slik at elevene kun hadde vært på sine avdelinger.
Spent
Hege var litt spent da hun kom inn på Skogn Folkehøyskole om det kom til å bli som i fjor. Da måtte elevene pakke sakene og dra hjem uten at det ble avslutningstur eller ordentlig avslutning.
På slutten av skoleåret har skolen en tre ukers studietur til Thailand. Den turen ble ikke i fjor , og det er litte sannsynlig at den blir i år heller. Skolen må finne en alternativ tur i Norge eller finne på noe annet. Dersom det ikke blir noe får elevene tilbake pengene.
Skolehverdagen
Hege synes at skolehverdagen under koronapandemien har gått ganske greit.
– Vi lever i ei boble uansett, så om vi blir stengt av på skolen noen ganger, så har ikke det noe å si for vi er så mange likevel liksom. Jeg tror det tok litt tid for å skjønne det, men når man skjønner det så skjønner man at man er ganske heldig som får være med så mange, og ikke bare noen, sier hun.
Hege søkte på skoleplassen ved Skogn Folkehøgskole før 12. mars i fjor, før koronapandemien kom til Norge.
Også for lærerne ved skolen er det et annerledes skoleår.
– De synes det er uvanlig for de er mer med oss. Men det er litt vanskelig for dem også. De må ta hensyn med avstand, og noen ganger går de med munnbind på skolen, sier Hege. Hun legger til at det er annerledes kontakt med lærerne på folkehøgskolen enn på videregående skole. Både rektor, inspektør og alle lærerne blir på en måte kompisene dine. De kommer og snakker og snakker om alt, ikke bare skolen men alt. De bryr seg skikkelig om eleven. Lærerne har kvelds og nattevakt så de må passe på elevene også når de ikke er på skolen.
– De bryr seg om hele mennesker, ikke bare noen timer, sier Hege som trives godt på folkehøgskolen. Hun anbefaler alle å søke. Da hun begynte på folkehøgskolen dro hun i vei for å bli kjent med nye folk og lære nye ting. Hege har litt lyst til å søke om stipendiat. Etterhvert er planen å studere til å bli sykepleier.
Hege har sendt Rørosnytt noen bilder fra Skogn Folkehøgskole:
Rune Aalberg Alstad har takket ja til vikariat som kulturskolelærer. Han skal jobbe som musikk/kulturskolelærer i 25 % stilling ved Røros kulturskole. Vikariatet varer fra 01.01.2021 til 31.07.2021.
Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
Pressemelding fra Røros kommune
Her kan du se hvilke tiltak vi gjør i kulturskolen, på ungdomstrinnet og på Røros opplærings- og veiledningstjeneste, etter at myndighetene i går kom med forsterkede nasjonale smitteverntiltak. Vi vil vurderer tiltakene og hvordan vi organiserer undervisningen fortløpende de neste to ukene. De nasjonale tiltakene gjelder i første omgang frem til 18. januar.
I forbindelse med skjerpende smitteverntiltak setter kulturskolen i gang følgende tiltak:
Undervisningen på ungdomstrinnet organiseres på rødt nivå. Tiltakene under gjelder i første omgang for uke 1. Dersom vi ser at de oppsatte tiltakene ikke fungerer vil vi vurdere å veksle mellom hjemmeundervisning og undervisning på skolen.
Røros voksenopplæringssenter har noe hjemmeundervisning og noe ordinær undervisning de neste to ukene.
Spesialpedagogisk tilbud for voksne avtales individuelt.
PPT driftes så godt som normalt med ekstra fokus på smittevern, og de ansatte benytter seg delvis av hjemmekontor.
Den første saken som kommer opp for lokalpolitikerne i 2021 blir trygt skolemiljø. Det er medlemmene i Utvalg for oppvekst, som skal først i ilden, og det skjer 6. januar. Det er politikere som ikke sitter i Formannskapet, som utgjør de tre hovedutvalgene i Røros kommune.
Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø i Røros kommune. Det er dette planen som nå skal gjennomgår på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planen ble vedtatt.
Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.
I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst
Planen skal gi føringer for hvordan Rørosskolene skal arbeide for å skape et godt skolemiljø, (§9A i opplæringsloven), og håndtere krenkelser og mobbing. Det legges opp til en debatt i hovedutvalget uten føringer ut over det som ligger i planen fra 2018. Utvalg for oppvekst skal komme med forslag og innstilling til politisk behandling i Kommunestyret.
Røros har en lang og stor skolehistorie. Røros sogn var inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Skoleåret startet mandag etter hellig tre kongers dag den 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Så fortsatte skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.
Tidligere var det mange skoler i dagens Røros kommune. I dag er det tre skoler igjen.
I 1909 hadde Røros folkeskole 819 elever i faste skolehus. Det ble bygd mange skoler ute i landsognet i denne perioden: Brekken i 1850, Valset og Brynhildsvoll i 1894, Feragen i 1897, Tørresdalen i 1899, Djupsjølia i 1903 og Nyplassen i 1906. Dermed var omgangsskoletiden for barn fra markagårdene slutt.
Hitterdalen skole:
Brekken kommune kjøpte Hitterdal skole i 1962 da skolen ikke lenger var i bruk. Elevene som gikk på Hitterdalen skole var flyttet til ny skole i Brekken. Den tidligere skolebygningen er blitt påbygd og vedlikeholdt. Den er blitt brukt som møtelokaler for Sanitetsforeningen og utleid til møter og tilstelninger. Det tidligere skolebygget er også blitt utleid.
Nyplassen skole:
Det ble satt opp ny skolebygning på Nyplassen i 1906. I 1958 ble skolen på Orvos nedlagt. Forfatter Jens Trøan var lærer ved Nyplassen skole. Han var leder av Røros lærerlag
Aursund skolekrets
Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. I 1880 ble Viken egen skolekrets, og bygde eget skolelokale. I 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd.
Røros folkeskole:
Folkeskolebygningen stod ferdigbygd i 1952. Skolen som i dag blir kalt for «gulbygget», og som ikke lenger er i bruk.
Røros yrkesskole:
I 1949 ble Røros yrkesskole startet, som kurs for skreddere, smeder og sveisere. Yrkessundervisningen på Røros kom i fastere former i 1956, da kursene fikk bygningen ved Nordvik-krysset. Det første skoleåret i denne nye bygninga, 1957/58, hadde skolen to linjer: en for mekanikere og en for kjole-og draktsøm. Yrkesskolen holdt til i dette bygget fram til 1964 da den ble flytta til nye lokaler i Sundveien.
Raukassa:
Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».
Reiselivets hus:
I dagens Reiselivets Hus lå «Gammelskola».
Røros trearbeidsskole:
Røros trearbeidsskole var nyopprettet i 1927, etter initiativ fra sokneprest Sophus Frøland (1879-1964). Frøland var prest på Røros mellom 1925 og 1930 og han hadde sjøl gått i snekkerlære før han begynte på sin teologiske utdannelse. Leder for den nyopprettede trearbeidsskolen var Peder J. Narjord fra Narjordet i Os. Han ledet skolen i 15 år, til han sluttet etter oppnådd aldersgrense i 1942. Kilde: Rørosboka bind 4, side 393.
Brekken framhaldsskole:
I Brekken holdt småskolen til i et privat hus. Storskolen hadde eget skolehus. I 1935 fikk Brekken skolekrets felles skolehus, fra da av var alle skolebygningene i Røros-distriktet kommunale.
Søndre Rugeldalen skole:
Søndre Rugeldalen skole ble bygd ca. 1905.
Hådalen skole:
Hådalen skole ble nedlagt for 30 år siden. Skolebygget er omgjort til leiligheter.
Rørosgård skole:
Småskolen holdt til på et noe kummerlig utstyrt loft frem til 1929. Først i 1929 ble det bygd skolehus i Rørosgård krets. I 1950 flyttet John Normann Vold og familien inn i lærerleiligheten. Lærer Vold var født i 1923 i Bergstaden. Han tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1942, og eksamen ved Levanger lærerskole i 1944. Han var lærer i Hegra, i Djupsjølia, ved framhaldsskolen i Skogn, realskolen i Løten og folkeskolen i Øversjødalen før han kom til Rørosgård. Kilde: Rørosboka bind 3, side 41.
Galåen skole:
Skolen i Galåen ble nedlagt i 1964, samtidig som Galåen ble del av den nye storkommunen Røros. Galåen hadde da opplevd en befolkningsnedgang etter at det NSB drevne Havsjøen Sagbruk ble lagt ned på slutten av 1950-tallet. Fra 1964 gikk bygdas barn på sentralskolen på Røros. Etter at skolen ble lagt ned ble den stående tom og ubrukt til husmorlaget og idrettslaget kjøpte huset på 1970-tallet. I 1989 ble lokalene satt i stand til barnehage. Kommune gikk inn som driver av barnehagen, og satte opp et påbygg i 1998. Allerede seks år senere ble den kommunale barnehagen vedtatt nedlagt. Etter det ble det etablert en privat barnehage som fortsatt er i drift.
Glåmos skole:
Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Glåmos skole er en av skolene som fortsatt eksisterer i Røros kommune.
Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.
Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Skolen har blant annet egen gymsal. Glåmos barnehage ligger nær skolen.
Dagsrytmen til Glåmos oppvekstsenter er 8.15 – 13.55. Skolen har leksehjelp for 3. – 4. trinn med pedagoger en skoletime 13.10 – 13.55.
Det er fysisk aktivitet for 5. – 7. trinn siste timen på fredag sammen med skolens assistent. Elevene har medbestemmelse på type aktivitet. Onsdager i partallsuker er helsestasjonen åpen for skole, barnehagebarn og foreldre.
Skolen har SFO fra klokken 06.30 – 16.30. Virksomhetsleder er Monica Nilssen, og avdelingsleder er Anne Marie Mørtvedt.
Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.
Iver, Vanja, Odd Even, Marlen og Lasse, gikk til topps i finalen i Unge Kokker på Røros i dag. Unge Kokker er en konkurranse for elever i niende klasse, og fra hver av skolene ble det kåret en vinner, som får oppskriften sin i ei kokebok for supper. Det var fire grupper i finalen på Røros, og i en svært jevn konkurranse kåret en jury ledet av ordfører Isak V. Busch ei blomkålsuppe med bacon som vinner.
På finaledagen ble konkurransen ledet av Folkehelserådgiver Rune Sandø. Rørosnytt var til stede under dagens konkurranse.
For ordens skyld opplyses av artikkelforfatter Tore Østby satt i juryen som kåret den beste suppen.