+ Mangler gode møteplasser

Hanne Toftdahl fra Vista Analyse har utført en handels- og næringsanalyse for Røros på oppdrag for Røros kommune. Hun sier at Røros sentrum mangler gode møteplasser for folk.

– Jeg gjorde en jobb for Kommunaldepartementet for å se på utviklingen for omsetningen for  varer og tjenester i de 36 største norske byene. Og det som var pussing var at de som kom øverst med høyest omsetning var Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Haugesund. Kjennetegnene for disse byene at det er veldig hyggelig i sentrum og det er flere møteplasser man kan være uten at man må kjøpe noe. Og det kan du si om Bergmannsgata og Kjerkgata at det mangler den lille parken hvor du kan sette deg ned å drikke kaffe uten å måtte kjøpe noe. Rommene der du får myldring og lek finnes ikke og det blir litt kulissepreget, sier Toftdahl til Rørosnytt.

Hun har også sett kreative løsninger for å fylle de tomme næringslokaler i første etasje i arbeidet sitt med næringsutvikling rundt i Norge. På Røros er det for høye leiepriser i næringslokalene i gata og derfor står de tomme sier hun.

– Det går an å forsøke med dialog og et samarbeid for å få senket leieprisene for bedriftene i gata slik at ikke man har så mange tomme lokaler. Det går an å tenke det jeg kaller kjøpesentermodellen der flere bedrifter går sammen om å leie samme lokale, sier Toftdahl.

Hun sier at man må ville noe sammen for å få til en god helhet og at kommunen og ordføreren må gå i dialog med folk og ta initiativ. 

– Dette er en klassisk ordføreroppgave tenker jeg det å gå i dialog å få folk på lag og tenke helhet. Det finnes gode eksempler på at det har blitt gjort andre steder. I Ringebu fikk man inn en baker i et av de tomme lokalene og man hadde et felles lag hvor folk gikk inn og kjøpte aksjer for å få det til. Man må ville noe sammen for å få en helhet, og det er viktig at det ikke blir slik at gårdeiere sitter og venter på at kommunen tar initiativ, sier Toftdahl.

Fra 1. november overføres kemnerens oppgaver til Skatteetaten

Pressemelding fra Røros kommune

Skatteetaten vil med dette få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Etter denne datoen er det ikke lenger skatteoppkrever (kemner) i kommunen.

Mer informasjon vil bli lagt ut på våre nettsider og på skatteetaten.no.

Oppgavene som overføres til Skatteetaten i november er blant annet behandling av restskatt, skattepenger til gode, tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning og utleggstrekk knyttet til skattekrav, skatteattester og konto-/saldoutskrift for skatt og avgift

+ Befester posisjonen som Norges fremste kulturkommune

Tidligere i dag ble det kjent at Røros kommune topper Telemarksforsknings kulturindeks for det niende året på rad.

Ordfører Isak V. Busch sier at han er glad for at Røros befester sin posisjon som Norges fremste kulturkommune.

– Det er ikke småtteri. Det er det niende året på rad at vi topper Telemarksforsknings kulturindeks. Og det som er spesielt verdt å merke seg i år er at vi har mange områder som hever seg og ligger jevnt høyere enn det de har gjort tidligere år. Det vil si at Røros befester sin posisjon som Norges fremste kulturkommune og det er jeg veldig glad for, sier Busch til Rørosnytt.

Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.

Busch sier at kulturturistene er en ressurssterk gruppe som han ønsker seg flere av til Røros.

– Røros har en posisjon faktisk blant mange nordmenn ihvertfall der det foregår mye spennende på kulturfronten. Vi trenger kulturturistene på Røros, de som går på konserter, i gallerier, og de som oppsøker kunsthåndverkere i bakgårdene. Det er en turistgruppe som tradisjonelt sett er veldig kjøpesterk og for å være litt kynisk så vi vil ha flere av dem, sier Busch.

+ Vedtok nye skjenkebevillinger

Formannnskapet vedtok i dag nye skjenkebevillinger for perioden 2020 – 2024. Totalt ble det utstedt 28 bevillinger til ulike bedrifter og skjenkesteder.

Saksopplysninger:

Røros kommunes alminnelige skjenkebevillinger behandles som nye bevillinger hvert fjerde år, fremfor å bli automatisk fornyet slik alkoholloven § 1-6 åpner opp for. På denne måten får kommunestyret en gjennomgang over hvilke skjenkebevillinger som finnes i kommunen. Bevillingene opphører senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Eksisterende bevillinger ble i utgangspunktet innvilget frem til 30. september 2020. Utsatt behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan og alkoholforskriften, gjorde at eksisterende bevillinger ble utvidet til å gjelde ut 2020, eller inntil ny bevilling er innvilget. Kommunens adgang til denne utvidelsen er beskrevet i alkoholloven § 1-6 syvende ledd.

Saksvurdering:

Røros kommunes vedtatte alkoholforskrift er lagt til grunn for behandlingen av søknadene. I henhold til forskriften gjelder skjenkestart for drikk inntil 22 volumprosent (øl og vin) alle dager fra kl. 11.00. Skjenkestart for alkoholholdig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol (brennevin) er alle dager fra kl. 13.00. Alminnelig skjenketid for øl, vin og brennevin er til kl. 01.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides skjenketiden til kl. 02.00. For utendørs servering og skjenking er tillatt i perioden fra kl. 12.00 til kl. 23.00. All uteservering skal skjermes med gjerde eller lignende. Utfyllende bestemmelser for skjenketid beskrives i forskriftens § 5.

Innstilling:

Følgende generelle vilkår (pkt. A-E) gjelder for alle innvilgede søknader:

A)  Bevillingen gis med henvisning til Røros kommunes alkoholforskrift i kommunestyrets vedtak av 24.09.2020 sak 73/20 etter lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning av alkoholholdig drikk. Forskriften vedlegges dette vedtaket ved utsending.

B)  Alle styrere og stedfortredere skal ha bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Det forutsettes at styrer eller styrets stedfortreder har daglig nærvær ved skjenkestedet. Eier/daglig leder av virksomheten er ansvarlig for at bevillingen forvaltes av godkjent styrer, og skal søke om godkjenning av ny styrer eller stedfortreder ved skifte i bevillingsperioden.

C)  Alle bevillingshavere forplikter seg til å gi kommunen årlig oppgave over mengde omsatt alkoholvare på skjenkestedet innen den frist som kunngjøres. Brudd på rapporteringsfrist eller manglende rapportering medfører tildeling av prikker i henhold til sentral forskrift § 10- 3

D)  Samtlige bevillinger gis for perioden 31.10.2020 til 30.9.2024.

E)  Etter tiltak som beskrevet i vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan skal det holdes et årlig dialogmøte med skjenkenæringen og kommunen, samt eventuelle andre deltagere. Bevillingshaver forplikter seg til å stille med deltagere på disse møtene, og eventuelle forfall skal begrunnes.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt og behandles endelig i kommunestyremøtet i neste uke.

+ Tre Rørosbedrifter får 1,4 millioner

Tre bedrifter på Røros fikk til sammen 1,4 milloner fra covidfondet til Røros kommune i formannskapet i dag. Disse er Destinasjon Røros, Røros Food & Beverage Group og Form til Fjells.

Destinasjon Røros får kr. 670 000 til felles tiltak for reiselivsnæringen på Røros, Røros Food & Beverage Group får kr. 675 000 i tilskudd for kjøp av en mobil bærpresse med tilhørende utstyr og nødvendig opplæring, kartlegging og markedsføring. Form til Fjells får kr. 100 000 til å synliggjøre bedriften og utvikle nye nettsider.

– Per 20. oktober har vi mottatt 12 aktive søknader på totalt 3,1 millioner. Et samlet beløp på en million over fondets størrelse, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann.

Røros kommune har mottatt 2.078.421,- kr i ekstraordinært tilskudd til det kommunale næringsfondet. Dette er en del av den offentlige krisepakken fra regjeringen til næringslivet for å motvirke konsekvensene av Covid-19-utbruddet. Midlene skal brukes til å legge til rette for økt økonomisk aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial.

Innstillingene på de foreslåtte beløpene ble alle enstemmig vedtatt.

+ Nei til konsesjon i Småsetran

I formannskapet i dag fikk Torkel Schive bosatt i Trondheim nei til konsesjon på erverv av tilleggsareal av eiendommen «Østerhage» med gnr 137 bnr 172 i Røros kommune.

Eiendommen ligger i Småsetran og er av slik størrelse at den er konsesjonspliktig. Dermed blir ikke den skisserte bruken fra Schive som fritidsbolig noe som støtter opp om lokal næring og arbeidsplasser.

– Det er en ryddig saksfremstilling og jeg har ingen problem med å støtte innstillingen, sa ordfører Isak Busch.

Innstilling:

I medhold av konsesjonslovens §§ 1, 2, 9 og 9a avslår Røros kommune søknad om konsesjon til Torkel Schive på eiendommen med GID 137/172.               

Begrunnelsen:

Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Prisen er ikke i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering.

Vilkår for vedtaket:

Konsesjonssøker kan ikke sitte med eiendommen uten konsesjon. Eiendommene må overdras til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Signerte samarbeidsavtale med Sametinget

Ordfører Isak Veierud Busch signerte i ettermiddag på vegne av Røros kommune samarbeidsavtalen med Sametinget og sametingspresident Aili Keskitalo.

– Det er en begivenhet når Sametinget og Røros kommune endelig og en stund på overtid da signerer den her avtalen som forplikter oss gjensidig til et godt og fruktbart samarbeid. Dette samarbeidet skal løfte fram Sørsamisk språk og kultur i kommunen vår, sa Busch.

Busch sa at det sørsamiske språket allerede holder på å bli mer synlig i kommunen og at han er glad for man kommer til å bruke mye mer sørsamisk i hverdagen.

– Vi ser allerede nå i kommunen vår hvordan det sørsamiske språket holder på å bli synligere. Gjennom kommunens forpliktelser etter denne avtalen her er det et arbeid som skal intensiveres. Vi kommer til å bli mye mer vant til å se og bruke sørsamisk i hverdagen vår og det er jeg veldig glad for, sa Busch.

Sametingspresident Aili Keskitalo fremhevet at det var naturlig å signere avtalen i den samiske språkuka som arrangeres denne uka.

– Også for oss på Sametinget er dette en stor begivenhet. Det at familien vokser på en måte og at de som vil bidra for samisk språk og kultur blir flere og flere setter vi utrolig stor pris på. Det passer veldig godt at vi kunne gjøre dette i Saemien gïelevåhkose, den samiske språkuka. For det her er jo først og fremst en avtale som skal løfte det sørsamiske språket, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett, og med denne avtalen forplikter man seg til dette arbeidet.

+ Synger for å lære

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.

+ Ingen støtte til Rørosdrakten

I innstillingen til formannskapsmøtet i morgen avslås søknaden om økonomisk støtte fra det spesielle covidfondet til Husfliden Røros.

Husfliden Røros hadde søkt om støtte til å kjøpe inn stoff for å kunne produsere Rørosdrakten. Uten denne støtten frykter de at de må legge ned produksjonen.

– Husfliden sin økonomi er marginal, og likviditeten er en utfordring for å igangsette bestilling av nødvendig stoff til Rørosdrakten fordi dette binder mye kapital. Husfliden frykter at dersom de ikke får økonomisk støtte til innkjøp av stoff at må gå til det drastiske steget å legge ned produksjon og sying av Rørosdrakten. Dette vil igjen føre til at Røros mister mye av sin kultur og tradisjon rundt dette, sier Husfliden i søknaden.

I følge saksutredningen til kommunen faller ikke støtte til et slikt innkjøp inn under formålene til næringsfondet.

– Et av hovedformålene til det kommunale næringsfondet er å støtte prosjekter som skal gi videreutvikling av nye arbeidsplasser. Det å gi støtte direkte til kjøp av råvarer og driftsmidler som skal videreselges i form av et produkt mener kommunedirektøren ikke faller innunder dette. Bedriften selv må gjøre de tiltakene som gjør at den har økonomi til å anskaffe nødvendige råvarer for produksjonen gjennom egen driftsøkonomi, sier saksbehandler Ole Kjetil Lagård i saksdokumentene.

Rørosbanken har allerede støttet Husfliden med 50 000 til dette formålet og vi får se om politikerne overstyrer kommuneadministrasjonen i denne saken i morgendagens formannskapsmøte.