Skole

Tusen takk til kulturskolen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Onsdag kveld fikk jeg, sammen med mange andre, oppleve Røros kulturskoles «Vårslepp» i Storstuggu. En fantastisk forestilling og kunstutstilling, med strålende prestasjoner innenfor sang, musikk, drama, dans og kunsthåndverk. 

Denne kvelden fikk barn og ungdommer vist fram det de har jobbet med og øvd på den siste tiden. De kan fryde seg over egne prestasjoner, og oppleve mestring, utvikling og fellesskap. På veien fram har de lært mye nytt, møtt både medgang og motgang og samarbeidet med andre. Gjennom arbeidet med «Vårslepp» og deltakelse på kulturskolen bygger vi enkeltmennesker og lokalsamfunn. 

Kulturskolen er en viktig arena for at barn og unge får muligheten til å skape og oppleve kunst og kultur. Kulturskolen og deres ansatte bidrar med kompetanse og er viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet, som for eksempel kor, korps, band, folkemusikk- og dans og teater. Mye av aktiviteten her fører igjen til ringvirkninger for lokalt næringsliv gjennom blant annet arrangementer og konserter.

En god kulturskole er rett og slett positivt og viktig for både den enkelte elev og for samfunnet. Tusen takk til elever, lærere, foreldre og alle andre som gjør slike oppsetninger mulig. Det beriker oss, og gjør Røros til en enda flottere kommune.

Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby

Bekymret for videregående

av

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.

I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.

Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.

Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.

Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:

Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer. 

Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040. 

Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.

Kampen for Røros VGS er i gang

av

Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.

På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.

Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.

–  Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene. 

Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.

Oversikt over folkemøtene:  

  • 4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra. 
  • 5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole. 
  • 6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller. 
  • 7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell. 
  • 11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos. 
  • 12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes,  Scandic Stiklestad. 

Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag.  Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.

En rekke stillinger vurderes

av

Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.

Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.

Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.

Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.

Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.

Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.

Ny søknad om å etablere folkehøyskole

av

Et nytt styre under ledelse av Heidi Greni har utarbeidet en ny søknad om å få etablere folkehøyskole på Røros. Søknadsfristen er 1. april. I kveld ble planene lagt fram for kommunestyret.

Det er inngått en avtale om å bruke tidligere Rørosvidda Hotel som internat, og undervisning skal foregå i det som nå er Øya barnehage.

Røros Folkehøyskole har inngått avtale med Røros Idrettslag om leie av Rørosparken Hotel som internatbygning, Det er også i ferd med å bli inngått en avtale med Røros kommune om leie av bygningen som Øya Barnehage snart flytter ut av. Til høsten skal nye Ysterhagaen barnehage tas i bruk.

Planen er at folkehøyskolen skal kunne ta imot 120 elever. Temaene ved folkehøtskolen er inspirert av planene som ble utarbeidet til forrige søknasrunde. Det blir vekt på naturopplevelser, kulturhistorie og reiseliv.

Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som den nye folkehøyskolen er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby

Støtte til en god russetid for alle

av

Det er vår og like før russen begynner sin feiring. Vanligvis er russen å se og høre på Røros fra slutten av april og frem til 17. mai. I år blir det ikke slik. Årets russ har bestemt seg for å ha sen russefeiring, og starter 13. mai som er datoen for den siste skriftlige eksamen. 

– Det er en perfekt dag å starte feiringen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. 

Ved Røros videregående skole er det svart og rød russ. Begge har hver sin russepresident og visepresident. 

Genser

Årets russ er det andre kullet ved Røros videregående skole som har felles russegenser. Dette er en mørkeblå genser uten glidelås, med en ganske stor logo bak med Rørosmotiv. Det står Rørosrussen 2026. En felles russegenser skal være inkluderende. 

– Jeg vil si at det russekulet her var ganske knyttet sammen fra før av, så det er ikke sikkert vi merker så stor forskjell. Men jeg tror generelt så er det en måte å skape kultur innenfor inkluderingen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. Han legger til at inkluderingen for deres del er at de ble knyttet sammen av russerevyen. Selv om genserne har gjort sin jobb. 

Når russen lager revy jobber de på det enorme prosjektet sammen. Alle må gi sin innsats. Man ser forbi personlige forskjeller og uenigheter. De blir uavhengig av vennegjengen sin og må samarbeide med folk de kanskje ikke er vant til å samarbeide med. 

– Plutselig har dere et felles mål. Og alle vil at det skal bli bra. Da har det noe å si, å bli drevet av en sånn felles faktor, tror jeg, sier Ask Sødal. 

Tilskudd

Russestyret ved Røros videregående skole har fått 80 700 kroner fra Trøndelag fylkeskommune til en god russetid for alle. Russen ønsker å skape inkluderende møteplasser der hele avgangskullet samles på tvers av programområder, vennegjenger og eventuelle russegrupper i trygge former. 

Tilskuddet skal dekke to russefrokoster og en avsluttende russemiddag. Det er ikke bestemt enda når frokostene skal være,  men de blir spredt utover russetiden. Middagen er planlagt som en felles middag etter at de har fått vitnemålet. 

Tilskuddet skal også brukes til en felles busstur til Lerkendal den 16. mai for å se Rosenborg spille. 

Russepresidenten synes det er veldig fint å få tilskuddet. Det gjør det mulig å gjennomføre frokoster, middag og tur til Lerkendal. 

Kvitsanden

Årets russ skal ha en tradisjonell russetid i Kvitsanden med stort russetelt. Russetiden har ikke startet enda, så Ask Sødal har ikke kommet helt i gang med rollen sin. 

– Jeg tror ikke egentlig jeg har fått med meg det verste enda, fordi russetiden har jo ikke egentlig startet enda. Men jeg merker vel at jeg føler det er en del press på meg. Dersom jeg ikke får til en oppgave helt bra så kan det føles litt dårlig. sier Sødal. 

Han legger til at det går som regel fint. Han har en veldig støttende gjeng i resten av russen. Det er ikke noe problematikk der, men det er en oppgave. Han synes det er  veldig hyggelig å bli valgt som russepresident. Det viser jo at folk stoler på ham. 

– Også er det jo gøy, fordi da er du den som blir kontaktet angående alt og sånt. Og du får en følelse av ansvar, og får øve litt på det, sier Ask Sødal. 

Han synes russetiden er en veldig positiv ting. Men den vanligste kritikken av russetida er at den blir litt ekskluderende kultur. Det må man motarbeide veldig kraftig, så får russen en fin russetid. 

– Jeg håper det bare blir bedre og bedre med hvert år egentlig. Jeg tror vårt kull blir et av de mer inkluderende  i nyere tid, sier Sødal. 

Russefeiringen starter 13. mai og varer til litt ut i juni. Russen har ikke helt bestemt hvor lenge ut i juni de skal feire. Årets russ feirer russetiden mellom skriftlig og muntlig eksamen. 

Ask Sødal gleder seg til å endelig være russ etter 13 års skolegang. 

– Jeg håper dette kullet klarer å få de som ikke gleder seg til å glede seg, sier Ask Sødal. 

Nedenfor kan du høre intervju med russepresident Ask Sødal, som forteller at det blir en annerledes russetid i år enn tidligere.

Kvart million til rekruttering

av

Samarbeidspartene i regionen får 250 000 kroner til styrket rekruttering i helse- og oppvekstfag. Det er Trøndelag fylkeskommune som har innvilget kr. 250 000 kroner til Fagopplæring i Fjellregionen for et omfattende samarbeidstiltak som skal styrke rekruttering, motivasjon og gjennomføring i helse- og oppvekstfagene på Røros og i nabokommunene. Midlene gis gjennom tilskuddsordningen Samfunnskontrakten, og prosjektet gjennomføres i 2026.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Fagopplæring i Fjellregionen, Nav Røros, Os og Holtålen, Røros kommune og Røros videregående skole. Søknaden peker på både økende behov for fagarbeidere og utfordringer med rekruttering og gjennomføring i utdanningsløpet.

Vil styrke hele utdanningsløpet

Tiltakene skal favne både ungdomsskoleelever, elever på videregående skole og lærlinger, og inkluderer bl.a. karrieredager, yrkesorientering, faste samarbeidsmøter, tettere dialog med elever, utvidet samarbeid med NAV og økt praksis ute i bedrift gjennom hele skoleløpet.

– Vi ser et tydelig behov for å skape mer forutsigbare løp for ungdom som vurderer helse- og oppvekstfag. Med dette prosjektet kan vi jobbe systematisk med hele kjeden – fra ungdomsskole til fagbrev, sier prosjektleder ved Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes.

Nav Røros: – Tidlig innsats kan hindre frafall

Nav blir en viktig del av prosjektets arbeid med tidlig identifisering av elever som står i fare for å falle ut.

– Vi vet at tidlig innsats virker. Når skoler, opplæringskontor og Nav samarbeider tett, blir det enklere å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Dette prosjektet gir oss strukturen vi trenger, sier veileder Nav Røros, Os og Holtålen, Ola Kirkhus.

Røros kommune: – Helt avgjørende for framtidig bemanning

Kommunal sektor i hele fjellregionen melder om økende behov for fagarbeidere.

– Dette tilskuddet er svært viktig for oss. Kommunen står foran store rekrutteringsutfordringer, og tiltak som skaper interesse og stolthet rundt fagene er helt nødvendige. Vi ønsker å vise ungdom at det finnes trygge, meningsfulle og stabile jobber her i regionen,» sier kommunalsjef oppvekst og inkludering i Røros kommune, Ingvild Prøsch-Moen.

Kommunen er blant aktørene som vil bidra på karrieredager, ekskursjoner og i faste møtepunkter mellom skole og praksisfelt.

Røros videregående skole: – Mer praksis og bedre oppfølging

Røros videregående skole vil også få sentrale roller i prosjektet, særlig knyttet til å gjøre praksis mer integrert i skolehverdagen.

– Vi har allerede hatt gode erfaringer med karrieredager og vårt tette samarbeid med lokalt- og regionalt næringsliv. Midlene gjør det mulig å videreutvikle dette og sikre tettere kontakt mellom elever, lærere og praksisfeltet,» sier rektor ved Røros VGS, Martin Løvø.

Skolen trekker særlig frem betydningen av de planlagte dialogsamtalene som skal gjennomføres med alle elever på Vg1 og Vg2.

Krever avtaler og tett oppfølging

Tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen presiserer at prosjektet forutsetter formelle avtaler med både Nav og kommunen, og at midlene vil bli fulgt opp gjennom rapportering og oppfølgingsbesøk.

Prosjektet skal evalueres i november 2026, og resultater deles i relevante regionale og fylkeskommunale fora.

En kraftfull satsing for hele regionen

Samlet sett representerer tiltakene en av de mest omfattende satsingene på rekruttering til helse- og oppvekstfag i fjellregionen.

– Dette er en kraftfull og målrettet satsing som vil gi varig verdi for ungdom, arbeidsliv og lokalsamfunn. Vi er svært glade for at fylkeskommunen har tro på arbeidet vårt, sier prosjektleder Sandnes i Fagopplæring i Fjellregionen.

Enstemmig ja til folkehøyskolen

av

Røros folkehøyskole ønsker å etablere seg på Røros og skal søke departementet om godkjenning og støtte til prosjektet. For etablering har de forespurt Røros kommune om å leie Øya barnehage til undervisningslokale. Før stiftelsen sender søknad må de ha en intensjonsavtale på plass som følger søknaden. Torsdag skal Formannskapet ta stilling til forespørselen om en intensjonsavtale. Et enstemmig formannskap sa i dag ja til å inngå en intensjonsavtale.

Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som større barn er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby

Øya barnehage flytter sammen med Kvitsanda barnehage til nye Luvlege/ Ysterhagaen fra nytt barnehageår 2026 (august). Etter det ønsker Stenbråttet barnehage (Den private barnehagen i Gjøsvika) å leie Øya en kortere periode da de skal pusse opp egne lokaler. Utover dette er det ikke tatt noen avklaringer på videre bruk av lokalene eller området. 

Komunedirektøren skriver i sin vurdering av saken at en intensjonsavtale forutsetter leieinntekter som dekker driftskostnadene knyttet til bygget. Utover antydes en opptrapping på husleie for å hjelpe en folkehøyskole i startfasen hvor det er en del etableringskostnader. Etter hvert forutsettes det en husleie på tilnærmet markedspris. Kommunedirektøren anbefaler at Intensjonsavtalen bør ha en tidsavgrensning, slik at arealet og/ eller lokalene frigis til andre formål om det ikke lykkes å få etablert Røros folkehøyskole innen rimelig tid.

En intensjonsavtale gir ingen leieinntekter, men båndlegger eiendommen til en søknad om å få etablere en folkehøyskole på Røros blir godkjent. I forrige runde ble en folkehøyskole i Frøya kommune valgt og Røros folkehøyskole ble vraket. Folkehøyskolen i Frøya kommune ble nedlagt etter to års drift. En hovedårsak til det var at skolen manglet undervisningslokale.

Undervisningslokale for folkehøyskolen

av

Røros folkehøyskole ønsker å etablere seg på Røros og skal søke departementet om godkjenning og støtte til prosjektet. For etablering har de forespurt Røros kommune om å leie Øya barnehage til undervisningslokale. Før stiftelsen sender søknad må de ha en intensjonsavtale på plass som følger søknaden. Torsdag skal Formannskapet ta stilling til forespørselen om en intensjonsavtale.

Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som større barn er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby

Øya barnehage flytter sammen med Kvitsanda barnehage til nye Luvlege/ Ysterhagaen fra nytt barnehageår 2026 (august). Etter det ønsker Stenbråttet barnehage (Den private barnehagen i Gjøsvika) å leie Øya en kortere periode da de skal pusse opp egne lokaler. Utover dette er det ikke tatt noen avklaringer på videre bruk av lokalene eller området. 

Komunedirektøren skriver i sin vurdering av saken at en intensjonsavtale forutsetter leieinntekter som dekker driftskostnadene knyttet til bygget. Utover antydes en opptrapping på husleie for å hjelpe en folkehøyskole i startfasen hvor det er en del etableringskostnader. Etter hvert forutsettes det en husleie på tilnærmet markedspris. Kommunedirektøren anbefaler at Intensjonsavtalen bør ha en tidsavgrensning, slik at arealet og/ eller lokalene frigis til andre formål om det ikke lykkes å få etablert Røros folkehøyskole innen rimelig tid.

En intensjonsavtale gir ingen leieinntekter, men båndlegger eiendommen til en søknad om å få etablere en folkehøyskole på Røros blir godkjent. I forrige runde ble en folkehøyskole i Frøya kommune valgt og Røros folkehøyskole ble vraket. Folkehøyskolen i Frøya kommune ble nedlagt etter to års drift. En hovedårsak til det var at skolen manglet undervisningslokale.

103 vil starte på Røros VGS til høsten

av

Foreløpige søkertall til Røros Videregående skole er klare. 103 elever ønsker å begynne i første klasse til høsten. Flest søkere er det til Teknologi- og industrifag. 23 gutter og 14 jenter har søkt seg dit. Det er 28 søkere til Studiespesialisering, og 15 søkere til Helse- og oppvekstfag. Det er 13 søkere til bygg og anlegg og 10 søkere til Salg, service og reiseliv.

Flere programområder på Vg2 og Vg3 ligger som vanlig lavere, i området 6–14 søkere. Påbygg på Vg3 har 21 søkere.

– Teknologi- og industrifag (Vg1) er fortsatt populært virker det som, og med mange kvinnelige søkere. Det er gledelig sier rektor Martin Løvø til Rørosnytt..

Søkertallene er ikke ensbetydende med antall elever som begynner på Røros videregående skole i høst. Det kan bli en del endringer.

– Det er viktig å understreke at vi er tidlige i prosessen. Vi vet av erfaring at det vil komme flere endringer fram mot endelig inntak. Det er blant annet fortsatt stor usikkerhet fordi vi i denne fasen har mange søkere som f.eks. også har søkt skoleplass i Innlandet. 

Martin Løve er relativt fornøyd med søkertallene.

– Totalt sett er situasjonen som forventet. Dette er ikke dårlige søkertall, men helt i tråd med det vi vanligvis ser på dette tidspunktet i prosessen, sier Løvø.