Vi er inne i en samisk språkuke. I år er en milepel i kampen for det sørsamiske språket nådd. Ved Røros skole er det nå etablert et tilbud med sørsamisk språk. Barn som har gått i den sørsamiske barnehagen Svaale, er i skolen med sørsamisk som språk også der.
Aino Danielsen er foreldre til et av barna som får sørsamisk undervisning i skolen, og pedagogisk leder for den sørsamiske barnehage Svale. Hun ser nå fruktene av et langvarig arbeid for å gjenetablere det sørsamiske språket på Røros.
Røros videregående skole er en del av Grønt Hjerte AS sin nye satsning på bærekraftige energiløsninger. Prosjektet, som omfatter ni skoler i Trøndelag, har en verdi på opptil 75 millioner kroner og har som mål å produsere betydelig grønn energi årlig.
Prosjektet har som mål å produsere mellom 4 og 5 GWh per år ved hjelp av løsninger som solpaneler, energibrønner, samt elektrisk og termisk energilagring. Dette er et viktig bidrag til Trøndelag fylkeskommunes overordnede mål om å oppnå nullutslipp innen 2030.
Bakgrunn for prosjektet
Prosjektet, som omfatter ni skoler fordelt på to geografiske områder, har en estimert verdi på mellom 65 og 75 MNOK. Målet er å forbedre skolens energisystemer gjennom innovative og bærekraftige løsninger.
Utlysningen av konkurransen kommer etter en grundig prosess som har inkludert en omfattende markedsdialog med bransjeaktører. I denne prosessen har det vært avholdt en nettbasert konferanse og flere dialogmøter for å samle innspill og tilbakemeldinger. Som en del av forberedelsene ble det også gjennomført en minikonkurranse for valg av rådgiverteam, hvor Sweco ble valgt som rådgiver for prosjektet.
– Det er viktig for oss at skolene som er en del av dette prosjektet ikke bare får moderne energiløsninger, men også opplever en forbedret læringsarena. Vi ønsker at disse byggene skal være eksempler på hvordan fremtidens skole kan se ut – energieffektiv, miljøvennlig og tilrettelagt for fremtidens behov, sier daglig leder Grønt Hjerte AS Anna Bergman.
Her skal det bygges ut!
Område Nord: Rørvik, Åfjord, Levanger, og Malvik videregående skoler.
Område Sør: Strinda, Thora Storm, Meldal, Hitra, og Røros videregående skoler.
229 elever er tatt inn ved Røros vgs neste skoleår, fordelt på alle utdanningsprogrammene. Hvis alle ender opp med å takke ja til skoleplass er det en økning fra skoleåret 2023-2024 på 41 elever. Noen av søkerne fra andre fylker, kan ha fått tildelt skoleplass i eget fylke, og kan dermed velge mellom to tilbud. Full oversikt over hvor mange elever det blir, vil være klart etter andreinntaket 29. juli. Noen elever har kommet inn på Røros som andre eller tredje ønske, og det er litt usikkert om de ender med å takke ja til skoleplassen.
Slik fordeler elevene seg slik det ser ut etter førsteopptaket:
Martin Løvø blir ny rektor ved Røros videregående skole.
Løvø overtar som rektor ved Røros videregående skole etter Hilde Knutsen, og starter i jobben 27. august. Martin Løvø kommer fra stillingen som oppvekstsjef i Os kommune. Løvø har lang ledererfaring og har vært i ulike lederstillinger siden 2004.
Løvø er utdannet allmennlærer og har solid videreutdanning innenfor ledelse.
– Vi får en ny rektor som kjenner fjellregionen godt. Martin Løvø har en allsidig og bred erfaring innen oppvekstsektoren. Jeg er trygg på at Røros videregående skole vil få god nytte av Martin sin kompetanse i årene framover, sier Maria Tanem Møller, seksjonsleder for skoleutvikling i Trøndelag fylkeskommune.
Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). De to partiene de representerer utgjør et suverent flertall i kommunestyret med 15 av 27 representanter.
Saken om nedleggelse av Glåmos skole nå, illustrerer en av politikkens mindre tillitsvekkende sider. Et vedtak i en sak gjelder bare frem til neste vedtak. Garantier om fredning i et politisk vedtak, kan være lite verdt. Saken kommer opp nå, som en spin-off i en sak, som handler om oppfyllelse av kravene som er satt i en lærernorm for alle kommunens elever.
De sist ansatte lærerne ved Røros skole, vil om dette vedtas, ha stor usikkerhet rundt om de får fortsette i jobben. I forslaget fra Kommunedirektøren varsles en prosess med de ansatte fortsetter etter et eventuelt nedleggingsvedtak, og følger arbeidslivets spilleregler.
Det vil si at om nedbemanning ikke skjer ved frivillig avgang, blir det oppsigelser. Da vil lærere ved Røros skole med kort ansiennitet være svært utsatt, siden flere lærere ved Glåmos skole har lang ansiennitet. Uten kutt i antall lærerstillinger vil det ikke være noe å spare på å legge ned skolen i Glåmos.
Det følger også kostnader ved en nedleggelse. Et tilskudd innført av den sittende foreningen til små skoler, vil naturlig falle bort om Glåmos skole legges ned. Det vil også bli en økning i kostnadene til skoleskyss.
En annen økonomisk faktor som ville kunne slå hardt tilbake på Røros kommune, er inntektssystemet for kommunene. Med det systemet som gjelder nå, er mye av overføringene til kommunen knyttet til antall barn i skolene. De rikeste kommunene er kommuner med en ung befolkning og mange elever i skolene. Skole eller ikke skole på Glåmos vil kunne være en avgjørende faktor for småbarnsforeldre for om de bosetter seg der. Er det ikke skole på Glåmos synes Os som en bedre løsning. Os ligger ikke så mye lengre unna Røros, og der er det skole. En nedleggelse av Glåmos skole vil være en gave til Os kommune.
Nå er regjeringen inne i en prosess om å endre inntektssystemet for kommunene. Det er ikke kjent i detalj hvilke endringer som kommer, men av det som er kjent, ser det ut til at Røros er en av kommunene som vinner på det nye systemet, og at Frøya kommune er den kommunen i Norge som taper mest. Senterpartiet arbeider i regjering for at det skal ligge flere belønninger til de kommunene som holder liv i bygdene. Detaljene i dette er ikke kjent, og heller ikke om det er et flertall på Stortinget for et nytt inntektssystem.
Torsdag får vi svar på om siste skoledag i juni, blir siste skoledag for alle ved Glåmos skole.
Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik
Bakgrunn:
Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær.
Administrasjonens føringer.
Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner. Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125. Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.
Mangelfull saksframstilling:
Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover.
Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.
Tilleggsmomenter:
Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.
Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass.
Konklusjon:
Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.
I morgen er det russedåp for avgangselevene ved Røros videregående skole. I kveld er russen samlet på sirkustomta ved Kvitsanden for å sette opp et stort partytelt. Kommunene Røros, Holtålen og Os har gått sammen med Rørosbanken og Sparebanken Midt-Norge om å finansiere tiltaket. Røros Bud og Transport bidrar med gunstig leie av partytelt.
Tanken er å sette opp et så stort telt at alle får plass. Målet er å stimulere til ei inkluderende russetid, der ingen stenges ut på grunn av plassmangel.
I ettermiddag var både ordførerne, representanter for de to bankene, Rektor og politiet til stede, da teltet ble satt opp.
I går kveld var det full sal på Bergstadens Hotell under Næringskveld med blant andre sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen. De som satt i salen har ventet lenge på signaler om bedring. Det var musikk i næringslivsledernes ører, når Andreassen varslet tidenes oppgangstider.
Det er tegn til en ny giv i næringslivet, og det gjelder også Næringsforum i Fjellregionen. Leder Erling Aas-Eng er glad for engasjementet og viljen til dra lasset sammen.
Sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen vurderer mulighetene for næringslivet som meget gode. Andreassen mener krisen vi har vært igjennom langt på vei er en innbilt krise. Sjefsøkonomen i Eika Gruppen mener renteøkning og andre tiltak har vært unødig, og svært belastende for mange.
Det er sju søkere til stillingen som avdelingsleder ved Røros skole. Det er fire kvinner og tre menn som har søkt på stillingen. Her er søkerlisten:
Rachel Cramp (40) fra Os – IPC coordinator (Tilsvarer teamleder på barneskolen) og trinn 4 og trinn 5 klasselærer
Linn Angell (44) fra Oslo – karriereveileder
Caroline Nilsson (32) fra Vaggeryds kommun – HR-Partner
Kjetil Folde (49) fra Søndre Land – Kontaktlærer
Hans Högström Lindberg (56) fra Snåsa
Randi Fredriksen (33) fra Lindesnes
Arne Bones (33) fra Røros – Kontaktlærer ved Røros skole
To personer har søkt på stillingen som assistent i Brekken Barnehage. Stillingen er en 100 % stilling. Søkere på stillingen er Mari Tamnes 19 år fra Røros, og Hanna Gren 43 år fra Härjedalens kommun.
Brekken barnehage er en to-avdelings barnehage med 30 plasser til barn i alderen 0-6 år. Visjon: ”Med et rikt språk og mange venner, inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïeline, båetije biejjide”.
I august 2023 utvidet barnehagen sitt tilbud til 2 avdelinger, hvorav den ene avdelinga er samisk.
Barnehagen har et allsidig uteområde i nærmiljøet, som gir muligheter for mange ulike aktiviteter både sommer og vinter. Barnehagen har en lavvo, som brukes flittig året rundt. De har en fast utedag hver uke. Det serveres varm mat 3- 4 ganger hver uke.
Barnehagen har som målsetting å bidra til at barna opplever trygghet, trivsel og tillit.