Skole

Elever ved Røros VGS i ulykke

av

Elever ved Røros videregående skole var natt til i dag, klokken 03.00, involvert i en trafikkulykke. Det går fram i en pressemelding fra skolens ledelse. Det var tre personer i bilen da ulykke skjedde. To av de involverte satt fastklemt etter ulykken, og de ble fløyet til St. Olavs hospital i luftambulanse så snart de var frigjort. Etter det Rørosnytt kjenner til, viser det seg at de to ikke er så alvorlig skadet som først antatt.

– Heldigvis framstår alle de involverte ungdommene nå med kun lettere skader. Skolen har vært i kontakt med de berørte foreldre/foresatte, andre elever knyttet til hendelsen og har iverksatt oppfølging. Røros videregående skole vil videre følge opp skolens elever og foreldre i samarbeid med aktuelle instanser etter rutinene vi har for dette, heter det i pressemeldingen.

Blir gøy å se lillesøster spille her

av

Ballbingene på Øra for de aller yngste fotballspillerne er i ferd med å bli fornyet. Matheo Tørres, Phillip Slettum Homnes og de andre på snekkerlinja ved Røros videregående skole skifter ut treverket rundt banene. Det gamle treverket er slitt både av bruk og påvirkning fra naturkreftene.

Karane som setter opp nye binger har selv spilt der da de var små. Nå blir det nye binger der småsøsken og andre små fotballspillere kan boltre seg.

Jubelen sto i taket hos 5.-trinn

av

Jubelen sto i taket hos 5.-trinn ved Røros skole da de fikk vite at de hadde kommet helt til finalen i årets Skogleker. Fire elever skal representere trinnet i finalen på Skogbruksmuseet på Elverum den 10. juni. Elevene forteller at det var veldig mye lyd og høy stemning i klasserommet da de fikk vite at de skulle til finalen. Elevene fikk vite det gjennom en video fra Skogselskapet. 

Hør intervju med lærer ved Røros skole Hans Oddvar Stuenes.

Med både praktiske oppgaver og undringsoppgaver har 5.-trinn ved Røros skole tatt seg helt til finalen i Skoglekene. I løpet av året har elevene hatt natursti på Løkjsetra der de blant annet skulle koke vann i papirkopper og melkekartonger. Elevene synes det var ganske gøy, men kaldt fordi det ble gjort i fjor høst før jul. 

Bruksgjenstander

Elevene valgte seg oppgaven med å spikke bruksgjenstander med presentasjoner som ble sendt inn til Skoglekene. Det ble spikket blant annet spisepinner, skjeer, smørkniver og heklenåler som ga Røroselevene en finaleplass. Materialene til bruksgjenstandene hentet elevene selv i skogen ved Øya barnehage. Elevene synes det er artig å lage noe av materialer som de har hentet selv. 

Finalen

Det er kun fire elever som får delta i finalen på Elverum. Det er 12 finalelag. Det var 156 klasser påmeldt til årets Skogleker. Finalen består av 25 oppgaver av forskjellig art. De fire finalistene og to reserver forbereder seg nå til finalen, blant annet med å lese bok og lære seg ting som kan dukke opp i finalen, som hva dyr heter og hvilke spor dyrene har. 

Elevene synes det er veldig gøy at av 156 skoler så kom Røros skole til finalen. Det var onsdag 20. mai elevene fikk den glade beskjeden. Nå gleder elevene seg veldig til finalen. De tror det blir spennende og gøy. 

– Vi har vært med på Skoglekene i år. Litt opplegg gjennom hele året. Vi har jo visst hele tiden at det er en konkurranse også i tillegg til undervisning, natursti og mye gøy. Så er det til slutt en finale. Vi har snakket mye med barna om at det er veldig liten sjanse for å nå den finalen. Men da fikk vi en mail med en filmsnutt fra Skoglekene og når vi satte på den så skulle de fortelle hvem som kom til finalen. Skole nummer to som da ble nevnt var jo Røros og da sto jubelen i taket og det var en fantastisk stemning i klasserommet. Det var mange glade og fornøyde elever. De var så glade at de spurte om å få se filmen en gang til, og jubelen var like høy gang nummer to, sier lærer ved Røros skole, Hans Oddvar Stuenes. 

Tusen takk til kulturskolen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Onsdag kveld fikk jeg, sammen med mange andre, oppleve Røros kulturskoles «Vårslepp» i Storstuggu. En fantastisk forestilling og kunstutstilling, med strålende prestasjoner innenfor sang, musikk, drama, dans og kunsthåndverk. 

Denne kvelden fikk barn og ungdommer vist fram det de har jobbet med og øvd på den siste tiden. De kan fryde seg over egne prestasjoner, og oppleve mestring, utvikling og fellesskap. På veien fram har de lært mye nytt, møtt både medgang og motgang og samarbeidet med andre. Gjennom arbeidet med «Vårslepp» og deltakelse på kulturskolen bygger vi enkeltmennesker og lokalsamfunn. 

Kulturskolen er en viktig arena for at barn og unge får muligheten til å skape og oppleve kunst og kultur. Kulturskolen og deres ansatte bidrar med kompetanse og er viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet, som for eksempel kor, korps, band, folkemusikk- og dans og teater. Mye av aktiviteten her fører igjen til ringvirkninger for lokalt næringsliv gjennom blant annet arrangementer og konserter.

En god kulturskole er rett og slett positivt og viktig for både den enkelte elev og for samfunnet. Tusen takk til elever, lærere, foreldre og alle andre som gjør slike oppsetninger mulig. Det beriker oss, og gjør Røros til en enda flottere kommune.

Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby

Bekymret for videregående

av

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.

I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.

Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.

Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.

Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:

Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer. 

Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040. 

Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.

Kampen for Røros VGS er i gang

av

Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.

På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.

Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.

–  Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene. 

Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.

Oversikt over folkemøtene:  

  • 4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra. 
  • 5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole. 
  • 6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller. 
  • 7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell. 
  • 11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos. 
  • 12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes,  Scandic Stiklestad. 

Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag.  Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.

En rekke stillinger vurderes

av

Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.

Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.

Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.

Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.

Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.

Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.

Ny søknad om å etablere folkehøyskole

av

Et nytt styre under ledelse av Heidi Greni har utarbeidet en ny søknad om å få etablere folkehøyskole på Røros. Søknadsfristen er 1. april. I kveld ble planene lagt fram for kommunestyret.

Det er inngått en avtale om å bruke tidligere Rørosvidda Hotel som internat, og undervisning skal foregå i det som nå er Øya barnehage.

Røros Folkehøyskole har inngått avtale med Røros Idrettslag om leie av Rørosparken Hotel som internatbygning, Det er også i ferd med å bli inngått en avtale med Røros kommune om leie av bygningen som Øya Barnehage snart flytter ut av. Til høsten skal nye Ysterhagaen barnehage tas i bruk.

Planen er at folkehøyskolen skal kunne ta imot 120 elever. Temaene ved folkehøtskolen er inspirert av planene som ble utarbeidet til forrige søknasrunde. Det blir vekt på naturopplevelser, kulturhistorie og reiseliv.

Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som den nye folkehøyskolen er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby

Støtte til en god russetid for alle

av

Det er vår og like før russen begynner sin feiring. Vanligvis er russen å se og høre på Røros fra slutten av april og frem til 17. mai. I år blir det ikke slik. Årets russ har bestemt seg for å ha sen russefeiring, og starter 13. mai som er datoen for den siste skriftlige eksamen. 

– Det er en perfekt dag å starte feiringen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. 

Ved Røros videregående skole er det svart og rød russ. Begge har hver sin russepresident og visepresident. 

Genser

Årets russ er det andre kullet ved Røros videregående skole som har felles russegenser. Dette er en mørkeblå genser uten glidelås, med en ganske stor logo bak med Rørosmotiv. Det står Rørosrussen 2026. En felles russegenser skal være inkluderende. 

– Jeg vil si at det russekulet her var ganske knyttet sammen fra før av, så det er ikke sikkert vi merker så stor forskjell. Men jeg tror generelt så er det en måte å skape kultur innenfor inkluderingen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. Han legger til at inkluderingen for deres del er at de ble knyttet sammen av russerevyen. Selv om genserne har gjort sin jobb. 

Når russen lager revy jobber de på det enorme prosjektet sammen. Alle må gi sin innsats. Man ser forbi personlige forskjeller og uenigheter. De blir uavhengig av vennegjengen sin og må samarbeide med folk de kanskje ikke er vant til å samarbeide med. 

– Plutselig har dere et felles mål. Og alle vil at det skal bli bra. Da har det noe å si, å bli drevet av en sånn felles faktor, tror jeg, sier Ask Sødal. 

Tilskudd

Russestyret ved Røros videregående skole har fått 80 700 kroner fra Trøndelag fylkeskommune til en god russetid for alle. Russen ønsker å skape inkluderende møteplasser der hele avgangskullet samles på tvers av programområder, vennegjenger og eventuelle russegrupper i trygge former. 

Tilskuddet skal dekke to russefrokoster og en avsluttende russemiddag. Det er ikke bestemt enda når frokostene skal være,  men de blir spredt utover russetiden. Middagen er planlagt som en felles middag etter at de har fått vitnemålet. 

Tilskuddet skal også brukes til en felles busstur til Lerkendal den 16. mai for å se Rosenborg spille. 

Russepresidenten synes det er veldig fint å få tilskuddet. Det gjør det mulig å gjennomføre frokoster, middag og tur til Lerkendal. 

Kvitsanden

Årets russ skal ha en tradisjonell russetid i Kvitsanden med stort russetelt. Russetiden har ikke startet enda, så Ask Sødal har ikke kommet helt i gang med rollen sin. 

– Jeg tror ikke egentlig jeg har fått med meg det verste enda, fordi russetiden har jo ikke egentlig startet enda. Men jeg merker vel at jeg føler det er en del press på meg. Dersom jeg ikke får til en oppgave helt bra så kan det føles litt dårlig. sier Sødal. 

Han legger til at det går som regel fint. Han har en veldig støttende gjeng i resten av russen. Det er ikke noe problematikk der, men det er en oppgave. Han synes det er  veldig hyggelig å bli valgt som russepresident. Det viser jo at folk stoler på ham. 

– Også er det jo gøy, fordi da er du den som blir kontaktet angående alt og sånt. Og du får en følelse av ansvar, og får øve litt på det, sier Ask Sødal. 

Han synes russetiden er en veldig positiv ting. Men den vanligste kritikken av russetida er at den blir litt ekskluderende kultur. Det må man motarbeide veldig kraftig, så får russen en fin russetid. 

– Jeg håper det bare blir bedre og bedre med hvert år egentlig. Jeg tror vårt kull blir et av de mer inkluderende  i nyere tid, sier Sødal. 

Russefeiringen starter 13. mai og varer til litt ut i juni. Russen har ikke helt bestemt hvor lenge ut i juni de skal feire. Årets russ feirer russetiden mellom skriftlig og muntlig eksamen. 

Ask Sødal gleder seg til å endelig være russ etter 13 års skolegang. 

– Jeg håper dette kullet klarer å få de som ikke gleder seg til å glede seg, sier Ask Sødal. 

Nedenfor kan du høre intervju med russepresident Ask Sødal, som forteller at det blir en annerledes russetid i år enn tidligere.

Kvart million til rekruttering

av

Samarbeidspartene i regionen får 250 000 kroner til styrket rekruttering i helse- og oppvekstfag. Det er Trøndelag fylkeskommune som har innvilget kr. 250 000 kroner til Fagopplæring i Fjellregionen for et omfattende samarbeidstiltak som skal styrke rekruttering, motivasjon og gjennomføring i helse- og oppvekstfagene på Røros og i nabokommunene. Midlene gis gjennom tilskuddsordningen Samfunnskontrakten, og prosjektet gjennomføres i 2026.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Fagopplæring i Fjellregionen, Nav Røros, Os og Holtålen, Røros kommune og Røros videregående skole. Søknaden peker på både økende behov for fagarbeidere og utfordringer med rekruttering og gjennomføring i utdanningsløpet.

Vil styrke hele utdanningsløpet

Tiltakene skal favne både ungdomsskoleelever, elever på videregående skole og lærlinger, og inkluderer bl.a. karrieredager, yrkesorientering, faste samarbeidsmøter, tettere dialog med elever, utvidet samarbeid med NAV og økt praksis ute i bedrift gjennom hele skoleløpet.

– Vi ser et tydelig behov for å skape mer forutsigbare løp for ungdom som vurderer helse- og oppvekstfag. Med dette prosjektet kan vi jobbe systematisk med hele kjeden – fra ungdomsskole til fagbrev, sier prosjektleder ved Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes.

Nav Røros: – Tidlig innsats kan hindre frafall

Nav blir en viktig del av prosjektets arbeid med tidlig identifisering av elever som står i fare for å falle ut.

– Vi vet at tidlig innsats virker. Når skoler, opplæringskontor og Nav samarbeider tett, blir det enklere å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Dette prosjektet gir oss strukturen vi trenger, sier veileder Nav Røros, Os og Holtålen, Ola Kirkhus.

Røros kommune: – Helt avgjørende for framtidig bemanning

Kommunal sektor i hele fjellregionen melder om økende behov for fagarbeidere.

– Dette tilskuddet er svært viktig for oss. Kommunen står foran store rekrutteringsutfordringer, og tiltak som skaper interesse og stolthet rundt fagene er helt nødvendige. Vi ønsker å vise ungdom at det finnes trygge, meningsfulle og stabile jobber her i regionen,» sier kommunalsjef oppvekst og inkludering i Røros kommune, Ingvild Prøsch-Moen.

Kommunen er blant aktørene som vil bidra på karrieredager, ekskursjoner og i faste møtepunkter mellom skole og praksisfelt.

Røros videregående skole: – Mer praksis og bedre oppfølging

Røros videregående skole vil også få sentrale roller i prosjektet, særlig knyttet til å gjøre praksis mer integrert i skolehverdagen.

– Vi har allerede hatt gode erfaringer med karrieredager og vårt tette samarbeid med lokalt- og regionalt næringsliv. Midlene gjør det mulig å videreutvikle dette og sikre tettere kontakt mellom elever, lærere og praksisfeltet,» sier rektor ved Røros VGS, Martin Løvø.

Skolen trekker særlig frem betydningen av de planlagte dialogsamtalene som skal gjennomføres med alle elever på Vg1 og Vg2.

Krever avtaler og tett oppfølging

Tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen presiserer at prosjektet forutsetter formelle avtaler med både Nav og kommunen, og at midlene vil bli fulgt opp gjennom rapportering og oppfølgingsbesøk.

Prosjektet skal evalueres i november 2026, og resultater deles i relevante regionale og fylkeskommunale fora.

En kraftfull satsing for hele regionen

Samlet sett representerer tiltakene en av de mest omfattende satsingene på rekruttering til helse- og oppvekstfag i fjellregionen.

– Dette er en kraftfull og målrettet satsing som vil gi varig verdi for ungdom, arbeidsliv og lokalsamfunn. Vi er svært glade for at fylkeskommunen har tro på arbeidet vårt, sier prosjektleder Sandnes i Fagopplæring i Fjellregionen.